Samene og de nasjonale parlamentene - Gáldu - Resource Centre ...

GÁLDU ČÁLA 2/2007Tidsskrift for urfolksrettigheter Nr. 2/2007

Gáldu Čála – Tidsskrift for urfolksrettigheter Nr. 2/2007Samene og de nasjonale parlamentene– kanaler for politisk innflytelseav Eva Josefsen

Gáldu Čála nr 2/2007 er en revidert utgave av ”Samene og de nasjonale parlamentene”,opprinnelig trykket i Gáldu Čála nr 2/2004. Artikkelen presenterer den samiske befolkningensmuligheter for politisk innflytelse overfor de nasjonale parlamentene gjennom deltakelsei valg. Eva Josefsen har sett på to innflytelseskanaler, det nasjonale parlament (dendirekte kanal) og Sametinget (den indirekte kanal), i Finland, Sverige og Norge. Artikkelenviser at det er betydningsfulle forskjeller mellom landene når det gjelder bruken av kanalene,noe som kan ses både i lys av historiske ulikheter mellom statene, nasjonale partiersfokus på samepolitikk og valgordninger til de respektive nasjonale og samiske parlamentene.Eva Josefsen er en respektert og anerkjent forsker som også bidrar med innflytelse påagendaen i det samiske samfunnet. Vi takker Eva Josefsen for hennes viktige bidrag i arbeidetmed å informere om hvilke rettigheter og muligheter samer har i dagens samfunn. Påvegne av Gáldu ønsker vi alle våre lesere en inspirerende og informativ lesning!Gáldu Čála – tidsskrift for urfolks rettigheter Nr 2/2007Redaktør: Magne Ove VarsiSamene og de nasjonale parlamentene – kanaler for politisk innflytelseForfatter: Eva Josefsen© Eva Josefsen og Gáldu - Kompetansesenteret for urfolks rettigheterGuovdageaidnu/Kautokeino 2007Omslagsfoto: Harry JohansenGrafisk produksjon: Elle Kirste Porsanger, AlfaBehta GrafiskeTrykk: Fagtrykk ASMeningene som kommer til uttrykk i disse artiklene representerer ikke nødvendigvis oppfatningen tilGÁLDU – Kompetansesenter for urfolks rettigheterRedaksjonens adresse:GÁLDU - Kompetansesenteret for urfolks rettigheterNO 9520 Guovdageaidnu/KautokeinoTelefon +47 7848 8000 Fax +47 7848 8020E-post: mov@galdu.orgwww.galdu.orgISBN 82-8144-028-7ISSN 1504-4270

ForordDenne artikkelen er en revidert utgave av en artikkel publisert av IWGIA under tittelen”The Saami and the National Parliaments: Direct and Indirect Channels for Influence” iWessendorf, Kathrin (ed.): Challenging Politics: Indigenous peoples’ experiences with politicalparties and elections, IWGIA Document No. 104, Copenhagen 2001. Forrige revisjonble publisert i tidsskriftet Gáldu Čála 2/2004.Utredningen presenterer to innflytelseskanaler tilgjengelige for den samiske befolkningeni forhold til de nasjonale parlamentene i Finland, Sverige og Norge, nemlig valg avnasjonale parlamenter og valg av Sameting. Utredningen har ikke hatt til hensikt å presentereen dyptgripende analyse av disse kanalene. Det har også vært nødvendig å gjørenoen valg med hensyn til hvilke sider ved innflytelseskanalene som har blitt tatt med. Enviktig begrensning for en bredere presentasjon av forholdene på finsk side er den språkligebarrieren. Finskspråklige tekster har dessverre ikke vært tilgjengelig for undertegnede.Heller ikke er det mulig å gi annet enn en kort og overfladisk beskrivelse av forholdene iRussland på grunn av relativt lite engelsk- eller skandinaviskspråklig litteratur om emnet.Jeg vil takke IWGIA for at denne utredningen kunne revideres i 2003 og publiseres pånorsk og samisk i regi av Gáldu - Kompetansesenteret for urfolks rettigheter i Kautokeino.En takk går også til Karin Mannela Gaup, Rune Fjellheim og Marit Myrvoll for konstruktiveinnspill og kommentarer i forbindelse med revideringen av utgaven fra 2003,samt Elisabeth Einarsbøl ved Galdu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter forgode kommentarer og forslag til endringer i forbindelse med denne siste utgaven. Eventuellefeil som måtte finnes i utredningen er imidlertid mitt ansvar alene.Eva JosefsenAlta, juni 2007

GÁLDU ČÁLA 2/2007Innhold1. Innledning............................................................................................................................................72. Samene ................................................................................................................................................. 83. NASJONAL SAMEPOLITIKK ...................................................................................................................... 93.1 Statenes tidligere samepolitikk....................................................................................................................... 93.2 Det formelle grunnlaget for dagens nasjonale samepolitikk........................................................................... 93.3 Finland............................................................................................................................................................103.4 Sverige.............................................................................................................................................................113.5 Norge...............................................................................................................................................................113.6 Forslag til samekonvensjon............................................................................................................................. 123.7 Russland......................................................................................................................................................... 124. Den direkte kanal.............................................................................................................................. 144.1 Den direkte kanal i Finland............................................................................................................................. 144.2 Den direkte kanal i Sverige............................................................................................................................. 154.2.1 Politisk deltakelse........................................................................................................................................... 154.2.2 Partideltakelse................................................................................................................................................ 154.3 Den direkte kanal i Norge............................................................................................................................... 164.3.1 Den første samepolitiske mobiliseringen...................................................................................................... 164.3.2 Deltakelse og representasjon......................................................................................................................... 165. Den indirekte kanal........................................................................................................................... 185.1 Den samiske kanal i Finland............................................................................................................................ 185.1.1 Sameparlamentet (1972 – 1995)..................................................................................................................... 195.1.2 Sametinget i Finland....................................................................................................................................... 195.2 Den samiske kanal i Sverige........................................................................................................................... 205.2.1 Sametinget i Sverige...................................................................................................................................... 205.3 Den samiske kanal i Norge.............................................................................................................................. 215.3.1 Sametinget i Norge......................................................................................................................................... 216. VEIER FOR INNFLYTELSE .........................................................................................................................226.1 Nasjonale parlamenter, partier og samene....................................................................................................226.2 Samene og kanaler til de nasjonale parlamentene........................................................................................237. AVSLUTNING..........................................................................................................................................25Litteraturliste...............................................................................................................................................................26

GÁLDU ČÁLA 2/20071. InnledningDenne utredningen tar for seg samenesforhold til nasjonalstatene gjennom valgsystemeneog politiske partier. Samisk mobiliseringi Finland, Sverige og Norge haropplevd ulik utvikling over tid, og også vilkårenefor politisk deltakelse og innflytelsehar variert. Utviklingen mot samfunnsmessiglikestilling i forholdet mellom sameneog storsamfunnet har vært positiv de sistetiårene i det 20. århundret. Den største ogmest gjennomgripende endringen skjeddeved etableringen av Sametingene i Sverige,Finland og Norge. Samene i Russland jobberfortsatt under svært vanskelige rammevilkår,både økonomisk, samfunnsmessigog politisk.Innledningsvis gis det en presentasjonav nasjonalstatenes samiske historie oggrunnlaget for dagens nasjonale samepolitikk.Videre vil samenes formaliserterelasjoner til de nasjonale parlamentenepresenteres i to hoveddeler; en direktekanal som består av nasjonale valg til parlamentene,og en indirekte kanal via Sametingene.Den direkte kanalen gir mulighet til åpåvirke sammensetningen av de nasjonaleparlamentene og dermed politikken somføres ved hjelp av stemmeseddelen. Gjennomden indirekte kanalen kan den samiskebefolkningen påvirke sammensetningenav Sametingene, og dermed utøve innflytelseover hvilken politikk sametingene skalføre overfor de nasjonale parlamentene.En slik vinkling betyr ikke at alle viktigebeslutninger som angår den samiske befolkningentas i de nasjonale parlamentene.Den samiske folkegruppen har også andremuligheter for innflytelse enn det som harvært mulig å presentere i denne utredningen.Innflytelse kan også utøves gjennomlokale og regionale valgkanaler og samarbeidsrelasjonerog -avtaler. Samarbeidsavtalenmellom Sametinget og Troms fylkeskommunefra 2003 er ett eksempel. Ogsåforvaltningen, både på lokalt, regionaltog sentralt nivå, har en selvstendig rolle iutviklingen av de samiske samfunnene iFinland, Sverige og Norge. Men innenforrammen av denne utredningen har detdessverre ikke vært mulig å gi en nærmerepresentasjon av dette forholdet. Det betyrimidlertid ikke at forvaltningens betydningpå noen måte bør overses, verken når detgjelder saksforberedelse eller iverksettingav politiske vedtak.

