DUELLENTekst: Gardist Fjeld - Hans Majestet Kongens Garde

GARDEN I FELTØvlese YmerMed garden i siktetDet er tidlig morgen. En bil kjører på en smalskogsvei. I den sitter en nervøs ung mann.Denne mannen er meg og dette er min historie.Jeg hadde gjennom gode kontakter vervet megtil den radikale gruppen ADIN og jeg var på veifor å møte de andre medlemmene. Vi skal slå tilmot vår største fiende; demokratiet og alt detrepresenterer.Bilen stopper ved en gammel koie. Alt somvitner om liv er en enslig gjøk som galer ogfluene som surrer. Fra en bjelke henger det et liki gardeuniform. Jeg har ikke mer enn kommetut av bilen før sjåføren dytter meg mot et telt,går tilbake til bilen og kjører av gårde. Panikkentar meg. Hva om ingen kommer og henter meg?Etter noe som føles som en evighet hører jegfjern motordur. Lyden stiger til et øredøvendebrøl. En gammel Polo skrenser inn foran teltetog passasjerdøren åpnes. En mann med helskjeggog store solbriller stikker hodet ut. «Sett deginn!» Jeg rasker sammen det jeg har med megog setter meg inn i bilen. I det jeg lukker dørengir mannen full gass og vi raser av gårde. ”Det32 | GARDISTENer jeg som er Odd Lilleng.” Han snakker utenå ta øynene fra veien. «Du vet vel hvem jeger?» Selvfølgelig vet jeg det. Odd Lilleng erden beryktede og fryktede lederen for ADINgjennom tre år. Han står bak utallige angrep pånorske styrker.- Situasjonen er som følger, Odd Lilleng snakkeri korte og effektive trekk. Vårt mål er å taKongen. Han er på vei ut av Norge pga trusselenADIN utgjør. Vi har fått Garden på nakken og nåmå vi forsvare oss. Du skal bli med tre av guttamine og holde en stilling vi har på toppen av åsenher. Jeg får gåsehud. Jeg hadde ikke trodd at jegskulle i strid så kjapt, uten opplæring. Radioenavbryter de nervøse tankene mine. «Dusøren forOdd Lilleng, død eller levende, er nettopp hevettil 1 million kroner og en ukes perm.» Oddbegynner å le.- En million er for lite. Gutta mine vil aldrisvikte meg, de tjener 8 ganger så mye som deti året. Odd er en karismatisk fyr. Jeg merker atroen hans begynner å smitte. Det virker somhan vet hva han driver med, og hvor ille kandet egentlig være å forsvare en ås mot en gruppegardister? Står ikke de bare vakt utenfor Slottetuansett? Bilen skrenser inn på en stikkvei ogbråstopper ved en koie. Det er her vi skal ut. Velute av bilen blir vi møtt av tre bevæpnete karer.Kledd i slitte klær fulle av skitt gransker de megmed skulende øyne. «Han er OK.» Odd forsikrerkarene om at han har kontroll. Han går bak ibilen og henter noe. Han kommer tilbake medet våpen, gir det til meg og forteller meg at det eren HK 416. Gardens eget våpen. Våpenet liggergodt i hånden og jeg er klar. La dem komme.To timer senere ligger jeg i stilling. Karene hargjort det klart for meg hva som må gjøres. Serjeg noen skal jeg skyte. Nervene mine har snartnådd grensen for hva jeg tåler. Klumpen i halsenblir stadig større. Kommer de ikke snart? Hvorkommer de fra? Er de mange? Med ett revnerstillheten. Et øredøvende brak og knatrendesmell fyller ørene mine. Desorientert og svimmelkaster jeg meg rundt og ser den veien lyden komfra. Skogen yrer av gardister. De er over alt ogingen steder på samme tid. «KOM HIT!» Enav mine kamerater trenger hjelp. Jeg kaster en