Utgave 1 - Heimevernet - Forsvaret

More documents

Recommendations

Info

OMråDesJeFeNHeimevernets F/O styrker, fraFOK til møllposeEtter ca 25 år i HV, hvorav 13 år som troppssjef,to år som nK område og ca 10 år som områdesjef,har jeg vært gjennom et antall omstillingeri Heimevernet. den mest vesentligeomleggingen var ved tidligere GIHV BerntIver Ferdinand Brovold, og hans kvalitetsogkultur reform. Grepene som da ble gjort, vedå halvere volumet av HV for virkelig å fokuserepå kvalitetsheving av den gjenståendehalvpart, lot til å være et smart trekk ut i fra derådende forutsetninger. Tilsynelatende bedreå ha ca 45.000 virkelig bra trente og utrustedeHV soldater enn ca 80.000 på papiret somikke er relevante. Med ’bra trente’ mener jegi forhold til vakthold og sikring, samt vernav verdier og viktig infrastruktur (HV er aldriment for noe annet).24 HV-bladet // april 2011For at de resterende 45.000 soldatene, somble med videre etter kvalitets- og kultur reformen,skulle få håndfaste mål å strekke segetter, ble det innført evalueringskriterier for åoppnå status IOK (Initiell Operativ Kapasitet)eller FOK (Full Operativ Kapasitet). Ved oppnåddkvalitetsstatus FOK skal avdelingen værei stand til å settes inn i skarpe oppdrag. Videreble det tilført moderne materiell som gjordeat HV soldaten ble mer likt utrustet sominfanterisoldaten i Hæren. de årlige treningeneble lagt til militærleire med innkvarteringog gode fasiliteter, samt med profesjonellinstruktørstøtte. Vi som hadde vært med noenår merket et betydelig løft, noe som medførteat motivasjonen for å nå de målene vi blepålagt var høy. For min avdeling sitt vedkommende(Ski og Enebakk HV), som var prioritertsom et forsterknings/ oppfølgingsområde,var jeg i utgangspunktet skeptisk til om viville få de nødvendige rammebetingelserfor å oppnå de fastsatte mål. Min skepsis bleimidlertid gjort til skamme. Over en periodefra 2005 og årlig, var vi gjennom alle fasenefra enkeltmannsutdanning, lags- og troppsutdanning,og etter hvert status FOK i 2007 forhele avdelingen. I 2008, som var siste gang vitrente med mannskaper, gjennomførte vi enfullskala operasjon der øvelsen startet medinnkalling og oppdragstrening på Heistadmoen,deretter taktisk forflytning til operasjonsområdetsom lå i hjemkommunen forgjennomføring av en tidsbegrenset objektsikringsoperasjonav bl.a Ski Rådhus. Målsettingenvar å vise fram HV i lokal teig. Kommunesenteretble inntatt av en stor mengdeHV-soldater i full stridsutrustning, mao storgrad av militær synlighet. Ambisjonen var åframstå som det ”nye” HV i form av soldatermed nytt moderne utstyr og relevant treningog faktisk HV soldater som viste stolthet overå bære uniformen. Vår opplevelse av kvalitetsogkultur reformen var at Brovolds prosjektvirkelig hadde gitt effekt i form av en gripbaravdeling for vårt vedkommende.Forsvarsledelsen valgte imidlertid ikke å følgeopp kvalitets- og kulturreformen, og fortsettelsenfor Ski og Enebakk HV ble dessverreikke lysende. I 2009 ble det gjennomført kunbefalstrening i avdelingen, noe som til enviss grad kan sees på som greit om vi barehadde fulgt opp med ny mannskapstreningåret etter. I 2010 ble det imidlertid ikkegjennomført noe som helst form for treningmed avdelingen. Planen videre nå for Ski ogEnebakk HV er at neste trening med befal er i2012 og neste mannskapstrening i 2013. Fraundertegnede sitt ståsted later det til at intensjonenmed kvalitets- og kulturreformen ikkehar blitt fulgt, med ødeleggende resultat forF/O strukturen. Ski og Enebakk HV har utvikletseg fra å være FOK, med dokumentert evnetil selvstendig oppdragsløsing, til en møllposeavdeling, som må bygges opp fra bunnenigjen med hovedsakelig nye mannskaper. dettriste er at dette også gjelder for en stor del avden øvrige F/O områdestrukturen. Sammenlignerjeg dagens status med hva det var for10 år siden, har HV tatt et stort tilbakeskritt.For 10 år siden var hele HV på ca 80.000 mannfullt satt opp med eget materiell (ja, det vargammelt