GÁLDU ČÁLA 2/20072. SameneSamene er bosatt i fire land: Sverige, Finland,Russland og Norge. Kartet under visertradisjonelt samisk bosettingsområde.tallmateriale som bekrefter dette.I underkant av 10 % av samene er aktiveinnenfor reindriftsnæringen. Deler av densamiske befolkning har sitt utkomme frajordbruk, fiske og utmarksnæringer, mensmange samer i dag er sysselsatt i det øvrigearbeidsmarkedet. Samisk språk kan delesinn i ni dialektgrupper, som går på tvers avlandegrensene. Mange samer snakker ikkesamisk.Kilde: Myrvoll, 1999, s 11Det knytter seg store metodeproblemer tilå etablere nøyaktig statistikk over det totaleantall samer (Pettersen 2004). Dette skyldesblant annet nasjonalstatenes tidligere assimilasjons-og undertrykkelsespolitikk overforden samiske befolkningen. Man anslårimidlertid at det bor 5000 – 6500 samer iFinland, 17000 – 20000 i Sverige, ca 2000 iRussland og 40000 – 45000 i Norge (Eriksson1997). Samene er i mindretall i nestenhele sitt bosettingsområde, med unntakav kommunene Kautokeino og Karasjok iNorge, og Utsjok kommune i Finland. Detkan også være andre kommuner som harsamisk flertall uten at det i dag foreligger

GÁLDU ČÁLA 2/2007Samepolitiske saker har fått en relativt settstørre oppmerksomhet og plass på denrikspolitiske dagsorden enn noen gangtidligere. Det har blitt vedtatt lover ogbestemmelser som formelt gir en sterkeresikring av samiske rettigheter. Disse strukturelleendringene har skapt nye rammebetingelserfor samisk politisk virksomhet, ogsamene som folk har oppnådd en potensieltstørre innflytelsessfære enn tidligere. Deter imidlertid nasjonale variasjoner medhensyn til hvor langt nasjonalstaten er villigtil å forplikte seg i forhold til å utvide samenespolitiske rettigheter, og til å anerkjennesamene som urfolk og som en folkegruppemed krav på kollektive rettigheter utoverordinære statsborgerrettigheter.Det formelle grunnlaget for nasjonalsamepolitikk i Finland, Sverige og Norgestår på to stolper, folkeretten og nasjonallovgivning. Selv om internasjonale konvensjonerer ratifisert, det vil si godkjentav staten, så innebærer ikke det at dissekonvensjonene automatisk har fått sammestatus som nasjonal lovgivning. I noen lander det nødvendig med en særskilt gjennomføring,for eksempel ved at konvensjoneneeksplisitt tas inn i det nasjonale lovverket.Folkeretten består av en rekke internasjonaleavtaler og konvensjoner somstatene har sluttet seg til, eller ratifisert.FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheterfra 1966, som alle tre landene harratifisert, og ILO-konvensjon nr 169 omurbefolkninger og stammefolk i selvstendigestater, som Norge har ratifisert, er to av demest sentrale konvensjonene.Artikkel 27 i FN-konvensjonen om sivileog politiske rettigheter fra 1966 slår fast at”I de stater hvor det består etniske, religiøseog språklige minoriteter, skal de som tilhørerslike minoriteter, ikke berøves rettentil, sammen med andre medlemmer av singruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenneog praktisere sin egen religion, eller brukesitt eget språk”. FN har videre slått fast atartikkelens kulturbegrep også omfatter detmaterielle grunnlaget for samisk kultur. Enslik fortolkning har også nasjonalstatenesluttet seg til.ILO-konvensjon nr. 169 refereres hyppigsttil når det gjelder samiske landrettighetersom er slått fast i artikkel 14 og 15. Itillegg er det i konvensjonen bestemmelserom at statene har plikt til å rådføre seg medurfolkene (artikkel 6) og om at det skal tashensyn til urfolks sedvaner ved anvendelseav nasjonale lover og forskrifter (artikkel 8).Konvensjonen inneholder også artikler somblant annet omhandler retten til opplæring,sysselsetting, helse og utdanning.3.3 FinlandI den finske grunnloven er det tatt inn tobestemmelser som omfatter samiske rettigheter.I § 17, 3. ledd anerkjennes samenesstatus som urfolk, samt rett til å bruke sittmorsmål ved henvendelse til myndighetene.I § 121, 4. ledd slås det fast at samenehar språklig og kulturell autonomi innenforhembygdsområdet i den utstrekning det erfastsatt i annen lovgivning.I 1995 vedtok Finlands riksdag en Sametingslov(nr. 974 av 17. juli 1995). I § 1 finnerman følgende formulering om kulturellautonomi innenfor hembygsdsområdet:”Samerna så som ett urfolk skall, enligt vadsom stadgas närmare i denne lag, tillförsäkraskulturell autonomi inom sitt hembygdsområdei ärenden som angår derasspråk og kultur”. Videre slås det i § 5 fast atSametinget skal kunne behandle alle sakersom angår samenes språk, kultur og stillingsom urfolk.Til forskjell fra både Sverige og Norgeer myndighetene forpliktet til å forhandlemed Sametinget om alle viktige beslutningersom enten direkte eller indirekte kanpåvirke samenes stilling som urfolk. I § 9står det: ” ”Myndigheterna skall förhandlamed sametinget om alla vittsyftande ochviktige åtgärder, som på et direkt och särskiltsätt kan inverka på samarnas ställningsom et urfolk (..)”. Sammenlignet medSverige og Norge, har samene i Finlanddermed de sterkest lovfestede rettighetene.Det viser seg imidlertid at disse formellerettighetene ikke har blitt omsatt til praktiskpolitisk handling i noen særlig grad.Det er ikke blitt etablert noen omfattende1 I denne sammenhengen henviser dette begrepet på land- og naturressurser.2 Dette området omfatter kommunene Enontekiö, Enare og Utsjoki, og reinbeiteområdet i Sodankylä kommune.10

