12.07.2015 Views

Miljorapport 2008.indd - Sør-Norge Aluminium AS

Miljorapport 2008.indd - Sør-Norge Aluminium AS

Miljorapport 2008.indd - Sør-Norge Aluminium AS

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Miljørapport 2008SØRALSør-<strong>Norge</strong> <strong>Aluminium</strong> <strong>AS</strong>


INNHALD1. Kort om bedrifta . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32. Helse-, miljø-, sikkerhet- og kvalitetsstyringsystem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43. Ressursbruk og produksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54. Ytre miljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75. Styresmakter, naboar og samfunnet elles . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136. Transport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147. Program og mål for stadig betring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148. Førebyggjande tiltak og kontinuerleg betring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152Teknisk og miljømessig framgang i ei vanskeleg tidNytt Anode / RR-anlegg nærmarseg no fullføring og vil vera itilnærma normal drift sommaren2009. Styret godkjende kjøp av nyhovudtrafo i desember 2008. Dennevil vera i drift i byrjinga av 2010. Meddesse nyanlegga vil SØRAL ha eitsvært godt oppgradert anlegg.Nyanlegga er ein viktig føresetnadfor vidare satsing på auka produksjonog energiøkonomisering og erei understreking av vilje til å satsepå vidare langsiktig vekst for SØRAL.<strong>Aluminium</strong>sproduksjon er prega avtunge utstyrsmessige investeringarog høg risiko knytt til langsiktigeråvareavtalar. Evne og vilje til langsiktigsatsing er difor naudsynt, ogsåi økonomisk vanskelege tider.Den internasjonale økonomiskekrisa får likevel dramatiske konsekvensarfor SØRAL. Grunna svak etterspurnader det vedteke å stengjaned den eine elektrolysehallen iførste kvartal 2009. Kuttet i produksjonvil medføre at ca. 170 årsverk(inkl. ca. 30 innleigde personar) mellombelsvil forsvinna. Målsetjingaer å finne fram til løysingar somfordeler og dempar dei negativekonsekvensane for våre tilsette.I 2008 hadde SØRAL 2 skadar medfråvær og 3 skadar utan fråvær påeigne tilsette. Det er ikkje tilfredsstillande,og det er iverksett ei langrekke tiltak. Det største potensialetfor forbetring ligg på godt og synlegleiarskap.Sjølv om det vart vedteke å reduseraproduksjonen mot slutten av2008, vart det sett klar ny produksjonsrekordi elektrolysen med171.307 tonn mot 160.466 i 2007(+6,8%). Mengda av kaldmetallgjekk derimot mykje ned grunnamarknadssituasjonen i andre halvår.Energiforbruket i elektrolysen komned på 14,04 kWh/kg i 2008 mot14,41 kWh/kg i 2007. Rekna påheile produksjonen gjev dette eienergisparing på ca. 63 GWh, nokosom tilsvarer årsforbruket i ca. 3.000bustader. Vidare satsing på energiøkonomiseringog tilrettelegging forauka produksjon er heilt sentralt forSØRAL si framtidige konkurranseevne.Verksemda har gjennom dei sisteåra målretta arbeidd for å erstattaolje og tunge HC-gassar med naturgass.Dette gjev både økonomiskeog miljømessige fordelar. Dettearbeidet vil halde fram i 2009.Utslepp av fluorid til luft er redusertfrå 75,8 tonn i 2007 til 70,7 tonn i2008. Utsleppa per tonn produsertmetall ligg framleis over nivåeti 2005 og 2006. Ekstraordinærtvedlikehald skal gjennomførast påreinseanlegg i 2009 for ytterlegare åredusera utslepp av fluorid og støv.Utslepp av klimagassar er redusertmed 4,3% totalt og ca. 10,3% pertonn produsert. God prosesskontrollog godt handverk i produksjonengjer at SØRAL ligg i verdstoppen pådette området.Med helsingPer Øyvind Sævartveit


