Vann- og energiforvaltning– glimt fra NVEs historie

Vannogenergiforvaltning– glimt fra NVEs historie

ForordNorges vassdrags- og energidirektoratet (NVE)ble grunnlagt i 1921. Men forløperen til NVEkan følges tilbake til 1804, og bruken av vårevassdrag er omtalt i våre eldste lover fra rundtår 1000. I 2003 utga NVE heftet ”Vannveier ogkraftlinjer – en innføring i NVEs historie” medGunleiv Hadland som hovedansvarlig.Interessen for vår forvaltningshistorie har i detsiste tiåret vært sterkt økende. Det har derforlenge vært et ønske om å oppdatere og utvidedette heftet.Dette er bakgrunnen for utarbeidelse avpublikasjonen ”Vassdrags- og energiforvaltning– glimt fra NVEs historie”. Innholdet er meromfattende både faglig og illustrasjonsmessigenn i den forrige utgaven. Samtidig er det ogsåutarbeidet en engelskspråklig versjon avpulikasjonen.Mange har bidratt underveis i arbeidet medpublikasjonen. Spesielt nevnes Sverre Sivertsenog Tore Langset for faglige tekstinnspill.Elisabeth Bjørsvik (Norsk Vasskraft- ogIndustristadmuseum) og Tove Nedrelid har gittkommentarer til manuset. Kari Ansnes har værtbilledredaktør. Hovedansvarlig forsluttproduktet er Per Einar Faugli. Arbeidetmed utgivelsen er gjort i regi av etatensMuseumsordning.November, 2012Per SanderudVann- og energiforvaltning– glimt fra NVEs historieISSN 1501-2832ISBN 978-82-410-0813-9NVE-rapport 26-2012Forfatter: Per Einar FaugliForsidefoto: Arne T. Hamarsland, NVE. 2008Layout: ABC ViscomTrykking: NVE, hustrykkerietUtgiver: NVE. 2012Norges vassdrags- og energidirektoratMiddelthuns gate 29Postboks 5091 Maj0301 OsloTlf. 09575 (fra utlandet + 47 22 95 95 95)Fax. 22 95 90 00E-post: nve@nve.nowww.nve.no2

Innhold• Norge – vannlandet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5• NVE – et fyrtårn i vassdrags- og energiforvaltningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9• Før 1804 – ingen egen vassdragsforvaltning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11• 1804 – 1906 Kanalvesenets periode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15• 1906 – 1920 Vannkraftens pionèrtid og Vassdragsvesenets rolle . . . . . 30• 1921 – 1945 NVE i mellomkrigstiden og under okkupasjonen . . . . . . . 38• 1945 – 1960 NVE nå også aktiv kraftutbygger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49• 1960 – 1986 NVE – forvaltning og forretning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56• 1986 ► NVE som forvaltningsdirektorat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73• Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92• Vedlegg 1, Norgeskart . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93• Vedlegg 2, NVEs ledere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 943

4Stalheimsfossen i Sogn.Foto: Sogn og FjordaneFylkesarkiv.

NORGE – vannlandetVann er stadig i bevegelse i naturen mellom hav,land, planter og atmosfæren, det hydrologiskekretsløp. Det er en fornybar ressurs, og Norge harvann i overflod. Det er derfor naturlig at vann ogvassdrag har spilt og spiller en avgjørende rollefor utviklingen av vårt samfunn. De mer enn 4000små og store vassdrag renner nesten alle ut i våreegne fjorder. Elvene har strekninger med viltrefosser og stryk, rolige og stilleflytende partier, småtjern og store innsjøer, rasskråninger og deltaer.De er en nasjonal ressurs, men også en kilde tilproblemer og bekymringer.Utsikt over Christiania (Oslo) fra hule på Ekeberg. Kunstner: Peder Andersen Balke. 1829. Eier: Oslo Museum.

Dette er svært forskjellig fra verden for øvrig, hvorover halvparten av befolkningene lever langsvassdrag som er delt mellom to eller flere land.Ikke uventet er de første boplassene å finne nærvassdrag. Elver og vann var fiskerike og vassdragenega også mulighet for ferdsel og transport.Vannets kraft er blitt benyttet på en eller annenmåte i uminnelige tider. Overalt hvor det har værtdyrket korn, har det også vært kvernkaller i elverog bekker. På 1200-tallet ble større møller drevetav vannhjul, og noen århundrer senere bleoppdagelsen av oppgangssaga (vassaga) starten påen av landets viktigste eksportnæringer,trelasthandelen. Fossekraften var viktig. På NedreFoss mølle i Akerselva, for eksempel, delte møllapå 1500-tallet vannkraften med et sagbruk.Omkring 1750 fantes det nærmere 30 000kverner, og vannhjul ble brukt til mekanisk driftav kjerrater og sagbruk, hammer- og stampeverk,knusere, blåsebelger, lensepumper ogløfteinnretninger ved jernverkene og i gruvene.Kvernkall, Vik i Gaularvassdraget. Foto: Pål Mellquist, NVE. 1974.

Industrilandskap ved Akerselva, Vaterland bru, Oslo. Kunstner: Ivar Lund. 1903 Eier: Oslo Museum.Nye oppfinnelser som følge av den industriellerevolusjonen førte til at tresliperier og celluloseogpapirfabrikker, kunne drives økonomiskgunstig ved å legge anleggene langs elvene.Foredlingsindustrien var langt mer kraftkrevendeenn sagbruksdrift, og den norske industrienutviklet også vannturbiner og produksjonsteknikksom senket kostnadene på tremasse til entredel av den opprinnelige. Ved hjelp av turbinenkunne det hentes ut mer energi fra elven ogdenne ble overført til akslinger, remmer og hjul.Veverier, spinnerier og mekaniske verksteder bleogså etablert omkring elvene for å dra nytte avkraften fra vannhjulet. Vannkraften er i denneperioden ren mekanisk energi.Dampmaskinen ble nyttig for industrien påmange måter. På slutten av 1870-tallet ble kraftenfra dampmaskinen også brukt til å drivedynamoer for produksjon av elektrisitet. Dette vartilfelle ved A/S Lisleby Brugs lysanlegg, som medto buelamper fra 1877 blir regnet for å væreNorges første elektriske enkeltanlegg.Laugstøls Brug i Skien regnes som landets førsteelektrisitetsverk, da det leverte til abonnenter.7

Dette skjedde i 1885. Dynamoene ble drevet medvann. Verket leverte strøm til 120 glødelampersom blant annet skulle gi belysning til Norsjø-Skienskanalen. En del av våre tidligsteelektrisitetsverk var dampdrevne. I den førstetiden ble elektrisiteten benyttet til belysning.Rundt 1890 ble elektromotoren introdusert, ogdette gjorde at elektrisiteten også kunne benyttestil omforming til mekanisk energi.Erfaringen førte til at vi var tidlig ute med åutnytte vannets kraft til elektrisitetsproduksjon.På denne tiden var imidlertid overføringsteknikkenlite utviklet. Dette førte til at kraftkrevendeindustri måtte legges nær kraftstasjonensom for eksempel industrisamfunnene Notodden,Rjukan, Odda, Tyssedal og Sauda.Denne lokaliseringsfaktoren falt bort medutviklingen av overføringsteknikken. Små og storekraftledninger ble etter hvert bygget over storedeler av landet. Med rikelige vannforekomster,store nedbørmengder og fallhøyder har lilleNorge inntatt en sjetteplass blant verdensvannkraftproduserende land. Regnet etterinnbyggertallet er vi klart ledende i verden. Vannog vassdrag er også viktige for drikkevannsforsyningog som mottak for avløp. For friluftsliv,rekreasjon og turisme er vann og vassdrag heltsentrale elementer.vassdragene kan føre til betydelige konsekvenserpå natur og for brukerinteresser. Utover i 1960-årene slo vernetanken igjennom politisk, ogStortinget har så etter hvert opprettetnasjonalparker og vernet vassdrag motkraftutbygging. Gjennom forskning fra 1970-årene er det også utviklet tiltak for å redusereskader ved inngrep.Elvene kan også ødelegge hus og eiendommer ogta menneskeliv. Mange har fått ødelagt eksistensgrunnlagetsitt ved oversvømmelse, skred ogerosjon. Både i prosa og lyrikk finner viberetninger om flommer og flomskader i gammelog nyere tid. Med landets vekslende nedbørforholdog med et klima i endring må vi stadigvære forberedt på flommer og skred i våre tallrikevassdrag.NVE forvalter naturressurser av stor betydning forsamfunnet der hensynet til miljø, økonomi ogvelferd og sikkerhet må balanseres. GjennomNVEs historie er disse verdiene tillagt vekslendevekt ut fra de utfordringene samfunnet til enhvertid sto overfor.Store økonomiske interesser er knyttet tilutnyttelse av vannressursene, og brukerinteressenehar skiftet opp igjennom historien. Inngrep i8

NVE - et fyrtårni vassdrags- ogenergiforvaltningenAt samme forvaltningsorgan behandler bådevassdrags- og energisaker er særegent forNorge. Dette skyldes at norsk elektrisitetsproduksjonnesten utelukkende er vannkraftbasert.Selv om elektrisiteten historisk settble tatt i bruk sent, er den svært dominerende iforhold til de øvrige brukerinteressene ivassdragene, ikke minst på grunn av sin solideøkonomiske betydning.Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) hargjennomgått fortløpende omorganiseringeretter som samfunnet og de politiskestrømninger har endret seg. Forkortelsen NVEblir av mange forbundet med kraftutbyggingog elektrisitetsforsyning. Men NVE har vært oger så mye mer. Et tradisjonsrikt navn som erblitt hengende igjen mange steder erVassdragsvesenet.Historien til NVE starter som historien om denoffentlige forvaltningen av landets vassdragsogvannressurser. Det første fagorgan”Canaldirectionen” ble etablert allerede i 1804.Mot slutten av 1800-tallet ble vassdragene ogsåinteressante til bruk for vannkraftproduksjon.noen av de første tilløp til en sentralnaturressursforvaltning. Stortinget så rasktbehovet for å ha lovgivning og tilsyn innenelektrisitetsfeltet. I første omgang håndterteArbeidsdepartementet selv dette arbeidet, menetter hvert ble oppgavene mer omfattende, ogdet ble behov for å håndtere den nasjonalekraftforsyningen og forvaltningen avelektrisitetssystemet under ett. Som samletforvaltningsorgan for både vann og energi,startet NVE sin virksomhet i 1921.Gjennom tidene har det vært varierendevektlegging av vassdrags- og energirelaterteforvaltningsoppgaver. Direktoratet fornaturforvaltning og Klima- ogforurensningsdirektoratet (tidligere Statensforurensningstilsyn) har i nyere tid fått etsærlig ansvar for å ta vare på vannkvalitet ogliv i vann. Energiforvaltning utøves også avOljedirektoratet og i tillegg finnes flerestatsforetak innen energisektoren.NVEs logoer gjennom tidene.Historien om NVE er derfor også historien om9

NVE s utvikling:• 1804 - Kanaldireksjonen. Etablert iKøbenhavn og hadde ansvaret forkanalsakene i Danmark-Norge.• 1813 - Kanal- og havneinspektøren. Norgefikk egen vassdragsadministrasjon.• 1847 - Kanalvesenet. Hadde ansvaret forvassdrag, innsjøer og kanaler.• 1907 - Vassdragsvesenet. Kanalvesenetbyttet navn til Vassdragsvesenet, fordivassdragene nå hadde flerebrukerinteresser og ikke minst varproduksjon av elektrisitet blitt viktig.• 1921 - Norges vassdrags- ogelektrisitetsvesen. Hadde ansvaret forforvaltning av vann- og energiressurseneog sto for den statlige delen avkraftutbyggingen.• 1986 - Norges vassdrags- og energiverk.Arbeidsoppgavene ble betydelig redusertved at Direktoratet for Statskraftverkeneble skilt ut.• 1998 - Norges vassdrags- ogenergidirektorat. Dette ble gjort for åtydeliggjøre at NVE nå var etforvaltningsorgan.10Begge foto: Per Einar Faugli, NVE

Tømmerfløting. Foto utlånt fra Norsk Skogmuseum.Før 1804 – ingen egenvassdragsforvaltningLovverket: Landets eldste rettsregler omvassdrag hadde utgangspunkt i den aktuellebruken av vassdragene. Fordi naturforholdeneog utnyttelsesmulighetene var så forskjelligeher til lands, varierte også rettsoppfatningen.Allerede landskapslovene, nedskrevet på 1000-tallet, inneholdt regler om allmenne og privateinteresser og rettigheter i vassdragene.Gulatingsloven, landskapsloven for store delerav Vestlandet, omtalte blant annet at det varforbudt å lede bort vann fra vassdrag og mot åstenge for lakseoppgang. Magnus Lagabøterslandslov fra 1274 videreførte med enkelteendringer og tilføyelser reglene fra Gulatingsloven.Reglene ble enda mer detaljert utformerti Christian Vs Norske Lov fra 1687, sominneholdt i alt fjorten artikler avvassdragsrettslig karakter.11

Forvaltningen: Det var allment akseptert atgamle rettigheter skulle holdes i hevd, og at enmåtte unngå å påføre vassdraget skader gjennomnye foretak og inngrep. Hovedelver måtteikke stenges til hinder for ferdsel eller fløting.Lakseelver kunne heller ikke stenges. Det bleikke etablert noe offentlig tilsyn. Nye brukereinnen fløtning og gruvevirksomhet fikk stortsett i stand minnelige avtaler med grunneierne,mens domstolene avgjorde tvistesaker.Eksporten av trelast ble en av landets viktigstenæringer utover på 1600-tallet. Dette resultertei omfattende fløting i vassdragene frainnlandet og ut mot kysten. For å bedreforholdene ble det etter hvert bygd demninger,skådammer (ledemurer) og forbygninger ielvene. Dette ledet til konflikter trelasthandlerneinnbyrdes og mellom dem ogbøndene. I Arendalsvassdraget førte dette i1789 til opprettelsen av en offentlig kommisjonsom etablerte opplegg for fellesfløting.Kongen grep bare inn i de virkelig store sakeneved uenighet mellom partene. Behandlingen avvassdragssaker bar på den tid preg avtilfeldigheter.Saker som krevde administrative forføyningerunder foreningen med Danmark, ble behandletav Rentekammeret i København, som igjenhadde kontakt med amtmennene i Norge. Nårplaner for vassdragsanlegg skulle utarbeides ogarbeider gjennomføres, måtte amtmennene fåassistanse fra offiserer. På den tid var alleingeniører utdannet i det militære. Først motslutten av det 19. århundre begynte innslagetav sivilt utdannede ingeniører å bli avbetydning.Rentekammeret var en del av statsadministrasjonenog hadde ansvaret forøkonomiske og materielle anliggender iDanmark-Norge. Oppgavene var knyttet tilregnskapsføring, utbetalinger og innkrevingav toll og skatt, i tillegg til administrasjon avstatens eiendommer som skog, veier ogbygninger.Storofsen 1789. Storofsen er den versteflomkatastrofen i nyere tid i Norge.Kjempeflommen 21.-23. juli i 1789 gjorde størstskade i indre deler av Østlandet og sørlige delerav Trøndelag. Gudbrandsdalen iGlommavassdraget var spesielt utsatt ogValdres-området med elva Begna ble også hardtrammet. Flommen skyldtes i hovedsakekstremt regnvær, som trolig kom i tillegg tilsnøsmelting fra høyfjellet i Jotunheimen ogRondane. En vesentlig årsak til skadene var demange skredene som nedbøren utløste. Det eroppgitt at 72 mennesker omkom hvorav 61omkom i Glommas nedbørfelt. Om lag 1500gårdsbruk fikk nedsatt skatt som følge avskadene. Hjelpetiltakene etter flommen varlikevel beskjedne. Tjenesteveien til sentraladministrasjoneni Danmark ble lang.12

Kinsarvik kirke fra slutten av 1100-tallet ble nær tatt avflommen i 1743. Foto: Anders P. Wallevik. 1915. Utlånt fraNorsk Vasskraft- og Industristadmuseum.Kart over flomutsatte elvestrekninger (markert med rødstrek) under Storofsen i 1789, jf omtale i teksten. De rødeprikkene viser til kjente ulykker i tilknytning til flommenutenfor de berørte elvestrekningene. Kartet er utarbeidet2011 ved NVEs Hydrologiske avdeling ved Søren Kristensenmed datagrunnlag fra Lars Roald, NVE.I 1743 inntraff den største dokumenterteflommen på Vestlandet, i lokalhistorisklitteratur kalt Storeflaumen. Etter en sværtkald seinhøst kom det i begynnelsen avdesember et mildvær med skybrudd. Vestlandetble hjemsøkt av et utall med snø- og jordskred,mest utsatt var indre deler av Hardanger.Steinkirken i Kinsarvik ble nesten tatt avflommen i 1743. Den ble bygd på slutten av1100-tallet. Kirken i Etne ble skylt på sjøen,mens i Voss sto vannet nær 2,5 m opp påkirkeveggen.13

Flomsteinen ved Norsk Skogmuseum viser ulike flomnivåer i Glomma siden det 17. århundre. Storofsens flomnivå sees heltøverst på steinen. Foto: Arne T. Hamarsland, NVE.14

1804-1906Kanalvesenets periodeIkke minst Storofsen førte til økt arbeid medvassdragssaker. Saksgang og administrasjon ble etterhvert for tungvint, så det måtte bygges opp en egenvassdragsadministrasjon i Norge. Den første tiden vardet saker om elveforbygninger, tiltak for å lettetømmerfløtingen og hindre flomskader samt senkingav sjøer som dominerte. Først fra 1850-årene kunneKanalvesenet bære sitt navn med rette.Kanalbyggingen må sees i sammenheng medembetsmannsstatens omfattende program for åmodernisere og utvikle det norske samfunnet og dennorske økonomien. Staten tok ansvar innentransportsektoren med blant annet arbeidet med veier,kanaler og jernbaner, mens kommunene tok ansvaretfor vannforsyning, kloakk og drift av gassverk ogelektrifisering.I løpet av det 19. århundre ble vassdragene viktigerefor industrielt bruk. Skiensvassdraget illustrerer dettegodt ved at de statlige kanalinteressene og de privatebruksinteressene med sagbruk, tresliperier og møllermåtte ta hensyn til hverandre for å få gunstig bruk avvannressursene. Kanalvesenet tok ansvaret med å værevassdragsregulant. Hydrologisk kunnskap om deenkelte vassdrag ble stadig viktigere, slik at dehydrologiske undersøkelsene og feltobservasjonenemåtte intensiveres. Kanalvesenet påpekte dette stadigoverfor de bevilgende myndigheter.1804: Canaldirectionen opprettet iKøbenhavn – NVEs forløperAlle kanalanlegg i Norge skulle behandles avCanaldirectionen, og alle amtmenn, grever ogbaroner ble anmodet om å melde fra omforslag og planer for kanalanlegg. Flere størrekanalarbeider ble fremmet allerede vedopprettelsen. Canaldirectionen ble opprettetved kgl.res. av 8. juni 1804 som en avløsning avkanalkommisjonen for Ejder og Odense kanal iDanmark.Faksimile av kongelig resolusjon av 8.juni 1804. Original iRigskarkivet, Danmark.1813: Kanal- og Havneinspektøren forDet Søndenfjeldske Norge tilsatt og somfra 1815 virket for hele NorgeDen økte bruken av vassdragene til fløting ogferdsel samt behovet for sikringstiltak etterflommer og skred, gjorde at det nå ble reistkrav om en egen vassdragsadministrasjon i15

1814 i union med SverigeDanmark og dermed Norge var involvert iNapoleonskrigen. Under den såkalte«kanonbåtkrigen» 1807–1814 angrep smådansk-norske fartøy større britiske krigsskip,og britene svarte med blokade. Viktigekorntransporter fra Danmark kom ikke framtil Norge. I tillegg kom uår og spesielt 1808og 1812 ble virkelige hungersår. Blokadenførte til sult og synkende folketall samt atden rystet grunnlaget som næringslivethadde vokst fram på i det 18. århundret.Nasjonalfølelse vokste fram særlig blantborgerskap og embetsmenn. Ved Kielfredenav 1814 ble Danmark tvunget til å avståNorge til Sverige. I Norge tok imidlertidRiksforsamlingen saken i egne hender ogvedtok en grunnlov for et selvstendig Norge17. mai 1814. Sverige aksepterte ikke denneutviklingen, og angrep Norge. Dette endtemed Mossekonvensjonen som la grunnlagetfor unionen mellom Norge og Sverige.Grunnloven skulle gjelde. Kun endringer somunionsinngåelsen gjorde nødvendige, måtteaksepteres. Norge var formelt en selvstendigstat i personalunion med Sverige. Landenebeholdt separate lovverk, styringsorganer,kirkeordninger, undervisningssystemer ogforsvar. Deres eneste fellesinstitusjon utenomkongemakten var utenriksstyret, som varunderlagt svensk kontroll.Norge. Inspektøren hadde kontor i Tønsberg, oghan fikk i 1815 sitt embetsdistrikt utvidet til åomfatte også ”Det Nordenfjeldske Norge”. Denførste formelle vassdragsadministrasjon i Norgevar dermed etablert.I 1820 ble det bestemt at inspektøren ogsåskulle ha ansvaret for landets fyrvesen. Dettevar en svært krevende oppgave, ogvassdragssakene ble i praksis nedprioritert.Blant annet påpekte inspektøren at det varbeklagelig at ikke Norges største elver alleredevar vitenskapelig undersøkt.1824 Systematiske vannstandsmålingeri GlommaKanalinspektøren fikk utført de førstesystematiske observasjoner av vannstand iNorge gjennom arbeidet i Glomma og Vorma iårene 1824-1827. Undersøkelsene var ledd iplanlegging av kanalisering av elva mellomMjøsa og Øyeren. De første kontinuerligevannstandsmålinger ble påbegynt først imidten av 1840-årene. Disse oppbevares nå iRiksarkivet/NVEs arkiv.1841: Kanal- og HavnedirektørembeteopprettesInspektoratet som ble opprettet i 1824, ble delt.Alle saker som gjaldt vassdrag, innsjøer,jernbane og kanaler samt alle kommunikasjonertil lands og til vanns, så fremt de ikke låunder veivesenet, ble lagt til det nyedirektoratet. Direktørembetet ble i 1846 lagt til16

