NR. 3 September 2010 54.Ã Rg. - varoyrhs.com

6 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010huske at det var noe problem, fortellerGunhild som altså gikk sine 7 obligatoriskeskoleår i Måstad. – Vi hadde 14dager med skole, og så hadde vi 14 dagerfri. Da underviste læreren vår på skolenpå sørsida – for læreren hadde delt jobbmellom Måstad og Sørland.Elevene i Måstad fikk venne seg tilmange dialekter, for stort sett dukket detopp en ny lærer hver høst. Det mesteksotiske innslaget var nok en østerrikersom het Nusser, men også personer vi påVærøy kjenner var ”erstatningslærer” iMåstad i Gunhild sin skoletid, blant annetPetter Sivertsvik.”Ver eit solskin” står det på den blå fanentil Måstad skole. Vi vet ikke hvem som erkunstneren bak fanen, men siden det varbokmål som var ”skolespråket” i bygda,kan det jo tyde på at det var en av lærernesom sto for den kunstneriske utførelse,.Foto: Pål Espolin Johnsonskolebildet som er tatt det året hun varavgangselev. Det var våren 1947.- Elevene på bildet er i forskjellig størrelseog alder, men det kommer av atskolen i Måstad var udelt og alle elevenegikk i samme klasse. Men jeg kan ikke- Vi startet alltid skoledagen med en sangog Fadervår. Slik ble også skoledagen avsluttet– og når det gjelder salmer som”Med Jesus vil eg fara” og ”Dype stille,sterke milde” har jeg heller ikke i dagbehov for noe tekstark, konstatererGunhild.SkolenMens det før 1900 var bygd skolelokalerbåde på Sørland og Nordland, ble skoleni Måstad fortsatt hold i private stuer.Rundt 1900 nærmet elevtallet seg 25, ogkommunen hadde så smått begynt å tenkepå å bygge skole i bygda. Men tankeprosessengikk i langdrag. Handelsmannen iMåstad, Petter Kristensen, fikk i 1902 deandre oppsitterne i bygda med seg. Detilbød seg å bygge skolen, og Petterskulle betale materialene siden kom-