GÁLDU ČÁLA 2/2007formelle strukturer eller felles arenaer avbetydning mellom Sametinget og den finskeregjering som sikrer at intensjonene ilovverket om samisk innflytelse blir oppfylt.Myndighetenes lovfestede forhandlingspliktmed samene framstår derfor somen bestemmelse med lite faktisk innhold.Samtidig er kompetansen på samiskespørsmål lav, både i den sentrale statsforvaltningenog blant finske politikere.Denne kompetansemangelen omfatter ogsåliten kjennskap til finske lovbestemmelserom samiske spørsmål. Samiske saker sortereri hovedsak under Justitieministeriet(Det finske justisdepartementet). Men ogsåandre ministerier håndterer samiske saker.For eksempel har Jord- og skogsministerietansvar for reindrift, fiske og viltforvaltning,mens Undervisningsministeriet har ansvarfor undervisnings- og kulturvirksomhet. Itilegg finnes det en samedelegasjon underledelse av landshøvdingen i Lapplandslän, som har seks medlemmer oppnevntfra seks ministerier og seks medlemmeroppnevnt av Sametinget (Nordisk samekonvensjon2005).3.4 SverigeI Sverige er samenes status som urfolkennå ikke nedfelt i lovs form. I forbindelsemed Sveriges ratifisering av Europarådetsrammekonvensjon om vern av nasjonaleminoriteter og Den europeiske pakt omregions- og minoritetsspråk ble det imidlertiduttalt at samene er en urbefolkning.Statusen som urfolk er likevel ikke nedfelt igrunnloven. Svenske myndigheters begrunnelseer at den svenske grunnlovensbestemmelser om at etniske, språklige ogkulturelle minoriteter skal gis mulighet til åbeholde sin kultur og samfunnsliv også girsamene et grunnlovsmessig vern. Den europeiskemenneskerettighetskonvensjonenhar også vært en del av svensk nasjonal lovgivningsiden 1995 , i tillegg til at Sverigehar ratifisert FN-konvensjonen om sivile ogpolitiske rettigheter og dermed forpliktetseg til å følge opp blant annet artikkel 27.Når det gjelder ILO-konvensjon nr. 169ble det i SOU 1999:25 drøftet hvilke betingelsersom må være oppfylt før en ratifiseringkan finne sted. Sverige har fortsatt ikkeratifisert denne konvensjonen.I 1992 vedtok Sverige en sametingslov(Sametingslag 1992:1433). Loven regulererSametingets virksomhet og slår fast atSametinget er en statlig myndighet og ihovedsak å anse som et statlig forvaltningsorgan.I tillegg er Sametinget et folkevalgtorgan, valgt av og blant den samiske befolkning.Det er Landbruksdepartementet somer ansvarsdepartement for samisk saker.I departementet er det Same- och utbildningsenhetensom arbeider med samiskesaker og reindriftssaker, i tillegg til at enhetenogså har ansvar for høyere utdanningog forskning knyttet til næringer, bevaringav genressurser, genteknikk, jakt- og viltpleie,jordpolitiske spørsmål og jordbruketslandspørsmål (www.regeringen.se). Ansvaretfor spørsmål som angår samisk språkog kultur sorterer inn under Kulturdepartementet,mens Utdanningsdepartementethar ansvaret for sameskolen.3.5 NorgeHans Majestet Kong Harald V sa underåpningen av Sametinget i 1997: ”Den norskestat er grunnlagt på territoriet til to folk– nordmenn og samer” (Hætta 1998). Dettehadde tidligere også kommet til uttrykk iSt.meld. nr. 52 (1992-93).I Norge er FN-konvensjonen om sivile ogpolitiske rettigheter en del av intern norsklovgivning . Norske myndigheter har ogsåratifisert ILO-konvensjon nr. 169 i 1990.Denne konvensjonens artikkel 13 og 14 harsærlig betydning for samiske landrettigheter.I 1987 vedtok Stortinget Sameloven(lov av 12. juni nr. 56 1987). § 1 slår fast at:”Lovens formål er å legge forholdene til rettefor at den samiske folkegruppe i Norge kansikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sittsamfunnsliv.” Omtrent samme formuleringer tatt inn som § 110 a) i grunnloven. Kapittelto i Sameloven gir bestemmelser om3 Framework Convention for the Protection of National Minorities (Strasbourg, 1.II.1995), European Charter for Regional or Minority Languages, Strasbourg (5.XI.1992)4 I SOU 2002:77 ble det fremmet forslag om at samenes stilling som urfolk grunnlovsfestes.5 Lag (1994:1219) Om den europeiske konvensjonen angående skydd för de mänskliga rättigheterna och de grunnläggande friheterna.6 Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett av 21. mai 1999.7 Samenes status som urfolk i Norge er forankret i offisiell norsk samepolitikk, blant annet gjennom ILO-konvensjon nr. 169. Men urfolksstatusen er ikke nedfelt i noenasjonalt lovverk, verken i form av formell lov eller grunnloven, selv om f eks finnmarksloven viser til at loven skal gjelde med begrensninger av ILO 169.11

GÁLDU ČÁLA 2/2007Sametinget. § 2-1 slår fast at ”Sametingetsarbeidsområde er alle saker som etter tingetsoppfatning særlig berører den samiskefolkegruppe”. Kapittel tre gir bestemmelserom bruk av samisk språk i offentlige organsamt geografiske og forvaltningsmessigeavgrensninger. Samisk er et offisielt språk iNorge.3.6 Forslag til samekonvensjonI 2005 ble det lagt fram et forslag til Nordisksamekonvensjon, utarbeidet av enekspertgruppe med regjeringsoppnevntemedlemmer fra Norge, Sverige og Finland.Konvensjonen er på til sammen 51 artiklerog har som formål at det samiske folk skalkunne sikre og utvikle sitt språk, kultur,næringer og samfunnsliv med minst mulighinder av landegrensene. Konvensjonenangir minsterettigheter, slår fast at sameneer urfolk i de tre landene og at samene harrett til selvbestemmelse. Statenes ansvar vilomfatte alle styringsnivå: nasjonalt, regionaltog lokalt.Konvensjonen er delt inn i til sammensyv kapitler som blant annet omfattersamisk styring gjennom sametingenesrettigheter og deres forhold til staten,samisk språk og kulturens status gjennomblant annet samiske medier, utdanning ogforskning, samisk rett til land og vann ogsamiske næringer.I forordet er de finske representantenesvanskeligheter med å godkjenne enkeltedeler av konvensjonen nevnt, herunderartikkel tre om retten til selvbestemmelse,kapittel fire om samisk rett til land og vannog artikkel 42 om reindrift som samisk næring.Konvensjonen har imidlertid tilslutningfra alle medlemmene, den har værtute til høring og er for tiden til behandling ide ulike regjeringene.Russland omfattes ikke av konvensjonsforslaget.3.7 Russland Russland har ratifisert FN-konvensjon omsivile og politiske rettigheter, og er i likhetmed de øvrige land med samisk bosettingforpliktet i forhold til konvensjonen ogdens artikkel 27. Konvensjonen er en del avintern russisk rett (Ravna 2002). ILO-konvensjonnr. 169 er derimot ikke ratifisert avRussland.I likhet med Finland og Norge, har ogsåRussland en bestemmelse i grunnlovensom skal gi vern for urfolk, hvor det heterat:Den russiske føderasjon garanterer forrettigheter til de små folkene i henhold tilgenerelle aksepterte prinsipper og standarderav internasjonale regler og internasjonaleavtaler, som den russiske føderasjon har sluttetseg til.(Ravna 2002, s 154)Lovgivning på føderalt eller regionalt nivåer underlagt den russiske føderasjonsgrunnlovsbestemmelser.Det russiske parlamentet vedtok 30.april 1999 ”Lov om garanti for rettighetenetil de fåtallige urfolkene innen den russiskeføderasjon”, også kalt ”urfolksloven” (Ravna2002). Loven gir blant annet rettigheter forurfolk til å delta på områder som rådgivningog kontroll med tradisjonelle landområderog når det gjelder tradisjonellelevemåter og næringsveier. Loven gir ikkeen sterk rettsbeskyttelse, men danner likevelet lovgrunnlag (Ravna 2002). På tross avdisse formelle bestemmelsene om urfolksrettigheter, opplever urfolkene selv derimotat de blir utestengt fra sine tradisjonellelandområder av andre økonomiske interesser(IWGIA 2002). Også samisk språk,kultur og naturgrunnlaget for kulturen iRussland er derfor under hardt press. Somet fåtallig urfolk har samene generelt settliten mulighet til å nå fram til russiskemyndigheter, verken gjennom å brukestemmeseddelen eller ved at folkevalgterepresentanter gir prioritet til samene ogurfolkene generelt. Dumaen i Murmanskfylke vedtok imidlertid et reglement i 1997hvor det sies at statlige organ i Murmanskskal bistå samene i å gjennomføre deresrettigheter (Rantala 2005). Lovozero kommunehar også ansatt en person til å ivaretaurfolkssaker (Rantala 2005).8 Utover dette delkapitlet vil utredningen ikke drøfte samenes og urfolks innflytelseskanaler på russisk side nærmere. Det finnes lite skriftlig materiale på engelsk ellerskandinavisk om disse forholdene, og det var derfor ikke mulig å behandle temaet i denne utredningen.12

