Vann- og energiforvaltning– glimt fra NVEs historie

1906 - 1920Vannkraftens pionertid ogVassdragsvesenets rolleUnionsoppløsningen i 1905, nasjonale strømninger ogfrykt for å miste kontrollen med ressursene førte til atNorge i all hast sørget for konsesjonslover som sikretråderetten over disse.De første vannkraftutbyggingene skjedde i privat regi,der ulike små selskap sto bak. Etter hvert fikkkommunene en nøkkelrolle, og i tiden fram til 1920gikk de i bresjen for kraftutbyggingen som rettet segmot private husholdninger, småindustri og jordbruk.Staten oppfordret også private til å ta i bruk småvannfall, spesielt ute i distriktene. Det fantes ikkenasjonale finansielle miljøer med nok kapital til åbære fram de store kraftutbyggingene som industrienkrevde. Hovedutfordringene for de norske politikernevar derfor å åpne for utenlandske investeringersamtidig som de var i stand til å beholde den politiskestyringen med utbyggingene.Denne perioden var preget av økonomisk vekst og envoldsom utbygging av vannkraften. Den elektriskeenergien gikk til nybygde fabrikker i nye og eldreindustrisamfunn som Odda/Tyssedal, Sauda, Rjukan,Notodden, Jørpeland, Høyanger, Orkanger og Sør-Varanger. Prosessindustrien ble i hovedsak bygd påutenlandsk kapital og importert teknologi. KapitalenSåheim (t.v.) – her ligger Rjukan i dag – før industri- og kraftutbyggingen startet i 1907. Foto: A. Beer Wilse, 1892. Utlånt fra Øst-Telemarkens brukseierforening og Rjukan (t.h.) tidlig på 1950-tallet. Foto: Utlånt fra Øst-Telemarkens brukseierforening.30