Veterinærvesenet og kjøttkontrollen 1921

18
anføres ingen sykdom å ha forekommet i renflokkene 1921. Opsynsmannen
i Susendal vet også å berette, at de svenske ren siste sommer
var meget plaget av en ondartet klovsykdom — antagelig »slubbor.
Distriktsdyrlægen i Midtre-Helgeland, C. Clausen, Mosjøen, meddeler:
Hos renen optrådte en meget smittsom klovsykdom ; renen holdt til oppe på
13ørgefjellet i Hattfjelldalen og en stor del av disse ren blev angrepne av denne
klovlidelse. Lidelsen begynte med blemmer i klovspalten, kodebøiningen og omkring
tærne ; disse blemmer brast så, og der fremkom storre eller mindre saint dypere
eller mere overfladiske sir ; efterpå blev der skorper så hele foten kunde bli en
eneste stor klump. Der var med andre ord så store mengder skorper at klovspalten
blev helt fylt og begge bitærne helt omhyllet med disse skorpedannelser. Flere ren
døde og andre gikk syke i lengere tid. Var deroppe efter anmodning av fylket, men,
fant ikke renen oppe i fjellet, da lappen nys før var reist på en annen beitestrekfling
uten at lodsen min visste hvorhen. Sykdommen er uten tvil den fra Finnmarken
beskrevne klovsykdom hos renen under navn av Dslubbot.
En gjeitejlokk på ca. 30--35 dyr gikk i samme trakter som renen på beite og av
disse gjeiter blev over halvparten angrepne av en lignende klovsyke. En del av disse
gjeiter så jeg; der var en voldsom mengde skorper, på flere var nederste delen av
foten bare en stor rund klump uten antydning til tær eller klovspalte, hos andre
var der kun blemmer og hos andre mindre skorpedannelser. Hos alle, hvor der
var skorper, var der en fryktelig lukt ft a foten — fra skorpene og sekretet under
dem. Det var nekrosedannelser og antagelig var det nekrosebacillen som her var
årsak til denne dyperegående betendelse i foten. Gjeitene kom sig forholdsvis
snart ved behandling; almindelig rensning, sårbehandling og påsmøring av salve.
Distriktsdyrlæge i Vest-Finnmark, S. Lie, meddeler:
Enkelte tilfelle av en slubbolignende sykdom forekom utpå høsten hos dyrene
tilhørende en reneier i Kautokeino; men sykdommen antok ingen enzootisk karakter.
Eieren anførte, at »slubbog, der kommer sent på høsten, ikke er så ondartet.
Det blir da gjerne kun med enkelte tilfelle av sykdommen. Kulden angis både
å begrense sykdommens utbredelse — og tillike hindre en ondartet karakter av
den lidelsen ledsagende klovsykdom (»godiavijki«). Ordet »slubbol på samesproget
betegner direkte den betendelsesaktige opsvulmede form av kode, kodeledd, nederste
parti av mellemfoten — ved mere ondartet optredende klovsykdom. I overfort
betydning er ordet Islubbog også på samesproget uttrykk for selve sykdommen.
Videre meddeler samme distriktsdyrlæge angående rensdyrb remse n:
For rensdyrene var sommeren meget gunstig med godt beite og liten plage av
»bremse« insekter (art av oestrus ). I varme somre angis rensdyrene å være meget
plaget deray. De opskremmes, blir urolige og engstelige. Streifer vidt omkring og
søker op i hoidene. Kommer fra fredelig beiting op til steder, hvor der litet eller
intet er å beite. Selve bremselarven der likesom larven av oestrus bovis er fullmoden
i mai—juni mined, kaltes på samesproget : »Gurm«. Og bremseinsektet:
Gurm elotti