Utgave 1 - Heimevernet - Forsvaret

Landsrådet for Heimevernet består av representanter fra:Det frivillige SkyttervesenLandsorganisasjonen i NorgeNorges BondelagNorges FiskarlagNorges IdrettsforbundNorges LotteforbundNorges Røde KorsNorsk FolkehjelpNorske Kvinners SanitetsforeningNorsk StudentunionNæringslivets HovedorganisasjonKommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjonLandsrådet for Norske Barne- og UngdomsorganisasjonerGeneralsekretæren for landsrådetTILLITSVALGTE PÅ TRYKK!Christian Grahl-Madsen er medlem av Landsrådet for Heimevernet sitt Arbeidsutvalg. Han er den øverstetillitsvalgte for landets pliktige og frivillige befal og mannskaper i Heimevernet.Christian Grahl-Madsen er vernepliktig Heimevernssoldat i Bergenhus Heimevernsdistrikt 09.christian@advokat.bergen.noFlørt med TMO?de tillitsvalgtesstilling i Heimevernethar blitt styrketover de siste årene. detilbakemeldingene som jeghar fått fra distriktene er atordningen med tillitsvalgtefungerer. de tillitsvalgte eraktive og kjenner sin rolle. Sjefenebruker de tillitsvalgte og lytter tilderes råd. Aktiviteten i Heimevernetkommer til å økes i løpet av årene somkommer. det er bred politisk vilje til å satsepå Heimevernet og behovet for økt treninger uttalt i mange sammenhenger. Med øktaktivitet vil det komme flere tillitsmannssaker.det er ikke alle saker som er egnetfor behandling i distriktsråd eller Landsråd.Landsrådets Arbeidsutvalg har reservert segmot å behandle personalsaker. Saker somhar fått stor oppmerksomhet i senere tid,nedleggelsen av Innsatsstyrke Varg, og særligsaken om 016, har dels blitt frontet av lokaletillitsvalgte. Tillitsmannsordningen i Heimevernethar verken struktur eller organisering somgjør den egnet til å yte effektive bidrag i slikesaker. Samarbeidet mellom Landsrådet ogTillitsmannsordningen i Forsvaret (TMO) harvært godt i mange år – selv om intensiteteni samarbeidet har vært lavt. Kanskje er tidenmoden for å vurdere et tettere samarbeide itiden fremover.Livsnødvendig trening?Mannskaper fra HV17 berømmes for å hareddet flere liv i forbindelse med leteaksjoneni Finnmark i mars. Mannskapene var godttrent, godt utstyrt og vant til ekstremvær ifjellet. Innsatsstyrkene til Heimevernet errimelig godt trent i forhold til mange avde utfordringer som styrkene kan møte.Spørsmålet er om Heimevernets øvrige,over 40.000, soldater er like godt forberedtpå tjeneste i den virkelige verden. det er enærlig sak å være litt rusten på førstehjelp. deter heller ingen katastrofe å ikke kunne slukkeen skogbrann på egen hånd. de færreste harpersonlig erfaring i forhold til skytevåpen ogtruende situasjoner. den gjennomsnittligeHV soldaten fremstår nok som vel egnet tiltjeneste ved landsskytterstevner uten risikofor å skade seg selv eller andre.Heimevernets ekte oppdrag skjer i miljøereller under forhold som er farlig for denutrente og uerfarne. Heimevernet er en delav det militære forsvar og både avdelinger ogenkeltpersoner kan risikere å møte voldeligeog militante trusler. Over tid har Heimevernetstilt villig til tjeneste i farlige og skremmendesituasjoner skapt av mennesker eller naturuten krigersk hensikt. Tillitsvalgte har et HMSansvar. Etter vært som avdelingene begynnerå trene så er det sjefens ansvar å vurdere omavdelingen eller personene er trent, utrustetog anvendelig for de enkelte oppdrag. Tillitsvalgtesoppgave er å si fra der det kreves, ogikke minst når det kreves.Forsvaret i endringLandsrådets møte i maiHeimevernet i endringMinisteren er sent uteRefs til egen bakNår Kongens klær er dyreSamfunnet endrer seg i stadig økende takt,og innen Forsvaret skjer det store endringer.Våpengrenene har vært, er og vil være i stadigteknologi- og doktrineutvikling. Heimevernethar gjennomgått en kultur- og kvalitetsreformde siste årene, og står foran flere storeendringer i årene fremover. noen endringerer avgjørende for fortsatt å kunne være godttrente og beredt til å løse oppgaver, andreendringer oppleves kun som energitappendeog tar fokus fra trening og oppgaveløsning.