men det dugde), avdelingsvåpen,ammunisjon og en rimelig grei treningsstandard.I dag finnes det ikke materiell til helestrukturen (45.000) og majoriteten av F/Ostrukturen har en treningsstandard et godtstykke under det jeg fra mitt ståsted vurderersom forsvarlig for å kunne løse primært vaktog sikringsoppgaver.Selv om man ikke skal lete etter spøkelser påhøylys dag, viser hendelsen med selvmordsbombereni Stockholm i desember 2010,samt hendelsene som følge av Mohammedkarikaturene at trusselbildet brått kan endreseg fra dagens rimelig moderate. Skulle detteskje, vil behovet for vakt og sikring av vitalesamfunnsfunksjoner og infrastruktur økesignifikant.dagens F/O struktur teller ca 245 områdermed en ca kostnad på 800.000 kr for hvermannskapstrening. Med en årskostnad fortrening av hele F/O strukturen på ca 210millioner pr år ville altså samfunnet hatt etrimelig gripbart Heimevern på 45.000 soldatertil å bidra til å ivareta vakt og sikringsoppgaveri norge, noe som faktisk er et lavtantall i forhold til landets størrelse og deninfrastruktur som skal sikres. da denne kostnadenutgjør en så forsvinnende liten del avForsvarsbudsjettet i forhold til kvantiteten ogtilstrekkelige kvaliteten den gir tilbake, harjeg vanskeligheter med å forstå at Forsvarsledelsen,ut i fra en kost/nyttevurdering, menerat dette ikke skal prioriteres. Mange vil nokmed rette hevde at infanterisoldaten av i dagmå være profesjonell med det siste av høyteknologiskog kostbart materiell, men for envakt og sikringssoldat er min vurdering at deteneste vi trenger av teknologi, er et fungerendesamband, samt i noen grad lysforsterkningsutstyr.Vi må ikke la behovet profesjonelleoperasjonskapasiteter i den høye enden avForsvaret, gå på bekostning av behovet for enviss kvantitet og kapasitet i den lave enden(HV). Med dagens asymmetriske trusselbildetrenger vi begge deler.Selv om HV i dag kan stille med 2-3000innsatsstyrke soldater klar på kort varsel,er det viktig å kommunisere til forsvarsledelsenog de styrende politiske organer atmesteparten av Heimevernets F/O struktur eri ferd med å gå tapt om det ikke tas grep nåog tidligere GIHV Brovolds kvalitetsreform ogkulturreform følges opp slik intensjonen var.Uten å bevilge de 210 millionene det kostermed årlig mannskapstrening av F/O strukturen,vil majoriteten av Heimevernet bareeksistere på papiret og vil ikke kunne væregripbart til noe som helst.Stian NorløffKaptein/OmrådesjefSki og Enebakk HV 02219ISBAD: Ungdommene herdes med isbadTEST: Det er viktig å være trenbar visst duskal bli befal i ForsvaretFOS VinterDe to siste ukene i januar var det duket for felles opptak og seleksjon (FOS) på LSK.Dette var et opptak for Luftforsvaret og Heimevernet, hvor man kunne søke seg tilutskrevet befalskurs.Mandag 17. januar strømmet det inn deltakerefra Luftforsvaret og Heimevernet tilLSK. det var mange spente ansikter å se, mende fleste var nok klare for å gi jernet underopptaket.dette er det første året med felles opptak ogseleksjon på vinterstid. Opptaket består avto deler fordelt på hver sin uke. deltakernestarter som kandidater, deretter blir de somgår videre etter første uke kalt aspiranter.Klarere de hele opptaket kan de kalle segbefalselever.På leirUken startet med etablering av sengeplasserog en felles brif til deltakerne. Tidlig nestedag var de allerede i gang med testene hvorsvømming og intervju sto på planen. Viderevar det 3000m og til sist var det styrketester.det var mange varierte resultater, og de somhadde trent målrettet i forkant av opptaketvar de som oppnådde de beste resultatene.FELT TJENESTE: På seleksjonsøvelsen blir aspirantenes evne til og lede mennsker testet utDessverredet holdes et opptaksråd i slutten av hveruke. Her drøfter ledelsen hvem som er egnettil utskrevet befalskurs. Og dessverre var deten håndfull deltakere som ikke fikk mulighetentil å ta utdanningen denne vinteren.Resterende ble delt inn i tropper ut i fra hvorde hadde søkt seg inn, og disse skulle snart