12.07.2015 Views

Samene og de nasjonale parlamentene - Gáldu - Resource Centre ...

Samene og de nasjonale parlamentene - Gáldu - Resource Centre ...

Samene og de nasjonale parlamentene - Gáldu - Resource Centre ...

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

GÁLDU ČÁLA 2/2007utarbei<strong>de</strong>t. Dette møtet førte til at <strong>de</strong>t bleoppnevnt en kommisjon for samiske sakeri 1949. Kommisjonen la så fram forslagom etablering av sameparlamentet i 1972(Sillanpää 1994).Etableringen av Sameparlamentet førtetil at samiske aktivister endret fokus frapolitisk mobilisering til statsrettet samhandling.”De fleste ikke-parlamentariskepolitiske organisasjonene forsvant etterhvert, <strong>og</strong> med <strong>de</strong>m <strong>og</strong>så <strong>de</strong> kritiske <strong>og</strong>”uansvarlige” stemmene. Dette er en viktigforklaring på <strong>de</strong>n komparative tause <strong>og</strong>svake opposisjon til <strong>de</strong> finske samene.” 17(Eriksson 1997, s 98).Med etableringen av riksorganisasjonenSuoma Sámi Guovddássearvi (finskesamers sentralforbund) i 1996, fikk finskesamer igjen en organisasjon med alle samersom målgruppe. Suoma Sámi Guovddássearvier medlem av Samerå<strong>de</strong>t. Virksomhetenfinansieres stort sett av øremerke<strong>de</strong>midler, noe som gir dårlige økonomiskerammebetingelser. Uten en rimelig driftsfinansieringvil <strong>de</strong>t ikke være mulig å få tilutvikling av en slagkraftig samisk politiskorganisasjon i Finland.Når <strong>de</strong>t gjel<strong>de</strong>r hvem som har drevetsamiske spørsmål framover i Finland, sierSillanpää: “Den finske staten har, i enkeltehenseen<strong>de</strong>, vært <strong>de</strong>n instrumentelle maskineni mobiliseringen av en kollektiv samiskpolitisk i<strong>de</strong>ntitet ved at <strong>de</strong>n gjennom etregjerings<strong>de</strong>kret i 1973 etablerte Delegationenför sameären<strong>de</strong>n (eller ”sameparlamentet”)”18 (Sillanpää 1994, s 58). Framskrittenekan <strong>de</strong>rfor fortolkes som at ”pro-samiskebyråkrater i ministeriene kan ha hattbety<strong>de</strong>lig innvirkning for å få reformer istand.” (Jernsletten 1994). Den samepolitiskeutviklingen på finsk si<strong>de</strong> ser altså ut tilå være spesiell sammenlignet med Sverige<strong>og</strong> Norge, hvor utviklingen er et resultat avsamiske krav.5.1.1 Sameparlamentet (1972 – 1995)I 1972 ble <strong>de</strong>t første valget til Delegationenför sameären<strong>de</strong>n (sameparlamentet) avvikletsom prøveordning. Det første ordinærevalget fant sted i 1975 <strong>og</strong> <strong>de</strong>t førstesameparlament trådte sammen på nyåret1976. Parlamentet had<strong>de</strong> 20 representanter<strong>og</strong> var <strong>de</strong> finske samenes røst i Samerå<strong>de</strong>t.Etter 1972 framsto Sameparlamentet som<strong>de</strong>t samlen<strong>de</strong> organet for finske samer. Detvar da <strong>og</strong>så herfra samiske initiativ overformyndighetene kom, <strong>og</strong> som førte tilat ”Riksdagens konstitusjonskomité si<strong>de</strong>n1976 [har] fremmet en rekke meldinger.” 19(Sillanpää 1997, s 206). Sameparlamentetble erstattet av Sametinget i 1995.5.1.2 Sametinget i FinlandDen finske Riksdagen vedtok i 1995 enSametingslov (lov nr. 974) hvor <strong>de</strong>t blevedtatt å etablere et sameting. I lovens § 1slås samenes status som urfolk fast. Dettevar en viktig statusendring for parlamentet<strong>og</strong> <strong>de</strong>t samiske folket i Finland.Sametinget har 21 representanter <strong>og</strong> firevara. Sameloven fastsetter at Sametingetskal være le<strong>de</strong>t av en ordfører <strong>og</strong> to viseordførere(Sameloven 11 §). Av <strong>de</strong> ordinærerepresentantene skal <strong>de</strong>t være minsttre representanter <strong>og</strong> en vara fra hver avkommunene innenfor <strong>de</strong>t samiske ”hembygdsområ<strong>de</strong>t”(§ 4). Valg til Sametingetskjer hvert fjer<strong>de</strong> år. Hele Finland utgjør envalgkrets. En kandidat må være foreslått avtre andre personer. Valgene er <strong>de</strong>rfor renepersonvalg hvor ”Familie, venner <strong>og</strong> naboerser ut til å danne velgergrunnlaget” (Eriksson1997, s 140). 20 Kandidatene representereringen partier eller grupperinger, <strong>og</strong> <strong>de</strong>tfinnes <strong>de</strong>rfor heller ikke noe partiapparatrundt sametingsrepresentantene. Ettersom<strong>de</strong>t bare er én samisk riksorganisasjon iFinland, forventes <strong>de</strong>t at Sametinget blirdomineren<strong>de</strong> på <strong>de</strong>n samepolitiske arenaen<strong>og</strong>så i ti<strong>de</strong>n som kommer.17 Min oversettelse av: ”Most nongovernmental political organizations eventually died, and with them also critical and ”irresponsible” voices. This is an important explanationfor the comparatively quiet and weak opposition of Finnish Sami.”18 ”In some ways, the Finnish state has been the instrumental force in the mobilization of a collective Sami political i<strong>de</strong>ntity when, by means of a Cabinet Decree in 1973, itcreated the Sami Delegation (or ”Sami Parliament”).”19 Min oversettelse av: ”In response to lobbying efforts by Sami activists in Finland, the Constitutional Committee of the Eduskunta has, since 1976, issued a number ofstatements (..)”20 Min oversettelse av: ”Family, friends and neighbours seem to be the electoral basis.”19

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!