SØRALÅrsverk - SØRALDagleg drift500450414 418 415 410416 410399400389380 383 3833503001998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 20081. Kort om bedriftaSør-<strong>Norge</strong> <strong>Aluminium</strong> <strong>AS</strong> (SØRAL) vart etablertsom selskap i 1962. I dag eig Rio Tinto Alcan 50%og Hydro <strong>Aluminium</strong> <strong>AS</strong>A 49,9 % av aksjane. SØRALer den største industriarbeidsplassen i Kvinnheradkommune. Tilsette ved utgangen av 2008 utgjorde383 årsverk. I tillegg var det mange innleigdeårsverk.VERN OG SIKKERHETADM. DIRLOGISTIKK / INNKJØPSØRAL ligg på Husnes i Kvinnherad kommune.SØRAL sine produkt, i all hovudsak pressbolt, vertselde til SØRAL sine eigarar. Dei nyttar produktai eigne pressverk eller sel dei vidare til eksternekundar. Elektrolyseproduksjonen i 2008 var 171 307tonn, omlag 11 000 tonn meir enn i 2007. Det harvore stabil og god drift i elektrolysehallane sisteåret. I Støyperiet var totalproduksjonen 184 362tonn, mot 186 275 tonn året før. Det vart kjøpt innog smelta ned omlag 12 000 tonn kaldmetall(25 000 tonn i 2007).ADM. STØTTEFUNKSJONARTEKNISKSTØYPERIØKONOMI / ITELEKTROLYSE3


2. Helse-, miljø-, sikkerhet- ogkvalitetsstyringsystem4SØRAL har eit prosessretta, samordna styringsystem forhelse, miljø, sikkerhet og kvalitet.I januar 2008 gjennomførte Det Norske Veritas Certification<strong>AS</strong> periodisk revisjon etter standardane:• NS-EN ISO 9001:2000 (kvalitet på produkt oginterne prosessar)• NS-EN ISO 14001:2004 (etterleving av krav i forholdtil ytre miljø)• OHS<strong>AS</strong> 18001:2007 (føringar knytt til helse ogsikkerhet)SØRAL si interne revisjonsgruppe gjennomførte 14interne revisjonar og 5 revisjonar hos teneste- og vareleverandørar.6 av internrevisjonane var spesifikt retta motkjøretøy og trafikk.Hydro har også i 2008 gjennomført ein kvalitets- og prosessrevisjoni Støyperiet.SFT gjennomførte i september miljørevisjon på SØRAL.Det vart registrert 4 avvik og 9 observasjonar. Ein deltiltak er gjennomført, og andre er initiert for å få lukkaavvika.