GÁLDU ČÁLA 2/2007De russiske samene er organisert i toforeninger, Guoládaga Sámi Searvi (KolaSameforening) som ble etablert i 1989, ogMurmanskka guovllu Sámesearvi (Murmansksameforening). Begge disse foreningeneer medlemmer i Samerådet, som forøvrig har status blant annet som ”permanentparticipant” 10 i Arktisk råd. Samenepå russisk side kan derfor la sin stemme blihørt gjennom dette organet. Samtidig harsamene på russisk side også en mulighet tilå arbeide gjennom den russiske urfolksorganisasjonenRAIPON. 11 Dette innebærerat samene i Russland kan øke sin innflytelsegjennom deltakelse i ulike internasjonalefora gjennom deltakelse i disse to organisasjonenesom har status som NGOs 12 i ulikeinternasjonale organisasjoner.For samene på russisk side er det ogsåviktig at samene i de øvrige nordiske lander solidariske og bruker de mulighetenesom måtte åpne seg til å påvirke russiskpolitikk og politikere i en positiv retning,både når det gjelder sosiale rettigheter ogurfolksrettigheter.9 http://www.saamicouncil.net/?deptid=111310 Status som ”permanent participant” betyr at urfolksrepresentantene har de samme formelle rettighetene som en stat, men unntak av stemmerett. Dette innebærer at deskal informeres, konsulteres, ha rett til å fremme forslag til nye saker på rådets dagsorden og ha rett til å delta på alle møter på alle nivå i Arktisk råd.11 http://www.raipon.org/12 NGO: Non-Governmental Organizations eller ikke-statlige organisasjoner.13

GÁLDU ČÁLA 2/2007som omhandlet samerett og sametinget”åpenbarte mangel på innsikt og kompetanseom samiske forhold” (Nystø 1993b, s 48).Det viste seg at den samepolitiske debattblant riksdagsrepresentantene i stor gradble å dreie seg om reindriftsnæringen, utenat dette ble satt inn i en helhetlig samepolitiskkontekst. Nasjonal svensk samepolitikkhar altså vært reindriftsfokusert helt opp tilnåtid og hvor tilknyting til denne næringenvar å regne som det objektive kriterium foretnisk samisk identifikasjon (Mörkenstam1999).Før etableringen av Sametinget ble detikke stilt samiske lister, verken til kommune-,läns- eller Riksdagsvalg. Etter at Sametingeter kommet i funksjon, og de samiskeorganisasjonene har etablert egne samiskepartier, har flere av disse partiene stilt listertil kommunevalg og fått representasjon.En annen utvikling som har skjedd de sisteårene, er at flere svenske partier har utarbeidetegne samiske program. Dette gjelderblant annet Vensterpartiet, Miljøpartiet ogSosialdemokraterna.4.3 Den direkte kanal i NorgeValg i Norge bygger på proporsjonal representasjon.Ordinært valg til Stortinget holdeshvert fjerde år og alle statsborgere overatten år har stemmerett. Landet er delt inni nitten valgkretser ved Stortingsvalget.Stortinget består av 165 representanter.De som vil bli valgt, må være stemmeberettigettil Stortingsvalget. Man må ogsåvære nominert av et politisk parti eller etvalgforbund eller stå på en godkjent liste.Kandidatene er ført opp i rangert rekkefølge.4.3.1 Den første samepolitiskemobiliseringenI 1906 ble en same for første gang valgtinn på Stortinget. Isak Saba representertedet sosialistiske parti for Øst-Finnmark ogble valgt inn på grunnlag av to program,hvorav det ene var samepolitisk. Dennordsamiske mobiliseringen var i stor graden sjøsamisk bevegelse med bakgrunn ifornorskningspolitikken og den økonomiskeforverringen for sjøsamene (Drivenesog Jernsletten 1994). Det viste seg imidlertidat Saba stort sett ble stående alenei Stortinget med sine forsøk på å bremsefornorskningen av samene. Han hadde hellerikke støtte i sine forsiktige framstøt frasine egne partifeller. Det var bred politiskenighet på Stortinget om Norges assimileringspolitikkoverfor både samene og andreminoriteter, en enighet som ikke viste tegntil endring før etter 1945.Også blant sørsamene skjedde det enmobilisering. Sørsamenes motivasjon var,i likhet med de svenske samene, forsvar avreindriftsinteressene som var under hardtpress fra myndighetene. Det faktum atnæringsinteresser og -konflikter fikk mestoppmerksomhet, samtidig som sørsamenevar fåtallige, gjorde en eventuell alliansebyggingmot norske partier svært vanskelig(Drivenes og Jernsletten, 1994, Minde1980). Dette ga seg imidlertid utslag i indresamhold mellom sørsamene som igjen sørgetfor at de fleste sørsamiske foreningeneoverlevde 1930- og 1940-tallet.Rundt 1920 forsøkte samebevegelsen iNord-Norge, i likhet med sørsamene ogsamene på svensk side, å holde seg utenfornorsk partipolitikk. I 1921 stilte samebevegelseni Finnmark fylke egne lister til Stortingsvalget.Det samme skjedde i Nordlandfylke i 1924. Man var imidlertid langt unnadet antall stemmer som krevdes til å få etstortingsmandat. Disse to forsøkene, oget samepolitisk tillegg til Arbeiderpartietsvalgprogram i 1924, markerte slutten påden samepolitiske mobiliseringen rettetmot Stortinget for flere tiår framover. Eventuellestortingsrepresentanter med samiskbakgrunn fra denne perioden og fram til1990-tallet, ble ikke valgt inn på samepolitiskgrunnlag og tok heller ikke samepolitiskeinitiativ i noen betydningsfull grad(Minde 1995).4.3.2 Deltakelse og representasjonEtter 1945 skjedde det igjen en samiskmobilisering, denne gangen gjennometablering av nasjonale samiske organisasjoner.”Samene I Sverige og Norge førte annpå 50- og 60- tallet. Gjennombruddet komI Finland hvor et folkevalgt samisk parlamentble etablert i 1973. I Norge skjedde det16

GÁLDU ČÁLA 2/2007en markant endring i den offentlige opinionenpå 80- tallet når det gjaldt samenesssituasjon.” 15 (Magga 1994). Konfliktenmellom samene og staten over utbyggingenav Alta/Kautokeino-vassdraget skapte enpolitisk legitimitetskrise for norske myndigheter,noe som førte til at det politiskeklimaet for samiske spørsmål endret seg ipositiv retning.Å søke makt gjennom deltakelse i detnasjonale valgsystemet er hovedsaklig etnorsk fenomen i denne perioden. Samebevegelsengjorde det mulig igjen å stillesamelister. Dette skjedde for første gangetter 1945 ved Stortingsvalget i Finnmarki 1969 (NOU 1984:18). Det ble etter dettestilt samelister ved kommune-, fylkestingsogstortingsvalg i både Finnmark, Troms ogNordland fylker. Det har også vært innvalgtesamer på norske partilister til bådekommunestyrer, fylkessting og Stortingsom har jobbet aktivt med samepolitiskespørsmål. Samefolkets parti ble godkjentsom et landsdekkende parti i 1999.Direkte samisk representasjon på Stortingethar blitt foreslått flere ganger. I1969, da det ble stilt sameliste i Finnmarktil Stortingsvalget, het det blant annetat ”tiden nå er inne til å forandre Norgesgrunnlov slik at samenes rett til representasjoni Norges Storting blir lovfestet” (NOU1984:18, s 479). I 1974 foreslo partiet Venstreat det skulle tas inn et tillegg i grunnlovenom at samene i Norge skulle velgeto egne representanter. Krav om direkterepresentasjon på Stortinget gjennom fastemandater har imidlertid aldri vært noenkampsak for samiske organisasjoner. Detvar kravet om et eget folkevalgt organ somble kjørt fram for å styrke samenes demokratiskerettigheter.15 Min oversettelse av: ”The Sámi in Sweden showed the way in the 1950s and 1960s. The breakthrough came in Finland, where an elected Sámi parliament was establishedin 1973. In Norway, a major change occured in public opinion about the Sámi situation during the 1980s.”17