Økonomiske problemerÅrsakene til Heimevernets endringerfremover synes først og fremst å være styrtav manglende finansiering av organisasjonsstrukturenog aktivitets- og ambisjonsnivået,som er gitt av Stortinget i inneværendelangtidsplan for Forsvaret. de økonomiskeproblemene er ikke av ny dato. Over år harGIHV blitt tvunget til å ta grep som delvishar vært fornuftige kostnadskutt, og delvishar gått ut over kvalitet og evne til å løse oppdrag.I 2009 ble HVs budsjett redusert med129 millioner, en av konsekvensene var atingen områder trente!Hovedtemaene på møtet blir GIHVs virksomhetsplanfor 2011, budsjett for 2012 samtinnholdet i GIHVs anbefaling til Forsvarssjefensmilitærfaglige råd. det antatt viktigstei det siste punktet er hvordan distrikts- ogproduksjonsstrukturen skal se ut etter 2012.Arbeidsutvalget har vektlagt å bidra tilgode prosesser i distriktsrådene i forkant avlandsrådsbehandlingen, og har invitert distriktsrådslederneog GIHV til et felles orienteringsmøtei begynnelsen av april.Heimevernet i endring. dette betyr bådeå være bevisst de kvaliteter som fortsatt vilvære viktige for Heimevernets evne og somdet derfor blir avgjørende å videreføre, og detbetyr å velge blant populære og upopulæretiltak for å sikre Heimevernet de riktigekvaliteter fremover. dette skal diskuteres pålandsrådets møte på dombås i mai, og detteskal Landsrådet gi GIHV råd om.Heimevernet må også endre seg i takt medendrede rammer og utvikling. Pengene måbrukes riktig, driften må effektiviseres bestmulig samtidig som Heimevernet tar opp iseg relevante deler av teknologi-, materiell ogdoktrineutviklingen.Men, hvor mye endring tåler vi før Heimevernetikke lenger er et heimevern? Heimeverneter først og fremst tuftet på godt trentesoldater og avdelinger, med lokal kunnskap.det er gjort mange beskrivelser av Heimevernetsegenart. noen har bakgrunn tilbaketil situasjonen da Heimevernet ble opprettet,og andre har kommet og gått igjen i taktmed endret situasjon, rammebetingelser ogoppgaver.St.prp. nr. 48 (2007-2008): ”Forsvarsdepartementetvil i perioden vurdere behovet forendring av økonomisk kompensasjon formannskaper inne til HV- og repetisjonsøvelser.”Tiden går og så langt er det ikke konkluderti noen vurderinger av om det er behovfor endring av økonomisk kompensasjon tilmannskapene. Landsrådet for Heimevernethar alltid vært krystallklar på at kompensasjonenmå endres slik at HV soldaten mottaret vederlag som er anstendig. Inntil videre fårvi håpe at Ministeren ikke vil forsømme segi forhold til plikter som departementet harpåtatt seg i forbindelse med langtidsproposisjonen.Hjemmeværnet påDanskebåtennestformann i dansk Rederiforening, janFritz Hansen, foreslår væpnede vakter fra detdanske Heimevernet ombord på danskeskip i Adenbukten. Kanskje kan Heimeverneterstatte fregattene på bortebane?GIHV vil ikke gi nasjonale retningslinjer forutøvelse av refselsesmyndigheten. I Heimevernetmangler det oversikt over bruken avrefs som disiplinært tiltak. det er heller ingensamlet oversikt over hvilke refselsesmidlersom har blitt anvendt over de siste årene.dette er en alvorlig svakhet i forhold til denkontroll som militære sjefer skal ha overutøvelsen av refselsesmyndigheten. I nestenummer av HV bladet håper jeg å kunnegjengi Generaladvokatens oppfatning avkontrollen over refselser i Heimevernet – ogikke minst i hvilken grad Krigsadvokatene ogGeneraladvokaten påser at områdeutvalgenessyn følger refselsessakene. Min oppfatninger fremdeles at nasjonale retningslinjerfor utøvelse av refselsesmyndighet i Heimeverneter sårt tiltrengt.Utsatt oppkledning er et balanserende tiltaksom innebærer at man venter til neste årmed å bruke penger som skulle vært brukt iår. Heimevernets behov for nytilført personellligger årlig på ca. 2.000 personer. Kostnadenved å konvertere disse personene til Heimevernssoldater,hva gjelder utstyr og oppkledning,er beregnet til ca. kr. 52 millioner.Vi som er vernepliktige i Heimevernet plikterå oppbevare våpen og personlig utrustninghjemme. jeg kan katalogisere mitt utstyr ifem kategorier: 1) søppel, 2) totalt unødvendig,3) helt ok, men jeg har bedre utstyrselv, 4) bra friluftsutstyr som jeg kan bruke påtur og 5) helt sikkert kjekt å ha hvis det blirkrig. Utstyrspakken vår er stor og tung. dentar alt for stor plass og er alt for dyr. dersomHeimevernet ikke kan tillate seg å finansiereoppkledning av nye mannskaper fordi utstyreter for dyrt – så har Heimevernet bommetpå målet. det er prisen og/eller mengdenav utstyr som bør bearbeides, ikke antalletoppkledde soldater42 HV-bladet // april 2011april 2011 // HV-bladet 43