Vann- og energiforvaltning– glimt fra NVEs historie

Begrensningen har vært at vannets naturligeløp ikke må endres, i tillegg til at alle har retttil å bruke vassdragene til transport.Grunneierne hadde etter gammel lov fiskerett.Grensen mellom grunneierne gikk midt ivassdraget. Avgjørelsen av en rekke spørsmålble tillagt ”Kongen eller den han bemyndiger”,noe som kom til å stille betydelige krav tilvassdragsadministrasjonen.Da utbyggingen av vannkraft skjøt fart påslutten av 1800-tallet, ble det raskt klart at dennye loven ikke ga de politiske myndighetenetilstrekkelig mulighet til å føre ønsket kontroll.For å holde nasjonal kontroll med vassdragsrettigheteneble det derfor i ”Lov om norskstatsborgerrett” av 1888 innført krav om atutenlandske borgere måtte ha konsesjon for åerverve eiendomsrett og bruksrett til fasteiendom inklusive vannfall.Kommisjonen som utarbeidet lovforslagetforeslo også å opprette et særskilt offentligvassdragstilsyn underlagt kanaldirektøren.Forslaget ble ikke vedtatt, men utsatt i påventeav erfaringene med den nye loven.1891: Norge får sin førsteelektrisitetslovgivningI 1891 ble det strukket en kraftledning på 1,2kilometer i forbindelse med byggingen av detkommunale vannkraftverket i Hammerfest,som for øvrig var det første kommunalt drevnei landet. Hammerfest var den første norskeByene og elektrisk kraft på slutten av1800-talletPå denne tid dukket det opp stadig flereprivate, stort sett dampdrevne blokkstasjonerfor produksjon av elektrisk kraft tilenkeltkvartaler i byene. I Kristiania haddeman ved århundreskiftet omkring 100 slikestasjoner. Samtidig fikk flere byer sentraleelektrisitetsverk med overføringsanlegg.Fredrikstad fikk for eksempel kraft fra en 17km lang 5kV-ledning fra Hafslund, ogHønefoss fikk kraft over en 12 km lang 4kVledningfra Kvernvolden i Soknedalen. Beggedisse ledningene ble satt i drift i 1899.I 1896 fikk Røros Kobberverk elektrisitet tilsine tre største gruver over et 5 kV-nett pårundt 25 km med kraft produsert iKuråsfossen kraftverk. Kraftverket var etviktig element ved utvidelsen i 2010 avverdensarvområdet Røros Bergstad ogCircumferensen.byen som fikk elektrisk gatebelysning. I åreneetter ble det etablert en rekke elektrisitetsverk,spesielt i byene.Under stortingsdebatten om ”Lov angaaendeForanstaltninger til Betryggelse mod Fare vedelektriske Anlæg” ble nettopp anlegget i Hammerfestbrukt som eksempel på at den elektrotekniskeutviklingen nå var nådd så langt atdet var behov for en lovgivning på området.Dette var den første lov som utrykkelig tok24