Departementet for det indre. Fyrdirektoratetble også opprettet i 1841.1847: Kanaldirektørembetet - KanalvesenetEndelig ble et eget kanaldirektørembete,Kanalvesenet, gitt ansvar for vassdrag, innsjøerog kanaler. Hovedoppgavene var å gjøre elverog innsjøer framkommelige for tømmerfløtingog transport, forebygge flomskader og følgeopp sikring av statens eiendom motflomskader og elvebrudd. ”Lov om senkning oguttapning av innsjøer og myrstrekninger,utvidelse eller regulering av fosser ogstrømmer, samt kaianlegg” ble vedtatt åretetter. Det førte til en betydelig aktivitet forembetet, ikke minst ved at en rekkesenkningssaker ble tatt opp av aktivejordbrukere. I 1885 ble Kanalvesenet overført tildet nyopprettede Arbeidsdepartementet.Fra Kanaldirektørens brevark. NVEs arkiv.1848: GasskraftverkDet første gasskraftverk ble bygget i Oslo og vari drift fra 1848. I perioden 1848-1863 ble detbygget 11 gassverk i Norge. Foruten leveransertil industrien forsynte disse verkene ogsåinnbyggerne i de større byene med gass tilbelysning, oppvarming og matlaging. Den sisteabonnenten ble faktisk ikke koblet fra før i1984. Også dampkraftanlegg ble installert vedstørre boligbygg for husholdningsbruk.1850-årene: Kanalbyggingens storhetstidFørst fra 1850-årene ble det noe større omfangpå kanalutbyggingen ved at Stortinget i 1854vedtok at staten skulle gå aktivt inn i arbeidet.Kommunikasjonen langs elvene ble stadigviktigere. Staten satte i gang et omfattendeprogram for å modernisere infrastrukturen ilandet. Mot slutten av århundret viste det segat jernbanen hadde så store fordeler som transportnettat kanalene ikke kunne konkurrere.De første kanaliseringer skjedde i Haldenvassdragetmed Otteid kanal i 1827. Grasmokanal (ofte kalt Soot-kanal) var den første medsluser og var klar til bruk i 1849. Dennekanalen ble kun anlagt for å lette fløtingen.Den videre kanaliseringen av Haldenvassdragetvarte fram til 1877. Dam- og sluseanlegget vedSvanfoss i Vorma sto ferdig 1858. I Skiensvassdragetble Skien-Norsjøkanalen åpnet i1861. Denne kanalen ble også anlagt for å lettefløtingen, men fikk senere også stor betydningfor industritransport. Kanalen ble videreført17

Skien sluser 1873, Telemarksvassdraget. Stor aktivitet med utskiping av tømmer og trelast som er fløtet og transportertnedover vassdraget. Foto: Utlånt fra Telemarkskanalen.med Bandakkanalen som åpnet i 1892, ogdenne kom til å markere avslutningen pålandets kanalbygging. Det ble også anlagtkanaler for å sikre jordbruksland mot oversvømmelse,som for eksempel Reddalskanalen(1877) ved Grimstad. Kullseidkanalen i Bømlo(1856) skulle forenkle og trygge trafikkenunder vårsildefisket.Sluseanleggene er enestående teknisk-historiskeminnesmerker og en dokumentasjon på hvaman klarte å prestere i det 19. århundre.18

Fallet i Vrangfoss har siden 1962 blitt benyttet til elektrisitetsproduksjon. Kraftstasjonen (helt til høyre) produserer årligrundt 190 GWh. Slusene sees helt til venstre, mens dammens flomløp er midt på bildet.. Foto: Per Einar Faugli, NVE. 2011.Kanalforvaltning og NVEEtter Kanalvesenets tid har NVE hatt mindreog mindre fokus på administrasjon avkanaler. Dagens NVE har fortsatt et forvaltningsansvarfor samtlige vassdrag, selv omkanalanleggene eies og driftes lokalt.Regjeringen har fra 2008 bidratt med tilskuddtil vedlikeholds- og sikringsarbeiderbåde til Telemarks- og Haldenkanalen. Det erlagt vekt på å ta vare på kanalene somnasjonale kulturminner. De er dessutenviktige for turisme og lokal næringsutvikling.Vrangfoss med kanalens sluseanlegg, Telemarkvassdraget.Bilde fra 1890-1900. Foto: www.flickr.com.19

1854: ”Lov om Fløtnings- ogFlodrensningsvesen” vedtattMed denne loven kom faktisk miljøvern ogsåpå arbeidsprogrammet. Den hadde blant annettil hensikt å forhindre at sagbrukene lot sagflisgå ut i elvene. Samme lov forbød grunneierne åhindre tømmerfløting eller dampskipsfart i etvassdrag. Det var ingen rett til erstatning for deulemper dette kunne medføre for den enkeltegrunneier.Tømmerfløtingen tok kommersielt sett slutt i1991. Fløtingen gjorde det mulig å utnytteskogressursene i landets indre deler.Tømmeret ble transport med hest fram tilnærmeste elv, dette foregikk gjerne vinterstid.Deretter overtok elva transporten hvordet så ble ført videre vannveien til brukernesom oftest holdt til nær vassdraget eller tilutskipningshavn for eksport.Tømmerfløting nedigjennom fosser kunne by på storeproblemer. Foto fra Svelgfoss, ved Notodden i Telemarkvassdraget1921. Foto: Utlånt fra Øst-TelemarkenBrukseierforening.1860: Varsel om storflomNorges første flomvarsel ble utsendt 2 månederfør flommen etter initiativ av amtmannen.Vinteren 1859/60 var ekstrem snørik i vestligedeler av Østlandet og deler av Sørlandet.Lensmannen i Eiker effektuerte varselet ogeiere av dammer, lenser og lignende ble bedtom å sikre sine eiendeler for å forhindreskader. I juni kom flommen og ble ekstrem vedskybruddet 15. - 17. juni med sterk vind fra sørog kraftig snøsmelting i fjellet. I 1860 foregikkdet systematiske vannstandsmålinger i flere avvassdragene, slik at denne flommen ble godtkartlagt. Varigheten og volumet av flommen erbetegnet som ekstrem.1864: IngeniørkommisjonenDen tekniske overstyring samt planlegging ogutførelse av jernbane-, vei-, kanal- og havnearbeiderble for perioden 1861-1864 lagt tilIngeniørbrigaden. Forslag og betenkninger frabrigaden skulle så drøftes av en egen kommisjonhvor blant annet kanaldirektøren varmedlem. I 1864 ble det bestemt at kommisjonenselv skulle stå for dette arbeidet, og den20

Erosjonssikring i Orkla. Tegningen viser sikringsarbeid etter flombrudd i 1868 og 1879. NVEs arkiv.ble seinere kalt Ingeniørkommisjonen. Formeltvar kommisjonen i virksomhet til opphevelseni 1922, men hadde lite med vassdragsspørsmålå gjøre de siste 30 årene.1882: Vanndrevne kraftverkDet første vannkraftverket i Norge ble anlagt påSenjens Nikkelverk i Hamn på Senja høsten1882. Dette var blant de første kraftverk avdenne type i verden. Det hadde en ytelse på 6,5kW og ga belysning gjennom åtte lysbuelamper.Produksjonen av elektrisitet var kun forbedriftens eget behov for strøm til belysning.1885: Norges første elektrisitetsverkEt par år senere satte Laugstol Brug ved Skien idrift et vannkraftverk. Dette anlegget var detførste i Norge som produserte og solgte strømtil abonnenter. Det blir derfor regnet som vårtførste elektrisitetsverk. Den senere statsministerGunnar Knudsen var initiativtaker tillandets første elektrisitetsverk, som ble offisieltsatt i drift 1. oktober 1885.Det elektriske lys ble tent for første gang iNorge i 1877 ved Lisleby Brug ved Fredrikstad.Elektrisiteten ble produsert ved hjelp av endampdrevet generator. På denne tid varanleggene beregnet for den enkelte bedrift21

På øya Senja i Troms sees rester etter Norges første vannkraftdam. Byggingen ble påbegynt i 1879 og kraftverket var ifunksjon fra november 1882. Foto: Per Einar Faugli, NVE.innenfor et snevert geografisk område ogbasert på likestrøm. Slik var det også medelektrifiseringen i hjemmene. På denne tid vardet ikke behov for eller muligheter til å førekraft over lange avstander.22

1887: Den første samlende vassdragslov”Lov angaaende Vasdragenes Benyttelsem.v.”Lovgivningen ble etter hvert viet størreoppmerksomhet. Stortinget anmodetRegjeringen i 1874 om å se på lovene forvassdragsområdet. Regjeringen nedsatte i 1876en kommisjon som skulle gjennomgårettighetene knyttet til de ulikebruksområdene i vassdragene og eventueltlegge fram forslag til ny vassdragslov. Tidligerelovgivning hadde tatt lite hensyn til industrien.I vassdrag med mange bruksinteresser ble detdannet egne brukseierforeninger hvorAkerselvens Brugseierforening ble dannet i1867, som den første. Selv omindustrialiseringens første tid ofte forbindesmed dampkraften, var mange av dissefabrikkene drevet med vannkraft.Den vedtatte loven var langt på vei basert pågjeldende rett, som nå ble modernisert oggeneralisert. Grunneierens råderett overvassdragene ble fastslått etter en betydeligpolitisk strid. Fløtingen ble regulert. Det bleinnført regler for vannforsyning tilpasset deraskt voksende byene og regler for denindustrielle utnytting av vannkraften. Kontrollmed forurensning ble utvidet ved at forbudetmot utslipp av sagflis ble utvidet til også åomfatte avfall fra industrielle anlegg generelt.Loven var starten på en ny epoke når det gjaldtå sikre samfunnsmessig kontroll ogGjennom århundre er det bygd et utall dammer i store ogsmå vassdrag over store deler av landet. Formålet har værtå ha driftsvann til kverner, møller, sager, tømmerfløting,ulike maskinanlegg og etter hvert til å magasinere vann forå produsere elektrisk kraft. Mange av disse dammene harblitt viktige innslag i dagens landskapsbilde og oppdemtetjern og vann kan ha en viktig miljøfunksjon i dagenssamfunn. Foto: Per Einar Faugli, NVE. 2011.medbestemmelsesrett over utnyttelsen avvassdragene. Loven foreskrev at når Kongenhadde gitt tillatelse til arbeid i vassdraget,pliktet enhver mot erstatning å avstånødvendig grunn. Grunnregelen i norskvassdragsrett har helt siden landskapslovene på1000-tallet vært at en grunneier har råderettover vannet som finnes på grunnen.23

Begrensningen har vært at vannets naturligeløp ikke må endres, i tillegg til at alle har retttil å bruke vassdragene til transport.Grunneierne hadde etter gammel lov fiskerett.Grensen mellom grunneierne gikk midt ivassdraget. Avgjørelsen av en rekke spørsmålble tillagt ”Kongen eller den han bemyndiger”,noe som kom til å stille betydelige krav tilvassdragsadministrasjonen.Da utbyggingen av vannkraft skjøt fart påslutten av 1800-tallet, ble det raskt klart at dennye loven ikke ga de politiske myndighetenetilstrekkelig mulighet til å føre ønsket kontroll.For å holde nasjonal kontroll med vassdragsrettigheteneble det derfor i ”Lov om norskstatsborgerrett” av 1888 innført krav om atutenlandske borgere måtte ha konsesjon for åerverve eiendomsrett og bruksrett til fasteiendom inklusive vannfall.Kommisjonen som utarbeidet lovforslagetforeslo også å opprette et særskilt offentligvassdragstilsyn underlagt kanaldirektøren.Forslaget ble ikke vedtatt, men utsatt i påventeav erfaringene med den nye loven.1891: Norge får sin førsteelektrisitetslovgivningI 1891 ble det strukket en kraftledning på 1,2kilometer i forbindelse med byggingen av detkommunale vannkraftverket i Hammerfest,som for øvrig var det første kommunalt drevnei landet. Hammerfest var den første norskeByene og elektrisk kraft på slutten av1800-talletPå denne tid dukket det opp stadig flereprivate, stort sett dampdrevne blokkstasjonerfor produksjon av elektrisk kraft tilenkeltkvartaler i byene. I Kristiania haddeman ved århundreskiftet omkring 100 slikestasjoner. Samtidig fikk flere byer sentraleelektrisitetsverk med overføringsanlegg.Fredrikstad fikk for eksempel kraft fra en 17km lang 5kV-ledning fra Hafslund, ogHønefoss fikk kraft over en 12 km lang 4kVledningfra Kvernvolden i Soknedalen. Beggedisse ledningene ble satt i drift i 1899.I 1896 fikk Røros Kobberverk elektrisitet tilsine tre største gruver over et 5 kV-nett pårundt 25 km med kraft produsert iKuråsfossen kraftverk. Kraftverket var etviktig element ved utvidelsen i 2010 avverdensarvområdet Røros Bergstad ogCircumferensen.byen som fikk elektrisk gatebelysning. I åreneetter ble det etablert en rekke elektrisitetsverk,spesielt i byene.Under stortingsdebatten om ”Lov angaaendeForanstaltninger til Betryggelse mod Fare vedelektriske Anlæg” ble nettopp anlegget i Hammerfestbrukt som eksempel på at den elektrotekniskeutviklingen nå var nådd så langt atdet var behov for en lovgivning på området.Dette var den første lov som utrykkelig tok24

I 1891 ble Hammerfest den første byen Norge med gatebelysning. Foto: Hammerfest Energi.sikte på å regulere produksjonen og overføringenav elektrisitet. Først og fremst skulleloven bidra ”… til forebyggelse af Ildsvaadesaavelsom Fare for Menneskeliv”. Regjeringenslo fast at i den senere tid hadde bruken avelektrisitet fått en ”overordentlig Udbredelse”.Allerede året etter ble det utarbeidet forskrifterfor elektriske anlegg, og det ble satt i gangkontroll med elektriske lys- og kraftanlegg.Politiet ble pålagt å påse at bestemmelsene bleoverholdt. Norge var det første land i verdensom fikk slike forskrifter.25

Kuråsfossen kraftverk ved Røros .Foto: Fra Arne Solem (red.)1954. ”Norske kraftverker”. Teknisk Ukeblads forlag. Gjengittmed tillatelse fra Teknisk Ukeblad.1892: Skal staten kjøpe vannfall?I 1892 foreslo Gunnar Knudsen i Stortinget atstaten skulle kjøpe vannfall til å elektrifiserejernbanene, til industrielt bruk og for å sikrenoen fosser mot utbygging på grunn av deresverdi som turistattraksjon. Et mål var å hindreden gryende spekulasjon i kjøp og salg avnorske vannfall. Dette skulle bli en avKnudsens merkesaker både som stortingsmannog statsminister. I 1895 bevilget Stortingetpenger til dette formålet og Kanalvesenetbegynte å kjøpe opp fallrettigheter på vegne avstaten med tanke på å elektrifisere jernbanen. I1895 kjøpte staten fallrettighetene i Paulenfossi Otra. Dette var den første statlige investering iden norske vannkraftsektoren.I 1907 ble så Norefallene i Numedal kjøpt ogdette markerte innledningen til en rekke kjøpPaulenfoss i Otra var det første kjøp av vannfall med tankepå kraftutbygging i statlig regi, og kan derfor regnes sombegynnelsen på den statlige virksomheten innenfor kraftproduksjon.Foto: Utlånt fra Vennesla kommune v/biblioteket.av store fossefall. Etter hvert ble den norske statNord-Europas største falleier. De fleste vannfallsom staten seinere bygde ut, ble kjøpt iperioden 1907-1920.1893: Store forbygningsarbeider i Verdalenetter katastrofeskredEn skredkatastrofe rammet Verdalen et stykkeovenfor Stiklestad natt til 19. mai 1893. 116mennesker omkom i kvikkleireskredet. I Verdalvar antagelig hele dalbunnen ustabil. Enmindre utglidning var nok til at hele områdetble rammet. Store arealer ble stående undervann før elva brøt gjennom og ødela flere26

Kvikkleire er opprinnelig leirpartikler som eravsatt i sjøvann. Leirpartiklene er små, letteog ofte forholdsvis flate. Når leirpartiklenekommer i kontakt med saltvann blir deelektrisk ladet. Dette resulterer i at leirpartikleneskanter tiltrekker hverandre(fnokking) og bindes sterkt sammen. Detdannes et gitter (korthusstruktur) medinnesluttet vann. Ved landhevingen ettersiste istid har marine leiravsetninger blittliggende over havnivået. Over tid er saltetvasket ut og de elektriske ladninger erredusert. Det dannes derved kvikkleire. Dentåler stort trykk i vertikal retning, men vedhorisontal påvirkning kan gitteret klappesammen og leirpartiklene flyter i frigjortvann.Over: Helgådalen i Verdal (mellom Granfoss og Hærfoss)etter skredet i 1893. Foto: E.Olsen, NVE. 1893. Under: Helgådalenpå 1980-tallet. Foto: Hilmar Tollefsen, NVEs arkiv.Resultatet blir kvikkleireskred. Slike skredkan forplante seg raskt bakover, og storeområder kan rase ut.gårder videre nedover dalen. Med militær hjelpfikk man etter hvert stabilisert elveløpet.Senere har NVE utført betydelige flomsikringstiltaklangs Verdalselva.Noen måneder senere inntraff en ny katastrofei Verdalen. Denne gang i Helgådalen, 20 kmoppover i dalen. Helgåa tok nytt løp vedHærfossen etter gjennombrudd i en jordvoll påsiden av fossen. Selv om det ble foretatt diversesikringstiltak i elveløpet, fortsatte elva medutgravninger i løpet. Sikringsarbeidene iHelgådalen sto ferdig først i 2004.

