Hendene som oljet Norge - Arbeidsmiljøskaddes landsforening

Likemannsbåten
Av Marit Rokkones
Hei igjen alle sammen.
Etter en lang vinter går det nå mot lysere tider.
Liker veldig godt denne årstiden, da vår og sommer
kommer oss i møte.
Ellers så holder jeg i skrivende stund (4. februar)
på å pakke kofferten for å tilbringe vel 3 uker i
Vietnam.
Turen i sommer gav mersmak og etter en akutt
alvorlig sykehistorie, skal det bli godt å være bare
i egen kropp og fylle opp batteriene.
Tenker ellers mye på alle dere som sliter med å få
gjennom saken deres. Det er rått og brutalt hvordan
mange blir behandlet etter å ha blitt syke gjennom
jobben sin.
Ikke minst utmattelses- og uthalingstriksene som
vi må igjennom. Det er nok dessverre slik at
mange tjener flesk på at sakene blir liggende lengst
mulig. Og som de sier: MODNES. Noe bør gjøres
her.
Venter på norske turister. (Foto: Runar Kvam)
I forbindelse med Arbeidsmiljøskaddes Landsforenings
virksomhet er det veiledning overfor våre
medlemmer som har første prioritet. En prioritering
som har vært fastslått gang på gang av
våre landsmøter, hovedstyre og fylkeslag.
Veiledning viser seg alltid å være den eneste veien
til et fullverdig liv for våre medlemmer og deres
pårørende.
Så lenge en sak er uløst i forhold til godkjent diagnose,
NAV og forsikring så er det ikke mulig å få
den familiære og sosiale biten hundre prosent på
plass. Men vi vet av erfaring at så fort den som
er skadet har fått en diagnose som vedkommende
kjenner seg igjen i, og et vedtak i forhold til dette
fra NAV og til slutt et oppgjør fra forsikringsselskapet
som skal gi en økonomisk kompensasjon
for det ervervstap man har lidd, så blir også livet
på hjemmefronten til å leve med for alle.
Man kan godt si at når dette faller på plass så er
det den første dagen i resten av livet, med alle de
utfordringer og gode hendelser dette medfører.
Men dette fordrer at vi, i motsetning til NHF, har
et veiledningsapparat og dyktige veiledere som
kan følge den enkelte med råd, veiledning, bistand
og følgetjenester i alle sammenhenger, og ikke
minst at vi har veiledere med et kontaktnett inn i
de forskjellige institusjoner som skal behandle sakene,
og som borger for at vi er til å stole på.
Må samtidig få takke Jan Bjørn Isaachsen for alt
det gode samarbeidet vi har og vil fortsette med.
Han er til uvurderlig hjelp i veiledningsgruppen og
han sitter inne med en kompetanse som vi heldigvis
kan få dra nytte av.
Jeg vil med disse ord ønske oss alle en riktig fin
vår og husk: Vi er der for deg.
Syndrom - Mars 2011 www.alfnorge.no
37