ALUMINIUMOKSID327195 tonnLIKERETTARELKRAFT2580 GWhAL.FLUORID2595 tonnPRIMÆRSILOSEKUNDÆRSILOTOTALT UTSLEPP TIL LUFTFRÅ OMNSHALLAR/STØYPERIINNKJØPT KALDMETALL11731 tonnLEGERINGSMETALL2425 tonnANODEKOL84897 tonnG<strong>AS</strong>SREINSEANLEGGCO2-ekv:SO2:STØV:FLUORIDAR:273513 tonn250 tonn139 tonn71 tonnELEKTROLYSEOMNOMNSG<strong>AS</strong>SARFRÅ ELEKTROLYSE TIL STØYPERI171307 tonnBRUKTE KATODARANODESTØVANODERESTAR6432 tonnTIL DEPONISTØYPERIOMNARANODERESTAR11863 tonnTIL GJENNVINNINGHOMOGENISERTALUMINIUM1780 tonnAL.SLAGG/UTBREKK2675 tonnHOMOGENISERINGUHOMOGENISERTKAPP/OMSMELT9253 tonnMELLOMLAGERBOLTESAGPRESS-BOLT174114 tonnUHOMOGENISERTBOLT6 tonnT-BARRAR10242 tonnPÅ LAGER2016 tonnTIL KUNDE184213 tonnProduksjonsprosessenProsessvatnet vert nytta til kjøling- under støypeprosessen iStøyperiet- av smelteomnar for jarn iAnodeverkstaden- av straumlikerettarar for elektrolyseprosessen- til ulike andre reingjerings- ogkjøleformålVatn frå kjøling av likerettarar oglikerettartransformatorar går tilbaketil Opsangervatnet, medan vatn tilkjøling av boltestøyp, smelteomnarfor jarn (Anodeverkstad) og annaprosessutstyr går til sjøen.Ferskvatnet attende til Opsangervatneter normalt ikkje ureina avproduksjonsprosessane.For å sikra mot eventuelle uhell ogoljesøl til vatn og sjø, er det montertoljeutskillar på samleleidningenmot Opsangervatnet i sør, og påleidningen til sjø i nord.Desse avløpspunkta vart inspiserteto til tre gonger kvar veke, og deter ikkje registrert oljeutslepp detsiste året.EnergisparetiltakSØRAL har pr. i dag varmegjenvinningfrå kjølevatnet på trykkluftkompressorane.Varmen vert nyttatil oppvarming av bygg og sanitærvatn.Støyperiet vert varma oppav varme frå homogeniseringsanlegga.Totalt vert omlag 6,6 GWhenergi gjennvunnen årleg.I 2007/2008 vart det montert ogteke i bruk utstyr for betre å følgjaopp trykkluftnettet.Det er no enklare å lokalisera ogtetta moglege lekkasjar. Dette vilover tid vera med å redusera energibrukentil trykkluftproduksjon.Finanskrise og påfølgjande svikt ialuminiumsmarknaden har gjortdet vanskelegare å få til størreENØK-prosjekt. Det vert likevelarbeidd med å realisera ei oppgraderingav DC-distribusjonen i elektrolysehallane.Her ligg eit sparepotensialepå omlag 100 GWh. Vidareer det under planlegging å nyttaspillvarme til oppvarming i nyttanlegg for reingjering av brukteanodar (RR-anlegg).6


El. energiforbruk elektrolyse (kWh/kg Al)OmnshallaneOlje- og gassforbruk (kg/t Al-produkt)Støyperiet15,415,315,215,115,014,914,814,714,614,514,414,314,214,114,01991199319951997199920012003200520072015105012,212,69,89,08,99,1 8,98,05,95,7 6,11998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 20084. Ytre miljøLokalt kontrollutvalStyresmaktene oppretta på1960-talet lokale kontrollutval foraluminiumindustrien. Betre teknologiog medviten innsats frå industrienhar gradvis ført til reduserteutslepp. Kontrollutvalet vart formeltlagt ned i 1993. SØRAL har likevelvalt å oppretthalda kontakten medlokale fagfolk.Utvalet består no av landbrukssjefog skogbrukssjef frå Kvinnheradkommune, seniorinspektør/veterinærfrå Mattilsynet og representantarfrå SØRAL. Det vart gjennomførtmøte våren 2008 der miljørelaterteregistreringar vart gjennomgåttog vurderte. Nytt møte er planlagtvåren 2009.Vegetasjon i nærområdetSØRAL ligg tett inntil skog- ogjordbruksareal. Skadeverknad påbarnåler og gras vert difor jamlegundersøkt. Prøvar vert vår og haustsamla inn og analyserte for innhaldav fluor. For barnåler låg fluorinnhaldeti 2008 på omlag same nivåsom dei føregåande åra.Analysar av grasprøvar frå Askedåso,sør-aust for verket, har deisiste åra synt noko høge F-verdiar.Tidleg i 2009 vil det difor ogsåverta analysert fôr frå siloballarfrå Askedåso. Det er ikkje nokoadministrativ norm eller krav nårdet gjeld F-innhald i beitegras ellersilofôr. Det ligg ei rettesnor i ”Effektstudien”som aluminiumsindustriengav ut i 1994.DeponiområdetNIVA har hausten 2008 gjennomførtundersøkingar av sjøvatn ogsediment i nærområdet til detlukka deponiet. Endeleg rapportvil føreliggja i løpet av første kvartali 2009. Førebels resultat frå NIVAindikerer eit ureiningsnivå omlagsom forventa.AvfallSØRAL leverte i 2008 avfall til desse mottakarane:<strong>Aluminium</strong>sslagg frå Støyperiet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Heckett Multiserv <strong>AS</strong>, Karmøy i RogalandAnodestøv, div. eldfast avfall, slaggog brukt stålsand m.m . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . NOAH <strong>AS</strong>, Langøya, OslofjordenKatodeavfall frå elektrolyseomnane . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Via SPL-Norway <strong>AS</strong>, Høylandsbygd til NOAH <strong>AS</strong>Metallskrap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norsk Metallretur - Vest <strong>AS</strong>, Eldøyane – StordAnoderestar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ALUCHEMIE i Holland og HYDRO <strong>Aluminium</strong> i ÅrdalFarleg avfall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . SIM Næring <strong>AS</strong>, Eldøyane på StordBildekk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vianor <strong>AS</strong> i HaugesundAnna avfall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . SIM Næring <strong>AS</strong>, Eldøyane på Stord7


