PORTRETTETPer Sverre Opedal«Eg kan ikkje snike meg unnaog berre være Per Sverre»fyrste trinna guten frå Hardanger skulle klatra. Sjølv om hanvenda tilbake til <strong>Garde</strong>n etter Krigsskolen varte det ikkjelenge før han igjen søka nye utfordringar. Han var innombåde infanteriet, Krigsskolen og Jegerskolen som instruktørog lærar. Men han skulle vidare, ikkje fordi han var rastlaus,eller sikta mot stjernene. Det var berre slik ein skulle gjere.- Eg er eit produkt av den vertikale stiga i det som på dentida var eit skuleforsvar. Vi var sersjant i ett år vi, så måttevi videre. Etter Krigsskolen tok eg Stabsskole 1 og gjorde detgodt der. Då var det venta at eg skulle gå vidare på Stabsskole2. Når eg gjorde det godt der ynskte folk meg vidare påstabsskule i England. Diplomatisk som han er, er han varsammed å bruke negativt ladde begrep. Men no som han styrerskuta, er det andre prioriteringer som gjeld.- No har ein same ånd, berre horisontalt. No kan ein vertespesialist. Ta til dømes ein sersjant som driv å kravlar rundt ialle hull og hulrom på ein stridsvogn, og får lov til det – fordihan interesserar seg for det. Han treng ikkje høgare grad sålenge har får godt nok betalt, men han får lov til å utvikle seginnanfor det. Opedal tek ein slurk kaffi, før han fortsett meduforminska iver.- Ein kan jo ikkje ha ein general som driv å klorar nedi einstridsvogn.Etter å ha vært nærmast på kanten av stolen, lenar han segtilbake, og pustar djupt. Han legg eine foten over den andreog fiskar fram ein boks snus han har gjømt i sokken. Generalsjølvsagt.Med om lag sju års militær utdanning, og ikkje minst røynslefrå over 30 år i det militære, var det ein erfaren hand somtok over roret som GIH tidleg på våren 2009. Men røynsle erikkje alltid nok. Som sjef for Hæren må ein leve med mange,seine og hektiske arbeidsdagar.- Ingen dagar er eigentleg typiske i denne jobben. Vi kallar detmeir ”normal-arbeidsdag” og i det legg ein at normalen er atingen dagar er like, seier han og ler litt. Ein av utfordringanehan ser med jobben, er at han aldri kan vel ikkje å være GIH.- Eg synes det er viktig å finne aktivitetar og pustehull ikvardagen som tek tankane litt vekk frå jobben, og gjer atsjølv om eg til einkvar tid er GIH, ikkje treng å være GIHoffentleg. Han tek ein liten tenkepause, og ser ut som om hansmakar litt på tanken om å leggje frå seg stjernene og berrevere seg sjølv litt, før han humrar mildt og fortsett.- Nokre gonger er sjølv ikkje det heilt problemfritt. Dersomeg til dømes er i Troms ein helg og deltek på jakt ogfiskedagene hjelp det ikkje kor mykje eg tek på meg sivileklede og sitt meg på bakarste benk. Eg kan ikkje snike megunna og berre være Per Sverre då. Igjen ser han litt tenkandeut i lufta. Lenge nok til at ein undras kva tankar som spinnrundt i hovudet på mannen som sit med ansvaret for samtlegenorske hærsoldatar, både i Noreg og i utlandet. Men ikkjelenge nok til at ein rekk å spørje.- Det er ikkje eit problem i grunn, men ein må jo heile tidatenkje over kor ein er, og i kva rolle.Ein av dei mindre heldige utfalla av hans karriere i Forsvareter i følgje Opedal at det går utover dialekten. Etter å havakse opp i det han omtalar som eit traust bondesamfunn iHardanger på Vestlandet fekk dialekten eit relativt ublidtmøte med militærlivet.- Når eg vaks opp gjekk eg mykje i fjellet, der eg fiska ogjakta, derfor var det naturleg å verte infanterist, så det fekkeg behalde. Men det var lite akseptert å prate dialekt. Når egkom inn fekk eg faktisk ordre om å slepe av meg blant annadialekta.Likevel er ikkje dialekta borte. Særleg når han byrjar å prateom heimstaden i Hardanger syns ein høyra at målet med eitvert litt breiare. Gjennom heile samtalen har Opedal virkarastlaus. Kaffikoppen han fekk framfor seg i byrjinga vart forttømd, og uansett kva sitjestilling han fann, gjekk det aldrilenge mellom kvar gong han bytta. No derimot, når hanpratar om oppveksten og heimstaden, vert han nesten einheilt annan person. Han sit roleg og tilbakelent, og pratarsaktare. Innimellom slaga har han etter kvart lært seg å roened, få att pusta og finne kvilepulsen.- Eg har jo hus heime i Hardanger, der eg og har mange av deigamle kompisane mine. Og dei bryr seg ikkje mykje om eg erGIH. Tvert i mot er mange av dei gamle soldatar, så dei skaljo ta att for gamledagar!Faktisk får altså til og med GIH tid til å ta seg skikkeleg ferieein gong i blant.- Eg prøvde eit år å dele opp ferien, og ta fleire små feriar. Egrakk aldri heilt å få roen, så det gjekk ikkje så bra, men i åropna det seg ein mogligheit til å ta fire veker og då måtte egberre slå til. Han tenker seg om, og smilar lurt.- Eg er jo ofte litt rastlaus, og det vert jo ein og annanjobbrelatert SMS og telefon sjølv om det er ferie. Eg er joalltid GIH og når eg kjem heim veit eg ofte at eg må reiseatt om ein dag eller to og då blir det fort litt grensar forkva ein kan ta tak i. Ein kan jo ikkje fortsetje arbeidet ellerdiskusjonen dagen etter.
