DET VIKTIGSTE FORSVARET AV NORGEFINNES IKKE HER OPPEMEN HER INNEFoto: MassimoVåpen kan ikke alene forsvare et land. Det norske forsvar ersummen av de verdier, holdninger og prinsipper som bor i hverenkelt av oss. Og forsvarets styrke kan måles i vår vilje til å ståopp for dem.Vi er et land rikt på naturressurser, og vi har mye å forsvare bådetil lands og til havs. Men et lands grenser finnes ikke bare på etkart, de finnes inne i hver enkelt av oss.Den største rikdommen vi har, er den vi ofte tar for gitt: Vår retttil å tro, mene og si det vi vil. Denne friheten forsvarer vi somenkeltindivider hver dag, ofte uten å tenke på det. Og når vigjør det, er vi også med på å forsvare de verdiene som dettelandet er bygget på.I dag består <strong>Forsvaret</strong> av om lag 17.000 ansatte, 10.000 soldater iførstegangstjeneste og 45.000 heimevernssoldater. Dette er ennasjonal beredskap som verner om mennesker, naturressurser oginfrastruktur.Kravene til å bli en del av <strong>Forsvaret</strong> vil i årene som kommer blistore. Nye tider bringer med seg nye trusler, og <strong>Forsvaret</strong> skalbestå av mennesker som kan håndtere dem. Den viktigsteegenskapen vil fortsatt være den som overgår alle typer våpen:Evnen til å bruke hodet.<strong>Forsvaret</strong> har et vidt spekter av oppgaver, les mer om utdanning ogjobbmuligheter på forsvaret.noFor alt vi har. Og alt vi er.36 HV-bladet // april 2011april 2011 // HV-bladet 37
Integrert innsatsstyrkeBjørn West & SalamanderGeneralinspektøren for <strong>Heimevernet</strong> generalmajor Lund har besluttet at det skalgjennomførtes noe som kalles troppeprøver på integrerte innsatsstyrkeTroppeprøver er at en prøver en ny typeavdeling, for å se om det finnes en meregnet struktur for å løse de oppdrag somheimevernet har. HV-09 har fått oppdragetog skal i perioden 1.aug 2011 til 1.aug 2012prøve ut den nye strukturen. Heimevernsskolenskal kontinuerlig evaluere, og tilslutt oppsummere det hele for å få en godstyrkeproduksjon til <strong>Heimevernet</strong>s oppdrag.det er samarbeidsprosjekter mellom HV-09,SHV-kommandoen og heimevernsskolen.Oppsettende avsvaretOberstløytnant Magnus Valkner, distriktssjef iHV-09 har fått det oppsettende ansvaret, ogdet er han som skal forvalte prosjektet.- Konkret er det at Bjørn West som innsatsstyrkefra HV-09 og Salamander som er de maritimekapasitetene som holder til på dennedelen av Vestlandet slås sammen, slik at dekommer inn under en ledelse, permanent fortroppeprøven.- Bakgrunnen for at GIHV gjør det er for åbeherske kystsonen, der vann møter land. deter der mennesker bor, verdier skapes og der viskal løse de aller fleste oppdragene. da må viha en styrke som behersker både sjø og land,så det er det vi nå skal prøve under en fellesledelse.Samtrente styrkerGrunnen til at troppene slås sammen i forholdtil å ha to separate tropper som spesialisererseg på sitt eget fagfelt er at det er et faktumat tropper som ikke kjenner hverandre godtnokk og ikke er samtrent bruker lengre tidpå å reagere. Selve konseptet er ikke nyttfor <strong>Heimevernet</strong> sånn sett, det har tidligereblitt gjort det som kalles taktisk mobiltsamvirkekommando flere ganger tidligere. Eteksempel på dette var øvelse Bjørgvin i 2009.da trentes det flere måneder, før en gjennomførteen øvelse som fungerte, noe som er heltannerledes en kravet.Vi skal være i stand til å løse oppdrag medinnsatsstyrken i løpet av 24 timer. da er detikke mulig å ta to mennesker fra to forskjelligeavdelinger som ikke er synkronisert, ogaldri har trent sammen å få de satt sammenså raskt som de burde. det er bedre å prøvedenne modellen, å se om vi kan si ”alarm” oginnen 24 timer er en sammen klar til å