Avfallsmengder til deponiTil deponi på Langøya i 2007 og 2008, (tidlegare år i sjøkantdeponi ved SØRAL):2008 2007 2006 2005 2004 2003Katoderestar (i tonn) 3523 5723 4200 2975 1750 2320Anoderestar/filterstøv (i tonn) 1900 2130 1290 1102 1000 1138Anodekol (i tonn) 1638 900 900 210 227 200Diverse inert avfall (i tonn) 20 320 449Sot frå elektrolyse 0 720Avfall til mottaksstasjonSØRAL kjeldesorterer avfallet. Siktemålet er mest mogleg gjenbruk. Avfall utan gjenbruksordning vert levertusortert til SIM. Framleis prosjektaktivitet, med fornying av RR-anlegg og Anodeverkstad, gjer at avfallstala ogsåi 2008 held seg høge.Avfall til deponering via SIM Næring <strong>AS</strong>:2008 2007 2006 2005 2004 2003Blanda avfall (i tonn) 241 234 195 176 171 184Avfall til resirkuleringAvfallsmengdene for siste år ligg innafor det som er normale variasjonar. Sett i relasjon til sterk produksjonsaukeetter 2002, er avfallsmengdene reduserte. Nedgangen i jarnskrap i 2008 har si årsak i at det er skifta ut og/ellerreparert langt færre omnspanner enn dei to føregåande åra.Avfall levert diverse mottakarar (i tonn):2008 2007 2006 2005 2004 2003Papp og papir 28 35 28 25 24 22Trevfall 182 212 184 167 125 133Jern 743 1215 1139 779 609 475Bildekk 9 14,1 16,5 17 16,5 7,8Plast 3 6,7 1 5,4 6,4 6AL-slagg/utbrekk 2675 2833 2395 2509 3197 3306Anodekol 12083 12513 11137 11805 12104 12440EE-avfall 11,4 7,2 4,8 6,4 1,2 8,9SØRAL er medlem av REN<strong>AS</strong> som er ei returordning for elektriske- og elektroniske produkt. SØRAL er og medlemav Grønt Punkt <strong>Norge</strong> <strong>AS</strong> som arbeider med organisering av innsamling og gjenvinning.Farleg avfallFarleg avfall som spillolje, hydraulikkolje, oljefilter, måling, lakkrestar m.m. vert samla opp, deklarert og levert tilgodkjent mottakar. SØRAL har eigen sikkerhetsrådgjevar som organiserer dette arbeidet. Kvar eining har utnemntein eigen kontaktperson for kjemikaliar og farleg avfall.Farleg avfall levert godkjent mottakar (i tonn):2008 2007 2006 2005 2004 2003Farleg avfall (i tonn) 27,8 37,7 35,6 35,0 26,9 55,18


