Jeg var fire-femår gammelTekst av NINA BRUNJeg var fire – fem år gammel. Jeghadde fremdeles ikke noe blikk. Ikkenoe sprog. Og da jeg noe senere begynteå prate mitt første Nina-sprog,fikk jeg en gang høre:– Snakker hun alltid med den lysestemmen?Ja, jeg hadde en lys stemme. EnFOR lys stemme. Den gikk bare opp ifistel.Og jeg følte langt innefra at jeg,Nina, med mitt selv, min alt for lysstemme IKKE på langt nær var verdigdet mektige, hellige Logos. Sproget.Og så var det fremmed for meg. Ogmitt fraværende blikk var ikke verdig åse hva som helst heller.For å skue lengere tilbake i minbisarre biografi, hvor jeg, veldig subjektivt,syntes at alt som hadde medjulekortsnø, Disney-glitter og pynt var såfordømrade klisse-klisse-smiskete (detLuciferiske) og hvor jeg liksom måtte haen passende motvekt, med grøss oggru, alt maritimt, lugubert, ”rått” motsprøvetøftog nifst, slik som flom, øsregn/stormflo,Macbeth, The LondonAP og DownMange av Landsbylivs lesere møtteskuespilleren Marte Wexelsen Goksøyrpå “Peer for alle – 2009” da hun opptrådteder. I februar møtte hun JensStoltenberg i vandrehallen på Stortingetog presseoppbudet var stort. Detble bråk av det. Ord som uverdig og atStortinget er blitt teaterscene, varharde ord som falt i etterkant av dette.Dagfinn Høybråten skriver om dette:”Det å invitere interesserte til Stortingetnår saker de er opptatt av blir behandleter ikke bare lovlig, men svært vanlig.Stortinget er hele folkets storting.Norske borgere skal kunne møte sinefolkevalgte i denne bygningen. De skalkunne følge debattene. I dette tilfelleter borgeren en modig og talefør kvinnesom er opptatt av å stoppe AP-forslagetom tidlig ultralyd for alle fordi det førstog fremst er egnet til å jakte på fostremed Downs syndrom. De jevnlige besøkeneav all verdens pressgrupperog lobbyister i Stortinget får ingen til åNina Brun. Foto:Nils Erik BondesonkronikkerDungeon, spøkelser,men som harvist seg å helle tildet Ahrimanske,som er det Disneyklisse-kaketesrot/opphav, og sombare er endaVERRE! For DEThar jo ikke noemer med verkenKristosofi, Kosmosofi eller Karmosofiå gjøre!Jeg finner det nokså frustrerende,når det kommer til disputt, argumentasjonmellom en funksjonshemmet ogen funksjonsfrisk, at uansett høres denfunksjonsfriske mye mer myndig og fornuftigut enn den funksjonshemmede!De er mye flinkere til å argumentere(sette munnkurv på) enn vi. Jeg måSKRIVE for å kunne holde tritt, for jegER ikke så rask i replikken når jegdiskuterer/argumenterer med en funksjonsfrisk.Jeg høres mer krangleteog uforskammet ut, der den funksjonsfriskehøres mer myndig og verdig ut.Men nå har det heldigvis snudd myepå vei. Mange hilser på meg, gir megklem, synes jeg synger så vakkert, ogbidrar i Landsbyliv og gjør en god innsatspå urteverkstedet. Mange synesjeg er gripende og yndig og flink. At jeghar god selvinnsikt.Marte Wexelsen GoksøyrFoto: Borgny Berglundheve øyenbrynene. Men etter besøketfra Wexelsen Goksøyr kommer reaksjonene.All god attest, ros og lovord bidrarmed å oppveie alt det som har vært leitog galt i forbindelse med min sjeleblindhet,som nok dog enda kan spillemeg et puss. Men all den vennlige,kjærlige imøtekommenheten, samt minegen burleske originalitet, allmusikalitet og alt jeg har både skrevet,tegnet, malt og lest, helt fra jeg var litebarn, hvor jeg opp gjennom livet harenten tegnet eller skrevet mange avmine drømmer jeg har hatt om natten.Og nå kan alt det som har værtnegativt forvandles til noe positivt!Og her på Solborg får jeg så mangelovord og heder og henvendelser ogspørsmål om råd og hjelp både avmine medbeboere og medarbeidere!Hei, Nina! Roper stadig etmedmenneske!Nå er jeg plutselig blitt så populærog elsket. Jeg blir nesten paff, forlegen,men veldig glad!For foreløpig er det litt uvant å væresåpass populær i forhold til før, menjeg ser jo selv at jeg er mer interessert ide andre, mer uselvisk og entusiastiskoppkvikkende på lik linje med andre.Og mer omtenksom!Vi er kommet nærmere hverandre. Ogselv om jeg enda kan føle vanlig ensomhet,så føler jeg en kosmisk allehet.Dette er utdrag fra et lengre manuskriptsom Nina Brun arbeider på medtanke på utgivelse. Red.Saken om