tafatt på seleksjonsøvelsen på Evjemoen.Ute på øvelsedeltakerne som gikk videre fra foregåendeuke var nå blitt aspiranter, og skulle ut på enseleksjonsøvelse. På denne øvelsen er detaspirantenes evne til å lede en gruppe menneskersom skal vurderes. de blir blant annetdelt opp i puljer hvor hver enkelt får prøveseg som leder for puljen på forskjellige poster.Kaldt badSiste dag på øvelsen skulle aspirantene fåoppleve hvordan det er å gå gjennom isenog kroppens reaksjon. de kledde av seg tilbare m04 uniformen og tidlig på morgenenhoppet den første nervøse personen i isen.Aspirantene sulle prøve å komme seg oppav egne krefter ved hjelp av et par staver. Responsenvar variert og noen klart å oppholdeseg i vannet lengre enn andre. Etter den kaldeopplevelsen var det på tide å dra tilbake tilKjevik hvor utvelgelsen til utskrevet befalskursskulle starte.Endelige domPå mandags morgen var det avgjort hvemsom fikk plass ved utskrevet befalskurs. Ognok en gang var det noen som måtte drahjem. Pågangen er naturligvis ikke like storpå vinteren som på sommeren. derfor vardet ikke alle avdelinger som fikk fylt opp alleplassene de hadde å tilby.Patrick D. Pedersen, LuftforsvaretPatrick D. Pedersen, Luftforsvaretapril 2011 // HV-bladet 25
DÅP: Hennes Majestet Dronning Sonja får omvisning på SHV Olav TryggvasonDronning Sonja døpte SHV Olav TryggvasonFredag 17. desember døpte gudmor, Hennes Majestet Dronningen, Heimevernetsførste fartøy i Reine-klassen, SHV Olav Tryggvason. - Måtte hell og lykke følge degog ditt mannskap i din operative tjeneste.Etter dåpen ble dronningen, sammen medgeneralinspektøren for Sjøforsvaret, vist rundtombord i fartøyet av sjef for Sjøheimevernet.– jeg har fulgt moderniseringen av Sjøheimevernettett - både utviklingen mot modernefartøy, og integreringen med resten avForsvaret. jeg er ikke i tvil om at dette er rettvei å gå, uttalte Generalinspektøren for Sjøforsvaret,kontreadmiral Haakon Bruun-Hanssen.det var mange som trosset kuldegradene ogmøtte opp ved Oslo Havn til dåpen av dennye fartøyet. Blant de oppmøte var fylkesmanneni Oslo, ordføreren i Oslo, politimesteren iOslo samt representanter frå Heimevernet ogRemøy Shipping som båten leies av.navnet ble Olav Tryggvason som var kongei norge fra år 995 til 1000. Han regnes somen av de mer sentrale og innflytelsesrikekongene i norge og har i ettertiden fått enhøy stjerne, både hos Snorre Sturlason oghistorikere. Olav Tryggvason hadde kommandoenover en av de mer kjente vikingskipene,Ormen Lange, som er et annet navn forMidtgarsormen som er den enorme ormensom omkranser menneskenes verden i følgenorrøn mytologi.Med kongenavn er det en god tradisjonat fartøyet får en kongelig gudmor, og detvarmed stolthet Heimevernet annonserte at26 HV-bladet // april 2011Hennes Majestet dronningen vil være tilstedunder dåpen i Oslo som gudmor for «OlavTryggvason.» Heimevernet har bestilt to fartøyi Reineklassen og det andre fartøyet, somkommer til neste år, skal bære kongenavnetMagnus Lagabøte.Sjøheimevernet er spesialisert på overvåkingog kontroll langs kysten, både i fredstidog ved krise eller krig, og er til stede medkystmeldeposter, bordingslag, dykkere,hurtigbåter og større fartøyer, som SHV OlavTryggvason.Reine-klassen består av Olav Tryggvasonog Magnus Lagabøte, som leies av RemøyManagement og Remøy Shipping. det nestefartøyet kommer etter planen våren 2011.Fartøyene er en ombygd versjon av nornenklassen,som brukes av Kystvakten.Økt operativ evneReine-klassen er godt tilpasset Heimevernetsbehov for et kombinert kommando-,logistikk- og treningsfartøy, og skal bidra tilstyrkeproduksjon og økt operativ evne. Hvertfartøy vil kunne frakte med seg to flerbruksbåtereller containere på akterdekket.de benytter en kombinasjon av diesel ogelektrisitet, noe som sparer miljøet for vesentligeutslipp i forhold til mer konvensjonelleløsninger.