Landskapet i Vietnam er oftebedøvende vakkert.En majoritet av Vietnams befolkningarbeider fortsatt innen jordbruker.Vietnam har i løpet av de senere år blittverdens nest største eksportør av ris.Vimaru i ulike prosjekter. MenJapan har størst utenlandsk interessei Vimaru. Det japanske rederietNippon Steel Shipping har i dagomkring 250 vietnamesiske sjømennpå sine skip – sjømenn som er uteksaminertfra Vimaru. Nærmere tusentidligere Vimaru-elever arbeider påjapanske og koreanske fartøyer.– Vietnams mål er å bli en av deledende sjøfartsnasjoner i regionen,sier universitetets rektor, professorTran Dac Suu. – Med Norge har universitetetet mindre prosjekt, men jeghåper på sikt å få flere samarbeidsprosjektermed Norge og det øvrigenordiske land. Et visst samarbeid harvi med World Maritime University iMalmö. De utenlandske interessenei ulike samarbeidsprosjekter er ellersførst og fremst japanske og nederlandske.Den japanske rederinæringenhar donert utrustning for fleremillioner dollar som skal anvendesi utdanningen i Vimaru. Det er bl.a.en GMDSS-simulator og en maskinromssimulator,sier rektoren.Månedshyre 600 dollarPå Vimaru treffer vi den 28-årigematrosen Truong Minh Hun. Haner litt stresset fordi han senere pådagen skal opp til en GMDSSprøve.Truong forteller at han liker åarbeide på utenlandske skip ettersomde ofte er moderne og lettere å jobbepå.– Hittil har det bare blitt arbeid påjapanskeide fartøyer for meg, menfremover håper jeg på europeiskebåter. Jeg forstår at standarden påeuropeiske fartøyer, fremfor alt iNord-Europa, i Norge og Sverige, erenda høyere enn på japanske.I sine år ute har Truong bl.a. seiltpå Brasil, Canada, Australia, Kinaog Singapore.– Dessverre har jeg ennå ikkekommet til Europa, men min drømer å seile på europeiske havner.Venner som seiler og har besøktNorden sier at landene der er fantastiskvakre.Som matros har Truong en månedshyrepå 600 dollar. I Vietnambetraktes det som er meget høy lønn.– Største deler a min lønn gårdirekte til min familie, til mine foreldreog mine to yngre søsken. De arbeiderallerede, men min bror håperå kunne videreutdanne seg i teknikkved hjelp av minn lønn.10–12 måneder om bordTruong utdannet seg til matros påVimaru. En dag i fremtiden håperhan å kunne videreutdanne seg,kanskje bli offiser.– Men ennå er den dagen langtborte. Jeg trenger fortsatt å arbeiderei flere år som matros og ha en jevninntekt for å kunne trygge mine foreldresalderdom.Truongs ansettelseskontrakt ersom regel på 10–12 måneder. Etter åha fullført en kontrakt bruker hanå være hjemme i Haiphong et parmåneder før neste påmønstring.– Hittil har det vært lett å få nyjobb takket være det japanske rederietNippon Steel Shipping. Vissthar det ved et par tilfelle vært tøft åarbeide 12 måneder i strekk, men vivietnamesere er et hardt arbeidendefolk og med min lønn skal jeg ikkeklage. Men får jeg en dag mulighettil eksempelvis å arbeide på etnorsk fartøy kommer jeg ikke å tvileet sekund. Jeg tror stemningen ombord kan være bedre i europeiskeenn i japanske båter, sier Truong.Liker seg til sjøsMotormann Nguyen Muh Hei (25) erpå Vimaru for å komplettere sikkerhetsutdanningen.Han har seilt i fireår, med fartstid på fire japanskeidefartøyer.– Jeg elsker mitt arbeid. En gangsjømann, alltid sjømann! Jeg kan ikketenke meg et arbeid i land. Ettersomjeg er teknisk interessert passer detmed å jobbe i maskinen. Utdanningentil motormann tok to år.Utvilsomt medvirker også lønnentil at Nguyen vil jobbe til sjøs. Hanfår som motormann en månedslønnpå nesten tusen dollar – en svimlendesum for de flere vietnamesiskearbeidere. Takk være at han bare fårvel 100 dollar i måneden den tidenhan går avmønstret i land, forsøkerNguyen være hjemme i Haiphong ihøyst et par måneder. Men dennegang er det litt annerledes. NguyenDen 28-årige matrosen Truong Minhsom arbeider på japanske skip har enmånedslønn på 600 dollar. - I Vietnambetraktes det som en meget høy lønn,sier han.Motormann Nguyen Muh Hei somhar seilt fire å på japanske skip: - Jegelsker mitt arbeid. En gang sjømann,alltid sjømann!Vietnams målsetting er at innen noenår skal 10-15.000 av våre sjømennarbeider på utenlandske skip, sier PhiVan Cuong, det statlige vietnamesiskerederiets Voscos markedsdirektør.44 Loggen 1/05
skal gifte seg og skriver innbydelseskortmens han venter på å avsluttesjøsikkerhetsutdanningen. Han harderfor valgt å være hjemme en månedekstra.– Velkommen til mitt bryllup, sierNguyen med et smil. – Min blivendehustru aksepterer at jeg seiler. Vi harvært sammen i et par år, så hun vethvordan fremtiden vil arte seg. Atjeg kommer å seile åtte-ti måneder,er hjemme et par måneder og såseilte ut igjen. Sjømannslivet gjør atjeg kommer til steder jeg aldri ellersskulle kunne gjøre. Jeg har bl.a.gått på Australia, Japan, Canada,Italia, Spania, Finland og to gangertil Norge og Sverige. De nordiskelandene er vakre, men kalde. Innenjeg kommer til et nytt sted forsøkerjeg å lese litt om landet for å få størreutbytte av havneoppholdet.– Får jeg mulighet kommer jeg tilå arbeide på europeiske fartøyer istedet for på japanske. Trolig blirmin lønn enda høyere. Mange avmine venner som arbeider i land iHaiphong tjener bare vel 40 dollar imåneden, sier Nguyen.Av Lennart Johnsson ogLeif Hansson (foto)I gamlebyen i hovedstadenHanoi møtes gammelt og nytt,sykkeltaxi og mobiltelefoner.Trafikken i Vietnams storbyer er intensiv og ofte livsfarlig. Iblant er det umuligå krysse en gate på grunn av svermer av små motorsykler.Loggen1/05 45