løseoppdrag. da fungerer innsatsstyrkene sammen,og kjenner bedre det helhetlige konseptet.det er tanken bak det. Om dette fungerervil tiden vise, det er det vi skal prøve ut nå. Viskal ikke forskuttere at det funker, men det erabsolutt verdt et forsøk.KommunikasjonVåpensystemene som en finner på lander ikke like de man normalt finner i et mermaritime miljø. En annen utfordring er ather møtes ulike kulturer og fagkompetanse,noe som kan føre til uenigheter. Ulike sambandssystemerskaper noe problemer, mendet jobbes aktivt nå frem mot integrasjonenfor å finne løsninger på det. Her kommerogså konfigurasjon av Reineklassen inn. Enkan lede styrken med fartøyene som kommandoplass.Men da må alt av utstyr ”snakkesammen”. Med at styrkene skal trene mersammen i kystsonen vil det bli mindre treningpå det som sjer langt ute på havet, og langtinne i landet. Fokuset blir på kjerneområdethvor det er størst sannsynlighet for at HV skalløse oppdrag må løses.PrøveprosjektValkner forteller at de alt nå er i god gang. Etprøveprosjekt startet alt 1.januar med majorGaute Gunnarskog som leder. Prøveprosjektetvarer frem til integrert innsatsstyrke BjørnWest & Salamander (BWS) trår til fra 1.august.det ligger mange følelser i navnet, så manhar valgt å beholde begge to. I 1 år skal mansammen gjennomføre treninger og oppdragi taktisk setting mens Heimevernsskolen kommerinn og vurderer hvordan dette fungererut ifra hvilke kriterier som er satt opp.Penger er ikke hovedmotivasjonen- Tiden vil vise om dette er en mer effektivmetode, jeg ønsker ikke å forskuttere det,men det er noe av det som er spørsmålet imandatet som er gitt til oss, er om dette er enmer kosteffektiv måte. Kan vi gjøre det raskereom med mindre ressurser dersom vi samlerstyrkene og jobber sammen. Vi gjør ikke detteher først og fremst for å spare penger, det erikke det som er hovedmotivasjonen. Hovedmotivasjonener å bedre gjøre det som er <strong>Heimevernet</strong>smål som er å beskytte menneskerog viktige samfunnsinstallasjoner i kystsonender folk bor. Så da må vi ha folk der, å få påplass et system slik at de fungerer sammen,og kan løse taktiske integrerte operasjonersammen forteller Valkner.det vil ikke bli slik at sjømenn vil bli satt påland, og at landheimevernssoldater blir flyttetut på en båt. Soldatene fyller ut akkurat desamme oppgavene som før, men de skal løsede sammen med de andre kapasitetene someksisterer i den integrerte innsatsstyrken.de blå skal fortsatt løse blå oppdrag, og degrønne løser grønne oppdrag. Men de skalsynkroniseres og henge sammen som en helhetog koordineres nede på taktisk nivå. denvanlige matros vil nok ikke merke forskjell,men i større grad se helheten og at det virker.Tilbakemeldinger fra de på bakkenivå har blittbedre og bedre, fra å være litt skeptiske harde brettet opp armene og bestemt seg for oggjøre det beste ut av det.Spennende prosjektValkner mener dette er et spennende prosjekt- det er alltid spennende og utfordrende ågjøre noe nytt. jeg tror vi må være villige til åse nye løsninger i <strong>Heimevernet</strong>, for å bli godepå det som er hele hensikten med <strong>Heimevernet</strong>,å beskytte mennesker og viktigesamfunnsfunksjoner. det å holde fast i detgamle, og avskrive det nye uten å ha prøvddet engang er ikke lurt. det var en hopperfor ikke så mange års siden med navn janBoklöv som alle lo av, i dag hopper alle sliksom han. Ikke la oss dømme det ned, menprøve det, fungerer det ikke går vi tilbake.Men at vi kommer til å lære mye av det, ogde erfaringer vi får med troppeprøver som ermed på å videreutvikle <strong>Heimevernet</strong> er jegoverbevist om.Andreas NuntunAnton Ligaarden38 HV-bladet // april 2011april 2011 // HV-bladet 39