Veterinærvesenet og kjøttkontrollen 1921

6
6. Rødsyke og knuterosen hos svin.
Det viser sig å ha vært nogen tilbakegang i anmeldte tilfelle av
disse sykdomme, idet der i 1921 er forekommet 11855 tilfelle mot 12201
i 1920. Av disse 11855 tilfelle var 2590 rødsyke, hvorav 266 opgis
være døde og 72 drepte. Av knuterosen er behandlet 9265 tilfelle,
hvorav 140 døde og 137 drepte. Angående tilfellenes fordeling i de
forskjellige fylker se tabell 1.
Grunnen til at disse sykdommer nu anmeldes sjeldnere, oplyser flere
dyrlæger, skyldes den økonomiske depressjon i forbindelse med de forholdsvis
kostbare skyssutgifter for dyrlægene. Det er derfor mange der
nu i det lengste kvier sig for å hente dyrlæge ved disse sykdommer, og
istedetfor skaffer sig en resept på brennevin som før serummets dage
var ansett som et spesifikt middel mot denne sykdom.
Veterinærkaptein A. Moholdt, Trondhjem, meddeler:
Ved knuterosen er dels anvendt norsk serum, dels det tyske susserin. Susserin
virker utvilsomt bedre enn det norske, men også det norske serum er bra virksomt
og da det er langt billigere enn det tyske (susserin koster p. t. kr. 12,60 pr. 100
gram), vil man vel stå sig på å anvende det norske serum.
7. Ondartet anæmi hos hesten.
Av ondai tet eller smittsom anæmi hos hesten opgis å were behandlet
1 tilfelle i Vestfold og 56 tilfelle i Hedmark fylke, ialt 57 tilfelle.
Distriktsdyrlæge E. Yelling, Sandefjord, meddeler, at han har påtruffet
et tilfelle av denne sykdom hos en hest; dyret blev slaktet.
Distriktsdyrlæge e1. O. Morstad, Rena, anfører, at han har behandlet
13 tilfelle av anæmi. Da diagnosen i lette tilfeller er vanskelig kan
enkelte av disse tilfelle muligens ha vært av annen art. Behandlingen
synes ikke håbløs, når dyrene kan helt skånes for arbeide i lang tid.
Blir de brukt vil der lett komme tilbakefall.
Fra Storelvdalen meddeler distriktsdyrlæge T. H. Greftegreff, Koppang,
at der i seterhavnen gikk 26 hester, hvorav 10 er døde eller slaktet.
Sykdommen angis gjemlemgående å ha optrått mer akut enn almindelig.
Efter at de karakteristiske symptomer har vist sig er der gjerne gått bare
1-3 dage før dyrene er blitt liggende og er da som regel blitt drept.
Distriktsdyrlæge G. Murstad, Romedal, meddeler:
Hestens anæwi ses av og til, sjelden hos unge dyr, men blandt de voksne.
Hesten får plutselig dårlig etelyst, temperaturforhoielse, slaphet; forøvrig ingen fremtredende
symptomer. Efter kort tid, kun 3-4 dage, er hesten igjen tilsynelatende i
full vigor ; det almindelige er at det blir med et slikt anfall, eller det kan gå lang
tid — måneder — for hesten igjen viser tegn til sykdom. Sådanne hester går sikkert
i handelen og er sannsynligvis smittebærere,