HaldenMagasinet nr. 5 - Byline

Haldenmagasinet • juni/juli 2012 15Gamle Sjøbris ble revet midt på 1960-tallet. Det var en lang restaurant som dekket det meste av indre havn. Sjøbris var et svært populært stedsom måtte vike plassen for veiutbyggingen på Sydsiden.andre enden var det noen spill og eninnretning som serverte musikk. Midtimellom satt folk og koste seg. Med soft-ice(som det het den gang), en middag eller enkaffe med nogo attåt.– Ikke øl, altså. Vi serverte ikke øl. Ogvi stengte klokka 22. Det var ikke som nå,med masse uteliv utover kvelden og natta,sier Lise.– Ikke hadde vi noe fancy mat heller,som sushi, pizza eller andre av dagenspopulære retter. Men gamle fru Thøgersenpå kjøkkenet laget fantastisk god flesk ogbønner, sier Anne-Marie.– Hva kostet den herligheten?– Tre–fire kroner for en middag, svarerAnne-Marie kjapt.– Og soft-ice kostet én krone.– Jeg «sto i soft-icen» det meste av tiden,sier Lise.– Og vi fikk spise så mye vi ville nårmaskinene skulle tømmes før rengjøring,legger Anne-Marie til. – Jeg har ikke spistsoft-ice siden 1965! Sier hun med et smil.– Det ble ofte rengjøring av maskinene,og vi brukte klorin. Renhold var og er fortsattsvært viktig, for bakterier trives godt isoft-ice. Når jeg kjenner klorinlukt i dag,tenker jeg på Sjøbris og soft-ice, sier hun.De to damene er kommet skikkelig påglid. Fiskesuppe og sushi går ned på høykant.Mellom rå fisk og ris kommer stadigsmå latterutbrudd. De minnes tiden påSjøbris.– Jeg husker at vi hadde røde båtluermed hvit skrift på siden: «Sjøbris». Såhadde vi hvite forklær og skjørt. Alltidskjørt, sier Anne-Marie.– Damer gikk ikke i bukser, skyter Liseinn.– Anne-Marie fortsetter: – Jeg huskerSankthans. Da var det ekstra pyntet. Alltidhyggelig. Så serverte vi rømmegrøt.– Og Berta fra Sørhalden. Hun varstamgjest. Hver morgen bestilte hun kaffeog wienerbrød. Men hun skravlet så myeat hun nesten aldri hørte at vi ropte henneopp, sier Anne-Marie.– Og Margit Sandemo satt her fast to-tredager i uka. Hun satt og skrev, med Tamaraved siden av seg. Det var hennes tammerev.Offer for ny veiGamle Sjøbris hadde sin glansperiode på1960-tallet. I 1965 kom den nye bybrua,og nytt kjøremønster på Sydsiden krevdebredere vei utenfor Tollboden. Da måtteSøbris vike plassen. Frem til langt innpå2000-tallet lå indre havn der som en promenadebryggeforan en tofelts vei. Menønsket om mer liv på havna fikk restauranteiere,byplanleggere, kommunen ogandre entusiaster til å sette i gang. I dag harMargit Sandemosatt her fast to–tredager i uka. Hun sattog skrev, med Tamaraved siden av seg.vi fire restauranter på rekke og rad langsindre havn. I sommermånedene syder detav liv. Hele denne bydelen er blitt en perle.Med utbyggingen på Langbrygga, nybyggpå bussholdeplassen, bevaring og oppussingav sjøbodene og en fantastisk nivåhevingpå det meste av bebyggelsen på Sydsidenhar Halden blitt en riktig perle. Ogmed de fantastiske kulissene Fredrikstenfestning utgjør, er det blitt riktig trivelig iSommer-Halden.– Halden er en flott by. Jeg trives utmerkether, sier Anne-Marie Svendsen. LiseHelgesen trenger ikke mange sekundenefor å uttrykke sin enighet.– Vannet er jo også blitt så mye bedre.På 1960-tallet var det fryktelig. Vi kjentekloakkstanken hele tiden. Det var ingensjøbris som rev i neseborene våre den gang!Det var så ille at ingen hadde betenkelighetermed å kaste søppel utfor bryggekanten.Det gikk både potetskrell, knust glass ogannet søppel rett i sjøen. Det er deilig atvannet nå er blitt innbydende igjen.– Og det er flott at noen fikk liv her påBrygga. Og så spennende med sushi! Dettevar jo riktig godt, sier fru Svendsen.– Savner dere livet i HA?– Halden Arbeiderblad har vært en flottarbeidsplass. Vi trivdes godt og har mangegode minner og flotte kolleger. Men nå er vipensjonister. Det er deilig å gjøre som vi vil.Må innrømme det. Som nå. Vi kan sitte herog nyte livet, god mat og en hyggelig prat.Bare et steinkast unna yngre kolleger sommå jobbe og slite. Nei, dette er koselig. Haldenom sommeren er helt fantastisk! Og nåhar vi tid til å nyte det byen har å by på.Tema: Kulinariske gleder