GÁLDU ČÁLA 2/20075. Den indirekte kanalDen samiske kanalen, eller indirekte kanal,til de nasjonale parlamentene er de samiskefolkevalgte parlamentene (Sametingene).Valgene skjer gjennom direkte valg pågrunnlag av et valgmanntall over samermed stemmerett. Innskriving i Sametingenesvalgmanntall er frivillig. For øvrigfølger valgordningene langt på vei sammemodell som ellers gjelder i de respektivelandene. Dermed er det også en del ulikhetermellom de tre sametingene.De samiske parlamentene er etablertut fra en erkjennelse om at samene alltidvil være en liten minoritet i de nasjonalepolitiske systemene, og at den ordinære(direkte) valgkanalen ikke sikrer at desamiske stemmene blir hørt. Opptaktentil den indirekte kanal var framveksten avnasjonale samiske organisasjonene etterandre verdenskrig. Forløperne var lokalesameforeninger, samt ikke-samiske organisasjoner,hvor de fleste medlemmene komfra akademiske miljøer med samiske språkogkulturspørsmål som hovedområde.Nordisk Sameråd ble etablert i 1956 somen sammenslutning av samiske riksorganisasjonerfra Sverige og Norge og Sameparlamenteti Finland. Da grensene mot øst bleåpnet, og russiske samer kunne delta sommedlem, ble navnet endret til Samerådet.Rådet mottar årlig driftsmidler over Nordiskministerråds budsjett.Sametingene i Finland, Sverige ogNorge etablerte i år 2000 et felles nordisksamarbeidsorgan, Samisk parlamentariskråd. Samerådet og samene i Russland harobservatørstatus i rådet. Samisk parlamentariskråd skal ivareta samenes interesserog styrke det samiske samarbeidet overlandegrensene. Målsettingen er også åsamordne den samiske stemme internasjonaltog spesielt i forhold til andre urfolk iverden. Ledervervene roterer mellom detre landene. I en fireårsperiode skal sametingenevekselvis ha vervene som presidenteller visepresident i en periode på 16 sammenhengendemåneder. Sekretariatsfunksjonenligger hos det Sametinget som harpresidentvervet.5.1 Den samiske kanal i FinlandLapin Sivistysseura ble etablert i 1931 ogvar den første organisasjonen som jobbetmed samiske spørsmål i Finland. Initiativetble tatt av ikke-samiske byråkrater ogakademikere med samisk språk og kultursom fagfelt. Medlemsmassen var også i storgrad ikke-samisk (Jernsletten 1995, Sillanpää1994). Organisasjonen var i mange åren av de mest innflytelsesrike i Nordenmed formål å fremme oppmerksomhetomkring samisk kultur. I 1945 etablertesamene en egen organisasjon, Saami Litto.Denne organisasjonen framsto imidlertidaldri som en sterk nasjonal samisk pressgruppeoverfor finske myndigheter (Sillanpää1994). Ettersom finske samer ikke hareksklusiv rett til reindrift har det heller ikkeutviklet seg noen sterk samisk reindriftsorganisasjon.16 Samiske reineiere utgjør enminoritet i den finske reindriftsorganisasjonenPaliskuntain Yhdistys.På et felles møte mellom Lapin Sivistysseuraog Saami Litto i 1947 ble et memorandumsom inneholdt nødvendige offentligetiltak for å sikre samenes framtid16 Selv om samene i Finland ikke har lovfestet enerett til reindrift, slik det er i Norge og Sverige, er det estimert at en større del av samene i Finland på en eller annen måteer knyttet til reindrift (ca 25 – 30 %) enn samene i Norge og Sverige. Til forskjell fra Norge og Sverige, hvor det er bortimot umulig for andre samer enn reindriftssamer åkomme inn i næringen, har samer i Finland en reell mulighet til å starte med reindrift så lenge de er bosatt innenfor et reinbeitedistrikt. (Sillanpää 2002)18

GÁLDU ČÁLA 2/2007utarbeidet. Dette møtet førte til at det bleoppnevnt en kommisjon for samiske sakeri 1949. Kommisjonen la så fram forslagom etablering av sameparlamentet i 1972(Sillanpää 1994).Etableringen av Sameparlamentet førtetil at samiske aktivister endret fokus frapolitisk mobilisering til statsrettet samhandling.”De fleste ikke-parlamentariskepolitiske organisasjonene forsvant etterhvert, og med dem også de kritiske og”uansvarlige” stemmene. Dette er en viktigforklaring på den komparative tause ogsvake opposisjon til de finske samene.” 17(Eriksson 1997, s 98).Med etableringen av riksorganisasjonenSuoma Sámi Guovddássearvi (finskesamers sentralforbund) i 1996, fikk finskesamer igjen en organisasjon med alle samersom målgruppe. Suoma Sámi Guovddássearvier medlem av Samerådet. Virksomhetenfinansieres stort sett av øremerkedemidler, noe som gir dårlige økonomiskerammebetingelser. Uten en rimelig driftsfinansieringvil det ikke være mulig å få tilutvikling av en slagkraftig samisk politiskorganisasjon i Finland.Når det gjelder hvem som har drevetsamiske spørsmål framover i Finland, sierSillanpää: “Den finske staten har, i enkeltehenseende, vært den instrumentelle maskineni mobiliseringen av en kollektiv samiskpolitisk identitet ved at den gjennom etregjeringsdekret i 1973 etablerte Delegationenför sameärenden (eller ”sameparlamentet”)”18 (Sillanpää 1994, s 58). Framskrittenekan derfor fortolkes som at ”pro-samiskebyråkrater i ministeriene kan ha hattbetydelig innvirkning for å få reformer istand.” (Jernsletten 1994). Den samepolitiskeutviklingen på finsk side ser altså ut tilå være spesiell sammenlignet med Sverigeog Norge, hvor utviklingen er et resultat avsamiske krav.5.1.1 Sameparlamentet (1972 – 1995)I 1972 ble det første valget til Delegationenför sameärenden (sameparlamentet) avvikletsom prøveordning. Det første ordinærevalget fant sted i 1975 og det førstesameparlament trådte sammen på nyåret1976. Parlamentet hadde 20 representanterog var de finske samenes røst i Samerådet.Etter 1972 framsto Sameparlamentet somdet samlende organet for finske samer. Detvar da også herfra samiske initiativ overformyndighetene kom, og som førte tilat ”Riksdagens konstitusjonskomité siden1976 [har] fremmet en rekke meldinger.” 19(Sillanpää 1997, s 206). Sameparlamentetble erstattet av Sametinget i 1995.5.1.2 Sametinget i FinlandDen finske Riksdagen vedtok i 1995 enSametingslov (lov nr. 974) hvor det blevedtatt å etablere et sameting. I lovens § 1slås samenes status som urfolk fast. Dettevar en viktig statusendring for parlamentetog det samiske folket i Finland.Sametinget har 21 representanter og firevara. Sameloven fastsetter at Sametingetskal være ledet av en ordfører og to viseordførere(Sameloven 11 §). Av de ordinærerepresentantene skal det være minsttre representanter og en vara fra hver avkommunene innenfor det samiske ”hembygdsområdet”(§ 4). Valg til Sametingetskjer hvert fjerde år. Hele Finland utgjør envalgkrets. En kandidat må være foreslått avtre andre personer. Valgene er derfor renepersonvalg hvor ”Familie, venner og naboerser ut til å danne velgergrunnlaget” (Eriksson1997, s 140). 20 Kandidatene representereringen partier eller grupperinger, og detfinnes derfor heller ikke noe partiapparatrundt sametingsrepresentantene. Ettersomdet bare er én samisk riksorganisasjon iFinland, forventes det at Sametinget blirdominerende på den samepolitiske arenaenogså i tiden som kommer.17 Min oversettelse av: ”Most nongovernmental political organizations eventually died, and with them also critical and ”irresponsible” voices. This is an important explanationfor the comparatively quiet and weak opposition of Finnish Sami.”18 ”In some ways, the Finnish state has been the instrumental force in the mobilization of a collective Sami political identity when, by means of a Cabinet Decree in 1973, itcreated the Sami Delegation (or ”Sami Parliament”).”19 Min oversettelse av: ”In response to lobbying efforts by Sami activists in Finland, the Constitutional Committee of the Eduskunta has, since 1976, issued a number ofstatements (..)”20 Min oversettelse av: ”Family, friends and neighbours seem to be the electoral basis.”19