1895: Hydrologisk avdeling i KanalvesenetMed bakgrunn i budsjettdiskusjonen ominnkjøp av vannfall besluttet Stortinget å stilletil disposisjon midler til hydrologiske (ellerhydrografiske, som det den gangen het)undersøkelser. En avdelingsingeniør ble ansatt,og observasjoner av vannstand og vannføringble utført. En av oppgavene var å kartleggelandets fossekraft og publisere oversikt overinnsamlet hydrologisk materiale. Det skulleogså utgis kart over elvenes nedbørfelt. I tilleggskulle det foretas kontinuerlige målinger avvannstand mv.NVE – Norges faginstitusjon innen hydrologiI dag er NVE landets faginstitusjon innenhydrologi og samler inn data om blant annetvannstand, vannføring, snø, is og breer,grunnvann, vanntemperatur, erosjon ogsedimenttransport. Data og ulike analyser avdisse er tilgjenglige for interesserte. NVE haransvaret for den nasjonaleflomvarslingstjenesten og utarbeidelsen avvannføringsprognoser for hele landet.Tjenesten er operativ hele døgnet og er ogsåtillagt ansvar for mottak og videreformidlingav hendelser innenfor NVEs ansvarsområder.1897/98: Elektrisitetskommisjonen ogElektrisitetstilsynetAllerede i 1896 ble det vedtatt en nyelektrisitetslov. Dens virkeområde ble utvidet iforhold til loven av 1891 ved at den omfattetelektriske anlegg i sin alminnelighet. Året førhadde Stortinget nedsatt en komité med etbredt arbeidsfelt innen elektrisitetssektoren.Den skulle utrede bruk av vannfall tilproduksjon av elektrisk kraft for jernbane ogfabrikker og behandle og foreslå ”administrativeforføininger” når det gjaldt elektrisitetsvesenet.Komiteen var underlagt Arbeidsdepartementetog skulle også være departementetsrådgiver i elektrotekniske spørsmål.Drøyt to måneder etter sitt første møte fremlakomiteen forslag til ny elektrisitetslov.Etter denne loven ble Elektrisitetskommisjonenopprettet. Kommisjonen var i funksjon fra 1897til 1920. Den skulle blant annet uttale seg omforskriftene for elektriske anlegg og om deanleggene som trengte konsesjon. I tilleggskulle kommisjonen være departementetskonsulent i spørsmål av elektroteknisk art.Etter samme lov ble det også opprettet etsærskilt tilsyn, Elektrisitetstilsynet. Detteovertok det ansvar politiet hadde for atforskriftene ble overholdt og var i funksjon fra1. mars 1898. Både tilsynet og kommisjonen blelagt direkte til Arbeidsdepartementet, men dehadde ingen felles faglig ledelse.Overføring av kraft ble etter hvert betraktetsom en del av infrastrukturen på linje medjernbane og telefoni.28

1900: Vannkraft til byeneOslo fikk i 1900 elektrisitet fra Hammerenkraftstasjon i Maridalen. Overføringen tildatidens byområde skjedde ved en 7,7 kmluftledning og så en 1,35 km jordkabel tilsekundærstasjonen på Ankerløkka. Menbehovet økte raskt, og i 1903 leverte ogsåKykkelsrud kraftstasjon elektrisitet til byen.Stavanger bygde sitt første elverk i Oltedal, somkom i drift i 1909. Trondheim fikk strøm fraØvre Leirfoss kraftverk. Byene måtte få overførtstrøm fra kraftverk utenfor bygrensene.Folkeavstemning om unionsoppløsningen13. august 1905Elvekraftverket Kykkelsrud i Glomma (13 km nedenfor utløpetav Øyeren) er et av de eldste, virkelig store kraftverkenei Norge. Det ble satt i drift i 1903 og ble utvidet en rekkeganger. På bildet sees kraftverket etter utvidelsene i 1914.Etter 2008 er kraftverket nedlagt og et nytt kraftverk erbygget i inntakskanalen til det gamle.Foto: Statnetts arkiv.Det var økende misnøye i Norge med unionenmed Sverige. Til tross for forhandlinger imange år ble det brudd våren 1905.Stortinget hadde vedtatt en lov om egetnorsk konsulatvesen for tredje gang. Kongennektet å sanksjonere loven, men han haddeikke tredje gangs vetorett. Regjeringenleverte så sin avskjedssøknad. Stortingetvedtok 7. juni 1905 at ”foreningen medSverige under én konge er opphørt”.Reaksjonen i Sverige ble voldsom, og det bletruet med maktbruk. Det ble krevdfolkeavstemning i Norge som vilkår for ågodkjenne unionsoppløsningen. Norges komsvenskene i forkjøpet ved å kunngjørefolkeavstemningen før kravet ble offisieltfremlagt fra svensk side. Hele 368 208 stemteja til ”den stedfundne Opløsning afUnionen”, mens bare 184 stemte nei.29

1906 - 1920Vannkraftens pionertid ogVassdragsvesenets rolleUnionsoppløsningen i 1905, nasjonale strømninger ogfrykt for å miste kontrollen med ressursene førte til atNorge i all hast sørget for konsesjonslover som sikretråderetten over disse.De første vannkraftutbyggingene skjedde i privat regi,der ulike små selskap sto bak. Etter hvert fikkkommunene en nøkkelrolle, og i tiden fram til 1920gikk de i bresjen for kraftutbyggingen som rettet segmot private husholdninger, småindustri og jordbruk.Staten oppfordret også private til å ta i bruk småvannfall, spesielt ute i distriktene. Det fantes ikkenasjonale finansielle miljøer med nok kapital til åbære fram de store kraftutbyggingene som industrienkrevde. Hovedutfordringene for de norske politikernevar derfor å åpne for utenlandske investeringersamtidig som de var i stand til å beholde den politiskestyringen med utbyggingene.Denne perioden var preget av økonomisk vekst og envoldsom utbygging av vannkraften. Den elektriskeenergien gikk til nybygde fabrikker i nye og eldreindustrisamfunn som Odda/Tyssedal, Sauda, Rjukan,Notodden, Jørpeland, Høyanger, Orkanger og Sør-Varanger. Prosessindustrien ble i hovedsak bygd påutenlandsk kapital og importert teknologi. KapitalenSåheim (t.v.) – her ligger Rjukan i dag – før industri- og kraftutbyggingen startet i 1907. Foto: A. Beer Wilse, 1892. Utlånt fra Øst-Telemarkens brukseierforening og Rjukan (t.h.) tidlig på 1950-tallet. Foto: Utlånt fra Øst-Telemarkens brukseierforening.30

kom fra Sverige, Tyskland og Frankrike, og markedenefor den nye industrien lå i utlandet. Denne industrienvar en stor bidragsyter til økt velstand og utviklingenav velferdsstaten. Det var betegnende for situasjonenat antall ansatte sentralt i Vasdragsvæsenet økte frasju i 1907 til hundre og ti ansatte i 1920.1906-1917: Kampen om konsesjonsloveneKonsesjonslovene var et dominerende tema inorsk politikk fra unionsoppløsningen i 1905til første verdenskrig. Saken skapteregjeringskriser og førte til splittelse i politiskepartier. I samme periode hadde industriellvekst og utbygging sin første storehøykonjunktur. Flere og flere bleoppmerksomme på at fossene og vassdragene,”det hvite kull”, kunne bygges ut for åprodusere elektrisitet. Muligheter forstorindustri basert på fossekraft skapte utsikterfor rask fortjeneste. Bygdefolk var stort settuvitende om disse nye oppfinnelsene.Oppkjøpere reiste rundt i landet og kjøpte oppfallrettigheter i stor stil. Ofte ble de kalt”fossespekulanter” fordi de fleste kjøpteutelukkende for å selge videre med fortjeneste.Fossekjøperne hadde ofte bakmenn i utlandet. I1906 eide utlendinger over 3/4 av fossene somtil da var bygd ut. Kanaldirektør Sætren bleogså koblet til fossespekulasjonene og fikk myekritikk for å ha utlevert et kart overnedbørfelter i Norge til svenskekapitalinteresser. Han søkte således avskjed frasitt embete i 1907.Gunnar Sætren (1843-1928) var kanaldirektøri perioden 1889-1907. Om han erdet sagt at han ble den siste og mestomstridte kanaldirektør – og den som fikkstørst betydning for norskvassdragsforvaltning.Kristiania (Oslo) kommune averterte etter vannfall i 1898.Fra dagsavisen Aftenposten 9. februar 1898.31

Vannfall til salgs på Vestlandet. NVEs arkiv (avisutklipp).Det var lite kapital i Norge til storeinvesteringer. Den nye utviklingen virketskremmende. Alt skjedde så raskt, ogendringene syntes så dyptgripende. Den såkalte”panikkloven”, en midlertidig konsesjonslovsom ble vedtatt i 1906, siktet mot å etablere etsystem med kontroll av hvert enkelt oppkjøp.Utlendinger og aksjeselskap måtte bli innvilget«konsesjon», dvs. samtykke av den norske stat,til å kjøpe utbyggingsrettigheter. I 1907 ble detlagt fram forslag til permanente lover og herble prinsippet om hjemfallsrett introdusert.Konsesjonsloven av 1909 inneholdtbestemmelser om ”hjemfallsrett”. Utbygging avnaturressursene i privat regi skulle tilfallestaten vederlagsfritt etter en periode på 60 til80 år, altså uten kompensasjon til eierne. Denpolitiske kampen om hjemfallsretten var hard.Et sentralt spørsmål var om hjemfallsretten varet grunnlovsstridig inngrep i den privateeiendomsretten. Loven ga ingen fortrinnsrett tilnorske kapitalselskaper, noe som mangeReguleringslovens §5 krevde atkonsesjonssøknaden skulle gjøre rede for”skade eller ulempe for almene interesser,saasom færdsel, fløtning eller fiske,forandring av naturforholdene ellerlignende”. Skader for landbruket skulle detogså redegjøres for. Planene skulleoffentliggjøres, slik at andre kunnekommentere dem.Foruten vilkår som gjaldt kraftleveranser,norsk arbeidskraft og norsk utstyr, kunnestaten kreve at selskapet benyttet norskeforsikringsordninger, betalte midler tilfattigomsorgen, skaffet arbeiderne husromog ”geistlig betjening”, tomt tilforsamlingslokale og samvirkelag.I praksis har mange konsesjoner blittforlenget eller det er blitt inngått avtaler omkraftleie, såkalt foregrepet hjemfall. Vedrevisjon av konsesjoner kan for eksempelbestemmelser om minstevannføring ogutredninger om kulturminner ognaturforhold innarbeides.argumenterte for de burde ha. Loven stilteutenlandske og norske interessenter likt. Allemåtte la norske myndigheter være etmellomledd som i allmennhetens interessekunne stille vilkår ved kjøp av naturressurser.Bare staten, kommuner eller norske borgere(ikke aksjeselskap) skulle kunne kjøpe fosseruten konsesjon. Foretak der minst 2/3 av32

kapitalen var offentlig eid kunne få konsesjonpå ubegrenset tid.Etter Industrikonsesjonsloven og Vassdragsreguleringslovenav 1917 ble myndigheteneskontroll intensivert. I tillegg til vilkår omtidsbegrensning på maksimalt 60 år, hjemfallog kraftavståelse (konsesjonskraft) tilkommunene kom det bestemmelser om direkteøkonomiske ytelser til kommuner og staten iform av konsesjonsavgifter. Konsesjonslovenesørget for at lokal kraftutbygging kom innunder nasjonal kontroll. Det er av mangeantatt at lovene påvirket eierstrukturen innenvannkraftsektoren ikke bare mellom nasjonaleog utenlandske selskaper, men også mellomprivate og offentlige utbyggere.1907: Fra Kanalvesenet til VasdragsvæsenetInteressene i vassdragene endret seg nå fraferdsel og fløting til utnyttelse av vannfallenetil energi for hjem og industri. Med endringenei lovverket og de nye oppgavene dette krevde avadministrasjon, ble det reist spørsmål omnavneendring for kanaldirektørembetet. Vedkgl.res. av 11. februar 1907 ble kanaldirektørenstittel endret til vasdragsdirektør ognavnet på etaten til Vasdragsvæsenet. De nyearbeidsoppgavene gjorde det etter hvertnødvendig å foreta en administrativ inndeling.En hydrologisk avdeling ble opprettet. Allegjøremål med forbyggings- og senkningsarbeiderog med å gjøre elvene farbare blesamlet i Anleggsavdelingen (fra 1921 kaltKanalavdelingen og fra 1935 Forbygningsavdelingen).Vassdragsvesenet hadde den gangsju ansatte og kompetansen var først og fremstinnen hydrologi og vannbyggingsteknikk.Vassdragsdirektørens stempel anno 1907.1909: Vassdragskommisjonen og nyeavdelinger i VasdragsvæsenetDen nye loven om erverv av vannfall, bergverkog annen fast eiendom fastsatte at det skulleopprettes en kommisjon med fem medlemmer.Denne skulle uttale seg om alle søknader somgjaldt konsesjon på erverv av vannfall og kjøpav elektrisk energi produsert av vannkraft.Kommisjonen ble oppnevnt av Kongen medVassdragsdirektøren som fast medlem.Kommisjonen arbeidet sideordnet Vassdragsvesenet.Sekretæren var ansatt i Vassdragsvesenet,og der jobbet han også medbehandlingen av konsesjonssaker.I Vassdragsvesenet ble det i 1909 opprettet enegen avdeling for kontroll av vassdragsanlegg,det offentlige tilsyn med sikkerheten avvassdragsanlegg var etablert. Forslaget bleførste gang fremmet overfor Stortinget i 1848.33

Ved markeringen i 2009 av den100-årige historien til det offentligetilsynet med sikkerheten avnorske vassdragsanlegg ble detutgitt en egen jubileumsbok.I 1910 ble vannfallsavdelingenopprettet.Avdelingenforberedte innkjøpav vannfall, forestooppmåling ogberegning avstatens vannfall ogutarbeidet planerfor utbygging.Stortinget ønsketogså at statenskulle hjelpe ogveilede privateeiere av småvannfall til bestmulig utnyttelse avressursene. Detteførte i 1914 til opprettelsen av veiledningsavdelingen.I 1913 ble det ansatt en elektroingeniør,og seinere i 1919 ble det opprettet enelektroteknisk avdeling.1912: Begynnelsen på regionkontoreneI 1912 ble en ingeniør stasjonert i Førde, ogdette regnes for starten på NVEs regiontjeneste.Også i Trondheim og i Bodø ble det utplassertingeniør i 1912/13. Det første kontoret underForbygningsavdelingen ble så plassert i Førde i1918 og det kan da sies å ha hatt kontinuerligaktivitet siden 1912. Først 1943/44 bleTrøndelags-kontoret og Nord-Norge-kontoretetablert.Vannkraftutbyggingen var også viktig for industrien.Mange norske firmaer var aktive. Kværner Brug foreksempel leverte sin første turbin til vannkraftverk i 1890.De sto senere også for en betydelig eksport av turbiner ikkeminst til høyttrykksanlegg. Annonse for Kværner Brugskannet fra heftet: ”Rørbruddet ved Bjølvo Kraftanlæg den20. mai 1919”, utgitt 1924.34

1913: Elektroingeniør ansattI 1913 ansatte Vassdragsvesenet en elektroingeniør,og i 1919 ble det opprettet en egenelektroteknisk avdeling.1914: Forslag om en samlende instans forlandets vassdrags- og elektrisitetssakerVandfaldkommisionen som Regjeringenoppnevnte i 1911, var midlertidig og bredtsammensatt. Den skulle blant annet klargjørehvordan og til hva statens fosser skulleanvendes. Kommisjonens hovedinnstilling komi 1914 og pekte på at de fossepolitiskeoppgavene (forvaltningen og utbyggingen avstatens vannfall) var den største utfordringenfor den etablerte forvaltningen. Kommisjonenforeslo å etablere en ny institusjon som skulleha ansvaret for alt som gjaldt elektrisitetsforsyningog bruken av statens vannkraft. Detskulle opprettes et ”Fossestyre” for de gjøremålsom tillå Vassdragsvesenet, Vassdragskommisjonenog delvis også Elektrisitetskommisjonen.Først i 1919 fremmet departementet saken forbehandling i Stortinget.I overgangen fra de økonomisk ekspansiveårene rundt første verdenskrig til depresjonen i1920-årene ble det nye direktoratet utformet.Det tok tid å få på plass et samlet vassdrags- ogelektrisitetsdirektorat, selv om flere av deeksisterende instanser allerede lå under detsamme departement, Arbeidsdepartementet.1917: Vassdragsreguleringsloven vedtattLoven var basert på en forutsetning om atretten til å regulere vassdragene lå til staten ogåpnet for en videre adgang til å ivaretaoffentlige og allmenne interesser vedkonsesjonsbehandlingen. Staten selv trengteikke konsesjon, men de fleste av lovens reglerble gitt tilsvarende anvendelse påstatsreguleringer.Endringer i vassdragsreguleringslovenDet er senere foretatt en rekke endringer iloven. I 1959 ble det blant annet fastsattregler om økte ytelser til berørte kommunerog grunneiere. Ved en større revisjon i 1969ble det foretatt endringer i saksbehandlingsreglene,blant annet krav om forhåndsmeldingav tiltak. Dette åpnet for konsekvensutredningsoppleggi sakene og fikkmye å si for ivaretakelse av miljøhensyn.Reglen om forhåndsmelding (§ 4a) bleopphevet ved en større revisjon i 1992 ogerstattet av bestemmelsene om konsekvensutredningeri plan- og bygningsloven.Det ble samtidig innført hjemmel forgenerell revisjon av konsesjonsvilkårene.35

Kraftanlegget Tysso I i Tyssedal like nord for Odda ble satt i drift 4. mai 1908. Kraftanlegget var et resultat av svenskkapital og norsk ingeniørkunst og forsynte to fabrikker i Odda med strøm. Det ble utvidet i flere byggetrinn. Den ambisiøseutbyggingen varte i 12 år og sysselsette opptil 500 mann, fra ingeniører til rallarer. Foto: K. Knudsen & Co, Bergen. 1908.Utlånt fra Statkrafts fotosamling.36

Tysso I var i drift til 1989 og det ble fredet i 2000 med rørgate og husene ved fordelingsmagasinet. Den nye kraftstasjonen,Oksla, er et fjellanlegg. Foto: Sissel Riibe, NVE. 2010.37

1921 - 1945 NVE imellomkrigstiden ogunder okkupasjonenNedgangstiden kom og staten fikk storefinansielle vansker. Mange kommuneropplevde en alvorlig gjeldskrise, ikke minstsom en følge av betydelige investeringer ikommunens eller fylkets elektrisitetsforsyning.Stor arbeidsledighet og en industri i vanskerførte også til minimal etterspørsel etter kraft.Fra midten av 1930-årene begynte deøkonomiske konjunkturene å peke oppoverigjen. Etterspørselen etter kraft tok seg opp ogandre verdenskrig ble langt fra noen krise forsektoren. Vedlikehold og utbygging var det liteav, men tyskerne etterlot en del påbegynteanlegg.1920: Hovedstyret for det kommendeNVE oppnevntArbeidsdepartementet fremmet et forslag omnyordning av Vassdragsvesenet ogElektrisitetsvesenets administrasjon forStortinget i 1919. Forslaget bygde delvis påVannfallkommisjonens forslag og tok først ogfremst sikte på å skape en hensiktsmessigadministrasjon for å gjennomgå en planmessigvannkraftutbygging og utbygging av landetselektrisitetsforsyning. Året etter vedtokStortinget den nye ordningen. Det ble opprettetet felles styre for de tidligere instansene innenvassdrags- og elektrisitetssektorene, kaltHovedstyret for Vassdrags- og Elektrisitetsvesenet.Styret bestod av dets leder generaldirektøren,tre direktører som ledere for hvertsitt direktorat og fem andre medlemmer valgtav Stortinget for tre år av gangen. Hovedstyretvar det øverste besluttende organ i NVE heltfram til omorganiseringen i 1986.1921: NVE i funksjonHovedstyret trådde formelt i funksjon 1. mai1921 med de tre direktoratene: Vassdrags- ogfløtningsdirektoratet, Fossedirektoratet ogElektrisitetsdirektoratet. Stortingskomiteen sa isin innstilling at den nye administrasjon må”søkes gjort saa elastisk, at det til enhver tid erplads for omgruppering av arbeidsstoffet ogutvidelse eller indskrænkning av grupperneeftersom utviklingen tilsiger det”. Videre saflertallet at det skulle tas ”hensyn til at dekontrollerende og forretningsmæssige siderholdes mest mulig fra hinanden”.Snart fikk også NVE merke nedgangstideneetter første verdenskrig. Arbeidet medelektrisitetsforsyningen utover landet møtteøkonomiske vanskeligheter og førte til krav omoffentlig støtte. Private utbygginger ble detomtrent slutt på, og statens egne utbyggingerble avsluttet i denne omgang da anlegget medNorefallene var gjennomført i 1928. Det varogså problematisk å få anvendt denneelektriske kraften. Nedgangen førte til atantallet ansatte etter hvert måtte reduseres.38

Hovedstyret behandlet et utall av forskjelligesaker som forbygningsarbeider, flomskader,reguleringsanlegg, konsesjoner, lån til ulikekommunale og felleskommunaleelektrisitetsverk osv. NVE hadde vedopprettelsen 135 faste stillinger, som etterhvert ble redusert til 108 stillinger i 1932.1922: Forslag til landsplan forelektrisitetsforsyningenStortinget ønsket en landsplan forelektrisitetsforsyningen og nedsatte i 1919 enkommisjon til å arbeide med dette. Densforslag kom i 1922 på et tidspunkt hvorsentraliseringen av elektrisitetsforsyningen varet faglig og politisk tema for alle land med etgodt utviklet elektrisitetssystem. En rekkekommuner og fylker hadde startet arbeidetmed å realisere sine planer om kraftverk ogledningsnett. Ikke minst hadde flere av demtatt opp betydelige lån.Ifølge data fra folketellingen i 1920 hadde 64 %av befolkningen i Norge bosted medelektrisitet. Dette var enestående i verden.Canada var nærmest hvor andelen som haddeelektrisitet var 37 %.1924: Den første verdenskraftkonferansenholdt i LondonI 1922 mottok NVE gjennomUtenriksdepartementet en innbydelse frakonferansens arrangør, The British Electricaland Allied Manufacturers Association, om ådelta på konferansen samt å organisere ennasjonal komité med representanter frateknikk, vitenskap og industri. Komiteen bledannet året etter med 74 representanter medNVEs generaldirektør som president.På konferansen deltok Norge med i alt 18foredrag. Foredragene belyste utbyggingen avlandets vannkraftressurser, hvilken økonomiskbetydning disse hadde for Norge og hvilkenfremtidige betydning ressursene ville få foreuropeisk industri. Økonomisk og juridiskeforhold ble også tatt opp. Mesteparten avfagstoffet hadde ikke vært publisert tidligere ogutgjorde verdifulle bidrag til den tekniske,finansielle og juridiske faglitteraturen.En av konferansens tre ekskursjoner foregikk iSkandinavia og aktuelle kraftanlegg påVestlandet og Østlandet ble befart, som Tysso Ii Tyssedal og verkene på Rjukan og i Notodden.1924: Første foss fredet - Vettisfossen i UtlaVettisfossen i Øvre Årdal i Indre Sogn ble fredeti henhold til lov om naturfredning av 1910. Detble lagt vekt på å frede noen få og velvalgtenaturminnesmerker. Begeistringen for elver ogvassdrag var en del av naturromantikken somblomstret i borgerskapet gjennom hele 1800-tallet og over i neste århundre. Mange gauttrykk for opplevelsesverdien i frie fossefall.Storslått natur fra fjord og foss til fjell trakkturister til landet.39

Vettisfossen som ble fredet i1924. Foto: Bjørn Lytskjold,NVE. 2008.

