Samene og de nasjonale parlamentene - Gáldu - Resource Centre ...

GÁLDU ČÁLA 2/20075. Den indirekte kanalDen samiske kanalen, eller indirekte kanal,til de nasjonale parlamentene er de samiskefolkevalgte parlamentene (Sametingene).Valgene skjer gjennom direkte valg pågrunnlag av et valgmanntall over samermed stemmerett. Innskriving i Sametingenesvalgmanntall er frivillig. For øvrigfølger valgordningene langt på vei sammemodell som ellers gjelder i de respektivelandene. Dermed er det også en del ulikhetermellom de tre sametingene.De samiske parlamentene er etablertut fra en erkjennelse om at samene alltidvil være en liten minoritet i de nasjonalepolitiske systemene, og at den ordinære(direkte) valgkanalen ikke sikrer at desamiske stemmene blir hørt. Opptaktentil den indirekte kanal var framveksten avnasjonale samiske organisasjonene etterandre verdenskrig. Forløperne var lokalesameforeninger, samt ikke-samiske organisasjoner,hvor de fleste medlemmene komfra akademiske miljøer med samiske språkogkulturspørsmål som hovedområde.Nordisk Sameråd ble etablert i 1956 somen sammenslutning av samiske riksorganisasjonerfra Sverige og Norge og Sameparlamenteti Finland. Da grensene mot øst bleåpnet, og russiske samer kunne delta sommedlem, ble navnet endret til Samerådet.Rådet mottar årlig driftsmidler over Nordiskministerråds budsjett.Sametingene i Finland, Sverige ogNorge etablerte i år 2000 et felles nordisksamarbeidsorgan, Samisk parlamentariskråd. Samerådet og samene i Russland harobservatørstatus i rådet. Samisk parlamentariskråd skal ivareta samenes interesserog styrke det samiske samarbeidet overlandegrensene. Målsettingen er også åsamordne den samiske stemme internasjonaltog spesielt i forhold til andre urfolk iverden. Ledervervene roterer mellom detre landene. I en fireårsperiode skal sametingenevekselvis ha vervene som presidenteller visepresident i en periode på 16 sammenhengendemåneder. Sekretariatsfunksjonenligger hos det Sametinget som harpresidentvervet.5.1 Den samiske kanal i FinlandLapin Sivistysseura ble etablert i 1931 ogvar den første organisasjonen som jobbetmed samiske spørsmål i Finland. Initiativetble tatt av ikke-samiske byråkrater ogakademikere med samisk språk og kultursom fagfelt. Medlemsmassen var også i storgrad ikke-samisk (Jernsletten 1995, Sillanpää1994). Organisasjonen var i mange åren av de mest innflytelsesrike i Nordenmed formål å fremme oppmerksomhetomkring samisk kultur. I 1945 etablertesamene en egen organisasjon, Saami Litto.Denne organisasjonen framsto imidlertidaldri som en sterk nasjonal samisk pressgruppeoverfor finske myndigheter (Sillanpää1994). Ettersom finske samer ikke hareksklusiv rett til reindrift har det heller ikkeutviklet seg noen sterk samisk reindriftsorganisasjon.16 Samiske reineiere utgjør enminoritet i den finske reindriftsorganisasjonenPaliskuntain Yhdistys.På et felles møte mellom Lapin Sivistysseuraog Saami Litto i 1947 ble et memorandumsom inneholdt nødvendige offentligetiltak for å sikre samenes framtid16 Selv om samene i Finland ikke har lovfestet enerett til reindrift, slik det er i Norge og Sverige, er det estimert at en større del av samene i Finland på en eller annen måteer knyttet til reindrift (ca 25 – 30 %) enn samene i Norge og Sverige. Til forskjell fra Norge og Sverige, hvor det er bortimot umulig for andre samer enn reindriftssamer åkomme inn i næringen, har samer i Finland en reell mulighet til å starte med reindrift så lenge de er bosatt innenfor et reinbeitedistrikt. (Sillanpää 2002)18