GÁLDU ČÁLA 2/20075.2 Den samiske kanal i SverigeDen første samiske landsorganisasjoneni Sverige, Same Ätnam 21 ble stiftet i 1945.Denne organisasjonen har som hovedmålå fremme interessene til samer som ikke erknyttet til reindrift. I 1950 ble Svenska SamernasRiksförbund 22 etablert for å ivaretareindriftssamenes interesser. Begge organisasjonenehar vært representert i statligeutvalg som har behandlet samiske spørsmål.I tillegg ble Saminuorra etablert i 1963og Landsförbundet Svenska Samer i 1980.Siden dette har riksorganisasjonene Renägarförbudetog Samerna også blitt etablert.Kravet om etablering av et Sameting iSverige ble fremmet av Same Ätnam ogSvenska Samernas Riksförbund gjennom tobrev til regjeringen i 1981. Bakgrunnen forsvenske myndigheters vilje til å etablere etSameting finnes i den generelle internasjonaleutviklingen av minoritets- og urfolksspørsmål,i tillegg til dommene i Skattefjällsmåletog dels Alta-saken på norskside (Nystø 1993a).5.2.1 Sametinget i SverigeUtredningen om samiske spørsmål i Sverigeførte til opprettelsen av Sametingetgjennom Sametingsloven (SOU 1989:41).Andre samiske krav, så som grunnlovsfestingav urfolksstatus, eller ratifisering avILO-konvensjon nr. 169 ble ikke imøtekommet.Det ble også understreket at Sametingetskulle være et myndighetsorganunderlagt den svenske regjeringen og ikkeprimært et organ for samisk selvstyre. Denførste presidenten i det svenske Sametingethar oppsummert dette slik: ”Alle godeintensjoner om å anerkjenne samene som etfolk og foreskrive en form for selvbestemmelsekom ikke lengre enn til en Sametingslovsom kun har til hensikt å regulere Sametinget”23 (Åhrén 1994, s 37).Det første Sametinget i Sverige ble åpneti 1993. Sametinget har 31 representantersom velges hvert fjerde år. Hele Sverigeer én valgkrets. Samiske organisasjonerbestemte tidlig at man ikke ønsket å stilletil valg gjennom svenske nasjonale partier.Istedenfor er det blitt etablert egne partierenten utgått fra samiske organisasjonereller etablert i forbindelse med valg. Registreringav partier, grupper eller annen sammenslutning,som vil stille lister, skal skjehos valgnemnda. For valgperioden 2001-2005 var ni partier representert, mens detfor perioden 2005-2009 er seks.Etter forslag fra Sametinget oppnevnerregjeringen ordfører for Sametinget (sametingsloven2§). Begrunnelsen for detteer at ”Den allmänna regeln är att en statligförvaltningsmyndighets chef tillsätts av regjeringen”(Prop. 1992/93:32 Bilaga 1, s 45).Sametinget skal i tillegg selv velge et styrepå inntil syv representanter og syv vara (4§) med ansvar for den løpende virksomheten.I henhold til lovens 5a § kan plenumtrekke tilbake støtten til styrets representanterdersom majoriteten i styret ikkesamsvarer med majoriteten i Sametingetsplenum.Det svenske lagtinget besluttet, i sametingsloven§ 1, å opprette et Sameting ”meduppgift främst att bevaka frågor som rörsamisk kultur i Sverige”. I lovens kap. 2, § 1er Sametingets oppgaver listet opp. Detteomfatter å fordele statlige midler til samiskekulturtiltak og organisasjoner, oppnevnestyret for sameskolen, lede det samiskespråkarbeidet, medvirke i samfunnsplanleggingenog se til at samiske behov ivaretas– herunder reindriftsnæringens interesser,og til slutt informere om samiskeforhold. En så konkret opplisting av oppgaveri sameloven, synliggjør og understrekerat Sametinget i Sverige er en statlig forvaltningsmyndighet.Men samtidig er Sametingetogså et samisk folkevalgt organ. ”Det erutvilsomt en umulig situasjon. Hvis et parlamentsom representer en etnisk minoritetskal ha et minimum av legitimitet og vise etminimum av makt er det opplagt at det ikkesamtidig kan representere hovedmotparten,i dette tilfelle staten 24 ”. (Eriksson 1997, s21 www.same.net/~same.atnam/index.htm22 www.sapmi.se/ssr/index.html23 Min oversettelse av: ”All those good intenstions to acknowledge the Samis as a people and provide them with a kind of self-determination got no further than theintroduction of the Sami Assembly Act, the purpose of which is merely to regulate the Sami Assembly”24 Min oversettelse av: “It is undoubtedly an impossible situation. If a Parliament representing an ethnic minority is to enjoy any legitimacy and to show any kind of power, itis obvious that it cannot at the same time represent its major opponent, in this case the state.”20

GÁLDU ČÁLA 2/2007162). Denne todelte og motsetningsfylterollen er fastsatt i Sametingsloven.5.3 Den samiske kanal i NorgeDen første landsdekkende samiske hovedorganisasjonen,Norske ReindriftssamersLandsforbund 25 ble etablert i 1948. I 1968ble Norske Samers Riksforbund 26 stiftetfor å representere alle samer, og har sidenarbeidet for samiske rettigheter, blant annethar kravet om et eget folkevalgt organog samiske landrettigheter stått sentralt.Samenes Landsforbund ble stiftet i 1979, iforbindelse med Alta-saken. Organisasjonener imot alle krav om historiske samiskerettigheter, også opprettelsen av Sametinget.I 1993 ble Samenes folkeforbund 27etablert av utbrytere fra Samenes Landsforbundsom ønsket å delta i Sametingsvalgene.Alta-saken tvang myndighetene til åsette samiske spørsmål på dagsorden gjennomflere store utredninger om samiskekulturelle og juridiske rettigheter. I denneprosessen var både Norske reindriftssamerslandsforbund og Norske samersriksforbund sentrale.5.3.1 Sametinget i NorgeSametinget ble åpnet i 1989. Det velges41 representanter fra tretten valgkretsermed tre representanter fra hver valgkrets. 28Det er valg hvert fjerde år samtidig medstortingsvalget. Representantene velges fralister utgått fra samiske riksorganisasjoner,norske politiske partier og lokale lister. Dendaglige virksomheten ledes av sametingspresidentog sametingsråd som utgår fradet flertall som til enhver tid er rådende iplenum. Sametingets plenumsmøter ledesav et møtelederskap.Både samiske organisasjoner, norske partierog lokale lister har stilt med kandidatertil sametingsvalgene i Norge. At samer harstilt til valg på lister under norske partiersnavn er en særegenhet for det norske Sametingetsammenlignet med Sametingenei Sverige og Finland. Alle partier som errepresentert på Stortinget har vært representerti floraen av lister til Sametingsvalget.Hittil har samiske representanter fortre norske partier vært innvalgt. Arbeiderpartiethar hatt representanter på Sametingetfra første valgperiode. Partiet harutarbeidet regler for partiets samepolitiskearbeid. Disse regulerer blant annet partietsnominasjonsprosess og virksomhets- ogansvarsområde for partiets ”Samepolitiskeråd”. 29 Mandatet er å gi råd til partiets stortingsgruppe,eventuelt partiledelse i departementene,samt til partiets gruppe på Sametinget.Partiets samepolitiske manifest(prinsipper) vedtas av landsmøtet. Så fremtleder for Samepolitisk råd ikke er medlemi Aps sentralstyre, har vedkommende møteretti samepolitiske saker. Senterpartiethar vært representert på Sametinget siden1993. Partiet har også etablert formellestrukturer gjennom et ”samepolitisk råd” 30og gjennom bestemmelser om dette rådeti ”Senterpartiets lover”. Samepolitisk råder representert i landsstyret og innkallestil landsmøtet. Rådet har ansvar for valgprogrammettil Sametingsvalgene. PartietHøyre har vært representert på Sametingetsiden 2001.Norske politiske partiers lister til Sametingsvalgethar bidratt til å synliggjøresamiske spørsmål, aktivere de samiskemedlemmene og få utarbeidet samepolitiskeprogrammer.25 http://www.nrl-nbr.no/26 http://www.nsr.no/27 http://www.samene.no28 Forslag til ny valgordning ble lagt frem 4 april 2007. Eventuelle endringer i valgordningen vil bli iverksatt ved valget i 2009.29 http://www.ap-sametingsgruppe.no/30 www.senterpartiet.no21