tidlig ultralyd illustrererbedre enn noe annet hva debattendreier seg om: Jakten på det perfekte!Kunnskapssenteret for helsetjenestenhar dokumentert at det er liten helsegevinstå hente på å innføre dette. Tidligrutinemessig ultralyd fremstår førstog fremst som en organisert jakt påtegn som kan tyde på Downs syndrom.”I 2009 ble 1230 kvinner henvist tilSt. Olavs Hospital for fosterdiagnostikk.Av disse fikk 315 tatt prøver av fostervann,morkake eller fra navlestreng.10 fikk påvist Downs Syndrom, ogsamme antallet fikk påvist de alvorligekromosomfeilene trisomi 13 eller 18,som i de aller fleste tilfeller fører til atbarnet dør etter kort tid. Seks av de somfikk vite at barnet hadde Downs syndromvalgte å avbryte svangerskapet,mens tallet var ni for de med trisomi 13eller 18. Men ikke alle som får tilbud omdiagnostikk takker ja til tilbudet.Innlegget er basert på en pressemeldingfra Dialogos Medie ogRessurssenter og bearbeidet avDag Balavoine. Red.24 landsbyliv nr 26 • våren <strong>2011</strong>
fokus: arbeid med barn og i skolerArbeid med barn og i skolerI denne utgaven fokuserer Landsbyliv på arbeid med barn og iskoler. Sosialpedagogikken i <strong>Norge</strong> har utviklet seg til å gi ettilbud for mennesker som trenger hjelp ”fra vugge til grav”.Gjennom våre ulike virksomheter har vi dekket alle livets faser.I år vil Landsbyliv ta enda ett skritt i retning av å være et tidsskriftfor norsk sosialpedagogikk, og for å markere det har vivalgt å følge de forskjellige livsfasene ved å fokusere på demi tur og orden. I denne utgaven begynner vi med skolene.Vi har tre helsepedagogiske skoler i <strong>Norge</strong>, og Landsbylivvar på besøk hos alle tre, og presenterer dem her. I tillegg harvi lengre artikler om helsepedagogisk arbeid i Fagbilaget.Vi fortsetter å finne inspirasjon fra Nils Christie og avslutterdenne delen med noen ord han skriver om veiledere. Red.Foto Borgny BerglundLjabruskolen i OsloTekst og foto JAN BANGVi sitter på Ingrid Braunes lille kontormed utsikt over Ljabrubanen. Bak ossgår skogen bratt opp til Nordstrand ogLambertseter, men utsikten er landlig,ikke så preget av villastrøket. Ingridhar vært daglig leder her i over tre år,på det som tidligere var HelsepedagogiskRudolf Steinerskole i Oslo.Da lå skolen på Hovseter, bare noenminutters gangvei fra Steinerskolen.Her på Ljabru lukter skolen fortsattav malmfuruen som den ble laftet avfor to år siden. Massive tømmerstokkerer pent føyet inn i hverandre i knutene.I akebakkenIngrid BrauneSiden jeg var her sistfor halvannet årsiden har bygningenblitt malt bonderødutvendig. Det erstil over bygget,det passer bra medskogen bak, og medden gamle gårdensom er nabo.Ingrid og jeg snakker om det voksendeyrkesmiljøet i sosialpedagogikk,hvordan skolen ligger i to felt, Steinerskoleforbundetog Norsk Forbund forHelsepedagogikk. Det er utfordrendeå bygge bro mellom disse to virksomheter.Vi snakker også om skolen,om hvordan den har snudd seg frafallende elevtall med et underskuddog i dårlig egnet leiebolig, til å bli enskole som er smekkfullt med elever,i flott ny bygning, og med en økonomisom går rundt. I dag har de 30 elever,fra 2. klasse til 3. videregårende. Deter cirka 30 ansatte som til sammenutgjør 26 årsverk.Det er fortsatt trangt i det nyebygget, men sal, matsal, skolekjøkkenog verksteder kommer snart til å ståferdig til bruk, og da blir det mer plasstil alle. Det er også et stabbur og eteldre våningshus på tomten som stårfor oppussing. Den nye bygningen ertegnet av Jan Arve Andersen, ogførste etasje er videreført av LarsNordland. Selve byggeprosjektet harvært under omarbeidelse i ti år, medflere versjoner. Selv etter så langløpetid ble bygget ferdig stort sett påFernando Calderon i klasseværelsetriktig tid, og innenfor budsjettet. Mende første ukene var pioneruker, meden periode uten strøm og telefon.Det er spennende å oppleve enskole som har god stemning. Landsbylivgratulerer med nybygg ogønsker Ljabruskolen mange verdifyllteår i fremtiden!I fagbilaget finnes det en mer detaljertomtale av det helsepedagogiskearbeidet på Ljabruskolen. Red.Skolebygningen i daglandsbyliv nr 26 • våren <strong>2011</strong> 25