Per Sverre Opdeal• Født: 11. mai 1956, Hardanger• Gift, tre barn• Militær utdanning• 1975 – 1976 PV USK, Evjemoen• 1977 – 1980 Krigsskolen, Linderud• 1990 Hærens Stabsskole I• 1991 – 1992 Hærens Stabsskole II• 1994 Army Command and StaffCollege, Camberley, UK• 2004 Forsvarets høgskole,Informasjonskurset• 2005 NATO Defence College, RomaDet er nok ikkje til å unngå at når far i huset har ein så krevjande jobb, kjemresten av familien til å merke det. Karrieren til Opedal har ikkje berre sendt han påperiodevise oppdrag i Afghanistan, USA, Roma og England, men han har også hattlengre tenesteperiodar frå Evjemoen i sør, til Kirkenes i nord. Og familien har fåttmerke det.- Det har vorte mange avskjedar. Dei har jo flytta med, og det har nok prega dei.Borna har hatt ein oppvekst der dei har budd kortare periodar på kvar plass, og deter sjølvsagt vondt når ein er ung. Det vert jo vanskeleg å knytte seg til venner, fordiein veit at det kjem ein ny avskjed snart.Opedal synes litt sår. Blikket vert litt mildare, og stemma så vidt litt lågare. Eit snevav sjølvransaking ser ut til å fer over han ei augeblink, men det vert fort klart atgeneralmajor Opedal er en mann som problemfritt står for vala sine.- Eg visste jo at det kom til å bli slik kvar gong eg takka ja til en stilling, og vivar open om det. Vi har og snakka mykje rundt avskjedane, og borna er veldigreflekterte rundt det hele. Men til tross for ein far som har arbeida i det militæretheile sitt vaksne liv har ikkje Opedalborna hatt noe utprega militær oppvekst, og tilnå er det berre eit av dei tre borna som har lagt seg på det militære.- Det er heilt sjølvvalt frå hans side, og får være heilt opp til han. Noe ”son fyljer far”tradisjon, der han liksom skal arve uniforma eller sabelen min, har eg ikkje sansen for.Han pratar om det heile på en svært reflektert måte. I grunn gjeld det alt han seier.Han meistrar kunsten det er å vise genuint engasjement, samstundes som han tardei naudsynte reservasjonane. Nøktern men ivrig. Formell men folkeleg. Allereiefør underteikna rekk å stille sitt fyrste spørsmål, var Opedal i gong med å prateengasjert om <strong>Garde</strong>n. Etter at siste spørsmål var stilt, bandopptakaren var slått avog intervjuet var over, haldt han fram med å prate. GIH er ein man med mykje påhjartet. Mykje viktig. Likevel klarde han imponerande nok å oppsummere mykjeav sin lidenskap, sitt engasjement og sin hjartesak kort og enkelt mot slutten avsamtalen.- Eg reiser aldri på besøk til ein avdeling, dersom eg ikkje får prata skikkeleg medfolk. Det synes eg er trassigt. Førre veke var eg til dømes på besøk til <strong>Garde</strong>n og pratamed folk som hadde gardeperiode. Såg på at dei hadde skytetrening og prata meddei om kvifor dei trefte som dei gjorde. Alt dette kunne eg ha spurd gardesjefen om,men eg likar mykje betre å prate med kvar einskild soldat.• Militær tjeneste• 1976 – 1977 H M <strong>Kongens</strong> <strong>Garde</strong>,befal ved tropp• 1980 – 1982 H M <strong>Kongens</strong> <strong>Garde</strong>,troppssjef og NK kompani• 1982 – 1984 Hærens Jegerskole, NKtropp og troppssjef• 1984 – 1986 Befalsskolen forInfanteriet i Nord Norge, Harstad,kullsjef• 1986 – 1991 Hærens Krigsskole,Linderud, instruktør og taktiskhovedlærer• 1986 – 1989 Adjutant for HKHKronprins Harald• 1991 – 1993 ForsvaretsOverkommando,Rustningskontrollkontoret,stabsoffiser• 1995 Hærens Stabsskole, instruktør• 1995 – 1998 Forsvarsdepartementet,FD III, Organisasjonsseksjonen,stabsoffiser• 1998 – 2000 Garnisonen i Sør-Varanger, garnisonssjef• 2000 – 2003 US Marine Corps, IIMarine Expeditionary Force, CampLejeune NC, utvekslingsoffiser• 2003 – 2006 Forsvarsstaben /Heimevernsstaben, Avdeling forrådgivning og strukturplanlegging,avdelingssjef• Høst 2004 Kabul MultinationalBrigade, Deputy Commander• 2007 – Forsvarsstaben/Personellavdelingen,nestkommanderende• Repetisjonstjeneste• 1985 Kompanisjef, Garnisonen iPorsanger• 1992 Bataljonssjef, Bn 2/IR 10, Voss• 1998 Stabssjef, Brigade Sør,LillehammerSkrevet av Korporal Breivik15 | GARDISTEN