Vann- og energiforvaltning– glimt fra NVEs historie

Forvaltningen: Det var allment akseptert atgamle rettigheter skulle holdes i hevd, og at enmåtte unngå å påføre vassdraget skader gjennomnye foretak og inngrep. Hovedelver måtteikke stenges til hinder for ferdsel eller fløting.Lakseelver kunne heller ikke stenges. Det bleikke etablert noe offentlig tilsyn. Nye brukereinnen fløtning og gruvevirksomhet fikk stortsett i stand minnelige avtaler med grunneierne,mens domstolene avgjorde tvistesaker.Eksporten av trelast ble en av landets viktigstenæringer utover på 1600-tallet. Dette resultertei omfattende fløting i vassdragene frainnlandet og ut mot kysten. For å bedreforholdene ble det etter hvert bygd demninger,skådammer (ledemurer) og forbygninger ielvene. Dette ledet til konflikter trelasthandlerneinnbyrdes og mellom dem ogbøndene. I Arendalsvassdraget førte dette i1789 til opprettelsen av en offentlig kommisjonsom etablerte opplegg for fellesfløting.Kongen grep bare inn i de virkelig store sakeneved uenighet mellom partene. Behandlingen avvassdragssaker bar på den tid preg avtilfeldigheter.Saker som krevde administrative forføyningerunder foreningen med Danmark, ble behandletav Rentekammeret i København, som igjenhadde kontakt med amtmennene i Norge. Nårplaner for vassdragsanlegg skulle utarbeides ogarbeider gjennomføres, måtte amtmennene fåassistanse fra offiserer. På den tid var alleingeniører utdannet i det militære. Først motslutten av det 19. århundre begynte innslagetav sivilt utdannede ingeniører å bli avbetydning.Rentekammeret var en del av statsadministrasjonenog hadde ansvaret forøkonomiske og materielle anliggender iDanmark-Norge. Oppgavene var knyttet tilregnskapsføring, utbetalinger og innkrevingav toll og skatt, i tillegg til administrasjon avstatens eiendommer som skog, veier ogbygninger.Storofsen 1789. Storofsen er den versteflomkatastrofen i nyere tid i Norge.Kjempeflommen 21.-23. juli i 1789 gjorde størstskade i indre deler av Østlandet og sørlige delerav Trøndelag. Gudbrandsdalen iGlommavassdraget var spesielt utsatt ogValdres-området med elva Begna ble også hardtrammet. Flommen skyldtes i hovedsakekstremt regnvær, som trolig kom i tillegg tilsnøsmelting fra høyfjellet i Jotunheimen ogRondane. En vesentlig årsak til skadene var demange skredene som nedbøren utløste. Det eroppgitt at 72 mennesker omkom hvorav 61omkom i Glommas nedbørfelt. Om lag 1500gårdsbruk fikk nedsatt skatt som følge avskadene. Hjelpetiltakene etter flommen varlikevel beskjedne. Tjenesteveien til sentraladministrasjoneni Danmark ble lang.12