Skjeggedalsfossen ved Odda på slutten av 1800-taller, altså før utbygginga.Foto: www.flickr.com og etter utbyggingen. Foto: Harald Hognerud, NVIM.Fossefallenes verdiAllerede i siste halvdel av 1800-tallet ble detgitt klare uttrykk for verdien av de friefossefall. Den Norske Turistforeningen (DNT)sørget gjennom en tinglyst avtale medgrunneierne i Tyssedal i 1898 for at Skjeggedalsfossenog Tyssestrengene ikke kunneutbygges. Fallrettighetene ble likevel solgtav DNT i 1920 til A/S Tyssefaldene. Salget blevedtatt etter en bitter intern strid i DNT. Somen erstatning for disse tapte fossene, haddeDNT startet arbeidet med å få fredetVettisfossen, men det ble VestlandskeKretsforening for naturfredning i Norge somfikk sluttført fredningsprosessen.På 1920-tallet fikk vi den inntil da hetestenaturverndebatten i landet i forbindelse medplanene om å bygge ut store områder iJotunheimen med blant annet Bygdin, Gjendeog Sjodalsvatna. Dette endte med at NVE i sittførste år la planene på is. I dag er det bareGjende som er uregulert.1928: Nore kraftverk og koordinerendedriftssentral på Smestad i driftI 1922 ble kraftverket Hakavik satt i drift medleveranse av énfaset elektrisitet til jernbanedriften.I 1928 var neste statlige kraftverk,Nore, i drift. Nå oppstod det en rekke konfliktermellom staten og kraftselskapene på41

Hakavik kraftverk ved Eikern helt sør i Drammensvassdraget, ble bygget for å produsere strøm til elektrifiseringen av statensjernbanestrekninger på Østlandet. Foto: Statkraft.Østlandet. Det var uenighet blant annet ompris og ikke minst om hvordan spørsmålet omforsyningsområder ville bli nødvendige etterhvert som forbruket av elektrisitet økte. Etfrivillig samarbeid mellom kommunene varallerede etablert.Et fungerende samkjøringssystem var avhengigav sentralisering. Fordi NVE skulle føre inn ogtransformere ned kraften fra Nore til bruk iOslo-området, ble enheten lagt til Smestad iOslo. De øvrige kraftselskaper ble med isystemet, men ikke med begeistring. Opplegget42

le derfor slik at alle selskapene måttegodkjenne endringer det enkelte selskap blepålagt å gjøre i sitt driftsreglement.Når du har behov for strøm, må et kraftverkprodusere elektrisiteten akkurat da.Elektrisitet kan i liten grad lagres, den måutnyttes samtidig som den blir produsert.Vannet lagres derfor i magasiner og sendesså gjennom kraftverkene når det er behovfor produksjon av elektrisitet. I perioder medliten etterspørsel blir produksjonskapasitetentil maskinene utnyttet dårlig utensamkjøring.1929: Ny lov for elektrisitetstilsynVed inngangen til 1920-tallet var den gamleelektrisitetsloven fra 1896 fortsatt gjeldende.Etter et større arbeid i NVE vedtok Stortinget enny lov for offentlig tilsyn med elektriskeanlegg. Loven slo fast at den offentlige instansenskulle hete Elektrisitetstilsynet. Dette varinnplassert i NVE ved etatens opprettelse i 1921og fram til utgangen av 1990, da tilsynet bledirekte underlagt Kommunaldepartementet. I2003 ble Direktoratet for samfunnssikkerhet ogberedskap (DSB) etablert, og tilsynet ble da endel av dette.Loven av 1929 påla også elektrisitetsverkeneselv å føre tilsyn med installasjonene, detstedlige tilsyn. Ved kgl. res. av 1932 inngikkNVE også avtale med Norges elektrisitetsverkersforening (NEVF) om opprettelse av etorgan for kontroll av elektrisk utstyr. Detteledet til oppstarten av Norges elektriskematerialkontroll, NEMKO.Skollenborg transformatorstasjon ble satt i drift i 1929 ogble bygget i forbindelse med elektrifiseringen av jernbanenpå Østlandet. Bygget ble fredet i 1997.Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE. 2010.1932: Foreningen SamkjøringenForeningen Samkjøringen ble formelt etablert i1932. Formålet var rasjonell utnytting avkraftkildene på Østlandet, og virkemidlene varkjøring, overføring og utveksling av kraft itillegg til salg av kraft mellom medlemmene.Staten var ikke medlem. En av hensiktene medsamarbeidet mellom elverkene var nettopp åunngå økte leveranser fra det statlige43

Utviklingen av samkjøringsområder i Norge i perioden 1932-1994. I 1980-årene ble Norge koblet sammen til ett samkjøringsområde,men da via det svenske nettet for å knytte sammen hele Nord-Norge. Først i 1994 var det innenlands sentralnettetpå plass. Kart basert på illustrasjon i Skjold og Thue (2007).Samkjøring viktigDen anstrengte kraftsituasjon på Østlandet i1940- og 1950-årene viste at dettesamarbeidet ga betydelig rasjonell utnyttelseav kraftproduksjon og kraftoverføringer.Andre deler av landet fulgte etter. Denlandsomfattende organisasjonen”Samkjøringen Norge” ble likevel ikke stiftetfør i 1970. I utgangspunktet varelektrisitetsforsyningen basert påbedriftsinterne og lokale nettverk. Dissenettverkene utviklet seg gradvis til nasjonalenettverk med internasjonale forgreninger.Etter hvert som man fikk bedreoverføringsteknologi, måtte byggingen avkraftlinjer mellom landsdelene organiseres.Med et landsomfattende nett av kraftlinjerog samkjøringer kunne kraften selges hvorsom helst.kraftanlegget Nore. Medlemmene samarbeidetdirekte for å ramme statens interesser. I praksisble imidlertid staten tvunget til å delta ikraftomsetningen. Fra og med 1938 ble statenregulært medlem av foreningen.1934: Skadeflommer mange stederi store deler av Sør-NorgeVårflommen dette året forårsaket store skaderlangs Glomma og ved Øyeren samt store skaderi Telemark og Buskerud. Vestlandet ble ogsårammet. I Stryn ble riksveien brutt 11 steder ogi Surnadal stod hele dalen under vann.Skadeflom ble registrert flere steder påSørlandet og i Gaula og Orkla i Trøndelag.Gaula hadde også skadeflom i 1918, mens denstørste observerte flom i vassdraget bleregistrert i 1940. Ett menneske omkom underflommen i 1940. I 1927 ble Telemark hjemsøkt44

Den 24. august 1940 skjedde et elve- og jernbanebrudd ved Rognes jernbanestasjon i Gauldalen. Dalføret ble rammet av storflomi Gaula på grunn av et langvarig regnvær. Pilspissen viser omtrent hvor stasjonen lå før flommen. En ny stasjon bleforøvrig bygget om lag 400 meter lenger sør i 1945. Foto: Olaf Strand, NVEs arkiv.av en større flom og stedvis flere skred. PåRjukan forårsaket flom og skred spesielt storeskader, og seks mennesker omkom.1935: Innsparing og omorganisering av NVEFor NVE ble 1930-årene en tung periode. Detvar vel egentlig først etter den andre verdenskrigenat NVE var kommet over dennenedgangsperioden.Hovedspørsmålet tidlig på 1930-tallet varhvilken rolle staten skulle ha i framtidensvassdragspolitikk og ikke minst innen landetskraftutbygging. I mellomkrigstiden ble detelektrisitetsregimet som var skapt frem til 1920preget av en langvarig konflikt mellom statenpå den ene side og lokale interesser i Østlandsområdetpå den andre. Mange forutsatte at detstatlige engasjement i framtiden ville bli45

minimalt og at alminnelig elektrisitetsforsyningville foregå i kommunal regi.I 1933 behandlet Stortinget et forslag om åoverta vannfall som tilhørte konkursrammedebanker, til staten. Hovedstyret tilrådde at statenikke skulle overta vassdragsrettighetene. IfølgeHovedstyret ville dette bare føre til vanskeligheterog utgifter for staten. Dette var fjernt fraden framtidsoptimisme som preget statligeoppkjøp av fossefall før 1920. Den statligeutbyggingsperioden var nå over.NVEs funksjon ble dermed begrenset til å gikonsesjoner og kontrollere samt å drifte dekraftverk som staten hadde bygget. Stortingetvedtok i 1935 at NVE skulle omorganiseres. Detre direktoratene ble omgjort til seksavdelinger. Antall ansatte ble med tidenredusert til 84. Etaten skulle som før haansvaret for hydrologiske undersøkelser,forbygnings- og senkningsanlegg og detoffentliges befatning med ferdsel i vassdragene.Kraftverksavdelingen fikk ansvaret for denstatlige kraftverksvirksomheten. Videre haddeetaten Elektrisitetsavdelingen og Tilsynsavdelingenog som en konsekvens av vedtaketble hovedstyrets sammensetning endret slik atdet nå skulle bestå av generaldirektøren og femstortingsvalgte medlemmer. Gjøremålene tilHovedstyret ble ikke endret.1938: Statsstønad til elektrisitetsforsyningeni de strømløse distrikterUtviklingen gikk ikke som forutsatt. Det blestort behov for elektrisk energi, noe sommedførte økt utbygging. Dette forårsaket øktaktivitet i NVE. Staten utvidet sine egne anleggog i 1938 ble det første tilskudd bevilget tilelektrisitetsforsyningen i de strømløsedistrikter i landet. I 1936 kunne 73 prosent avbefolkningen få tilført elektrisitet. men fortsattvar det 700 000 personer spredt over helelandet som ikke hadde denne muligheten. Åføre strøm fram til disse områdene var såkostbart at staten måtte bidra med midler.Det ble et politisk krav at elektrisitet skulleføres fram til alle. Takket være statsstønadenfikk resten av landet ordnet elektrisitets-Strømløse beboereI 1936 var de ”strømløse” beboerne spredtover hele landet. Alle i byene haddeelektrisitet, men utenom byene trengterundt 1/3 av befolkningen å få en ordnetelektrisitetsforsyning. Av disse befant 225000 seg i Nord-Norge, 80 000 i Trøndelag,235 000 på Vestlandet og 160 000 seg påØstlandet og i Agder-fylkene. I 1958 var det45 000 innbyggere som ennå ikke haddeelektrisk strøm. I 1965 var antallet sunket tilrundt 2 700 og rundt 1990 var mindre enn100 personer uten strømforsyning.46

Det var mange grisgrendte områder og bruk som var uten strøm og det var kostbart å bygge linjenett til disse stedene.På slutten av 1930-årene gikk derfor staten inn med tilskudd. Først mot midten av 1960-årene var forholdene blitt tilfredsstillende.Foto: Henrik Svedahl, NVEs arkiv. Sted ukjent.forsyning i perioden fram til midten av 1960-årene. Senere er stønaden gått til å forsterkekraftnettet og sikre forsyningen i de sammeområdene. Stønaden ble gitt som tilskudd slikat kraftprisen ikke ble høyere enn om lag 15prosent over landsgjennomsnittet.1940: Ny vassdragslovAllerede i 1909 ble det nedsatt en kommisjonfor å vurdere endringer i vassdragsloven av1887. Arbeidet med den alminnelige lovgivningenom vassdragene kom noe i bakgrunnenav debatten om konsesjonslovgivningen, slik atinnstillingen først kom i 1918. NVEs uttalelseforelå imidlertid ikke før i 1933.47

Loven som ble vedtatt i 1940 var en generell lovom vassdragene som ikke inneholdt bestemmelserom reguleringer. Den hadde regler omeiendomsrettsforhold, ekspropriasjon, konsesjonspliktog tilsyn med tiltak i vassdrag. Itillegg til alminnelige regler inneholdt lovenspesielle bestemmelser om forskjellige bruksformål.Den hadde regler om grenser i vassdrag,oppgrunning, kloakk, forurensning,vannledningsanlegg, brønngraving, tørrlegging,vannkraftutbygging, vannforsyning, ferdsel,fløting, sikring mot erosjon og utrasing.Loven gjennomgikk ingen omfattende revisjonmed unntak av at reglene om forurensning bleopphevet ved innføringen av vannforurensningslovenav 1981.1940 – 1945: Okkupasjon – og store planerfor norsk vannkraftEtter at Norge ble okkupert i 1940 bleutnyttelsen av norsk vannkraft et hovedelementi okkupasjonsmaktens økonomiskepolitikk. Hovedansvaret for vannkraft- ogelektrisitetssaker ble snart samlet i en egenenergiavdeling direkte underlagt Reichskommissariatet,det øverste sivile myndighetsorgani Norge under krigen. De norske kraftressurseneskulle brukes til produksjon avlettmetall til tysk rustningsindustri. Omfattendeplaner om en tysk aluminiumsindustri iNorge ble utarbeidet. Dessuten arbeidetokkupasjonsmakten for at billig norsk kraftskulle overføres direkte til tyske industriområder.Tyskerne klarte i liten utstrekning årealisere sine planer. Ingen ny kraftkrevendeindustri ble ferdigstilt. Krafteksport kom ikkelenger enn til forsøk med overføring avhøyspent likestrøm. Mangel på råstoff,materialer og kvalifisert arbeidskraft betyddekanskje mest. Sabotasje og allierte aksjonerspilte også en rolle. Kraftproduksjonen økte ikrigsperioden fra 10,2 til 11,0 TWh.NVE spilte fortsatt en betydningsfull rolleunder okkupasjonen. Tyskerne erstattet blantannet generaldirektøren med en systemtrodirektør. Anleggsvirksomheten var megetbeskjeden. I tillegg ble virksomheten sabotertved at arbeidstakten ble satt ned. Hovedstyretvar ute av funksjon i perioden 1941-45, damedlemmer ikke ble oppnevnt. Det viste seg atdet etablerte vannkraft- og elektrisitetsregimetvar robust, ikke minst de juridiske og politiskeelementer som var knyttet til konsesjonslovene.I mai 1945 trådde generaldirektøren igjen inn isin stilling, og Hovedstyret gjenopptok sinvirksomhet.I 1943 oppnevnte Forsyningsdepartementet iLondon en komité til å utrede spørsmål avinteresse for norsk industri, blant annetbehovet for kraftutbygging og elektrifisering.Industrikomiteen i London var ett av organenesom utarbeidet hovedlinjene for den økonomiskepolitikken etter krigen. Et hovedelementvar å bruke vannkraften til åindustrialisere og modernisere landet.48

1945 – 1960 NVE nå ogsåaktiv kraftutbyggerEtter krigen økte industriproduksjonen og det ble det etsterkt behov for å intensivere kraftutbyggingen. Staten lanå til rette for at storindustrien skulle prioriteres når detgjaldt kraft fra statens produksjon. Staten fortsatte derforutbyggingen av egne anlegg og satte i gang bygging avnye anlegg. Kraftutbyggingen ble sett på som nøkkelen tillandets videre industrialisering. NVE kom nå til å spilleen aktiv rolle som kraftutbygger, men på en helt annenmåte enn det var tenkt da direktoratet ble etablert i 1921.Fra 1946 til 1950 økte kraftkrevende industri sitt forbrukLedningen Hol – Oslo medførte blant annet en bred kraftgate gjennom Oslos nære skogs- og friluftsområde, Nordmarka.Beslutningen i 1946 om denne traseen utløste stor demonstrasjon i Oslo. Foto: Sissel Riibe, NVE. 2010.49

av elektrisitet med 84 prosent, mens økningen for annenindustri og håndverk var 38 prosent. For husholdningerog andre formål var økningen 28 prosent. Satsningen påkraftkrevende industri kom også som et tillegg til fortsattvektlegging på alminnelig forsyning, blant annetgjennom NVEs statstøtteordning.1946: Demonstrasjon mot kraftledningerEtter at Oslo kommune hadde besluttet å bygge utHolsvassdraget øverst i Hallingdal, ble detutarbeidet planer for traseene til de kommendekraftlinjene. Planen var å føre dem tversigjennom Nordmarka. Motstanden mot kraftledningenevar stor. Denne ble markert med etdemonstrasjonstog i Oslo som samlet over 18 000deltagere, og mer enn 30 000 mennesker varsamlet på Rådhusplassen. De folkevalgte vedtokda at et utvalg skulle komme med forslag til ensamlet plan for kraftledninger, veier og vannledningersom ville berøre Oslomarka.Demonstrasjonen fikk begrenset betydning forledningenes trasé, men det ble satt fokus påfriluftslivets betydning og de opplevelsesverdiersom er knyttet til dette.1947: Mye skjedde i NVEI de første årene etter krigen sørget Stortingetgjennom ulike vedtak for at storindustrien fikkstore kraftmengder til lav pris, og at staten skullestå for kraftproduksjonen. Blant annet ble vedtattat Norsk Hydro skulle bygge ammoniakkfabrikk iGlomfjord, som medførte full utbygging avGlomfjord kraftverk. Staten kjøpte det dapåbegynte kraftverket i 1918 av svenskekapitalinteresser. Det startet produksjonen i 1920og var en kontinuerlig kilde til økonomiskbekymring for staten helt til 1947.Regjeringen oppnevnte en elektrifiseringsnemndsom hadde i oppdrag å tilrettelegge et programfor vannkraftutbyggingen i landet. Den avga sininnstilling i januar 1947. I nemnda var det ogsåflertall for å opprette et eget direktorat for statenskraftverk med eget styre. Resultatet ble imidlertidat Bygningsavdelingen ble opprettet som nyavdeling i NVE. Oppgavene var planlegging ogbygging av statens nye kraft-, regulerings- ogoverføringsanlegg. Denne utviklingen gjorde detnødvendig med endringer og utvidelse av NVE.Etaten selv sto også foran et generasjonsskifte. Vedutgangen av 1946 var vel 40 % av etatensingeniører over 55 år, av de daværende seksavdelingssjefene var tre av dem over 65 år, oggeneraldirektør Rogstad var 70 år da han gikk av i1947. Han startet for øvrig sin karriere i etaten vedansettelse i Kanalvesenet i 1897. NVE manglet demenneskelige ressursene de nye, store oppgavenekrevde. Det viste seg også at i tiden framover vardet vanskelig å skaffe kvalifisert arbeidskraft.Først i 1949 fikk NVE en egen administrasjonsavdeling.Slike saker hadde hittil vært lagt tilVassdragsavdelingen. I tillegg til disse to50

avdelingene hadde NVE på dette tidspunktfølgende avdelinger: Kraftverksavdelingen,Bygningsavdelingen, Elektrisitetsavdelingen,Hydrografisk avdeling, Tilsynsavdelingen ogForbygningsavdelingen. Industridepartementetble opprettet i 1947, og NVE ble lagt under dettedepartement.Forbygningsavdelingen hadde periodevisbetydelig arbeid ute i distriktene.Oppsynsmennene var stasjonert på sinehjemsteder ute i distriktene, slik at de kunnenyttes til ulike oppgaver i vassdragene. I 1943 bledet besluttet å etablere tre distriktskontorerhenholdsvis i Tromsø, Trondheim og Førde.Kontorene for Trøndelag og Nord-Norge var ifunksjon fra 1943/44 med henholdsvis Trondheimog Narvik (først fra 1948 etter midlertidigplassering i Målselv). Kontoret i Førde derimothadde vært i kontinuerlig drift siden 1912.I den tid Elektrisitetstilsynet og Statskraftverkenevar i NVE, hadde de begge egne nett av distriktskontorer.1948: Knapphet på elektrisitetEtter 2. verdenskrig var det knapphet på elektrisitetog myndighetene fant det nødvendig åjevne ut tilgangen av kraft til de ulike distriktene.Lov om rasjonering av elektrisk energi av 1948,rasjoneringsloven, prioriterte særlig eksportindustriensbehov. Loven hjemlet derfor forbudmot å bruke elektrisitet til allment forbruk, somfor eksempel romoppvarming, vannvarming ogreklamelys. Fram mot 1960 ble loven brukt til åKraftforsyningens sivilforsvarsnemndKraftforsyningens sivilforsvarsnemnd bleopprettet i 1948 med formål å sikre kraftforsyningenmot skader som følge av krigshandlinger.Nemnda sorterte direkte underIndustridepartementet til den ble underlagtNVE i 1986, som beredskapsavdelingen iEnergidirektoratet. Ved omorganiseringen i1991 ble arbeidet lagt til sikkerhetsavdelingenved seksjonen for beredskap. Veden mindre omorganisering i NVE i 2009 bleseksjonen lagt til Energiavdelingen.Myndighetene er hovedansvarlig instans forberedskapen i norsk kraftforsyning. I 1993ble arbeidet utvidet til også å gjelde tiltakmot naturgitte forhold, teknisk svikt ellertilsiktede ødeleggelser i fred.NVE har ansvaret for å samordne beredskapsplanleggingenog skal lede landets kraftforsyningunder beredskap og i krig. Fordette formål er det etablert en landsomfattendeorganisasjon - Kraftforsyningensberedskapsorganisasjon (KBO) - bestående avNVE og de virksomheter som står for kraftforsyningen.Dette omfatter alle enheter someier eller driver kraftproduksjon medtilhørende vassdragsregulering, overføringog distribusjon av elektrisk kraft og fjernvarme.51

fordele tilgangen på elektrisk kraft mellom deulike e-verkene. Det var i perioder rasjonering avelektrisitet fram til 1962.1950-tallet: Statlig kraftutbygging forindustrireisingStore vannkraftprosjekterEt av de viktigste virkemidlene til Regjeringen ioppbygging av landet etter den 2. verdenskrig varå realisere ny industri. Denne industrien haddestort behov for kraft, og staten la opp til at denville stå for utbyggingen av vassdragene, etsamarbeid som var nøkkelen til landets moderni -sering. Mår kraftverk i Telemark startet oppproduksjonen i 1948 og ble sluttført med sittfemte aggregat i 1954. Forbruker av kraften var ihovedsak Norsk Hydro. Blant de store utbyg -gingene var Røssåga kraftverk i Nordland i driftfra 1955 og forsynte Norsk Jernverk og alumi -niums verkene i Nordland. Aura-verkene kom idrift i perioden 1953-1956 og ga kraft til alumi -niumsverket på Sunndalsøra. Stortinget vedtokTokke-utbyggingen i 1955 og anlegget ble åpnet i1961. Kraften skulle ikke gå til kraftkrevendeindustri, men til vanlig industri og husholdningerpå Østlandet. Tokke fikk stor betydning forkraftbalansen på Østlandet utover i 1960-årene.I midten av 1960-årene gikk nær halvparten avden statlige vannkraftproduksjonen til denkraftkrevende industrien på gunstige ogPortalen til kraftanlegget Nedre Røssåga i Nordland, som eret fjellanlegg. Foto: Helena Nynäs, NVE. 2010.langsiktige kontrakter. Kraftressursene var Norgesstørste konkurransefortrinn på verdensmarkedetog ble lenge betraktet som nærmest ubegrensede.Økt behov for vassdragsdataVannkraftutbyggingen førte til økt behov for dataog kunnskap om det enkelte vassdrag. Det varikke nok med vannstand- og vannføringsdata. Detvar også nødvendig med kunnskap omisleggingsforhold og vanntemperatur. Dette førteblant annet til at iskontoret ble opprettet i 1951.Snømålinger kom også på programmet, og breeneble undersøkt og overvåket. Ansvaret ble lagt tilHydrologisk avdeling. På 1950-tallet bleforskningsfelt i naturen etablert, og forskningen52

