HaldenMagasinet nr. 5 - Byline

10Fredriksten var fengsel gjennom 100 år. Bakfestningens murer kunne forbrytere tilbringe år av sittliv som straff for mord og tyveri. Med vår tids øynevar straffene groteske og disiplinen jernhard. Likevelhadde også den tids strafferett humane drag, og destrengeste straffene ble sjelden satt ut i livet.Fredriksten festning vari hundre år et av Norgesstørste fengsler.På det meste var det flere hundrefanger i slaveriet. De første slavene– som fangene ble kalt – kom på1740-tallet. De siste reiste i 1845.Straffangene levde et hardt liv. Når det ikkevar arbeid til dem på festningen, ble de leid uttil byens borgere. Slavene grov grøfter, de hoggut fjell og anla veier. Flere av gårdene rundtHalden har fortsatt terrasser og hagedammersom er spadd opp av slaver fra festningen.De fleste fangene hørte hjemme lengstned på den sosiale rangstigen. Det gjorde desom regel også før de havnet i slaveriet. Fåkunne skrive, og vi har ikke mange beretningerom hvordan det var å være fange påFredriksten. Skrev de brev, var det som regelydmyke anmodninger om benådning.Lenker, stank og mørkeFangene skulle passes. I utgangspunktetvar det soldater fra garnisonen som haddedenne oppgaven. Den 16 år gamle WernerNicolai de Seue kom til Fredriksten i 1758.Han var da underoffiser. Senere, som pensjonertgeneralmajor, skrev han fortellingerfra sitt liv, og der forteller han også kortom hvordan det var å ha natt-tilsynet medfangene. «Kl. 8 om Aftenen bleve Slavernetilligemed den yngste Underoffiser og denhalve Deel af Vagten indlukket i Slaveriet forat holde Orden. Man tænke sig nu den grueligeUbehagelighed, at see sig indesperretmed Mordere og Tyve i 8 à 10 Timer, i et Caschot,hvor intet uden Mørke, den raadnesteLugt og Lænkernes Raslen var at see og høre,og da jeg uheldigviis næsten stedse var denyngste Underofficer, saa faldt denne afskyeligePost ofte i min Lod.»Varselskudd med kanonMed sine klirrende lenker var slavene et fastinnslag i bybildet. Det var også fangevokterne,de såkalte gevaldigere, som med laddvåpen skulle forhindre at slavene rømte.Noen ganger ble fristelsen for stor. Omen slave forsvant, ble det straks skutt varselskuddmed kanon fra Dronningens bastion– to skudd med ti minutters mellomrom.For den rømte slaven var det ikke lett åunngå oppmerksomhet. Med fastklinkedefangejern og karakteristisk slavedrakt medhalvt lyst og halvt mørkt stoff, skilte de seg