Vann- og energiforvaltning– glimt fra NVEs historie

minimalt og at alminnelig elektrisitetsforsyningville foregå i kommunal regi.I 1933 behandlet Stortinget et forslag om åoverta vannfall som tilhørte konkursrammedebanker, til staten. Hovedstyret tilrådde at statenikke skulle overta vassdragsrettighetene. IfølgeHovedstyret ville dette bare føre til vanskeligheterog utgifter for staten. Dette var fjernt fraden framtidsoptimisme som preget statligeoppkjøp av fossefall før 1920. Den statligeutbyggingsperioden var nå over.NVEs funksjon ble dermed begrenset til å gikonsesjoner og kontrollere samt å drifte dekraftverk som staten hadde bygget. Stortingetvedtok i 1935 at NVE skulle omorganiseres. Detre direktoratene ble omgjort til seksavdelinger. Antall ansatte ble med tidenredusert til 84. Etaten skulle som før haansvaret for hydrologiske undersøkelser,forbygnings- og senkningsanlegg og detoffentliges befatning med ferdsel i vassdragene.Kraftverksavdelingen fikk ansvaret for denstatlige kraftverksvirksomheten. Videre haddeetaten Elektrisitetsavdelingen og Tilsynsavdelingenog som en konsekvens av vedtaketble hovedstyrets sammensetning endret slik atdet nå skulle bestå av generaldirektøren og femstortingsvalgte medlemmer. Gjøremålene tilHovedstyret ble ikke endret.1938: Statsstønad til elektrisitetsforsyningeni de strømløse distrikterUtviklingen gikk ikke som forutsatt. Det blestort behov for elektrisk energi, noe sommedførte økt utbygging. Dette forårsaket øktaktivitet i NVE. Staten utvidet sine egne anleggog i 1938 ble det første tilskudd bevilget tilelektrisitetsforsyningen i de strømløsedistrikter i landet. I 1936 kunne 73 prosent avbefolkningen få tilført elektrisitet. men fortsattvar det 700 000 personer spredt over helelandet som ikke hadde denne muligheten. Åføre strøm fram til disse områdene var såkostbart at staten måtte bidra med midler.Det ble et politisk krav at elektrisitet skulleføres fram til alle. Takket være statsstønadenfikk resten av landet ordnet elektrisitets-Strømløse beboereI 1936 var de ”strømløse” beboerne spredtover hele landet. Alle i byene haddeelektrisitet, men utenom byene trengterundt 1/3 av befolkningen å få en ordnetelektrisitetsforsyning. Av disse befant 225000 seg i Nord-Norge, 80 000 i Trøndelag,235 000 på Vestlandet og 160 000 seg påØstlandet og i Agder-fylkene. I 1958 var det45 000 innbyggere som ennå ikke haddeelektrisk strøm. I 1965 var antallet sunket tilrundt 2 700 og rundt 1990 var mindre enn100 personer uten strømforsyning.46