Landskap og kraftledninger. Foto: Sissel Riibe, NVE. 2009.ble mer og mer sentral og internasjonal. Allerede i1961 behandlet avdelingen de innkomne datamaskinelt.SamkjøringenSamkjøringen på Østlandet dannet mønsteret forde øvrige områdene her til lands, som ble dannetetter krigen. Staten deltok aktivt i dette arbeidet.53

Nordenfjeldske Kraftsamband var den førsteformelle samkjøringsorganisering utenforØstlandet. Den ble opprettet i 1953.Utover 1950-årene tok staten ansvar for å byggekraftlinjene, de regionale overføringsstamlinjene,der de bygde kraftverk. Dette styrket denregionale samkjøringen, noe som igjen medførteinterregionalt samarbeid og etter hvert ennasjonal samordning. Etter 1960 gikk det mot enøkende sammenknytning av kraftforsyningen i deulike landsdelene. NVE bygde den førstelandsdelslinja i 1962. Denne linja gikk mellomØstlandet og Trøndelag.ElektrisitetstilsynetTilsynet fikk nå nye, betydelige arbeidsoppgaverpå grunn av den store anleggsvirksomheten ogelektrifiseringen av tidligere ”mørke” distrikter.Den store utbyggingen av kraftverk, overføringsogfordelingsnett og transformatoranleggrepresenterte store utfordringer og et betydeligkontrollarbeid. Tilsynet hadde også ansvaret forkontroll og oppfølging av elektriske anlegg avskip. Denne omfattet drøyt 500 skip.Elektrisitetsforsyningen og alminnelig forbrukStatens arbeid for at hele befolkningen skulle hatilgang til elektrisitet ble intensivert etter krigen.Husholdningene økte sitt elektrisitetsforbrukmarkant, og fra midten av 1950-årene bleelektriske bruksartikler mer og mer vanlig ihjemmene. Det samme var tilfelle i landbruket.Samtidig var det politisk enighet om atstrømprisen skulle være lav. Strømmen var et”sosialt gode”. Kommunene sluttet opp om dennelavprispolitikken. Den førte til ubalanse mellomproduksjon og etterspørsel, slik at i nedbørfattigeperioder måtte det tys til rasjonering.VelferdssamfunnetDen statlige kraftpolitikken var en del avoppbyggingen av velferdssamfunnet. Flere avverkene leverte betydelig med kraft til alminneligforsyning, ikke minst i Nord-Norge. Folk ute idistriktene fikk elektrisk lys og etter hvertelektrisk varme. Men dette statlige engasjementetstod ikke i veien for privat eller kommunalkraftutbygging. Elektrisitetsforsyningen begynte åkomme i balanse etter 1960, og det neste tiåret blekalt ”de gylne sekstiårene”, ikke minst fordiinnbyggerne kunne bruke ubegrensede mengderbillig strøm.Eksport av kraftSpørsmålet om eksport av kraft ble nå tatt opp tildebatt. I 1954 kom spørsmålet opp igjen iforbindelse med Nea-utbyggingen i Trøndelag.Regjeringen mente vi ikke hadde finansiellemuligheter for en hurtig utbygging avvannfallene våre. Vi trengte midler utenfra, ogdette kunne komme gjennom kraftleveranser tilDanmark og Sverige. Nea ble så utbygd medsvensk kapital mot kraftleveranser til Sverige i54

årene 1960-75. Utover i 1960-årene fikk vi fleresamkjøringslinjer mellom Norge og Sverige. I1971 ble det linjeforbindelse fra Øst-Finmark tilSovjet-Samveldet og i 1976/77 kabelforbindelseover Skagerrak til Jylland.Allerede i 1918 foregikk det diskusjoner ogundersøkelser om mulighetene for eksport tilDanmark, enten ved kabel under Skagerrak ellerved en overføring langs vestkysten av Sverige.Tanken om eksport til Kontinentet var også oppe.På Verdenskraftkonferansen i 1930 la Norge framplaner om overføring av kraft til Tyskland, mendet ble med planene.Tverrsnitt av Skagerakkabel 3. Den er bygget for overføringav 350 kV likestrøm. Foto: Henning Weyergang-Nielsen,NVE. 2010.55

1960 – 1986 NVE –forvaltning og forretningEtterkrigstiden var slutt. Det var ikke lenger opplagtat alle krefter skulle dra i flokk med samme mål. Etmer nyansert syn på vekstpolitikken preget debattene.Det politiske konfliktnivået innen kraftforsyningenøkte. Ord som naturvern, økologi og miljøpolitikkdukket opp, og natur- og miljøvernerne aksjonertemot vannkraftutbygging og kjernekraft. Det ble ogsåreist spørsmål om det var forsvarlig at samme etat(NVE) både var forvalter, utbygger og driftsansvarlig.Forholdet mellom forskning og forvaltning kom ogsåopp i debatten. Økonomene kritiserte opplegget medselvkostbaserte prisregimer og statens kontrakter medkraftkrevende industri.Norge tok det første spranget inn i dataalderen, ogoljevirksomheten begynte for alvor å sette sitt preg pålandets økonomi. Miljøverndepartementet ble etablerti 1972 og bygde opp landets miljøforvaltning. Denenergipolitiske dagsorden ble også utvidet ved atspørsmålet om andre energibærere ennvannkraftprodusert elektrisitet ble tatt opp. Oljekriseni 1973 bidro til at energiøkonomisering ble et momenti energipolitikken.Fra 1970-årene og utover ble det økt fokus på miljøforhold i regulerte vassdrag.Til venstre: I Eksovassdraget på Vestlandet ble det utført en rekke miljøtiltak. Vassdraget er også sentralt i forskningssammenheng.Til høyre: Parti fra Årøyelva på Vestlandet på 1980-tallet. Begge foto: Per Einar Faugli, NVE.56

1960: Omorganisering til fire direktoraterStaten deltok nå i en rekke utbygginger ifellesskap med kommuner og fylker. Ville detvære riktig å skille ut anlegg og drift av statenskraftverk med overførings- og reguleringsanleggsom egen etat? Dette spørsmålet var enhovedgrunn til at organiseringen av NVE bletatt opp. Et annet var om Hovedstyretsgjøremål burde organiseres som egetrettsobjekt med selvstendig stilling. Dette varsentrale spørsmål som stadig var til diskusjonpå slutten av 1950-årene ikke bare i Norge, menogså i andre vestlige land.Stortinget vedtok i 1960 at NVE skulleorganiseres i fire direktorater: Direktoratet forStatskraftverkene, Vassdragsdirektoratet,Elektrisitetsdirektoratet og Administrasjonsdirektoratet.Den nye ordningen trådte i kraft iløpet av 1960-1962. Under behandlingen istortingskomiteen mente et mindretall det villevære riktig å skille ut bygging og drift avstatens kraftverker som et eget selvstendigorgan. De hevdet at det ikke kunne være riktigat NVE skulle behandle egne konsesjonssøknadersamt kontrollere seg selv.1962: Breer og grunnvann i fokusBrevassdragene var interessante å regulere forvannkraftproduksjon. Da Statskraftverkeneplanla utbygging i Jostedalsbre-området, ønsketde å bedre datagrunnlaget. Hydrologiskavdeling ble anmodet om å sette i gangmassebalansemålinger på Jostedalsbreen iTidlig på 1960-tallet begynte NVE-Statskraftverkene medplanleggingen av utbygging ved Folgefonna, isbreen likevest for Odda. Dette var den første utbyggingen i Norge somogså har vanninntak under breen. Hydrologiske undersøkelserav selve breområdet og vassdragene rundt erviktige. Randi Pytte Asvall, Hydrologisk avdeling påFolgefonna med en av de første snøscooterne som vartilgjengelig i landet. Årsproduksjonen til de to kraftverkenesom ble bygget er på vel 1200 GWh.Foto: NVE -arkiv.1963.tillegg til de tradisjonelle avløpsmålinger for åfå klarlagt breens innvirkning på avløpet.Sedimenttransportundersøkelser i brevassdragstartet også, og omfattende detaljerte målingeri aktuelle vassdrag ble satt i gang i 1968.Erfaringen var at turbiner med sedimentriktdriftsvann fikk økt slitasje. Oppdragene fraStatskraftverkene var også interessante iforskningssammenheng, og en betydeligfagkompetanse ble bygd opp i avdelingen.57

Som tidligere nevnt foretok avdelingen deførste observasjonene av grunnvannstanderallerede i 1949. Et systematisk opplegg ble satt igang fra 1961. De regulerte vassdragene blesentrale i dette opplegget, da det var viktig å fåkunnskap om reguleringens konsekvenser pågrunnvannsforholdene. I 1977 ble det innledetet samarbeid med Norges geologiske undersøkelse(NGU) om opprettelse og drift av etlandsomfattende grunnvannsnett.1963: To naturvernstillinger opprettetI Vassdragsdirektoratet ble det nå opprettet tonye stillinger for å kunne ta bedre hånd omnaturvernspørsmål ved kraftutbyggingen.Oppgaven var i hovedsak å føre kontroll med atnaturvernbestemmelser som ble fastsatt ikonsesjonene, ble fulgt opp av utbyggeren.NVE var det første forvaltningsorgan som bygdeopp egen miljøfaglig kompetanse. Kontoret forlandskapspleie og naturvern, som ble oppretteti 1964, la vekt på opprydding og pleie avlandskapet etter utbygginger. Estetiske forholdvar viktig. Virksomheten gikk ut på å kommemed forslag til opprydding, dekking ogutforming av steintipper, massetak og andresider ved anleggene. Også det å sikre vannspeili elveløpene var sentralt. Bygging av terskler ielveløp med sterkt redusert vannføring blestadig mer vanlig. Miljø- og landskapshensynkom også inn i planleggingsfasen av kraftutbyggingsprosjekter.Ved endring av vassdragsreguleringsloveni 1969 ble regelen omforhåndsmelding innført. NVE skulle etter dissereglene varsles minst tre måneder førkonsesjonssøknad kunne fremmes. Varsletmåtte gjøres allment kjent.Kontoret fikk i 1966 opprettet Kontaktutvalgetfor vassdragsreguleringer ved Universitetet iOslo. Bakgrunnen var behovet for å få dokumentertnaturfaglige verdier i vassdrag, særlig iforbindelse med verneplaner og søknader omutbygging. Utvalget hadde eget sekretariat somble finansiert med midler fra Konsesjonsavgiftsfondet.Et nasjonalt samarbeid ble etablertmellom universitetene og Landbrukshøgskolen.Utvalget ble nedlagt i 1986, da miljøvernforvaltningenovertok ansvaret for å ta vare påde biologiske forholdene i vassdragene.Nytt konsesjonsvilkårI 1963 ble følgende konsesjonsvilkår vedr.naturvern regelmessig tatt med når tillatelseble gitt for utbygging:Reguleringsanleggets eier plikter vedplanleggingen og utførelsen av anleggene iden utstrekning det kan skje uten urimeligeulemper og utgifter å ta omsorg for athoved- så vel hjelpeanlegg virker minstmulig skjemmende i terrenget. Plassering avstein- og jordmasser skjer i samråd medvedkommende kommuner… Han har plikt tilforsvarlig opprydding av anleggsområdene.Oppryddingene må være ferdig senest 2 åretter at vedkommende anlegg er satt i drift.58

1964: Økt arbeid medvassdragsforurensningSøknadene om forurensning av vassdrag ble nålangt mer omfattende enn før. Den enkeltesøknad kunne ikke behandles separat. Det varnødvendig å se hele eller større deler avvassdraget under ett. Interkommunale ogregionale vann- og avløpsplaner måtte derfortrekkes inn i saksbehandlingen. At slike sakerkom sterkere i fokus medførte også atfagpersonellet ble sterkt engasjert iopplysnings- og foredragsvirksomhet. Dette varen naturlig del av samfunnsutviklingen medøkt industriutbygging og boligkonsentrasjonved og i nærheten av vassdragene.1964: NVE-husetI forbindelse med omorganiseringen i 1960vedtok Stortinget også at NVEs hovedkontorskulle samles i et nytt bygg. Daværende NVEhadde kontorer på seks forskjellig steder i Oslo.Etaten hadde ved utgangen av 1960 totalt 3108faste og midlertidig ansatte, hvorav 2450 var iStatskraftverkene ”ved anlegg under utførelse”.NVE-huset ble finansiert med midler fraKonsesjonsavgiftsfondet.1965: Alternativer til vannkraftMed økende behov for elektrisitet og medsamme utbygningsfart innen vannkraftutbyggingsom til da, påpekte NVE at vannressurseneville være utnyttet i begynnelsen av1990-årene. Det var aktuelt å vurdere alternativer.Varmekraftverk og atomkraftverk ble settNVE-huset , Middelthuns gate. 29, Oslo anno 1964.Foto: Henrik Svedahl, NVEs arkiv.på som nødvendige og viktige supplementer tilvannkraften på sikt.1966: Informasjonsmedarbeider ansattPresse, radio og fjernsyn var opptatt av etatensvirksomhet. For å kunne yte best mulig servicepå dette feltet ble det ansatt en egen informasjonsmedarbeidersom også skulle koordinereden ”generelle informasjons- og PR-virksomhet.”Senere sto stillingen ubesatt et par år,men ble så endret til informasjonssjef og blebesatt i 1972.1966/67: Store flommer –flomvarsling etableresMange steder ble rammet av flom i 1966. Detstartet med isgang i Tana, deretter fulgtestorflommen i Glomma, flommen i Etnedal ogendelig en ekstraordinær høstflom på59

Sunnmøre, i Nordfjord, i Gauldalen og Odda.Stortinget måtte inn med tilleggsbevilgning forå få gjennomført de mest nødvendigearbeidene. Også 1967 ble et ekstraordinærtflomår. Igjen var det storflom i Glomma- ogLågenvassdragene. Særlig Øyeren/Lillestrømområdetvar utsatt. Orkla-dalføret ble ogsårammet av stor vårflom. Stortinget måtte igjengi tilleggsbevilgning til de nødvendigeoppryddings- og sikringsarbeidene.Storflommen i Glomma i 1966 ga støtet til atdet ble satt i gang arbeid med flomprognosering.Dette kom til nytte allerede åretetter. Flomvarslingstjenesten ble videreutbygdog landsdekkende på 1980-tallet.1968: Isgang i vassdrageneIsgang om våren eller i forbindelse medislegging på forvinteren er kjente problemerenkelte år særlig i innlandsvassdrag. I 1968 vardet betydelige materielle skader i Trysilelva ogTanavassdraget. Skaden var størst i Karasjokhvor en isdemning bidro til oversvømmelse avstore deler av sentrumsområdet.1969: Ny elektrisitetslovDen nye elektrisitetsloven (Lov om bygging ogdrift av elektriske anlegg) ga bedre hjemmelenn loven fra 1896 til å stille krav om hvakonsesjonssøknader skulle inneholde. Vedkonsesjonstildelingen skulle det tas hensyn tilom anlegget ville medføre en ”rasjonellelektrisitetsforsyning”. I noen grad forsøkteIspropp i Surna etter en isgang. Ismassene ligger langt utenforelveløpet. Restene av oversvømmelsen sees rundt huseneog på jordene i bakgrunn. Foto: Randi Pytte Asvall, NVE.NVE med hjemmel i denne loven å påvirkeorganisasjonsforholdene i elektrisitetsforsyningen.Prinsippet om at ekspropriasjonsbehandlingetter oreigningsloven ogkonsesjonsbehandling etter elektrisitetslovenburde foregå samtidig, ble knesatt. Beslutningsprosessenvar så tids- og arbeidskrevende atman i liten grad hadde valgmuligheter medhensyn til å sette i gang prosjekter i prioritertrekkefølge.1969-1973 Verneplan for vassdrag -første faseArbeidet med verneplanen for vassdrag harpågått mer eller mindre intensivt siden 1960-60

Låtefoss i Opo. Opovassdraget, som renner gjennom Odda og ut i Sørfjorden i Hardanger, var blant de vassdrag som blevernet i 1973. Foto: Arne T. Hamarsland, NVE. 2003.tallet. Vassdragsvern ble tatt opp i Stortinget i1960 i forbindelse med behandlingen av enkonkret reguleringssak. Industridepartementeti samråd med Hovedstyret ble så bedt om åutarbeide en oversikt over områder hvorsamfunnet burde ta sikte på å bevare naturenmest mulig uberørt. Undersøkelseskomitéenvedrørende fredning mot vassdragsutbyggingble oppnevnt og la fram sin innstilling i 1963.Den mente blant annet at en fullstendigvurdering på landsbasis bare vil kunne foretas iforbindelse med en landsplan for vassdrags-61

utbygging sett i sammenheng med mulighetenefor kraftoverføring distriktene i mellom.Videre la komiteen frem forslag om hvordan 94objekter skulle disponeres. Stortingetbehandlet innstillingen om saken i 1969, oghovedstyret ble bedt om å utarbeide en planover vassdrag som ut fra frilufts-, natur- ogmiljøverninteresser burde unntas frautbygging.I 1973 gjorde Stortinget sitt første vedtakangående verneplan for vassdrag. Verneplanutvalgetmed sekretariat i NVE dannetgrunnlaget for omtalen av verneverdiene ogden første helhetlige avveiningen mellom vernog kraftutbyggingsinteresser.Siden Verneplan I ble vedtatt har man fortløpendearbeidet med hvilke vassdrag som børvernes. I 1973 ble 93 vassdrag varig vernet og57 vassdrag midlertidig vernet for 10 år for å fåSperstad-utvalgetVerneplanutvalget (egentlig Kontaktutvalgetkraftutbygging – naturvern) gikkunder navnet Sperstad-utvalget etterformannen, vassdragsdirektør HansSperstad. Hovedstyret utarbeidet så enegen innstilling til departementet.Verneplanarbeidet sørget også for at ulikefag- og verneinteresser kom bedre fram iutrednings- og planleggingsprosessen forden enkelte konsesjonssøknad.tid til å utrede interessene bedre. Spesielt vararbeidet med ”de 10-års vernede vassdragene”omfattende. I tillegg til å dokumentereverdiene ble det også utviklet egnet metodikkfor vurderingene.1970-årene: La elva leve!Aksjoner mot kraftutbyggingStriden om den naturskjønne Aurlandsdalenvar fra 1969 og utover blant de første storenasjonale konfrontasjonene mellom naturvernog utbyggingsinteresser. De mest militanteaksjonistene dannet "lenkegjeng" forananleggsmaskinene. Sivil ulydighet ettermønster av den indiske fredsfilosofen Ghandible unngått i Aurland, men ble brukt iMardøla-aksjonen i Romsdal i 1970. Dennesaken ble symbolsk, særlig på grunn av de høyeMardalsfossene. Lederne for aksjonen ble båretvekk av politiet etter at det ble etablert en ikkevoldeligleir i traséen for anleggsveien. En bredallianse med alt fra professorer til bygdefolk i”Samarbeidsgruppene for natur- og miljøvern”sto for aksjonen.Størst mediedekning fikk Alta-aksjonen.Aksjonsmetoder som sultestreik kom i bruk.Folkeaksjonen la vekt på samenes rettighetertil land og vann i Finnmark. Den sivileulydighetskampanjen førte til at anleggsarbeidetble utsatt. Under storaksjonen vedselve utbygningsområdet i 1981 ble omkring1000 demonstranter konfrontert med 600politifolk. Debatten engasjerte store deler av62