GÁLDU ČÁLA 2/20076. VEIER FOR INNFLYTELSESelv om Sverige, Finland og Norge kanframstå som relativt homogene land utenfra,er det likevel historiske og kulturelleforskjeller landene imellom. Slike forskjellergjenfinnes i det offentlige rom, både nårdet gjelder politiske og forvaltningsmessigetradisjoner.Sverige og Finland har ennå ikke hattnoen dyptgripende samfunnsdebatt omforholdet mellom samene og staten. INorge fikk man en legitimitetskrise mellomnorske samer og den norske stat iforbindelse med konflikten over utbyggingenav Alta/Kautokeino-vassdraget, noesom skapte en heftig debatt og medførte atnorske myndigheter ble tvunget til å ta sinsamepolitikk opp til revurdering. Samene iSverige og Finland har ikke klart å konfronterede nasjonale myndighetene på sammemåte.6.1 Nasjonale parlamenter, partier ogsameneSamisk innflytelse på beslutninger i nasjonalefolkevalgte organ er avhengig av enrekke faktorer. En av disse er hvor opptattde nasjonale partiene er av samepolitiskespørsmål, og i hvilken grad de har programfestetdette. En annen variabel ersamisk engasjement, og hvor aktive medlemmeneer når det gjelder å få satt samepolitiskespørsmål på den partipolitiskedagsorden. Herunder hører også om samerblir nominert og valgt til nasjonale parlamenterpå grunnlag av vedtatte samepolitiskestandpunkter i partiene. Disse variablenesorterer i denne utredningen underden direkte kanalen.Samisk innflytelse kan også utøves gjennomde folkevalgte Sametingene, her kaltden indirekte kanalen. Denne innflytelsener strukturell gjennom direkte valg avsamiske representanter til sametingene. Deformelle rammeverkene og Sametingenesegne evner til å skape innflytelsesrom i forholdtil nasjonale myndigheter bestemmerhvor effektiv denne formen for innflytelseblir.Samenes innflytelse på de nasjonaleparlamentene gjennom nasjonale partieri de tre nordiske landene har en relativtsammenfallende historikk. De siste 20– 30 årene har utviklingen imidlertid gåtti forskjellige retninger. Spesielt samene pånorsk side har klart å få mer sentrale rolleri flere partier.Partiene har også forpliktet seg gjennomvedtatte samepolitiske programmer ivarierende grad på finsk, svensk og norskside. En klar fordel med et partipolitisk engasjementer at samene dermed kan utøvedirekte innflytelse på partienes standpunkter.At samepolitikk settes inn og utviklesi forhold til partipolitisk ideologi kan væreen spore til meningsbrytning og meningsutviklinghos alle parter. Samtidig kan manikke se bort fra den kjensgjerning at samiskemedlemmer i nasjonale partier alltidvil være i mindretall. Partiflertallets vedtaker retningsgivende også for samiske partimedlemmer.Dette kan skape problemer isaker der majoritetsstyrets prioriteringergår på tvers av samiske interesser. Samiskemedlemmer kan ende opp som ”gisler”og gi legitimitet til en politikk som ikkeer i overensstemmelse med overordnedesamiske samfunnsinteresser.Samene på svensk og finsk side har ikkeengasjert seg i nasjonale partier i sammegrad som på norsk side. Svenske samer rettersin virksomhet mot Riksdagen gjennomde samiske organisasjonene, mens finske22

GÁLDU ČÁLA 2/2007samer bruker Sameparlamentet.Også Sametingene i Sverige, Finland ogNorge har utviklet seg forskjellig. Dette vilsannsynligvis ha betydning for den framtidigeutviklingen i de tre landene, menogså for organenes innflytelsesmuligheteroverfor nasjonalforsamlingene.6.2 Samene og kanaler til de nasjonaleparlamenteneDe tre modellene nedenfor gir en oversiktover samenes forhold til de nasjonale parlamentene.De samiske organisasjonene i Finlandhar ikke økonomiske ressurser til å kunnefungere som effektive pressgrupper. Somfiguren nedenfor viser, har ingen lokaleeller nasjonale samiske organisasjoner offisielltilknytning til Sametinget gjennomvalgkanalen.Sametingsvalget er organisert som etrent personvalg. Kandidatene behøver ikkeforplikte seg til noe program og står hellerikke til ansvar for noen medlemsorganisasjon.Samene i Finland har hittil ikkeutfordret de finske partiene til å klargjøresine samepolitiske standpunkter, og partienesforpliktelse til å fungere som kanalertil Riksdagen er derfor små. Det finskeSametinget står følgelig overfor store utfordringernår det gjelder å ivareta samiskeinteresser.Svenske samer har en relativt svaktilknytning til nasjonale svenske partier.Partiene har svært få eller ingen samiskemedlemmer som jobber aktivt og strukturertmed samepolitikk. Flere partierhar imidlertid utarbeidet samepolitiskeprogrammer som de er politisk forpliktet iforhold til.De svenske samiske organisasjonenehar tradisjon for å jobbe opp mot svenskemyndigheter, både ved lobbyvirksomhetog som part i ulike forhandlinger. Denneposisjonen antas å ha bli svekket etter atSametinget ble etablert, med unntak avFigur 1: Samene og Riksdagen i FinlandSamene i FinlandNasjonale finskepartierSametingetNasjonale samiskeorganisasjonerRiksdagenFigur 2: Samene og Riksdagen i SverigeSamene i SverigeNasjonale svenskepartierSamiskepartierSametingetNasjonale samiskeorganisasjonerRiksdagen23

GÁLDU ČÁLA 2/2007reindriftas organisasjoner. Samtidig deltardisse organisasjonene også i Sametingetgjennom samiske partier.Hovedlinjen for innflytelse for de svenskesamene forventes derfor å være Sametinget.Sametinget i Sverige har imidlertidhatt relativt stramme formelle rammer forsitt politiske handlingsrom ved at svenskemyndigheter i hovedsak oppfattet tingetsom et statlig forvaltningsorgan.Som figuren nedenfor viser har samenei Norge flere veier inn til det nasjonaleparlamentet.Den viktigste kanalen før Sametinget bleopprettet var de nasjonale samiske organisasjonene.Denne rollen har blitt redusertetter etableringen av Sametinget, medunntak av Norske Reindriftssamers Landsforbundsom er statens forhandlingspartfor spørsmål knyttet til reindriftsnæringen.De norske nasjonale partiene er enåpen kanal. Her har det skjedd en rivendeutvikling siden etableringen av Sametinget.Fordelen med en slik kanal er at det skapesflere areaer for utviklingen av samepolitikk,og at norske partipolitikere sterkerekan ansvarliggjøres. Det kan også væreknyttet ulemper til et system hvor norskepartier både er i Sametinget og i Stortinget.For eksempel kan partiene på Stortingetta større hensyn til hva partiets sametingsmedlemmermener i en sak, enn hvaSametinget uttrykker i sine flertallsvedtak.Så langt har det vært få spor av en slikutvikling i forholdet mellom Sametinget ogStortinget. 31Figur 3: Samene og Stortinget i NorgeSamene i NorgeNasjonale partier(inkl. Samefolketsparti)SametingetNasjonale samiskeorganisasjonerStortinget31 Stortingets arbeid med Finnmarksloven, hvor Stortingets justiskomité konsulterte henholdsvis Sametinget og Finnmark fylkesting, viste derimot at Sametinget har enbetydelig innflytelse i de tilfeller hvor Sametingets flertalls- og mindretallskonstellasjon opptrer som én enhet utad.24

GÁLDU ČÁLA 2/20077. AVSLUTNINGNår fokus blir rettet utelukkende på nasjonaleparlament, er det ikke mulig å fangeopp alle innflytelseskanaler samene kan benyttepå den nasjonale, regionale og lokalepolitiske arena. Samenes har flere muligheterenn bare nasjonale parlament eller Sameting.De deltar lokalt og regionalt ved åavgi stemme og stille til valg. Deltakelsen erimidlertid sterkest på lokalnivå, sannsynligvisfordi det er lettest å komme i posisjonher. Det ligger også mye makt og mulighettil innflytelse i kommunestyrene. Man harsett eksempler på at representanter forsamelister har kommet i vippeposisjon ogdermed har kunnet stille betingelser langtut over det som antall representanter skulletilsi. Samene har også mulighet til å påvirkegjennom administrative stillinger i sentral-,regional- og lokalforvaltning, og gjennomoppnevninger i ulike offentlige råd og utvalg.Disse forholdene er imidlertid utenfordenne utredningens mandat.Når det gjelder nasjonal innflytelse er detmange faktorer som spiller inn. Historisksett er det skapt en ny situasjon etter andreverdenskrig. Spesielt i de to siste tiårene på1900-tallet fant det sted en positiv utviklingnår det gjaldt samisk deltakelse på ulikepolitiske og administrative arenaer. Fra statenesside har man sett en økende akseptfor kulturell pluralisme på gruppenivå, ogat folkegrupper skal ha reell innflytelseover sin egen situasjon. Som utredningenviser, har samene både en direkte og enindirekte kanal. Forutsetninger og funksjoner imidlertid ulike, noe som gjør at ogsåinnflytelsesgraden varierer.Denne utredningen er en beskrivelseav noen sider ved dagens situasjon. Ut frautredningens omfang har det ikke værtmulig å foreta en drøfting av hvor reell densamiske innflytelsen faktisk er.25