Utsleppsløyve<strong>Aluminium</strong>industrien i Noreg måtilfredsstilla nasjonale og internasjonalekrav.SØRAL er pålagt av Statens forurensingstilsyn(SFT) å følgja fastsettegrenseverdiar for utslepp. SØRALrapporterer årleg om miljøforholdog om beredskap mot forureiningog ulukker.Miljøavik 2008Under støvmåling på filteranleggi gammalt restereingsanlegg(RR1), vart det i mai registrert eindøgnverdi på 35,7 mg støv/Nm 3 .Utsleppsgrensa her er 25 mg/Nm 3 .Snittutslepp for anlegget over åretvar godt under konsesjonsgrensa.I snitt over månaden har SØRALløyve til å sleppa ut 24 kg støv tilluft i timen frå elektrolysehallane.30252015105018,7 18,920,5I september var utsleppet 27,3 kg/time. Dette vert rapportert i årsrapportentil SFT.Utslepp frå omnshallaneUtslepp til luftGod drift på reinseanlegga og tetteog godt vedlikehaldne omnsdekselSlagg til gjenvinning (kg/t Al)Støyperiet19,517,9 17,515,913,315,3 14,51999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008er avgjerande for at utsleppa avfluorid, svoveldioksid og støv skalverta lågast råd. Arbeidet med åoppretthalda ein god omnsdekselstandardhar difor hatt høgprioritet også i 2008.Støv:0,99 kg/time8,70 tonn/årSTØYPERI - Utslepp til luftKarbondioksid:0,52 kg/time4568 tonn/årFluorid:0,14 kg/time1,23 tonn/årSØRALNOx:0,59 kg/time5145 kg/årELEKTROLYSE - Utslepp til luftFluorid:8,05 kg/time70,7 tonn/årSvoveldioksid:28,5 kg/time250,1 tonn/årKarbondioksid:28,4 tonn/time249791 tonn/årStøv:15,9 kg/time139,2 tonn/årPerfluorkarbonar:CF4 - 3,12 tonn/årC2F6 - 0,38 tonn/årI CO2 - ekv.:23722 tonn/årElektrolyseproduksjon:Støyperiproduksjon:171307 tonn Al. (netto)184362 tonn Al. (netto)ELEKTROLYSE - Utslepp til sjøFluorid:21,3 kg/time186 tonn/årSulfat:1244 kg/time10893 tonn/årSusp. tørrstoff:2,2 kg/time19 tonn/år9