Fra Alta-aksjonen. Foto: utlånt fra Alta museum.befolkningen og det ble hevdet at demokratietikke fungerte når det gjaldt utbygging avvassdrag og kraftkrevende industri. For førstegang i norsk historie ble det reist rettssak for åprøve gyldigheten av et utbyggingsvedtak fattetav Stortinget. Saken ble ført helt til Høyesterettsom i 1983 erklærte at stortingsvedtaket vargyldig. Utbyggingen i regi av NVE-Statskraftverkenekunne fortsette og Alta kraftverkble åpnet i 1987.NVE ble nå et omstridt offentlig organ etter åha vært sett på som en nasjonal ”helteorganisasjon”i en årrekke. Kritikken varspesielt rettet mot konsesjonsbehandlingsprosessen.63

I 1970 fikk NVE ny EDB-sentral. Foto: Henrik Svedahl,NVEs arkiv.i hovedsak dekke Østlandet og Sørlandet. Det erpraktisk å ha lokale kontorer da de gir bedrenærhet til de konkrete arbeidsoppgavene. Itillegg har de viktige sikkerhetsoppgaver somløses best ved lokal tilstedeværelse.Utbyggingen av Aurlandsvassdraget medførte en rekkeinngrep i et fjellområde som tidligere var nærmest fri fortekniske inngrep. Foto: Per Einar Faugli, NVE.1970: Regionkontor Øst og Søropprettet ved hovedkontoretForbygningsavdelingen etablerte to distriktskontorertil i 1970, men begge holdt til vedhovedkontoret i Oslo. De nye kontorene skulleForbygningsavdelingens arbeidsområde blestadig utvidet. Regionkontorene har planlagtog gjennomført en rekke forbygnings- ogsenkningsarbeider, ofte i nært samarbeid medLandbruksdepartementet og Statens vegvesen.1971: ”Samkjøringen avkraftverkene i Norge” etablertEtableringen markerte endepunktet av enteknisk og organisatorisk prosess som startet64

Eksport og import av kraftI 1955 vedtok Stortinget at staten skulle hamonopol på eksport og import av kraft. NVEfikk ansvaret for å forvalte kraftsamarbeidetmed utlandet. Beslutningen skapte betydeligmotstand i kraftsektoren. Et nordisk samarbeidtok etter hvert form og utover i 1960-og første del av 1970-årene ble det bygd enrekke større overføringsanlegg mellomlandene. Gjennom samarbeid om produksjonog forsyning ønsket landene å oppnå en mereffektiv utnyttelse av ressursene. Den førstestore forbindelsen mellom Norge og Sverigekom på Østlandet med 400 kV-linja Hasle-Borgvik, som ble satt i drift i 1963. OrganisasjonenNordel, som ble stiftet i 1963, ble sentrali dette samarbeidet. Samkjøringen kom ipraksis til å representere Norge i Nordel.allerede på 1920-tallet med oppbygging avnettet på Østlandet. Nå i 1971 var det irealiteten mulig å samkjøre kraftverkene fraNordland i nord til Vest-Agder i sør. Størstedelen av det etter hvert omfattende stamlinjenettetvar eid av staten.Det ble i 1970-årene utviklet helt nye omsetningsprinsipper,det såkalte børssystemet, somsikret en forbedring og effektivisering avsamkjøringsmodellen. Et moderne kommunikasjons-og informasjonssystem ble bygd opp.Utviklingen var resultatet av et samarbeidmellom staten, Samkjøringen og elektrisitetsbransjenfor øvrig. Samkjøringen var i funksjonfram til 1992.1972: Forurensningssaker overførtfra NVE til MiljøverndepartementetFra 1947 hadde Vann- og kloakkontoret i NVEansvaret for forurensningssakene. Senere skiftetdet navn til Vann- og avløpskontoret. Virksomhetenvar lenge ikke særlig omfattende, og langtut i 1950-årene var det to personer som tok segav de få sakene som kom inn. I 1971 haddeimidlertid kontoret hele 21 medarbeidere.I 1971 trådte Lov om vern mot vannforurensningav 26. juni 1970 i kraft. Industridepartementetvar ansvarlig myndighet og delegerteoppgavene til NVE. En rekke nye saksområderkom til i den nye loven, og antall saker økte fra164 saker i 1970 til 441 året etter. Stortingetvedtok også departementets opprettelse av femdistriktskontorer underlagt NVEs vann- ogavløpskontor med lokalisering i Hamar,Tønsberg, Stavanger og Tromsø.Da Miljøverndepartementet ble opprettet i1972, ble det daværende Vann- og avløpskontoreti NVE overført til det nye departementetunder navnet Statens vann- ogavløpskontor. Sammen med Røykskaderådetdannet dette kontoret grunnlaget for det nyedirektoratet, Statens forurensningstilsyn (SFT)som ble opprettet under Miljøverndepartementeti 1974. I 1974 ble også de nevntedistriktskontorer nedlagt.65

NVE informerte om kjernekraftverk på 1970-tallet.1973-1975: Ny energidebatt -vannkraftepoken mot slutten?Atomkraft: ja eller nei takk?I 1971 ba Stortinget NVE om å utrede planer forkjernekraftverk. Året etter ble de første planenefor lokalisering av kjernekraftverk i Oslofjordområdetlagt fram. Det første kjernekraftverkether til lands skulle ifølge planene være etdaganlegg. En egen varmekraftavdeling bleopprettet i Statskraftverkene. I opinionen bledet fort en sterk mobilisering mot kjernekraft -verk. Et offentlig utvalg ble satt ned for åvurdere kjernekraft og sikkerhet. Flere ulykkerved atomkraftverk rundt omkring i verdengjorde at planene ble lagt på is mot slutten av1970-tallet.Regjeringen ønsket gasskraftverkRegjeringen mente at et kraftverk basert påfyring av gass fra Frigg-feltet burde være i drift1979/80. Den forutsatte at gassen ble ilandført iKarmøy-området, og at kraftverket skulleplasseres i samme region. NVE påpekte atdersom denne tidsplanen skulle holde, måtteprosjekteringen starte omgående.66

Industridepartementet aksepterte dette, og i1975 ble NVE anmodet om å fremme enkonsesjonssøknad for gasskraftverk.Store vannkraftprosjekter igangsettesStore vannkraftprosjekter var under utredningav Statskraftverkene. 1974 vedtok Stortingetutbyggingen av prosjektene Ulla-Førre og Eid -fjord Nord som berørte blant annet den kjenteVøringsfossen. Planene for Jotun heimen/Breheimen og Veig (nordvest på Hardanger -vidda) møtte sterkt motbør. Senere vedtokStortinget å opprette nasjonalpark påHardanger vidda, i Jotunheimen og iBreheimen.Energidebatten i Stortinget 1975 – få signalerMed bakgrunn i departementets melding”Energiforsyningen i Norge i fremtiden” var detstore forventninger til hvilke signalerStortinget ville gi. I stedet ba Stortinget om nyeutredninger som forberedelse til en ny debattom 2-3 år. Stortinget tok ikke stilling til hvilkeenergibærere vi skulle satse på i vår varme -kraft produksjon. NVE konkluderte at densterke forbruksøkningen av elektrisk energi,sett i sammenheng med problemene med å fåtillatelse til å bygge ut ny vannkraft, tilsa enhøy beredskap på varmekraftsiden.Problemet ble reelt i 1977, som var et år medlite tilsig og lav magasinbeholdning vedinngangen til året. For første gang siden 1960fikk vi nettoimport av elektrisk kraft. Det måtteHardangervidda –forvaltning av vassdrageneUtover på 1960- og 1970-tallet økte pressetpå bruken av fjellområdene. Flere vassdragvar aktuelle for regulering og utbygging tilelektrisitetsproduksjon. Naturvern tanke -gangen fikk økende innflytelse, ikke minstpolitisk, slik at myndighetene ble mer ogmer opptatt av fremtidig arealbruk ogstyring av denne utviklingen.Forvaltningen av Hardangervidda, Nord-Europas største høyfjellsplatå, er historiskinteressant. Daværende regjeringsparti,Arbeiderpartiet, vedtok med en stemmesovervekt at Veigvassdraget ikke skulleutbygges. Dette åpnet opp for at Stortingetvedtok opprettelsen av nasjonalparken og tolandskapsvernområder i viddaskjerneområde samt at Veigvassdraget blevernet mot kraftutbygging.Hardangervidda er også kildeområdet forflere utbygde vassdrag, som Tyssovass drageti vest og Telemarkvassdraget i sydøst. Disseto vassdragene har gitt grunn laget forkraftproduksjon i mer enn 100 år.Vassdragene med sine kraftverk er nå en avbærebjelkene i Regjeringens søknad av 2009til UNESCO om verdensarv nomi nasjon for åivareta verdier som representerer den andreindustrielle revolusjon.importeres mye dyr varmekraft, og flerekraftselskaper fikk likviditetsproblemer.67

abcdBjoreia med Vøringsfossen var blant de vassdrag på Hardangervidda som ble vedtatt utbygd på 1970-tallet i forbindelsemed Eidfjord Nord planleggingen. Vannet nyttes i Sima kraftverk, som ligger i fjell innerst i Hardangerfjorden. Statkraft erhovedeier av kraftanlegget. I vassdragets øvre del er Sysenvatn oppdemt med en reguleringshøyde på 66 m. Vannføringen iVøringsfossen 10 km nedenfor Sysenvatn er sterkt regulert, men det er pålagt minstevannføring i sommersesongen.a Sysendammen og Sysenvatn sett nordøstover mot Hallingskarvet. Magasinet er her betydelig nedtappet.b. Bjoreia med øvre del av Vøringsfossen sett oppover nedre del av Hallingskarvet.c. Selve fossefallet. Legg merke til fotstien på høyre side av elven nedenfor selve fossen.d. Utsikt nedover Måbødalen (som dalen nå heter) fra toppen av fossen.Alle foto: Per Einar Faugli, NVE.68

1977: Natur- og landskapsavdelingen”Naturvernkontoret” i Vassdragsdirektoratet blei 1977 omorganisert til Natur-oglandskapsavdelingen og hadde ni ansatte.Oppgavene var som før med hovedtyngdeinnen vannkraft, men avdelingen fikk nyearbeidsoppgaver både innen varmekraft ogkraftledninger. Avdelingen ledet sekretariatetfor verneplanen for vassdrag og initierte oggjennomførte en rekke FoU-prosjekter. I 1990ble avdelingen omorganisert til Natur- ogMiljø og FoUHensynet til miljøforhold kom stadigsterkere i fokus. Dette gjenspeilte seginnenfor forsknings- og utviklingssektoren(FoU). NVE har siden tidlig på 1970-talletinitiert og gjennomført en rekke FoUprogrammer innen forvaltningsrettetforskning. Hensikten er å forbedre kunn -skapen om de virkninger ulike inngrep harpå miljøforhold i vassdrag og på landskapet.Programmene er gjennomført i samarbeidmed landets universiteter, høyskoler og FoUinstitutt.På 1970-tallet var det fokus påminstevannføring, terskelbygging ogutsetting av fisk. På 1980-tallet var søkelysetrettet mot biotopjustering, på 1990-talletvannbruksplanlegging, vassdragsdrift,flomforskning, generelle vassdragsmiljø -problemer og kraftlinjer. På 2000-tallet erdet forskning rundt helhetlig vannressurs -forvaltning, restaurering av vassdrag ogkonsekvenser av klimaendringer.Terskel med fisketrapp i Skjoma (sør for Narvik). Foto: KnutOve Hillestad, NVE. 1982.Formidling er viktig for å synliggjøre konsekvenser avinngrep samt hvorledes avbøtende tiltak kan fungere.Serien ”Kraft og miljø” tok opp en rekke temaer gjennomsine 23 hefter. Her nr. 18: Landskap i utvikling av Knut OveHillestad, NVE.69

miljøseksjonen i Vassdragsavdelingen. Mangemiljøtiltak, spesielt terskelbygging, ble ensentral del i samarbeidet med Forbygnings -avdelingen. Regionkontorene hadde og har enviktig rolle i dette arbeidet.1978: Olje- og energidepartementetopprettetNVE ble overført fra Industridepartementet tildet nyopprettede Olje- og energidepartementeti 1978. Vannkraftutbygging dominerte norskenergipolitikk fram til 1970-årene. Etter hvertkom også olje, energiøkonomisering og nyefornybare energikilder sterkere inn i detenergipolitiske bilde.1979: Katastrofeflom i JostedølaNatten mellom 14. og 15. august 1979 opplevdejostedølene en katastrofeflom etter kraftignedbør og ekstraordinær snøsmelting. Side -elvene vokste voldsomt og Jostedøla steg tilhøyder som tidligere ikke var registrert. Allebruer i dalbunnen ble ødelagt og dalen bleisolert. Et viktig moment ved den seinerekraftutbyggingen i vassdaget var at det blepålagt flomdempningstiltak. Den øverstemeteren av hovedmagasinet kan kun brukessom flomdempningsmagsin.1980: Signaler fra Stortinget vedbehandling av energimeldingenRetningslinjer ble gitt til NVE etterstortingsbehandling av energimeldingen, ogvedtaket i verneplan II for vassdrag tilsa at:• den videre vekst i kraftforbruket framovermot år 2000 i det vesentligste skulle dekkesmed vannkraft. Planene om et større kullfyrtkraftverk i Oslofjordområdet skulle ikkevidereføres, og det ble antatt at det ikke varnødvendig med kjernekraft i Norge i detteårhundre (det 20.).• det skulle utarbeides en samlet plan fordisponeringen av gjenværende vassdrag somikke var vernet. Vannkraftutbyggingen skullevære skånsom og det ble antatt at 125 TWh imidlere årsproduksjon var en rimeligillustrasjon for dette.• Elektrisitetsdirektoratet i NVE skulle utviklestil et energidirektorat, og NVEsorganisasjonsstruktur skulle gjennomgås avet offentlig utvalg.1980: NORAD-avtaleNVE inngikk i 1980 en egen samarbeidsavtalemed NORAD (Norsk utviklingshjelp, senereDirektoratet for utviklingssamarbeid) områdgivning innenfor NVEs kompetanseområde iforbindelse med NORADs virksomhet. I 1988ble bistandskontoret etablert som en del avstaben til generaldirektøren. Det skiftet i 1993navn til internasjonalt kontor og senereseksjon for internasjonalt utviklingsarbeid,hele tiden direkte underlagt NVEs leder.NVE deltar i samarbeidsprosjekter med enrekke utviklingsland som mottar støtte fraNORAD. Det overordnete målet med sam -arbeids prosjektene er å bidra til å redusere70

Jostedalen etter flommen 14.-15. august 1979. Foto: Bård Andersen, NVE. 1979.fattig dommen, og her er tilgangen til vann ogenergi avgjørende for at hvert land skal få øko -nomisk vekst og sikre befolkningen sosialegoder.NVEs rolle i dette arbeidet er å bidra tiloppbygging og styrking av institusjoner som ernødvendige for moderne vann- og energiforvalt -ning i samarbeidslandene. Målet er at våresamarbeidsinstitusjoner etter hvert skal stå påegne bein og bli velfungerende myndighets -organer som kan ta gode beslutninger ut fralokale forhold. Videre skal NVEs arbeid hjelpelandene med å bygge byråkratier som kanivareta naturressursene til landets bestegjennom samarbeid og erfaringsutveksling.71

Kvilldal kraftverk er en del av Ulla-Førreutbyggingen(mellom Sauda og Stavanger).Til venstre: Kong Olav V åpner Kvilldal kraftstasjon, 1982.Foto: Stein Morch, utlånt fra Statkrafts fotoarkiv.Over: Portalen til kraftstasjonen Kvilldal. Foto: Knut OveHillestad, NVE. 1982.1981: Damforskrifter innførtØkt fokus på kompetansen til de ansvarlige fortilsynet med kraftanleggene resulterte i atdamvokterkurs ble satt i gang. Virksomhetentil seksjonen for vassdragssikkerhet ble gradvisendret til å kontrollere at dameierne haddetilfredsstillende internkontroll for planlegging,bygging og drift av vassdragsanlegg.1982: Nye energioppgaver til NVEElektrisitetsdirektoratet ble nå omdøpt tilEnergidirektoratet. Dette var en konse kvens avat NVE fikk oppgaven med å arbeide medenergiplanlegging, energiøkonomisering,varmeforsyning og nye fornybare energikilder.1982: Kvilldal kraftverk åpnetKvilldal kraftverk, som er Norges størstekraftverk målt i effekt med sine 1240 MW, bleåpnet av Kongen. Kvilldal er en del av Ulla-Førre-utbyggingen som ble ferdigstilt i 1988etter 14 års anleggsdrift. Samlet har kraft -verkene i Ulla-Førre-ubyggingen en midlereårsproduksjon på 1115 GWh. Statkraft erhovedeier.72

1986 -► NVE somforvaltningsdirektoratSpørsmål om utskillelse av Statskraftverkene fra NVEvar tatt opp så vel i 1969 som i 1975, begge ganger iforbindelse med en energimelding. Dette skjedde ogsånå, selv om mye talte for at det var fordeler med etsamlet NVE utover i 1980-årene. Men Miljøverndepartementetog Finansdepartementet gjordeimidlertid felles sak på grunnlag av argumentet om”bukken og havresekken”. Statskraftverkene selv haddeogså behov for større grad av selvstendighet enn detdirektoratsformen ga. På grunnlag av det nedsatteutvalgets konklusjoner og tilhørende høringsrunde,konkluderte daværende fagstatsråd at utskillelsen avStatskraftverkene ”først og fremst vurderes ut fra denvirkning det vil ha for en effektiv og rasjonell drift avStatskraftverkene, og en effektiv samordning av helevirksomheten under NVE.”Statskraftverkene – nå Statkraft – ble en frittståendeforvaltningsbedrift med eget styre, underlagt Olje- ogenergidepartementet. Statkraft skulle ta seg avplanlegging, bygging og drift av statens kraftverk ogkraftoverføringsanlegg. NVEs arbeid med kraftverkble begrenset til funksjonen som konsesjons- ogtilsynsmyndighet.1986: Stor omorganisering av NVEEnergidirektoratet og Vassdragsdirektoratetfortsatte som egne direktorater under fellesetatenNVE, som også hadde en administrasjonsavdeling.I prosessen skiftet NVE navn fraNorges vassdrags- og elektrisitetsvesen tilNorges vassdrags- og energiverk. Også det nyeNVE var underlagt Olje- og energidepartementet(OED). Omorganisering førte til atantall ansatte gikk ned fra rundt 4000 til 380.Det stortingsvalgte Hovedstyret ble erstattetmed et regjeringsoppnevnt råd. Mens Hovedstyrethadde beslutningsmyndighet, var rådetkun rådgivende. Det ble for øvrig avviklet i1995. NVE ble ledet av generaldirektøren somfør.Sekretariatet for Kraftforsyningenssivilforsvarsnemd ble overført til NVE samt atet beredskapsråd for kraftforsyningen bleknyttet til NVE. Dette rådet ble oppnevnt avOED.1986: Stortinget medviktige vassdragsvedtakØkt fokus på bruk og vern av våre vassdragførte til krav om mer samordnet ressursbruk ogkartlegging av vassdragene. NVE styrketvirksomheten på dette feltet. Stortinget gjorde i1986 vedtak både når det gjaldt verneplanenfor vassdrag og samlet plan for gjenværendevassdrag. Nye 46 objekter ble tilført vernelisten,og de hadde da et kraftpotensiale på 8.7 TWh.Noen av vassdragene var av betydelig størrelse.Samtidig ble det vedtatt at verneplansarbeidetskulle fortsette.Arbeidet med ”Samlet plan for vassdrag” starteti 1981 og ble initiert og ledet av Miljøvern-73

disse tankene, men markedstenkningen lå ikketil grunn i utvalgets konkrete forslag tilendringer. Hovedfokuset var at det skulle byggesopp fylkesvise, vertikalt integrerte energiverkmed oppdekkingsplikt, som både produserte,solgte og distribuerte elektrisk kraft. Detskulle gi prisutjevning og bedre økonomiskeffektivitet gjennom stordriftsfordeler.Lovforslaget ble ikke vedtatt av Stortinget.Det foreligger mange rapporter og utredninger i forbindelsemed de store prosjektene ”Samlet plan for vassdrag” og”Verneplanen for vassdrag”.departementet. Etter hvert ble Olje- ogenergidepartementet en viktig deltaker.1988–1990: Ny energilov under utredningUtover i 1980-årene var det en trend i flere europeiskeland om å redefinere roller og beslutningsstruktureri offentlig sektor og forvaltning.Også i Norge ble det lagt fram en offentligutredning om en bedre organisert stat.I de akademiske miljøene i USA og Europahadde diskusjonen om markedsdominerteløsninger i kraftsektoren pågått i mange år.Også norske økonomer hadde oppdatert seg pådisse nye tankene.Energilovutvalget, som avga sin innstillingmidt på 1980-tallet, hadde latt seg inspirere avI 1988 begynte Olje- og energidepartementet åarbeide med et nytt framlegg til energilov.Tanken om et kraftmarked var nå så moden atdet måtte finnes en innretning på reformen.Arbeidet skjedde i nær kontakt med Finansdepartementetog Senter for anvendt forskningi Bergen.Våren 1990 ble det fremmet et nytt forslagsom gikk mye lengre i å innføre markedstenkning.Det var ikke stordriftsfordelene, menKraftmarkedetTanker og ideer om en mer markedsbasertreform ble diskutert langt tidligere enn defleste er klar over. Impulsene kom fra fleremiljøer, og det var mulig å samordne dissepå en måte som gjorde at reformen kunnegjennomføres med stor tyngde. Debatten blenå ikke lenger dominert av ingeniørene,men av økonomer med spesiell interesse forenergimarkedet. Et tilbakeblikk på disseprosessene er gitt i ”Et kraftmarked blir til”utgitt av NVE i 2007.74

konkurransen somskulle effektiviserebransjen. Behovetfor å skille mellomproduksjon ogdistribusjon oginnføre monopolkontrollmednettvirksomhetenvar også tydeligbeskrevet. I løpet avkort tid ble hovedstruktureni denreformen vikjenner til i dag formulert og innført.1989: Fast flomvarslingstjenesteHydrologisk avdeling hadde uttalt seg om flomi mange sammenhenger i en årrekke, men detvar først i 1989 at flomvarsling ble en fastorganisert tjeneste, basert på avansertteknologi og faglig ekspertise. Hydrologeneetablerte et underlagsnett for innhenting avinformasjon og data, som gjorde det mulig åutarbeide flomprognoser. Prognosetjenestenble gjort døgnkontinuerlig og landsdekkende.Sommeren 1990 kunne NVEs daglige flomvarslerfor første gang leses på NRKs tekst-TV.1989: Vindkraft i et forblåst landI 1989 var NVE med på oppstart av et vindkraftverkpå Smøla. Prosjektet var en del avdemonstrasjonsprogrammet for vindkraft, somNVE overtok ansvaret for i 1983. ProgrammetsVindmøllepark på Smøla (Nordvestlandet). Trinn 1 bleåpnet av Kong Harald V i 2002. Trinn 2 ble åpnet i 2005.Årsproduksjonen i 2010 var nær 290 GWh. Parken består av68 vindmøller og eies av Statkraft. Det er utført omfattendeforskning i Smøla vindpark for å forebygge at havørnkolliderer med vindmøller. Foto: Einar Sæterbø, NVE. 2004.mål var 10-15 anlegg med en total effekt på 4MW innen 1993.75

