Utgave 1 - Heimevernet - Forsvaret

organisasjonen. Relevansen vår ligger dog i deoppgavene vi løser for samfunnet. de basererseg på våre fortrinn som organisasjon undervisjonen:Et tidsmessig Heimevern for nasjonaltrygghet.Politisk ledelse har revidert og innført etnytt totalforsvarskonsept. Her sier en at deter overordnet viktig å holde samfunnetssystemer intakt under en krise, og at Forsvaretskal bidra til det. det er nærmest et ”omvendt”konsept i forhold til at hele samfunnet skulleinnrettes for å støtte Forsvaret under den”kalde krigen”. det uttrykkes derfor klart atForsvaret skal ha evne til å bistå andre statligeaktører. det spenner seg fra terrorisme,via kriminalitet, til naturkatastrofer, ulykkerog redningsoperasjoner. dette kommersamtidig som tradisjonelle oppgaver innenmyndighetshåndhevelse videreføres.Gjennom bistandsinstruksen og nye avtalerhar vi hatt en nasjonal utvikling hvor detskarpe skillet mellom statens maktapparaterhar blitt nedtonet og avløst av et konstruktivtsamarbeid i gråsonene.Heimevernet som del av Forsvaret medsterk knytning til det sivile samfunn harfått oppgaver som spenner over helespekteret fred-krise til væpnet konflikt.Ambisjonsmessig avgrenset til vakthold ogsikring av statiske objekter og overvåkning ogkontroll i tilknytning til slike.Overordnet skal Heimevernet løse noenoppgaver alene, noen som del av Forsvaretog noen som støtte til det sivile samfunn- som del av totalforsvaret og underHeimevernslovens paragraf 13. Vi har valgt åutrykke det slik:Heimevernet som militær organisasjonskal beskytte mennesker og viktigesamfunnsfunksjonerHeimevernets områdestruktur er ikkebare selve bæreren av HVs evne til åivareta det territorielle ansvaret i norge –områdestrukturen er Heimevernet. Soldatenei områdestrukturen har god lokalkjennskapog kan på kort varsel beskytte menneskerog viktige samfunnsfunksjoner over helelandet og langs hele kysten. Gjennomområdestrukturen er vi til stede der folkbor. Gjennom Heimevernssoldatene er viaktive deltagere i samfunnslivet. I tillegger våre innsatsstyrker nasjonale ressursersom kan settes inn på tvers av geografiskeskiller. Våre 12 operative staber med fasttilsatt personell er både del av den nasjonalekommandostruktur og Heimevernets øversteoperative ledelsesnivå.Som den delen av Forsvaret som haropprettholdt volum og utholdenhet har vi fåtten spesiell rolle. Vi bidrar med utholdenhetfor innsats både i norge og for operasjoneri utlandet. de siste årene har vi bidratt medmellom 15 og 20 % av det personellet somhar vært norges utenlandsbidrag. Ikke somegne avdelinger, men som del av andreforsvarsgreners avdelinger.Utgangspunktet for å videreføreHeimevernets landsdekkende organisasjoner de tradisjonelle militære oppgavene. Oppmot et framtidig mangfoldig risikobildevil samfunnet forvente leveranser fra HVut over de som ligger i den tradisjonellesikkerhetspolitiske og militære innrettingen.det er gitt konkrete føringer og oppdragom dette. Med utgangspunkt i dendesentraliserte organiseringen har HV evnetå hurtig sette opp mindre enheter som bidrarpositivt i løsning av flere typer oppdrag.Suksesskriteriene har vært:• God personlig bekledning og utrustning oavdelingsmateriell• kompetent militær ledelse• enkeltmannsferdigheter• samhandling utviklet gjennom militærtrening• og - sist men ikke minst - lokalkunnskapPå mange måter kan vi si at Heimevernet harblitt både Forsvarets og samfunnets aktivereserve.norge har en lang kystlinje. En stor andelav befolkningen og mesteparten avverdiskapningen skjer i kystnære områder.Mange av våre store militære baser, strategiskekommunikasjoner - som havner og flyplasser- ligger også her. Evnen til å fylle rollen somsikkerhetsaktør i dette området er derforviktig. For å kunne lykkes i sikring av viktiginfrastruktur må operasjonene ikke sees påsom separate oppdrag til land- og sjøstyrker.En militær flybase er et typisk eksempel pået slikt oppdrag. det kreves et tett samvirkemellom styrkenes totale kapasiteter. dettegjelder aktuelle styrker fra både Sjøforsvaret,Hæren, Luftforsvaret og Heimevernet.Heimevernet er spesielt godt egnet tiloperasjoner i kystsonen. dette