Veterinærvesenet og kjøttkontrollen 1921

4
Angående antall tilfeller inntruffet i de forskjellige fylker se
tabell 1.
Distriktsdyrlæge C. Jorgensen, Rakkestad, meddeler følgende angående
et tilfelle av miltbrand hos hesten:
Ved undersøkelsen hadde beaten normal temperatur 38,6, puls 36, respirasjon
14. Den hadde etelyst, tok Mr i munnen, tygget litt for så 6. slippe det ut igjen.
Det var umulig for dyret å svelge såvel f6r som drikke. Per kunde påvises nogen
ømhet i svelgregionen samt forøket salivasjon. Ellers fantes intet abnormt. Min
diagnose var på dette stadium »angina«. Utover aftenen forverredes tilstanden og
dyret døde utpå natten under koliksymptomer. Ved obduksjonen fantes hele svelget
svullent og sete for betydelige hæmorrhagier. Blodet var mørkt og dårlig
koagulert. Forøvrig var alle organer normale. Under mikroskopet påvistes miltbrandsbaciller.
2. Ondartet katarrhfeber.
Av katarrhfeber hos kveget er der ialt anmeldt 511 tilfelle, hvorav
274 dreptes og 147 dø de. Sykdomstilfellenes antall i de siste ti år stiller
sig således:
1912 608 tilfelle
1913. 587
1914 676
1915 524
1916 489
1917. 537
1918 437
1919 513
1920 522
1921 511
Sykdommen har optrå'tt i alle fylker undtagen Finnmark (se tabell 1).
'Distriktsdyrlæge O. Taralrud, Nordre Valdres, meddeler:
Ondartet katarrhfeber har som de foregående år krevd mange ofre. Sykdommen
optrer enkeltvis og sprett, men har en avgjort tendens til å forholde sig stasjonær.
Prognosen er her i distriktet meget dårlig og nedslaktning blir derfor i de
fleste tilfelle anvendt.
Distriktsdyrlæge I. notices, Rissa, meddeler: •
Av ondartet smittsomme sykdommer er det kun katarrhfeber, som er av betydning
her i distriktet. De anmeldte tilfelle er kun få, da sykdommen er så godt
kjent blandt befolkningen, at de lar dyrene slakte, når de første øiesymptomer viser
sig. At sykdommen ikke anmeldes er jo verst for kvegeieren selv, da der som
regel ikke rengjøres og desinfiseres.