NVE ga den første konsesjonen til et vindkraftanlegghøsten 1997. Etter hvert ble det storpågang av interessenter som ønsket å søke omkonsesjon for å etablere vindkraftanlegg. I 2009ble det produsert om lag 1,0 TWh fra 18vindkraftverk.1990: Ny omorganiseringav NVE og nedbemanningFinansdepartementet uttalte blant annet at detfor framtiden ville være slutt på vannkraftutbyggingen,slik at NVE kunne nedbemannesmed relativ hard hånd. Men det var fremdelesmange store oppgaver innenfor vassdragssektoren.Bare 20 prosent av Vassdragsdirektoratetstid gikk med til vannkraftsaker. Det visteseg også innen kort tid at vannkraftutbyggingenikke var slutt, og at det ble mye arbeidmed modernisering og ombygging av eldrekraftverk og fornyelse av tidsbegrensedekonsesjoner.Konklusjonen ble at NVE skulle ledes av envassdrags- og energidirektør og ha seks avdelinger(administrasjon, hydrologi, vassdrag,energi, tilsyn og sikkerhet samt den nye avdelingenenøk og marked). Elektrisitetstilsynetble overført til Kommunaldepartementet.Videre skulle etaten slankes med rundt 70stillinger samtidig som etaten ble tilført flerenye oppgaver. NVE sto foran en vanskeligperiode.1991: Forbygningsarbeid i vassdrageneForbygningsarbeidet ble nå videreført avseksjon for vassdragsteknikk i Vassdragsavdelingen.Videre ble de fem distriktskontoreneomdøpt til regionkontorer og de tokontorene som holdt til i Oslo ble flyttet ut;Region Sør fikk i 1991 kontorsted i Tønsberg ogRegion Øst flyttet til Hamar i 1995.Ved hvert regionkontor unntatt Region Sør, bledet i 1994 opprettet en resultatenhet foranleggsarbeidet i forbindelse med forbygningsvirksomheten.1991: Den nye energiloven -fra forvaltning til forretningEt fritt marked for handel med elektrisitet bleorganisert. NVE fikk et utvidet ansvar forenergiøkonomisering, monopol- ogmarkedskontroll. En viktig ny arbeidsoppgavevar regulering av kraftoverføringsmonopolene.Et hovedtrekk i energiloven var atelektrisitetssektoren skulle bli inndelt i enkonkurransedel og en monopoldel. Produksjonog omsetning av kraft skulle være gjenstand forkonkurranse, mens krafttransporten skulleorganiseres som monopoler. Før 1990 var Norgeinndelt i en rekke lokale kraftmarkeder. Detlokale energiverket hadde monopol på og plikttil å levere strøm i sitt nærområde. Et middeltil å oppfylle hovedsiktemålene med loven var åløse opp bindingene mellom produsenter ogdistributører av kraft.76

NVE-Anlegg utfører ulike sikrings- og miljøtiltak i vassdrag.Til venstre: Maskinparken må stadig fornyes. Foto: Per Einar Faugli, NVE.Til høyre: Spesialmaskinen ”Langemann” er nyttig under arbeide i vassdragene. Foto: Arne T. Hamarsland, NVE.Som en oppfølging av energiloven gjennomførtemyndighetene viktige organisatoriskeendringer. Statkraft ble delt i en produksjonsdel,statsforetaket Statkraft SF, og en overføringsdelmed ansvar for hovednettet, StatnettSF. Begge foretakene lå som NVE under Olje- ogenergidepartementet. Men fra og med 2002 bleStatkraft overført til Nærings- og handelsdepartementet.De oppgavene som Samkjøringen tidligerehadde hatt med omsetning av tilfeldig kraft ogsamkjøring mellom kraftverkene, ble fra 1.januar 1993 overtatt av Statnett. En nordiskkraftbørs, Nord Pool, ble også etablert medStatnett som norsk deltaker.1992: Århundrets orkanÅret ble innledet med full orkan langs kystenav Midt-Norge. Orkanen gjorde enorm skade.Kraftforsyningen fikk de største skadene påNordmøre, der enkelte områder var uten strøm77

i nesten fem døgn. Hendelsen førte til atStortinget vedtok NVEs forslag om at energilovensbestemmelser om beredskap også skulleomfatte naturkatastrofer og teknisk svikt.NVE satte også i gang med kurs innen krisehåndteringfor kraftforsyningen. Dessuteninnførte NVE kompetansekrav for dem som påvegne av dameierne har ansvaret for sikkerhetenved anleggene.1994: Samkjøringsnett for hele landetog ansvaret for offentlig enøkvirksomhettil NVEI 1994 ble hele landet en del av samkjøringsnetteti og med at det ble bygd en kraftledningENØK - effektiv energibruk er etsamlebegrep for riktig utnyttelse avenergien. I 1994 fikk NVE ansvaret forstyring, koordinering og oppfølging av alloffentlig enøkvirksomhet. Allerede i 1991hadde NVE fått ansvaret for forvaltningen avmidlene til introduksjon av energieffektivteknologi. Ved innføringen av energiloven i1991 ble satsningen på energiøkonomiseringtrappet opp. Det ble opprettet lokaleenøksentre, som ble finansiert gjennom etpåslag på nettleien. Enøksentrene skullehjelpe forbrukerne med energisparing.Fra 2002 ble alle virkemidlene knyttet tilenøk og introduksjon av nye fornybareenergikilder overført fra NVE til Enova.gjennom Nordland i forbindelse med Svartisenkraftanlegg. Strekningen mellom Bodø ogNarvik var tidligere forbundet kun via detsvenske nettet.1995: Husholdningskunder fikktilgang til et fritt kraftmarkedNorske husholdningskunder var i 1995 deførste i verden som fikk tilgang til et frittkraftmarked. Ved å betale et gebyr kunne deskifte leverandør ved kvartalsskiftene. Gebyreneble fjernet i 1997, og det er i etterkant av detteat aktørene i husholdningsmarkedet erkommet i bevegelse. Fra og med 1998 ble detmulig å skifte leverandør hver uke. Dettemedførte en stor økning i antall skifter.1995: Vesleofsen, stor flom på ØstlandetDeler av Østlandet ble utsatt for flom av slikedimensjoner at hele Norge ble engasjert i densforløp og skadevirkninger. Flomfaren bleegentlig ikke regnet som særlig stor.Snøsmeltingen lot vente på seg, men i siste ukeav mai kom sommervarmen. De førstemeldingene om flom kom fra Østerdalen. Påkort tid økte dramatikken også i Gudbrandsdalen.Dalbunnen langs Glomma og Lågen vardekket av store innsjøer, hus lå som øyer ielvene, veier og jernbane var stengt. Sideelveneskapte også store problemer. Skadeomfangetble beregnet til rundt 1,8 milliarder kroner.Stortinget gikk nå inn for betydelige forebyggendetiltak mot flomskade, blant annet78

Bodø – vinternatt.. Foto: Arne T. Hamarsland, NVE.startet NVE med flomsonekartlegging og aktivtoppfølging av kommunenes arealplaner. Også1996 og 1997 ble år med alvorlige flommer,ikke minst lengre nord i landet. Arbeidet medflomforebyggende tiltak ble høyt prioriterteoppgaver i de kommende årene. NVE gjennomførteogså forskningsprogrammet HYDRA ommenneskelige årsaker til flom og flomskader.NVE fikk midler til å styrke sin informasjonsenhet,som var blitt nedbygd da Statkraft bleskilt ut i 1986.79

abcFra storflommen i Glommavassdraget 1995. Lauta (Åsnes kommune) var et av de stedene hvor flomverket ble gjennombruttog hus og jord ble satt under vann. Foto: Hallvard Berg, NVE (A og C) og Jon Arne Eie, NVE (B).80

1996: Fra flom til tørke ogproblematisk kraftoppdekkingIsforholdene vinteren 1995/96 var uvanlige.Det kalde og tørre været førte til dyp tele ogsterkt synkende grunnvann, særlig påØstlandet. Tørrværet fortsatte utoversommeren og mange steder i innlandet bledrikkevannforsyningen problematisk. Fyllingenav vannkraftmagasinene var langt undernormalen og minstevannføringspåleggene bleikke alltid fulgt. Behovet for hydrologiske datavar enormt. Utover høsten var det frykt for å fåen situasjon med alvorlig knapphet påelektrisitet, og NVE fant det nødvendig åpålegge kraftforsyningen å planlegge enrasjoneringsberedskap.Energiøkonomisering (enøk) kom i fokus somet virkemiddel for å bedre kraftoppdekningengjennom redusert strømforbruk. En egeninformasjonskampanje ble rettet mot bygg ogindustri,Flomsonekartene gir kommunene et bedregrunnlag for arealplanlegging. Ved å unngåutbygging i flomutsatte områder vilflomskadene reduseres. Hvilketsikkerhetsnivå som skal legges til grunn vedulike typer utbygging er gitt i NVEsretningslinjer – siste utgave 2/2011 ”Flaumog skredfare i arealplanar”.1997: NVE innførte ny regulering avenergiverkenes nettvirksomhetI 1997 ble det innført en ny økonomiskregulering av nettvirksomheten som erstattetavkastningsreguleringen som hadde værtbenyttet siden 1993. Fra nå av ble det satt etøvre tak på hvor høye tariffinntekter detenkelte nettselskap kunne ha i hvert år.Grunnlaget for inntektene for en femårsperiodeble fastsatt basert på historiskekostnader og balanseverdier, men ble oppdatert81

Enkelte ganger kan det være lite vann i reguleringsmagasinene. Reguleringssonen i Nyhellermagasinet i Aurlandsvassdragetbrukes her som parkeringsområde. Foto: Per Einar Faugli, NVE. 1996.årlig i henhold til faktorer som ikke kunnepåvirkes av nettselskapet. Disse faktorene varutviklingen i konsumprisindeksen, endringer ikraftpris for kostnader knyttet til overføringstapi nettet, endret statsobligasjonsrente (fra2002), økning i levert mengde energi og antallnytilknytninger (fra 2002). Som en del avfastsettelsen av inntektsrammene inngikk detet generelt effektivitetskrav på 1,5 prosent perår. Ved å frikoble nettselskapenes inntekter fraderes kostnader for en periode fikk nettselskapenesterke incentiver til kostnadseffektivitet.Formålet var å unngå at nettselskapenehøstet en monopolprofitt gjennom82

å fastsette unødvendig høye tariffer, noe somville medføre et samfunnsøkonomisk tap.Helt fra 1989 ble det arbeidet med å utviklesammenlignende effektivitetsanalyser fornettvirksomhetene. Foreløpige analyser avdistribusjonsnettene ble presentert for bransjeni 1995 og 1996. Basert på slike analyser ble det i1998 innført et individuelt effektivitetskrav fordistribusjonsnettene fra 0 til 3 prosent per år.Det samme ble innført for regional- ogsentralnettseierne fra 1999. Fra 2002 ble dissekravene økt, nå fra 0 til 5,2 prosent.Parallelt med utviklingen av den økonomiskereguleringen ble en rekke direkte reguleringerinnført gjennom energiloven og underliggendeforskrifter. Eksempler på dette er leveringspliktenog tilknytningsplikten i energiloven,samt forskrifter om tariffering, måling ogavregning, leveringskvalitet, systemansvar,rasjonering, beredskap og energiutredninger.1998: NVE justerte navn og logoNorges vassdrags- ogenergiverk ble tilNorges vassdrags- ogenergidirektorat. Skiftetskulle tydeliggjøre atNVE var et forvaltningsorganog ikke en energiprodusent.NVE justerteogså sin logo noe.2001: Ny lov om vassdrag og grunnvann –en moderne vannressurslovDen nye loven fikk som formål å legge opp tilen samfunnsmessig forsvarlig bruk ogforvaltning av vassdrag. Den ble mer ressursorientertenn tidligere. Det skal nå tas hensyntil det biologiske mangfoldet og de naturligeprosessene i vassdragene. Vassdragsvernet bleogså lovfestet.Grunnvann var tidligere viet liten oppmerksomhetog var nærmest "lovløst". Hovedregelener at grunnvann tilhører eieren av den grunnsom grunnvannet befinner seg under. Vedvannuttak eller bortledning av vann skal minstden alminnelige lavvannføringen være tilbake.Større vannuttak enn dette må konsesjonsbehandles.Sanksjonsbestemmelsen ble også vesentligstyrket. Strengere straffebestemmelser vedmiljøkriminalitet i vassdrag er tatt med idenne sammenheng.2001 Innføring av ”KILE-ordningen”I 2001 ble KILE-ordningen innført (KILE –Kostnader ved Ikke Levert Energi). Denneordningen innebar at nettselskapenes inntekterble redusert tilsvarende de samfunnsøkonomiskekostnadene når det oppsto avbrudd istrømforsyningen som varte i over 3 minutter.Fra 2009 omfattet ordningen også avbruddmed kortere varighet. Dette var viktig for å ginettselskapene økonomiske insentiver til å83

opprettholde en tilfredsstillende leveringspålitelighet.2002: Enova overtok oppgaver fra NVEStatsforetaket Enova ble opprettet i juni 2001for å fremme en miljøvennlig omlegging avenergibruk og energiproduksjon i Norge.Virksomheten finansieres med midler fra etnyopprettet energifond. Fondets inntekterkommer fra ordinær bevilgning overstatsbudsjettet og påslag på nettariffen. Enovaeies av Olje- og energidepartementet. NVEsforvaltningsområde dekker som før heleverdikjeden fra energiproduksjon til og medsluttbruk av energi.Sentrale statsforetak innen energisektorenmed arbeidsfelt som tidligere lå under NVE:• Statkraft SF, hvor konsernets virksomhetspenner over hele verdikjeden, frautvikling til distribusjon og salg.• Statnett SF koordinerer kraftsystemet oglegger til rette for et velfungerendekraftmarked.• Elektrisitetstilsynet med mål å bidra tilsikker anvendelse av elektrisitet. Fra 2004underlagt Direktoratet for samfunnssikkerhetog beredskap.• Enova SF er etablert for å fremme enmiljøvennlig omlegging av energibruk ogenergiproduksjon.2003: Anstrengt kraftsituasjonPå grunn av en svært tørr høst med påfølgendelav fyllingsgrad i kraftmagasinene og en sterkkuldeperiode mot slutten av 2002 ogbegynnelsen av 2003, fikk Norge enknapphetssituasjon på elektrisk kraft. Detteførte til høye kraftpriser, noe som satte detnorske og nordiske kraftmarkedet på prøve ogutløste en heftig debatt både blant politikereog publikum. Redusert kraftforbruk i Norge,økt produksjon i Nordens kullkraftverk ogkjernekraftverk samt økt import inn tilNorden, gjorde at Norge kom gjennom vinterenuten å måtte gjennomføre ekstraordinæretiltak.Året viste at kraftmarkedet fungerte, men ogsåat norske strømkunder er svært eksponert forprisendringer i tørrårssituasjoner. Den spesiellekraftsituasjonen skapte økt interesse forenergifaglige spørsmål og utløste behov former informasjon om kraftsystemet, energifaktaog faglige analyser fra NVE. Det ble ogsåregistrert rekordhøyt bytte av kraftleverandørerfra husholdningenes side.På vassdragssiden var det en rekke markeringerav FNs ”Ferskvannets år” og de utfordringer vistår overfor på vannsiden, ikke minst når detgjelder den globale vannsituasjonen.2003: NVEs museumsordning etablertAlle offentlige etater ble på 1990-tallet pålagtav Stortinget å ta kulturminneansvar.84

Utgitte temaplaner om sektorens kulturminner.NVE gjennomførte i 1999-2002 et eget prosjektfor å legge forholdene til rette for å ta detteansvaret. En permanent museumsordning kompå plass fra og med 2003. Hovedsamarbeidspartnereer Norsk Skogmuseum på Elverum ogNorsk Vasskraft- og Industristadmuseum iTyssedal. Museet i Tyssedal forvalter ogsålandets første fredete kraftanlegg Tysso I. Itillegg samarbeider NVE også med andrerelevante museer på prosjektbasis.2004: Energimerkeordning i funksjonSom et ledd i EUs arbeid for å skape størrebevissthet rundt energibruk ble det innført enordning med energimerking av hvitevarer.Kulturminner og temaplanerInnen kulturminnesektoren har NVE stått forarbeidet med følgende temaplaner isamarbeid med Riksantikvaren og andreberørte instanser:• Kulturminner i norsk kraftproduksjon –avsluttet 2006.• Vassdragsteknikkens kulturminner –avsluttet 2009.• Kraftoverføringens kulturminner –avsluttet 2010.• Dammer som kulturminner –avsluttet 2012.85

NVE har fått utarbeidet informasjons- og veiledningsmateriell i tilknytning til energimerkingsordningen.I 2009 ble det gjennomført en prøveordningmed energimerking av bygg, og denne bleobligatorisk fra 2010. NVE er tilsynsmyndighet iNorge for energimerkeordningen.2004: Økt fokus på småkraftverkMyndighetene gikk inn for økt etablering avsmå vannkraftverk fordi det vil bidra til å økekrafttilgangen, verdiskapningen i landet og hapositiv effekt for distriktene. Ut fra NVEsressurskartlegging av potensialet ble detantydet en ramme på at 5 TWh kan bygges utde neste 10 årene.Stortinget vedtok i 2005 at det kan åpnes forkonsesjonsbehandlingav kraftverk medinstallert effekt opp til1 MW i vernedevassdrag, unntatt forBjerkreimsvassdragethvor grensen ble satttil 3 MW. Det erfortsatt enforutsetning ateventuelle utbyggingerikke skal svekkeverneverdiene ivassdragene.Departementet hadde ogsåtidlig på 1900-tallet fokuspå ”utnyttelse av mindrevandfall”.86