på grunnav lokalkjennskap, styrkesammensetting,sivilt nettverk og muligheten til enhetligkommando og kontroll.Heimevernets første nye fartøy i Reineklassen- Olav Tryggvason - ble døpt i Oslo17. desember i fjor med Hennes Majestetdronningen som gudmor. Fartøyene vil væreflytende klasserom som styrker vår evne tilå trene der soldatene er. Fartøyene gir etbetydelig innsparingspotensial når det gjelderunderstøttelse av trening og operasjoner.Samtidig representerer de to fartøyene iReine-klassen allsidige, tilgjengelige ogmobile kommandoplasser som gir kraft tilHeimevernsoperasjoner. de gir evne til åsamvirke med det øvrige Forsvaret samtbistand til sivile myndigheter. det er flere årsiden vi la ned alle lagrene langs kysten oginnså begrensningene til de flere hundrerekvirerte fartøyene. nå får vi endeligigjen kapasitet som gjør oss troverdigei å kraftsamle alle deler av Heimeverneti kystsonen. Utfordringen nå er å brukedem effektivt for å skape effekt for heleHeimevernet, andre deler av Forsvaret ogsamarbeidende beredskapsetater.I 2011 vil det være en ytterligere opptrappingi øvingsaktiviteten sammenlignet med 2010.Målet er at 38 % av områdestrukturen skalgjennomføre trening i 2011 og 50 % i 2012.Utfordringen vår i inneværende år ligger i atdenne treningen må gjennomføres uten atHeimevernet i nevneverdig grad er tilført øktemidler. Som et resultat av dette vil treningenfinansieres gjennom ikke-bærekraftigetiltak og omprioriteringer i organisasjonen.Helt konkret senker vi ambisjonsnivået forReine-klassen i innføringsåret gjennom enreduksjon av antall seilingsdøgn. I tillegg vilvi utsette oppkledning av nytilført personell- som i praksis betyr at den operative strukturreduseres med over 2000 soldater. Videreføresdette vil områdestrukturen være halvert om10 år. Oppfyllingsgraden i Innsatsstyrkeneholdes på dagens 75 %.Flere av disse tiltakene skyver kostnader ut itid. disse kostnadene vil måtte dekkes oppav kommende års budsjetter og skaper øktfinansiell risiko. Prioriteringen er riktig fordi:Trening av områdestrukturen er selve livslinjeni Heimevernet.Heimevernsstaben er besluttet flyttet fra Oslotil Elverum. Planleggingen er i full gang ogvi har satt flyttedato til november 2011. densiste del av Forsvarets store omstilling til etinnsatsforsvar gjennomføres også i 2011. ForHeimevernets desentraliserte organisasjoner det en vedvarende utfordring at rasjonelldrift medfører at støttefunksjoner i Forsvaretsentraliseres.Kvalitetsreformen bygde på tre gjensidigforsterkende pilarer. Moderne materiell,årlig kvalitetstrening og personell med rettkompetanse. Premisset for reformen da denble formalisert i forrige langtidsperiode varat reformen skulle finansieres gjennom atorganisasjon skulle reduseres i volum og atinfrastrukturen skulle rasjonaliseres. I tilleggskulle materiellinvesteringsbudsjettet økesfor å kunne sikre nyinnkjøp av materiell istedet for arv. det ressursuttaket Heimevernetselv skulle bidra med i form av kutt iorganisasjonen og rasjonalisering ble realisert.de andre innsatsfaktorene ble ikke det.Med bakgrunn i denne status og debudsjettene som er forespeilet for 2011 og2012, ser vi at ubalansen mellom oppgaverog ressurser – mellom tildelte midler ogtrening – og mellom Heimevernets behovfor personelltilførsel og produksjon iForsvaret - har vokst. dette betyr i praksis atHeimevernets operative kapasitet vil fortsetteen nedadgående trend helt til den planlagteøkningen i treningsmengden får effekt. detteble gjenstand for oppmerksomhet i Stortingetmot slutten av fjoråret. Heimevernet vilfølgelig ikke nå målene i inneværendelangtidsplan innen utgangen av 2012, ogKvalitetsreformen er ikke lenger et dekkendebegrep på vår utvikling.det betyr ikke at kvalitetsreformen ikkevar riktig eller har hatt effekt. Tvert i mot.Organisasjonsendringen i Heimevernet varen helt nødvendig tilpasning til Forsvarets ogsamfunnets utvikling for øvrig.Mye moderne personlig bekledning ogutrustning er på plass. Vi har revidertutdannings- og kursprogrammer og utbedrettreningsanlegg for fremtidige utfordringer.Innsatsstyrker med høy reaksjonsevne, nyehåndvåpen og fleksible