GÁLDU ČÁLA 2/2007LitteraturlisteAikio, Pekka (1994): ”Development andthe political Status of the Sámi People ofFinland” i Majority-Minority Relations,The case of the Sami in Scandinavia,Diedut nr. 1Broderstad, Else Grete (1999): ”Samepolitikk:Selvbestemmelse og medbestemmelse”i Makt- og demokratiutredningen,Rapport 8 Makt, demokrati og politikk– bilder fra den samiske erfaringenDahlström, Edmund (1974): ”Den samiskeminoriteten i Sverige” i Lars Svonni(red.): Samerna – ett folk i fyra länder,Bokförlaget RismaDrivenes, Einar Arne og Regnor Jernsletten(1994): ”Det gjenstridige Nord-Norge.Religiøs, politisk og etnisk mobilisering1850- 1990 i Einar-Arne Drivenes, MaritAnne Hauan og Helge A. Wold (red).Nord-norsk kulturhistorie. Det gjenstridigelandet, Gyldendal norsk forlag, OsloEriksson, Johan (1997): Partition andRedemption, A Machiavellian Analysesof Sami and Basque Patriotism, UmeåUniversity, SwedenHeidar, Knut og Einar Berntzen (1993):Vesteuropeisk politikk, UniversitetsforlagetOsloHætta, Odd Mathis (1998): Sametinget inavn og tall, høsten 1997-høsten 2001,SametingetJernsletten, Regnor (1995): ”The (Nordic)Sámi Counsil and National Sámi Associations”,Paper presented at the SecondInternational Congress of Arctic SocialSciences (ICASS II), Rovaniemi, May 29 th– June 6 thJernsletten, Regnor (1994): ”Samisk etnopolitiskmobilisering i et komparativtperspektiv”, Innledning på seminaret”Samene – urfolk mellom tradisjon ogmedernitet”, 11. november 1994, arrangertav Senter for samiske studierMagga, Ole Henrik (1994): ”Sámi Pastand Present and the Sámi Picture of theWorld” i Lassi Heininen (ed.) The ChangingCircumpolar North:Opportunitiesfor Academic Developement, Arctic CentrePublications, RovaniemiMcGill, Georgina (1996-97): ”ReservedSeats in Parliament for Indigenous Peoples. the Maori Example”, Departementof the Australian Parlamentary Library,Research note 51Minde, Henry (1996): ”The Saami Movement,the Norwegian Labour Party andSaami Rights”, artikkel, Centre for SaamiStudies, Tromsø, September 3 rdMinde, Henry (1995):”The InternationalMovement of Indigenous Peoples. AnHistorical Perspective”, i BrantenbergHansen og Minde (red.):Becoming Visible,indigenous Politics and self-government,Centre for Sámi Studies, TromsøMinde, Henry (1980): ”Samebevegelsen,det norske arbeiderparti og samiske rettigheter”i Trond Thuen (red): Samene,urbefolkning og minoritet, UniversitetsforlagetMyrvoll, Marit (1999): Samene – et folk ifire land, Samisk utdanningsrådMörkenstam, Ulf (1999): Om ”Lapparnasprivilegier”: förestellningar om samiskheti svensk samepolitik 1883-1997,Stockholm: Stockholm universitet, StatsvetenskapligainstitutionenNordisk samekonvensjon, utkast fra finsknorsk-svensk-samiskekspertgruppe,avgitt 26. oktober 2005Nystø, Nils Jørgen (1993) (a): ”Sametingetog sameloven i nordisk perspektiv”, i Forvaltningenav samiske interesser i 1990-årene, Universitetet i Tromsø, Instituttfor samfunnsvitenskap, stensilhefte A nr.63, 1993Nystø, Nils Jørgen (1993) (b): Nasjonalstatog minoritet, Hovedfag, Universitetet iTromsøOskal, Nils (1998): ”Urfolksvern og demokrati:om det moralske grunnlaget forsamiske rettigheter. Noen betraktningerom Samerettsutvalgets innstilling (NOU1997:4) med vekt på grunnsynet” i ElseGrete Broderstad (red.) Samisk rettigheter– utfordringer lokalt, regionalt, nasjonaltog internasjonalt, Skriftserie nr. 5,Senter for samiske studier, Universiteteti TromsøPettersen, Torunn (2004): Retten til kunnskapom seg selv. Tilrettelegging forbruk av talldata om samene som gruppe- noen normative begrensninger og mu-26

GÁLDU ČÁLA 2/2007ligheter. Arbeidsnotat. Guovdageidnu/Kautokeino, Sámi Instituhtta/NordiskSamisk Institutt.Rantala, Leif (2003): i Nordisk samekonvensjon:utkast fra finsk – norsk – svensk– samisk ekspertgruppe: oppnevnt 13.november 2002, avgitt 26. oktober 2005,Oslo: Arbeids- og inkluderingsdepartementetRavna, Øyvind (2002). Kampen om tundraen.Nenetserne og deres historie. SámiInstituhtta, Diedut nr 4/2002Sillanpää, Lennard (1997): ”A ComparativeAlalysis of Indigenous Rights in Fennoscandia”i Scandinavian Political Studies,vol. 20 No 3-1997Sillanpää, Lennard (1994): Political andadministrative responses to sami selfdetermination,SSF CommentationesScientiarum Socialium 48 HelsinkiSjølin, Rolf (2002): En studie i ickemakt.Samer och samefrågor i svensk politikk,Sámi InstituhttaSjølin, Rolf (1996): Samer och Samefrågori Svensk politik. En studie i ickemakt,Umeå universitetetÅhrén, Ingwar (1994): ”Political Developmentin Sápmi” i Majority-MinorityRelations, The case of the Sami in Scandinavia,Diedut nr. 1, 1994IWGIA (2002): The Indigenous World2001-2002, CopenhagenWeb-sider:Den svenske regjering:www.regeringen.seSámi radio:www.saamiweb.orgSametinget i Sverige:www.sametinget.seNorske samers riksforbund:www.nsr.noSami ätnam:www.same.net/~same.atnam/index.htmSvenska Samers Riksforbund:www.sapmi.se/ssr/index.htmlNorske reindriftssamers landsforbund:www.nrl-nbr.no/Samenes folkeforbund:www.samene.noDet norske arbeiderparti:www.dna.noSenterpartiet:www.senterpartiet.noSverige:- Regeringens proposition 1992/93:32Samerna och samisk kultur m.m.- Sametingslag av 1992 (SES 1992: 1433)- SOU 2002:77 Sametingets roll i det svenskafolkstyret- SOU 1999:25 Samerna – et ursprungsfolki Sverige- SOU 1989:41 Samerätt och SametingNorge:- Lov om Sametinget og andre samiskerettsforhold (sameloven) 12. juni nr. 56,1987- St.meld nr. 52 (1992-93) Om norsksamepolitikk- NOU 1984:18 Om samenes rettsstillingFinland:- Sametingslagen av 17. Juni 1995 (974/95)27

GÁLDU ČÁLA 2/2007Eva Josefsener utdannet statsviter fra Universitetet i Tromsøhvor hun skrev hovedoppgave om samiske spørsmåli to departement i Norge. Hun er ansatt som forskerved forskningsinstituttet Norut NIBR Finnmark iAlta, Norge, hvor hun holder på med doktorgraden“Politisk desentralisering, regioner og urfolk - enstudie av samepolitikkens plass i regionaliseringsprosesseri nord”.28