Utslepp av fluoridar til luft (g/kg Al)OmnshallaneUtslepp av svoveldioksid (SO 2) til luft (g/kg Al)Omnshallane1,05,00,84,00,60,40,44 0,47 0,46 0,480,400,450,390,390,410,383,02,02,291,69 1,68 1,95 1,66 1,56 1,72 1,561,301,460,20,01999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 20081,00,01999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008Fluorid UtsleppsgrenseSvoveldioksid UtsleppsgrenseFLUORID kjem frå elektrolyseprosessen.Fluoridar er i gassform (hydrogenfluorid)eller bunden til støv.Utsleppa vart i 2008 0,41 kg/tonnAl, - noko betre enn fjoråret (0,48)og godt under utsleppsgrensa på0,50 kg/tonn.SVOVELDIOKSID kjem frå forbrenningav anodekol. Utslepp av svoveldioksid(SO 2) låg på 1,46 kg/tonnAl. Dette er lågare enn føregåandeår (1,56) og godt under konsesjonsgrensapå 2,5 kg/tonn.STØV kjem frå aluminiumoksid oganodekol. Utslepp av støv var 0,81kg/tonn Al, - noko høgare enn åretfør (0,53). Utsleppsgrensa (snitt 12månader) vart 31.10.2007 justertned til 1,0 kg støv/tonn Al. Årsakatil høge utsleppstal er slitasje ogdriftsvanskar knytt til dei eldstereinseanlegga. 30 % av støvet somslepp gjennom reinseanlegga oginn mot vasketårna, vert lagt til støvutsleppamålt over tak. Eit størrevedlikehaldsarbeid er planlagt pådei eldste reinseanlegga.KLIMAG<strong>AS</strong>SAR, karbondioksidog perfluorkarbonar (PFK), kjemfrå elektrolyseprosess. Frå sjølveelektrolyseprosessen var utsleppa i2008 249 791 tonn CO 2. Dette er einkalkulert verdi med utgangspunkt inetto forbruk av anodar. I tillegg vilelektrolyseomnar med høg spenning(bluss) føre til utslepp av PFKgassar(CF 4og C 2F 6). Omrekna i CO 2–ekvivalentar utgjorde PFK-gassane23 722 tonn.Samla vart utsleppa av klimagassarfrå elektrolyseprosessen 273 514tonn CO 2ekvivalentar.Sjølv med ein produksjonsauke frå2007 på 6,8 %, vart klimagassutslepparedusert med 4,3 %. Denpositive utviklinga ligg dels i betreprosess-styring med reduserteblusstider, - men hovudsakleg i betraanodekvalitet og ferre anodeavvik.2007 var eit unntaksår på grunnav dårleg anodekvalitet.Utsleppa av klimagassar i 2008 varomlag 1,6 tonn CO 2-ekv. pr. tonnprodusert aluminium. Dette er eitresultat som godt kan samanliknastmed dei beste i bransjen. Det erberre mogleg å få til marginalebetringar på dette området deikomande åra.SØRAL, saman med andre industribedrifter,inngjekk i 1997 ein frivilligavtale med Miljøverndepartementetom å redusera utsleppa av CO 2-ekvivalentar med 50 % innan år2000 og opp til 55 % innan år 2005.Samanlikningsåret var 1990. Denfrivillige avtalen om å ikkje aukautsleppa over ei øvre grense, vartvidareført til utgangen av 2007.SØRAL, saman med resten avaluminiumsindustrien, har meir enoppfylt sin del av avtalen.Norsk Industri har på vegne avindustrien teke fleire initiativ for å fåpå plass ein ny frivillig klimagassavtale.Ved utgangen av 2008 er detikkje på plass noko ny avtale. Dethar såleis ikkje vore noko formellregulering av utsleppa siste året.Frå 2012 er det venta at Noreg viltilpassa seg eit felles europeiskregelverk. Eit slikt regelverk kanpåføra aluminiumsbransjen eindel kostnader knytt til utslepp avklimagassar.10


