PÅ GYNGENDE GRUNNTekst & foto: Korporal BreivikKlokken er 0313. Bare få meter fra bena til en tilsynelatendegigantisk oljeplattform ligger forsyningsfartøyet Skandi Flora. Hunligger der og pumper ferskvann og boreslam fra tanker om bord oggjennom store slanger, opp til plattformen. Samtidig løfter en kranpå plattformen tunge konteinere opp og ned fra akterdekket påSkandi Flora. Alt dette er i utgangspunktet en ganske rutinepreget,til og med enkel jobb. I utgangspunktet.Denne gangen derimot, er det ikke så enkelt. Skandi Flora ligger ile, så plattformen skjermer båten fra den verste vinden, likevel viservindmålerne om bord vind opp mot 30 knop. En konteiner på tretonn er på vei ned på dekk, men kranføreren sliter med å plassereden. Vinden tar tak i den, og kaster den fram og tilbake som om detvar en tom pappeske.Men det er ikke konteinerne som er det største problemet. SkandiFlora er blant de største Supplybåtene i Nordsjøen og veier godt over4 000 tonn. Dette hindrer likevel ikke vinden og den røffe Nordsjøeni å skubbe litt rundt på henne. For å unngå dette har båter somSkandi Flora avanserte systemer for å holde skipet i ro. Ved hjelpav både lasersystemer på taket, og pinlig nøyaktig GPS får skipetsstyresystemer hele tiden meldinger om hvor skipet befinner seg iforhold til plattformen, ned til meteren. Skulle vind og bølger jobbemot båten, eller flytte den, vil båtens tre propeller og to thrustereeffektivt gjøre jobben med å få skipet på plass igjen, og holde det der.For ikke å overlate alt til maskiner, sitter det selvsagt to styrmenn påbroen og følger nøye med.- Vanligvis er dette en ganske rutinemessig affære, og skipetsposisjoneringssystemer kan gjøre jobben med å holde skipet på plass,sier førstestyrmann Frode Brakstad, uten å ta blikket fra arbeidet somforegår på dekk. Men dette er ikke verken vanlig eller rutinemessig,og det skal plutselig bli svært tydelig at avanserte datasystemer ikkeer nok, og at det er behov for dyktige og vaktsomme styrmenn.Ut av ingenting slår en bølge på om lag seks meter inn i akterstavnenog smellet kjennes godt hele veien fram til broen. Fra broen ser manmed ett verken borerigg eller den urolige horisonten. Nå ser desom klarer å holde seg i stolen rett ned i frådende hav i det baugenpå Skandi Flora løftes himmelhøyt. Alarmer begynner å hyle, ogkopper, kikkerter og papirer seiler fram og tilbake på gulvet.- Klar til å flytte? Sier skipets kaptein rolig.- Flytt klart, svarer Frode. Han trykker på en rekke knapper, ogbåten begynner å riste mildt i tillegg til slagene fra to-tre meter høyebølger. Under ett minutt etter at bølgen slo skipet noen meter ut avposisjonen sin, har Frode styrt det kyndig på plass i le av plattformenigjen. Slangene fra plattformen til båten holdt, og alle på dekk ertrygge for svingende last.-Man blir med en gang mye mer på når det er slikt vær, og særlignår man er koblet til plattformene med slanger. Slik oppkobling medslanger blir vurdert fra gang til gang, og vi kobler aldri slanger omvi ikke er sikker på at kan holde possisjonen, ellers kan det fort bliskummelt.Som om ikke bølger, vind og meterspresisjon med en båt på nestenhundre meter var nok, må styrmannen på Skandi Flora også kjempemot Ole Lukkøye. Dersom du trodde det var hardt å holde seg våkengodt ut i andre timen foran Slottet, kan du neste gang tenke overat du tross alt bare står to timer om gangen. Når styrmann FrodeBrakstad går på vakt, gjerne rundt midnatt, har han seks timer medårvåkenhet foran seg. Vel og merke sitter han varmt og behagelig,og har umiddelbar tilgang til kaffe. Men det forandrer ikke på detfaktum at han er omgitt av mørkt hav, og stillhet. Når båten ikkeligger oppunder en plattform består jobben i å holde et våken øyemed kartplotter, GPS, radar, maskinkraft, vær og vind, og holdebåten på kurs. Broen kan faktisk minne litt om et romskip, ogdersom du trodde du fant et stort ratt i tre, av typen man finner pågamle seilskuter, tar du feil. Over store avstander går faktisk båten påautopilot, som sørger for at båten holder seg på riktig kurs.- Jeg er travelt opptatt med å kjøre båt, sier Frode lurt samtidig somhan rusler rundt på broen og småprater. Men selv om han virkeravslappet er han på ingen måte av. Av og til speider han ut over havetmed kikkert.