kommandoplasserer operative. Vi har satt fokus på operativinnretting mot kystsonen og modernemilitære utfordringer i rammen av et modernesamfunn. Samlet sett representerer detteen solid plattform for å kunne gå videre.Utfordringen med kvalitetsreformen blefraværet av ressurser for gjennomføringskraft- spesielt driftsressurser til regelmessig treningav hele strukturen.Som del av et Forsvar som står i en langvarigutenlandsoperasjon og som skifter uttunge hovedsystemer - er det naturligat også Heimevernet blir påvirket avubalansen mellom ambisjoner og de faktiskebevilgninger i denne langtidsperioden.Heimevernet tar sin del av æren for at envellykket omstilling har frigjort ressurser somhar gjort det mulig for Forsvaret å lykkes påandre områder.Som GIHV kan jeg ikke fortsette med en slikubalanse. Vi har allerede gått langt i å benyttekortsiktige og ikke-bærekraftige tiltak. Vi harhatt flere runder med barbering av årsverk. nåmå hovedkursen endres!jeg jobber aktivt med mitt innspill tilForsvarssjefens militærfaglige råd. det vil giHeimevernet retningen for den langsiktigeutviklingen. Rådet vil ikke bare dreie segom driftsmidler og trening – Som del avForsvaret søker Heimevernet å forholde segtil sikkerhetspolitiske, demografiske, militære,teknologiske og samfunnsmessige trekk.jeg vil kort skissere de store linjene ogsammenfatte hva det kan bety for den videreutviklingenHeimevernet er først og fremst en militærorganisasjon og når vi ser på vår videreutvikling er det naturlig å ta utgangspunkti Forsvarets forståelse av de militæreutfordringer mot norge gitt i scenarioklasserfra strategisk overfall til militærefredstidsoperasjoner. Heimevernet vil somden landsdekkende delen av Forsvaret - medutholdenhet og oppgaver innen mottakav allierte forsterkninger - ha en rolle i allescenarioklassene. de tradisjonelle militæreoppgavene vil stille kravene til operativ evneog være den kostnadsdrivende ambisjonen.Her er det viktig å understreke at vi ikke har enhøyere operativ ambisjon enn overvåkning ogkontroll, samt vakthold og sikring.I sikkerhetspolitikken har fravær av åpenbaremilitære trusler gitt rom for fokus påsårbarheten i samfunnet vårt. naturskaptehendelser som pandemier, ekstremvær ogskred eller ras - og menneskeskapte ulykkerog katastrofer - synes å tilta. dette skyldesspesielt vår avhengighet av moderneinfrastruktur og det økende potensialet forkonsekvenser i samfunnet. I dette ligger enforskyvning av risikooppfattelse i samfunnetfra krig via væpnet konflikt mot kriminalitet ogulike katastrofer.I det utvidede risikobildet måles utfordringeneopp mot sannsynligheten for å inntreffe ogkonsekvensen hvis de gjør det. I det nasjonalerisikobildet rangerer sikkerhetspolitiskeutfordringer lavt på sannsynlighet, men høytpå konsekvens. naturskapte utfordringerscorer høyt både på sannsynlighet ogkonsekvens, mens menneskeskapteutfordringer rangerer middels på begge.det er forventet at Forsvaret skal værerelevant og tilgjengelig for å gi samfunnetrobusthet i dette risikobildet. Siden de mestsannsynlige og de med middels sannsynlighetkan inntreffe over hele landet - og vil krevesamhandling på tvers av etater, fylker ogkommuner - er vi den delen av Forsvaret somer spesielt godt organisert og innrettet for åkunne møte denne forventningen.det nye risikobildet er tradisjonelt ansett åvære sekundæroppgaver og dermed ikkedimensjonerende for en militær struktur.Spørsmålet er om det er rom for å fastholdede kostnadsdrivende militære ambisjonerpå bekostning av det som er forventet idet daglige av samfunnet. Heimevernetvil i økende grad stå i et spenningsfeltmellom det profesjonelle Forsvaret somvi må kunne operere sammen med og desekundæroppgaver som er med på å settedagsorden for aktiviteten i strukturen. Åakseptere en noe videre forståelse av militæredimensjonerende oppgaver i det norskesamfunn vil være en hensiktsmessig utvikling.Et eksempel på dette kan være den økendeetterspørsel etter arenaer for kompetanseogerfaringsutveksling innen forebyggendeog episodehåndterende virksomhet.Fylker og distribuerte etater gir uttrykk14 HV-bladet // april 2011 april 2011 // HV-bladet 15