Utslepp av sulfat, fluorid og suspendert tørrstofftil vatn (kg/time) – OmnshallaneUtslepp av støv til luft (g/kg Al)Omnshallane30252015105012601244113011401056 106520,821,320,085218,217,558013,210,4 10,9 4726,21,82 2,19 1,91 1,762,21,26 0,93 1,430,82000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 200814001200100080060040020004,03,02,01,00,01,19 1,30 1,250,920,810,53 0,47 0,50 0,49 0,531999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008Fluorid Suspendert tørrstoff SulfatStøvUtsleppsgrensePAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner)Sidan SØRAL berre nyttar anodarsom er kalsinerte (”prebaked”) påførehand, vert det minimale utsleppav PAH (tjørestoff) frå prosessen.Likevel er det ei viss fordampingav PAH under kalsinering avstampemasse i omnar (omnshall)og i samband med påfylling av kragemasseetter faststøyping av anodetappari Anodeverkstad. Moglegrisiko knytt til dette utsleppet harmeir relevans for arbeidsmiljø ennfor ytre miljø.TUNGMETALL (frå råvarer)Det er tungmetall både i aluminiumsoksidog anodar. Ein del avtungmetalla vil enda i sluttproduktet,medan noko vert med støvutsleppatil luft og sjø. Frå år 2000har aluminiumsindustrien årlegrapportert tungmetallutslepp tilSFT med utgangspunkt i ein utrekningsmodellføreslegen av NorskHydro. Det vart i 2008 reist spørsmålom denne modellen fører tilunderrapportering av tunngmetall.Norsk Hydro har no justert utrekningsmodellenslik at denne i størregrad vert representativ for dei reelleutsleppa. Ny modell skal nyttast fråog med rapporteringsåret 2009.For 2008 har SØRAL rapportert følgjandetungmetallutslepp (i gram)til luft:Arsen (As) 106Kobber (Cu) 73Sink (Zn) 350Vanadium (V) 388Krom (Cr) 53Mangan (Mn) 20Nikkel (Ni) 385Kadmium (Cd) 5Barium (Ba) 15Bly (Pb) 39Utslepp til sjøDet aller meste av støv og fluoridfrå elektrolyseomnane vert reinsaunder tørreinsinga, men noko vertreinsa av sjøvatnet og ført ut somutslepp til sjø. Omnsgassen bliretter tørreinsing, ført til ein våtvaskar(vasketårn) der sjøvatnet vaskarut svoveldioksid (SO 2), støv ogfluorid som elles ville gått til luft. Isjøvatnet vert SO 2oksidert til sulfat(SO 4). Vanleg sjøvatn inneheld storemengder sulfat og fluorid, medkonsentrasjonar på om lag 2,5 gsulfat - og 1,0 mg fluorid pr. litersjøvatn. Det er ikkje kjende negativemiljøeffektar av desse utsleppa.FLUORID kjem frå elektrolyseprosessen.Utsleppa låg i snitt på21,3 kg/time i 2008. Dette er nokohøgare enn i 2007 (17,5). Det erikkje noko øvre utsleppsgrense forfluorid til sjø.TØRRSTOFF (Frå aluminiumoksidog anodekol.)Støvutsleppet har lege på omlagsamme nivå dei siste åra. Utsleppsgrensaer her 4 kg/time på årsbasis.Målte utslepp i 2008 var 2,2 kg/time mot 1, 8 - i 2007.Driftsvanskar og slitasje på reinseanlegghar medført at sekundæroksidi større grad passerer posefilterinn til vasketårn.SULFAT kjem frå forbrenning avanodar. I snitt vart det vaska ut1244 kg sulfat pr. time i 2008 mot1065 i 2007. Det er ikkje fastsettnoko utsleppsgrense for sulfat tilsjø. Sulfatutsleppa har noko innverknadpå pH-verdien i sjøvatnetnær utløpet. PH-verdien vert følgdopp gjennom jamlege målingar.11


5. Styresmakter, naboar ogsamfunnet ellesKartlegging av storulukkerRisiko for storulukker ved Sør-<strong>Norge</strong><strong>Aluminium</strong> <strong>AS</strong> er kartlagt gjennomrisikovurderingar som vert oppdatertved endringar i anlegg oginstallasjonar.Dei anlegga som inneheld størstpotensiale for storulukker er:Naturgasstank (250m3) ved kaiGassutslepp etterfølgt av tenningog sterk varme, kan gje alvorlegebrannskadar på personar, vegetasjonog brennbare materialarinnanfor og utanfor SØRAL sittinngjerda område. Største sikringssoneer 1000 m.PropantankNy propantank på 20 m 3 aust forkompressorstasjonen er så liten atdenne i seg sjølv ikkje vert regulertgjennom storulukkeforskrifta.Samla sett er risiko knytt til bruk oglagring av propan redusert dei sisteåra.Forureining av fluorForureining av fluor kan gi lokalureining og skade på det marinemiljøet (fisk, sjødyr og vegetasjon).Fluorutslepp til luft kan gi sviskadepå furu, gran og anna vegetasjon.Utslepp til jord/vegetasjon kanindirekte gi fluorose på dyr (skadepå tenner og skjelett).Fluoridar er ein del av råstoffettil elektrolyseprosessen og finst iflytande og fast form. I fast former fluoridar bunde til pulver eller"badklump". I flytande form finstfluoridar i elektrolytt (bad) i elektrolyseomnane.Fluoridmengd:Badklump og pulver:Elektrolytt (bad i elektrolyseomnar):<strong>Aluminium</strong>fluorid:Sekundæroksid:ca. 3000 tonn (av dette fluor ca. 200 tonn)ca. 4000 tonn (av dette fluor ca. 280 tonn)ca. 100 tonn (av dette fluor ca. 60 tonn)ca. 1000 tonn (av dette fluor ca. 14 tonn)IndustrivernIndustrivernmannskap har gjennomførtøvingar i samsvar medkrav frå styresmaktene.Redningsstab vart hausten 2008trena i å oppretta - og praktisera arbeidfrå komandosentral. For å styrkjakompetansen ytterlegare, vartdet etter øvinga bestemt at sentraltpersonell skal på SIMKAT-kurs(katastrofesimulering) arrangert avNæringslivets sikkerhetsorganisasjon.Kursa er planlagt gjennomførti 2009. Vidare skal det gjennomførastei større beredskapsøving ijanuar-09.Det har også i 2008 vore trena påutlegging av oljelenser på sjø.SØRAL har forsterka brannvern ogsanitet. Dette inneber røykdykkartenesteog førstehjelpspersonellsom har tilleggsøvingar. Totalt var75 personar tilknytt industrivernet.Av desse er 69 personar i innsatsgrupper.SØRAL sin ambulanse hadde 9utrykkingar i 2008.Vidare var det 30 utrykkingar isamband med brannalarm/røykutvikling.Det var ingen større elleralvorlege brannar dette året.Rundt i einingane vart det nyttapulverapparat 34 gonger for åsløkkja mindre brannar.13