PÅ VAKTStyrmann- Der ligger det en badeball, kommer det plutselig, litt overrasket fra ham.Selv med kikkert tar det undertegnede flere minutter å få øye på denfargerike ballen som dupper mellom bølgene som en absurd kontrast til detgrå havet.Under presisjonskjøring av en så stor båt bruker styrmannen enten en litenjoystick, eller fem små kuler. Med dem kan han snu alle båtens tre propeller,og styre kraften på de fire hovedmotorene på til sammen nesten 8 000kW ialle retninger, med hjelp av til sammen fem framdriftsenheter.Til tross for at båten er bygget av Aker Yards, og instrumentene om bordi stor grad er laget av norske produsenter, er det ikke mye igjen om bordsom minner om gode gamle dager i sjøfartsnasjonen Norge. Knapt ett årgammel er Skandi Flora en topp moderne båt. Likevel kan det virke som omsjømenn alltid vil være sjømenn. Mannskapet om bord på Skandi Flora ersvært variert med tanke på herkomst, likevel er kystfylker, særlig på VestogNordvestlandet svært godt representert. Det krever nok med enn noenår på skole for å gjøre en god jobb, og samtidig trives med et liv på sjøen.Etter maritimt grunnkurs og tilhørende læretid på to år, to år på tekniskfagskole og to år som kadett for å få styrmannssertifikatet har Frode blantannet jobbet på en båt fra Aberdeen, og han har vært i rederiet hvor han nåjobber i to år. Men han er ikke fremmed for at han kanskje hadde tatt en littannen vei dersom han hadde valgt igjen.- Hadde jeg visst at marinen gir samme utdanning med betaling underutdannelsen, hadde jeg nok valgt det. Likevel trives han svært godt i jobbenog ser ikke for seg noe annen karriere med det første.- Jeg er vant til å gå på jobb seks ganger i året, og hadde slitt med å kommemeg opp hver eneste morgen og kjøre til jobb.Styrmann• Har ansvaret for styring og navigasjon, samt overordnetansvar for lasting/lossing• 2 styrmenn, samt skipper og 1. styrmann deler på vaktene• Er på vakt i 6 timer, og har fri i 6 timer• Er om bord på båten 4 uker, og har 4 uker på land (fri)• Har utdanning enten fra VGS, maritim høyskole ellermarinen, samt en rekke pålagte kurs og sertifikater.Skulle du likevel tro du har det som trengs, er det flere måter man kankonkurrere med Frode om jobben hans på. Dersom du er tidlig nok ute,kan man allerede på videregående legge seg på en maritim linje. I tilleggtil at en rekke skoler har ulike maritime linjer, finnes det også egnespesialiserte maritime skoler, som for eksempel Bergen Maritime og SørlandetsMaritime Skole. Er du allerede ferdig med videregående, kan du alltids velgehøgskole. En rekke høgskoler i Norge tilbyr bachelorprogram i nautikk, somer den vanligste veien å gå dersom man ønsker jobb som styrmann.Skandi Flora• Lengde: 94,9 m• Vekt (grosstonnasje): 4469 tonn• Bygget: Aker Yards (2009)• Dekkareal: 1 000m 2• Rederi: DOF ASA (www.dof.no)• Oppdragsgiver: Statoil37 | GARDISTEN