2006: Klimaendringene –en utfordring for alle?Klimaendringer og behovet for å redusereutslippene av klimagasser kom på dagsordenmed full kraft. NVE har i en årrekke arbeidetmed og vært involvert i forskningen på dettetemaet. Som Norges faginstans innen hydrologibidrar NVE aktivt med sine vanndata oganalyser i klimaforskningen og har et nærtsamarbeid med Meteorologisk institutt(met.no). Konsekvensene av klimaendringenevirker direkte inn på bruken av vassdragene ogde vassdragsnære arealene. NVE bidrar medkartlegging av flomutsatte områder, potensielleområder for kvikkleireskred og flomskred.I politikken er det fokus på klimanøytralkraftproduksjon. Her jobbes det med strategiskevalg innen vannkraft, fornybar energi ogCO2-håndtering av gasskraftverk for å nevnenoen tema.2007: EUs rammedirektiv for vann(vanndirektivet) innførtRammedirektivet for vann har somhovedformål å sørge for at landene beskytterog, om nødvendig, forbedrer miljøstatus i altferskvann, brakkvann, kystnært vann oggrunnvann. Direktivet skal sikre en helhetligog nedbørsfeltorientert forvaltning av vann.Gjennomføringen av direktivet er knyttet tildet nasjonale lovverk gjennom plan- ogbygningsloven, forurensningsloven og vannressursloven.NVE er ansvarlig myndighet forvannressursloven. NVE har også tatt ansvaretNigardsbreen, utløper fra Jostedalsbreen, med inntegnetbrefrontens posisjon fra 1750 og fram til 1930. For merinformasjon se Faugli et al. (1998). Foto: Bjørn Wold, NVE.1990.87

for å lede utviklingen av IKT-systemer som skalsikre god dataflyt samt være en informasjonskanal.NVE har et spesielt ansvar for å tolkedirektivets miljømål og -tiltak i vassdrag derdet er gjort fysiske inngrep.Flomdirektivet ble gjort gjeldende for EUlandenefra november 2007. Olje- ogenergidepartementet er pekt ut som nasjonalmyndighet for direktivet. NVE utarbeiderforslag til norsk forskrift samt står forkartlegging av flomrisiko. Dette direktivet harsom formål å håndtere risikoen flomrepresenterer for mennesker, miljø, kulturarvog økonomi med sikte på å redusere skader vedflom. Arbeidet med å innføre direktivet pågår.2007 Ny inntektsrammeordningfor nettselskapeneEndringen i den nye inntektsrammeordningeninnebar at man gikk bort fra 5-årige reguleringsperioder.Grunnlaget for inntektsrammenefor nettselskapene ble nå fastsatt årlig,basert på to år gamle kostnader ogbalanseverdier. Samtidig ble det lagt betydeligsterkere vekt på resultatene aveffektivitetsanalysene. I en overgangsperiode på2 år ble det lagt 50 prosent vekt på selskapetsegne kostnader og 50 prosent vekt på enkostnadsnorm som ble fastsatt ved bruk avslike analyser. Fra 2009 var vektingen 40/60.Dette styrket insentivene tilkostnadseffektivitet, samtidig som den årligeoppdateringen sørget for at inntektsrammene istørre grad enn tidligere gjenspeiler dengenerelle kostnadsutviklingen i bransjen. Detteble ansett som viktig for å sikre at nødvendigeinvesteringer og vedlikehold ble foretatt.2009: Stortingets siste vedtaki Verneplanen for vassdragStortinget har fattet vedtak i Verneplan forvassdrag i 1973, 1980, 1986, 1993, 2005 og2009. Verneplanen består nå av 388 objekter, ogomfatter ulike vassdrag som til sammen skalutgjøre et representativt utsnitt av Norgesvassdragsnatur. De vernede objektene har etkraftpotensial på ca. 47 TWh.Hensikten med verneplanen er å sikrehelhetlige nedbørfelt med sin dynamikk ogvariasjon fra fjell til fjord. Vernet gjelder førstog fremst mot kraftutbygging, menverneverdiene skal også tas hensyn til vedandre inngrep.2009: NVEs arbeid med skredNVE fikk fra 2009 det overordnede ansvaret forstatlige forvaltingsoppgaver innen forebyggingav skredulykker. Målet med det statlige engasjementeter å skape tryggere lokalsamfunn ogøke samfunnssikkerheten ved å redusererisikoen ved skredulykker. Tjeneste for varslingav skred er under oppbygging og i 2011 ble detutarbeidet en samlet plan for hvilke områdersom bør kartlegges nærmere for å få avdekketeventuell skredfare. Regionkontorene har ogsåen viktig funksjon i skredarbeidet.88

RegionkontoreneNorge er hjemsøkt av flere typer skred.. Her foto av to typer:Øverst: Snøskred i Sunndalen (Nordvestlandet) mars 2010.Over: Kvikkleireskredet i Lyngen i Troms september sammeår. Begge foto: Andrea Taurisano, NVE. 2010.Deres arbeidsområde har stadig blitt utvidet.I 2011 har de en rekke oppgaver innenforvaltningen av vannressurser ogforebygging av skredulykker. Oppgavenespenner over mange områder:• Miljømessig og samfunnsøkonomisk godvassdragsforvaltning• Arealplanoppfølging, sikring og beredskapmot flom og skred• Miljøtiltak i vassdrag• Sikkerhet ved vassdragsanlegg• Vurdering av inngrep i vassdrag(vannressursloven)• Tilsyn med og saksbehandling avvassdragskonsesjoner• Rådgivning/beregning innen hydraulikk oghydrologi• Anleggsvirksomhet (ikke ved Region Sør).NVE Anlegg driver entreprenørvirksomhetog utfører i hovedsak vassdragsrelaterteoppdrag for NVE. Virksomheten erunderlagt regelverket for Statensforretningsdrift og har adgang til å utføreinntil 20 % eksterne oppdrag innenforvassdragsrelatert virksomhet. NVE Anlegger NVEs innsatsenhet ved flom,vassdragsulykker og skred. Totaltsysselsetter enheten ca 40 personer.89

2010: Strategi for klimatilpasningKlimaendringer kan føre til strømbrudd og flereflom- og skredhendelser. NVE har utarbeidet enstrategi for klimatilpasningsom skalbidra til at en unngåralvorlige hendelser.Rapporten ”Strategi forklimatilpassning”.Klimaendringene vilkomme med ulik hastighetog gi forskjelligutslag i ulike deler avlandet. Bildet av hvordandette vil påvirkeNVEs ansvarsområderfram mot 2100 erderfor komplisert. Debeslutninger NVEfatter, har ulik tidshorisont. Noen vil havirkning de nærmeste tiår, mens andre først vilha virkning fram mot år 2100. Strategien forklimatilpasning avspeiler denne virkeligheten,slik at NVE gjør de rette tingene på retttidspunkt. For å greie dette må strategientilpasses ny kunnskap og være dynamisk.2010: Kraftledninger og ”monstermaster”Diskusjonen om trasevalg for viktige stamlinjerspesielt på Vestlandet fortsatte. Det er genereltliten lokal aksept for å bygge store kraftledninger.Aller helst ønskes at linjene leggessom jord- eller sjøkabel. Vanlige stålmaster somdet finnes tusenvis av i sentralnettet, ble detteåret til «monstermaster» i opinionen.NVE har søknader om over 2000 kilometer mednye kraftledninger i sentral- og regionalnettettil behandling og flere vil komme. Viktigemomenter før vedtak fattes er få klarlagtmiljøvirkningene og samfunnsnytten avkraftoverføringslinjene. Mange prosjekterendrer da også form fra de kommer inn sommelding til NVE og til det blir fattet vedtak.2011: UværsåretKraftsituasjonen var stram i Sør- og Midt-Norgeved begynnelsen av året. Fyllingsgraden varhistorisk lav og med en uvanlig kald vinter, gadette utslag i høye kraftpriser. I uke 3 ble detsatt rekord for nettoimport med 581 GWh.Situasjon endret seg utover våren og på høstenvar mange av magasinene bredfulle. Det værtusedvanlig mye nedbør over store deler avlandet og spesielt i Sør-Norge. Østlandet opplevdeden våteste sommeren på minst 110 år.Omregnet til strøm utgjør årets nedbør hele132 TWh.Ekstremvær sørget for et omfattendestrømutfall i deler av landet i julehelgen. Pådet meste var rundt 100 000 kunder utenstrømforsyning. NVE vil følge opp for å avdekkeeventuelle forbedringsmuligheter knyttet tilforsyningssikkerheten i kraftsystemet, samtberedskapen hos nettselskapene.Regionkontoret på Vestlandet fulgte oppskredproblemene uværet medførte.Dramatiske bilder og historier om ødeleggelsersom følge av flom og skred har preget90

Foto: Per Einar Faugli, NVE.nyhetsbildet. Dette er noe vi må leve med.Forskerne forventer at klimaendringene førertil flere og mer intense nedbørepisoder. Det erpraktisk umulig å sikre enhver bebyggelse ellerinfrastruktur mot alle potensielle naturskader.Men gjennom fagkunnskap, god planlegging,varslingstjeneste og egen bredskap, kanskadepotensialet begrenses betraktelig.NVEs hovedkontor flyttet i juni tilbake til sittrehabiliterte bygg i Middelthuns gate 29 i Oslo.I 2011 var det 553 ansatte i etaten, hvorav 155jobber ved regionkontorene.91

LitteraturAndersen, Bård 1996. Flomsikring i 200 år, NVE. 1996.184 s.Berntsen, Bredo 2011. Grønne Linjer. Natur- ogmiljøvernets historie i Norge, Unipub. 399 s.Bjørsvik, Elisabeth 2012. Regiontjenesten 100 år 1912-2012. NVE-rapp. 28/2012.Dalland, Øystein 2001. Telemark i lys av vannet.Landbruksforlaget. 456 s.Faugli, Per Einar 2005. The Norwegian WaterLandscape – A Historical View on WatercourseManagement. NVE. 72 s.Faugli, P.E., Rye, N. & Lund, C. 1998. Glacial Streams -Hydropower, Jostedalen-Norway.Norwegian Water Resources and Energy Administration,University of Bergen & Statkraft. 59 s.Hadland, Gunleiv 2003. Vannveier og kraftlinjer – eninnføring i NVEs historie. NVE.Hoseth, Knut Aune 2010. Vassdragshåndboka:håndbok i vassdragsteknikk. NVE/Tapir Akademiskforlag. 428 s.Jensen, Lill-Ann og Johansen, Alf 1993. I sikkerhetenstjeneste. Elektrisitetstilsynets historie i Norge, Oslo1993Kvist, Kjetil 2009. Autoritet, tillit, ansvar: Norskvassdragstilsyn1909-2009. NVE. 121 s.Moen, Jan & Sivertsen, Sverre (red.) 2007. Etkraftmarked blir til. Et tilbakeblikk på den norskekraftmarkedsreformen. NVE. 104 s.Mømb, Anders 2010. Kulturminner i vassdrag – flom,og erosjonssikring, kanaler og miljøtiltak. NVE-rapp.8/2010.Nilsen, Yngve & Thue, Lars. 2006. Statens kraft 1965-2006. Miljø og marked. Statkraft. Universitetesforlaget.452 s.Riibe, Sissel & Weyergang-Nielsen, Henning 2010.Kraftoverføringens kulturminner. NVErapp.17/2010.382s.Skjold, Dag Ove & Thue, Lars 2006. Statens kraft 1947-1965: For velferd og industri. Statkraft.Universitetsforlaget. 271 s.Skjold, Dag Ove & Thue, Lars 2007. Statens nett –systemutvikling i norsk elforsyning..Universitetsforlaget. 622 s.Solem, Arne 1954. Norske kraftverker. TekniskUkeblads forlag.440 s.Stensby, Kjell Erik & Moe, Margrethe 2006.Kulturminner i norsk kraftproduksjon – en evalueringav bevaringsverdige kraftverk (KINK). NVE-rapp.2/2006. 269 s.Thue, Lars 2006. Statens kraft 1890-1947.Kraftutbygging og samfunnsutvikling, Oslo.Universitetsforlaget. 469 s.Vogt, Johan: Elektrisitetslandet Norge. Fra Norskvassdrags- og elektrisitetsvesens historie, Oslo 1971.213 s.92

Vedlegg 1Norgeskart hvor noen sentralegeografiske navn er inntegnet.93

Vedlegg 2En oversikt over lederne i kanalmyndigheten (1813 –1846), Kanalvæsenet (1847 – 1906), Vasdragsvæsenet(1907 – 1920) og NVE (fra 1921):Fredrik Christopher Gedde,kanal- og havneinspektør1813 – 1829.Ingeniør-kaptein Gedde (1781 –1840) ble 8. mars 1813 utnevnt til”Canal- og Havne-Inspecteur fordet Søndenfjeldske Norge”. Nårdet gjelder vassdragene skulleinspektøren særlig arbeide medelve- og kanaltransport og foretareiser i innlandet for å undersøkeelveveiene. Spesielt Mosse- ogTønsbergkanalen ute ved kystenvar den gang de viktigste.Claus Jacob Schive,Kanal-, havne- og fyrdirektør1829 – 1841.Kaptein Schive (1792 – 1878) bleførst ansatt som assistent i 1820og ble utnevnt til direktør i 1833etter å ha vært midlertidig ansattsiden 1829. Han har æren for denførste fyldigevassdragsbeskrivelsen i landet;Om farbargjørelsen av Vorma ogGlomma.Henrik Arnold Thaulow Aubert,Kanal- og havnedirektør 1841 –1842.Hovedregnskapsfører vedIngeniørbrigaden Aubert (1798 –1863) ble utnevnt til direktør i29.juli 1841 og etter ansøkningble han meddelt avskjed 30.august året etter. Aubert varmisfornøyd med embetetsordning og gasje.Georg Daniel Barth Johnson,Kanal- og havnedirektør 1843 –1846.Hovedregnskapsfører vedIngeniørbrigaden Barth Johnson(1794 – 1873) ble utnevnt i 1843.Ved delingen av embetet i 22.desember 1846 fortsatte han somhavnedirektør, en stilling hanhadde inntil 1860. I hans tid somkanaldirektør ble de førstekontinuerligevannstandsmålinger påbegynt.Alexander Waligorski,konstituert kanaldirektør 1846 – 1848.Kaptein Waligorski (1794 – 1873) ble konstituert somkanaldirektør i 1846. Ved kgl. res. av 22. desember1846 ble det bestemt at det skulle opprettes etkanaldirektørembete og et havnedirektørembete.Fordi Waligorski var utlending (polsk) kunne han ikkebli embetsmann, derfor ble han konstituert i stillingen.20. april 1848 sluttet han for å delta i den polskefrihetskamp.94

Christian Severin Balle Røyem,kanaldirektør 1849 – 1862.Ingeniørpremierløytnant BalleRøyem (1813 – 1874) overtok somkanaldirektør i 1849. Stortingetvedtok i 1854 at staten skulledelta mer aktivt ikanalutbyggingene. Dette førtetil økte bevilgninger og envesentlig ekspansjon iKanalvesenet.Johan Tullin Thams,kanaldirektør 1862 – 1873.Ingeniørløytnant Tullin Thams(1821 – 1873) ble utnevnt tilkanaldirektør i 1862. Han haddetidligere vært arbeidsbestyrer vedSkien- Norsjø kanalen.Jens Theodor Paludan Vogt,midlertidig kanaldirektør 1873 –1874.Sivilingeniør Pauldan Vogt (1830– 1892) utnevnt i 1873 var denførte kanaldirektør medsivilingeniørutdannelse.Lars Grøntvedt,kanaldirektør 1874 – 1881.Stabskaptein i ingeniørbrigaden.Grøntvedt (1827 – 1881) overtoksom kanaldirektør i 1874.Thorvald Heiberg,kanaldirektør 1881 – 1889.Ingeniør Heiberg (1832 – 1912)hadde sin utdannelse frahøyskoler i Tyskland. Han bleansatt i 1874 og ble direktør i1881, men jobbet i Kanalvesenetogså fra 1857 – 1861. Heibergpåpekte at vassdragene villekunne spille en større rolle somkraftleverandør i industrienstjeneste enn somkommunikasjonsvei. I 1880-årenekjempet den vannkraftbaserteindustrien og kanaldirektørensammen en vellykket kamp motnedleggelse av Kanalvesenet someget direktorat.95

Gunnar Sætren,kanaldirektør 1889 – 1907.Ingeniør Sætren (1843 – 1928)jobbet i Kanalvæsenet i 41 år, desiste 18 år som kanaldirektør. Hanble den siste, og mest omstridtekanaldirektør – og den som fikkstørst betydning for norskvassdragsvesen. Bandak–Norsjøkanalen i Telemark,hydrologiske kart ogvassdragsbeskrivelser samtinitiativ til statens oppkjøp avfosser for kraftverk er markanteresultater av hans arbeid Påslutten av sin virketid somkanaldirektør fikk han myekritikk for sine engasjementer i”fossespekulasjon” og ikke minstfor at han hadde personligeinteresser i salget av A/SRjukanfoss.Ingvar Kristensen,vassdragsdirektør 1907 – 1920.Ingeniør Kristensen (1865 – 1947)ble konstituert somvassdragsdirektør 12. september1907. Han satt i stillingen til 1920,da han ble sjef for Fossedirektorateti det nyopprettedeNVE. Kristensen var fossedirektørfra 1920 til 1935. Han arbeidet inær 50 år i statens tjeneste ogble i 1895 avdelingsingeniør i dennyopprettete hydrologiskeavdeling etter å ha arbeidet blantannet ved Bandak-Norsjøanleggene.Han hadde tekniskhøyskoleutdanning fra Tyskland.Birger Stuevold-Hansen,generaldirektør 1920 – 1925.Høyesterettsadvokat Stuevold-Hansen (1870 – 1933) var denførste generaldirektør i NVE. Hanvirket fra 9. juli1920 til31.oktober 1925, da han ettereget ønske trådte tilbake. Iperioden 1917 – 1920 var hanstatsråd og viste seg som enmeget dyktig administrator.Olaf Rogstad,generaldirektør 1925 – 1947.Ingeniør Rogstad (1877 – 1959)ble ansatt i Kanalvæsenet i 1898og ledet fra 1907 denhydrologiske avdeling iVassdragsvesenet. Fra 1920 til1925 var han vassdrags- ogfløtningsdirektør. Rogstad var enav de fremste banebrytere forden norske hydrologi.Under krigen (1942 – 1945) ble Hans Skarphagen (1888 –1971). konstituert som generaldirektør. Han var systemtro,og hadde en rekke viktige posisjoner og verv for øvrig innenbyråkratiet. Han var også statsråd i Quislings regjering fra1944. I spørsmålet om tyske interesser skulle få konsesjon tilnorsk vannkraft gikk han langt i retning av å gi tyskerne detde ønsket.96

Fredrik Vogt,generaldirektør 1947 – 1960.Vogt (1892 – 1970) var professorog rektor ved Norges tekniskehøgskole (NTH) da han bleutnevnt til generaldirektør. Hanvar bygningsingeniør medeksamen fra NTH. Arbeidet førstved flere kraftanlegg og bleansatt i 1924 ved NTH. Raskt blehan en internasjonal anerkjentforsker. I de 13 år Vogt vargeneraldirektør, økte statensandel i kraftutbyggingen megetsterkt. Før krigen var statensandel av kraftproduksjonenunder 10 %. Ut i 1960-årene komandelen opp i over 30 %. Vogt erblitt karakterisert som ”dendesiderte ener i norskvannkrafthistorie”.Halvard Roald,generaldirektør 1960 – 1968.Sivilingeniør Roald (1913 – 1968)var assisterende direktør i NVEunder Vogt i tiden 1955 til 1960.Han hadde jobbet i ulikedepartement fra 1937 og var siststatssekretær i Industridepartementetfør ham ble direktør iNVE i 1955. Han hadde eksamenfra NTH som kjemiingeniør.Vidkunn Hveding,generaldirektør 1968 – 1975.Professor Hveding (1921 – 2001)hadde eksamen sombygningsingeniør fra NTH. I helesitt yrkesaktive liv arbeidetHveding på ulike nivåer innenden norske energibransjen. Hanble professor i vassbygging vedNTH i 1958. I perioden 1961 –1963 var han ansatt i NVE somadministrerende direktør ogstedfortreder for generaldirektøren.I 1965 ble handepartementsråd i Industridepartementetinntil han bleleder av NVE i 1968. Hvedingsøkte i 1975 avskjed somgeneraldirektør blant annet fordiStortinget unnlot å ta stilling tilsentrale, men kontroversielleenergipolitiske spørsmål. Hvedingvar for øvrig også olje- ogenergiminister fra 1981 – 1983.Sigmund Larsen,generaldirektør 1975 – 1987.Sivilingeniør Larsen (1921 – 2007)var i perioden 1965 – 1975fylkesingeniør i Hordaland og blei 1974 statssekretær iSamferdselsdepartementet.Han var i en årrekke medlem avNVEs hovedstyre.97

Erling Diesen,leder av NVE fra 1987 til 1999.(som generaldirektør 1987 – 1991og som vassdrags- ogenergidirektør 1991 – 1999).Sivilingeniør Diesen (1932 –) tokeksamen ved NTH innen elektrosterkstrøm. Han var ansatt i NVE iperiodene 1961 – 1978 og 1980 –1983 og hadde flere ledendestillinger i etaten. I 1978 – 1980var Diesen underdirektør i Oljeogenergidepartementet. Fra1983 til han ble generaldirektør iNVE i 1987 var han adm. direktøri Buskerud Energiverk. Etteromorganiseringen i NVE i 1991ble lederstillingen omdøpt tilvassdrags- og energidirektør.Per Sanderud,vassdrags- og energidirektør fra2011.Sosialøkonom Per Sanderud(1953 –) er utdannet vedUniversitetet i Oslo med eksameni 1979. Han kommer fra stillingensom president i EFTAS overvåkingsorgan,ESA. Han har blantannet bakgrunn som underdirektøri Finansdepartementet,ekspedisjonssjef i Landbruksdepartementet,ekspedisjonssjefog departementsråd iSamferdselsdepartementet ogdepartementsråd i Nærings- oghandelsdepartementet.Agnar Aas,vassdrags- og energidirektør 1999– 2011.Agnar Aas (1951 –) har eksamenfra 1976 ved jordskiftelinja vedNorges landbrukshøgskole. Aasvar leder for Direktoratet forstatens skoger/Statskog SF 1990 –1998 før han ble tilsatt som NVEsleder.98

Ågre bru rundt 1910, Reddalskanalen. Foto: utlånt fra Landvik historielag.99

Va n n - o g e n e r g i f o r v a l t n i n g – g l i m t f r a N V E s h i s t o r i eFoto: Per Einar Faugli, NVE.