6. TransportStorparten av transporten av ferdigproduktgår med båt til internasjonalhamn.Resten går landevegen med trailerar.All aluminiumoksid vert transportertmed båt til SØRAL.All transport av anodekol går ogsåsjøvegen.<strong>Aluminium</strong>sfluorid vert transportertmed bil frå Odda (ca. 70 km).7. Program og mål forstadig betringSØRAL sin HMS-politikk- SØRAL forpliktar seg på å etterlevakrav, forskrifter og lovverkfrå styresmaktene.- Leiinga skal leggja til rette for atkvar og ein får utvikla seg gjennomengasjerande oppgåver.- Målretta informasjon til medarbeidarar,samfunn og andre interessentarskal prioriterast.- HMS skal integrerast i detdaglege arbeidet.- Aktiv medverknad og godt leiarskapskal skapa trygg åtferd.- Gjennom systematisk og haldningsskapandearbeid skal viførebyggja mot personskadar oguønskte hendingar.- Utsleppa til luft, jord og vatn skalvera så låge at omgjevnadeneikkje vert påført skadar ellerulemper.HMS-oppgåver dei næraste åra:• Redusera avfall, og auka gjenvinning.• Sikra låge utslepp av fluorgassar og støv frå omnshallane.• Halde utsleppa av klimagassar frå bluss på jamt lavt nivå.• Redusera støy, ytre og indre.• Redusera elektrisk energiforbruk i elektrolyseomnane (kWh/kg Al).• Redusera bruk av helseskadeleg kjemikaliar.• Arbeide for sikker lagring og gjenbruk av brukte katodar.• Redusera diffuse støvutslepp gjennom å modernisera og fornyabad- og slagghandteringa.14


Miljø – mål og resultatResultat2007Mål2007Mål2008Resultat2008Mål2009Utslepp elektrolyse, g/kg Al- Fluorid 0,48 < 0,37 < 0,36 0,41 0,42- Svoveldioksid 1,56 < 1,50 < 1,50 1,46 < 1,50- Støv 0,53 < 0,50 < 0,50 0,81 < 0,60- CO 2-ekvivalentar (kg/kg Al) 1,78 < 1,65 1,60


SØRAL MILJØRAPPORT 2008Utgjeven av Sør-<strong>Norge</strong> <strong>Aluminium</strong> <strong>AS</strong>, 5460 Husnes. Telefon 53 47 50 00Redaksjon: Årstein Eik og Geir BerntzenBilete: Geir BerntzenGrafisk produksjon og trykk: SØRALSØRALSør-<strong>Norge</strong> <strong>Aluminium</strong> <strong>AS</strong>www.soral.no

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!