Vann- og energiforvaltning– glimt fra NVEs historie

Loven som ble vedtatt i 1940 var en generell lovom vassdragene som ikke inneholdt bestemmelserom reguleringer. Den hadde regler omeiendomsrettsforhold, ekspropriasjon, konsesjonspliktog tilsyn med tiltak i vassdrag. Itillegg til alminnelige regler inneholdt lovenspesielle bestemmelser om forskjellige bruksformål.Den hadde regler om grenser i vassdrag,oppgrunning, kloakk, forurensning,vannledningsanlegg, brønngraving, tørrlegging,vannkraftutbygging, vannforsyning, ferdsel,fløting, sikring mot erosjon og utrasing.Loven gjennomgikk ingen omfattende revisjonmed unntak av at reglene om forurensning bleopphevet ved innføringen av vannforurensningslovenav 1981.1940 – 1945: Okkupasjon – og store planerfor norsk vannkraftEtter at Norge ble okkupert i 1940 bleutnyttelsen av norsk vannkraft et hovedelementi okkupasjonsmaktens økonomiskepolitikk. Hovedansvaret for vannkraft- ogelektrisitetssaker ble snart samlet i en egenenergiavdeling direkte underlagt Reichskommissariatet,det øverste sivile myndighetsorgani Norge under krigen. De norske kraftressurseneskulle brukes til produksjon avlettmetall til tysk rustningsindustri. Omfattendeplaner om en tysk aluminiumsindustri iNorge ble utarbeidet. Dessuten arbeidetokkupasjonsmakten for at billig norsk kraftskulle overføres direkte til tyske industriområder.Tyskerne klarte i liten utstrekning årealisere sine planer. Ingen ny kraftkrevendeindustri ble ferdigstilt. Krafteksport kom ikkelenger enn til forsøk med overføring avhøyspent likestrøm. Mangel på råstoff,materialer og kvalifisert arbeidskraft betyddekanskje mest. Sabotasje og allierte aksjonerspilte også en rolle. Kraftproduksjonen økte ikrigsperioden fra 10,2 til 11,0 TWh.NVE spilte fortsatt en betydningsfull rolleunder okkupasjonen. Tyskerne erstattet blantannet generaldirektøren med en systemtrodirektør. Anleggsvirksomheten var megetbeskjeden. I tillegg ble virksomheten sabotertved at arbeidstakten ble satt ned. Hovedstyretvar ute av funksjon i perioden 1941-45, damedlemmer ikke ble oppnevnt. Det viste seg atdet etablerte vannkraft- og elektrisitetsregimetvar robust, ikke minst de juridiske og politiskeelementer som var knyttet til konsesjonslovene.I mai 1945 trådde generaldirektøren igjen inn isin stilling, og Hovedstyret gjenopptok sinvirksomhet.I 1943 oppnevnte Forsyningsdepartementet iLondon en komité til å utrede spørsmål avinteresse for norsk industri, blant annetbehovet for kraftutbygging og elektrifisering.Industrikomiteen i London var ett av organenesom utarbeidet hovedlinjene for den økonomiskepolitikken etter krigen. Et hovedelementvar å bruke vannkraften til åindustrialisere og modernisere landet.48