- I dag har vi et heimevern som ikke bareer tilstede i alle deler av landet, men somogså kan reagere raskt og som hver dagutfører oppgaver som er relevante i forhold tildagens utfordringer. dette fartøyet bidrar tiløkt operativ evne og til å gjøre Heimevernetsynlig og tilgjengelig, sier politisk rådgiver iForsvarsdepartementet, Katrine Raadim.Undervisning og logistikkReine-klassen er hovedsaklig anskaffet for åstyrke Heimevernets evne til å trene og øvemannskaper der hvor mannskapene faktiskbefinner seg. de får rollen som et ”flytendeklasserom” med instruktører og materiellombord. Videre skal de bidra til å understøtteHVs ulike logistikk-behov, og skal også væretilgjengelig for andre forsvarsgrener vedbehov, ikke minst Sjøforsvaret.Reine-klassen vil bidra til å styrke den helhetligesituasjonsforståelsen, og skal fungeresom et mobilt knutepunkt, tilrettelagt forledelse og samvirke.Rune HaarstsadRune HaarstsadAvdelingsmerker tilHVs nye fartøyTo nye fartøyer er under innføring i Heimevernet.disse er bygget i Polen og den første avdisse, som har fått navnet SHV Olav Tryggvason,ble døpt av HKH dronning Sonja den17. desember 2010. det andre fartøyet skalhete SHV Magnus Lagabøte.Fartøyene inngår i Generalinspektøren forSjøforsvarets portefølje som Forsvarets reder.det er derfor bestemt å gi dem avdelingsmerkerutformet som heraldiske våpen etterSjøforsvarets standard. For å finne våpenfigurersom kan knyttes til fartøyene er fartøyenesnavn brukt som grunnlag og man hargått til historien for å se hva som kan knyttestil de to kongene.Olav Tryggvason er beskrevet som en storidrettsmann som løp på årene utenpå skipetmens mennene rodde. Spyd kastet han likebra med begge armer, også samtidig omdet var nødvendig. Han eide også det størstlangskipet som ble kalt ”Ormen lange”, og denvalgte våpenfigur gjenspeiler dette navnet.Våpenfiguren er utformet som en sølv sjøormi dragestil.Hva gjør Magnus Lagabøte nå?Magnus Lagabøte og Olav Tryggvason liggerfor tiden langs kai på Haakonsvern. Her jobberde med å komme i opperativ stand så rasktsom overhode mulig. det er et håp om atbegge to er i stand før sommeren. Olav Tryggvasonkom til norge en stund før MagnusLagabøte og er naturlig nok kommer lengre iprosessen mot opperativ drift. Magnus Lagabøtehar vært ute på litt seilas, men utrystninglangs kai har vært hovedfokus. de er beggeen utrolig viktig ressurs for Heimevernet ogdanner sammen fundamentet for Heimevernetsmaritime kapasiteter.Lange dagerMannskapet jobber med å montere ogutryste det utstyret de selv kan håndtere ogvedlikeholder det. det er lange dager medMagnus Lagabøte er som tilnavnet lydermest kjent for sin landslov. Et segl bevart fraFrostating viser kongen der han avlevererlovboken. I den andre hånden holder hanet septer av en utforming som ikke er kjent iandre avbildninger i Skandinavia. dette spesiellesepteretkan derforkun knyttes tilMagnus Lagabøte.Kongener avbildet ibyster bådei Stavangerdomkirke ognidarosdomenog kronen han bærer er tidstypisk. Somvåpentegn i dette i fartøyets avdelingsmerkeer septeret og kronen valgt, septeret i sølvover/gjennom kronen i gull.Skjoldflatene i begge våpen er sort oggjenspeiler den sorte bakgrunn i Heimevernetsetatsmerke. Våpnene er tegnet av GMThorbjørn Bergersen og ble approbert avForsvarssjefen 20. desember 2010.Jan Eidemange opplæringsmoduler og sertifiseringensom må gjennomgås. Hver og en må finne sinplass på fartøyet og bli drillet i sine oppgaver.Andreas NuntunFosnavågapril 2011 // HV-bladet 27
Page 2 and 3: Heimevernet i endringMin årsrappor
Page 4 and 5: PÅ KRYSS & TVERSI HV-NORGEHV neste
Page 9: organisasjonen. Relevansen vår lig
Page 16 and 17: VintereventyretHva er det som får
Page 18 and 19: På opptak med DerbyDERBY: Det er v
Page 20 and 21: DET VIKTIGSTE FORSVARET AV NORGEFIN
Page 22 and 23: TORSTEIN TALSETH TIL MINNEDet var m
Page 24 and 25: VÅRKONKURRANSEN I FELTIDRETT 2011C
Page 26 and 27: Utdanningsprogram i HVTILBAKEBLIKKD
Page 28 and 29: Løsning x-ordforrige nummerHeimeve

Utgave 1 - Heimevernet - Forsvaret

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?