GÁLDU ČÁLA 2/2007Sametinget. § 2-1 slår fast at ”Sametingetsarbeidsområ<strong>de</strong> er alle saker som etter tingetsoppfatning særlig berører <strong>de</strong>n samiskefolkegruppe”. Kapittel tre gir bestemmelserom bruk av samisk språk i offentlige organsamt ge<strong>og</strong>rafiske <strong>og</strong> forvaltningsmessigeavgrensninger. Samisk er et offisielt språk iNorge.3.6 Forslag til samekonvensjonI 2005 ble <strong>de</strong>t lagt fram et forslag til Nordisksamekonvensjon, utarbei<strong>de</strong>t av enekspertgruppe med regjeringsoppnevntemedlemmer fra Norge, Sverige <strong>og</strong> Finland.Konvensjonen er på til sammen 51 artikler<strong>og</strong> har som formål at <strong>de</strong>t samiske folk skalkunne sikre <strong>og</strong> utvikle sitt språk, kultur,næringer <strong>og</strong> samfunnsliv med minst mulighin<strong>de</strong>r av lan<strong>de</strong>grensene. Konvensjonenangir minsterettigheter, slår fast at sameneer urfolk i <strong>de</strong> tre lan<strong>de</strong>ne <strong>og</strong> at samene harrett til selvbestemmelse. Statenes ansvar vilomfatte alle styringsnivå: nasjonalt, regionalt<strong>og</strong> lokalt.Konvensjonen er <strong>de</strong>lt inn i til sammensyv kapitler som blant annet omfattersamisk styring gjennom sametingenesrettigheter <strong>og</strong> <strong>de</strong>res forhold til staten,samisk språk <strong>og</strong> kulturens status gjennomblant annet samiske medier, utdanning <strong>og</strong>forskning, samisk rett til land <strong>og</strong> vann <strong>og</strong>samiske næringer.I foror<strong>de</strong>t er <strong>de</strong> finske representantenesvanskeligheter med å godkjenne enkelte<strong>de</strong>ler av konvensjonen nevnt, herun<strong>de</strong>rartikkel tre om retten til selvbestemmelse,kapittel fire om samisk rett til land <strong>og</strong> vann<strong>og</strong> artikkel 42 om reindrift som samisk næring.Konvensjonen har imidlertid tilslutningfra alle medlemmene, <strong>de</strong>n har værtute til høring <strong>og</strong> er for ti<strong>de</strong>n til behandling i<strong>de</strong> ulike regjeringene.Russland omfattes ikke av konvensjonsforslaget.3.7 Russland Russland har ratifisert FN-konvensjon omsivile <strong>og</strong> politiske rettigheter, <strong>og</strong> er i likhetmed <strong>de</strong> øvrige land med samisk bosettingforpliktet i forhold til konvensjonen <strong>og</strong><strong>de</strong>ns artikkel 27. Konvensjonen er en <strong>de</strong>l avintern russisk rett (Ravna 2002). ILO-konvensjonnr. 169 er <strong>de</strong>rimot ikke ratifisert avRussland.I likhet med Finland <strong>og</strong> Norge, har <strong>og</strong>såRussland en bestemmelse i grunnlovensom skal gi vern for urfolk, hvor <strong>de</strong>t heterat:Den russiske fø<strong>de</strong>rasjon garanterer forrettigheter til <strong>de</strong> små folkene i henhold tilgenerelle aksepterte prinsipper <strong>og</strong> standar<strong>de</strong>rav inter<strong>nasjonale</strong> regler <strong>og</strong> inter<strong>nasjonale</strong>avtaler, som <strong>de</strong>n russiske fø<strong>de</strong>rasjon har sluttetseg til.(Ravna 2002, s 154)Lovgivning på fø<strong>de</strong>ralt eller regionalt nivåer un<strong>de</strong>rlagt <strong>de</strong>n russiske fø<strong>de</strong>rasjonsgrunnlovsbestemmelser.Det russiske parlamentet vedtok 30.april 1999 ”Lov om garanti for rettighetenetil <strong>de</strong> fåtallige urfolkene innen <strong>de</strong>n russiskefø<strong>de</strong>rasjon”, <strong>og</strong>så kalt ”urfolksloven” (Ravna2002). Loven gir blant annet rettigheter forurfolk til å <strong>de</strong>lta på områ<strong>de</strong>r som rådgivning<strong>og</strong> kontroll med tradisjonelle landområ<strong>de</strong>r<strong>og</strong> når <strong>de</strong>t gjel<strong>de</strong>r tradisjonellelevemåter <strong>og</strong> næringsveier. Loven gir ikkeen sterk rettsbeskyttelse, men danner likevelet lovgrunnlag (Ravna 2002). På tross avdisse formelle bestemmelsene om urfolksrettigheter, opplever urfolkene selv <strong>de</strong>rimotat <strong>de</strong> blir utestengt fra sine tradisjonellelandområ<strong>de</strong>r av andre økonomiske interesser(IWGIA 2002). Også samisk språk,kultur <strong>og</strong> naturgrunnlaget for kulturen iRussland er <strong>de</strong>rfor un<strong>de</strong>r hardt press. Somet fåtallig urfolk har samene generelt settliten mulighet til å nå fram til russiskemyndigheter, verken gjennom å brukestemmesed<strong>de</strong>len eller ved at folkevalgterepresentanter gir prioritet til samene <strong>og</strong>urfolkene generelt. Dumaen i Murmanskfylke vedtok imidlertid et reglement i 1997hvor <strong>de</strong>t sies at statlige organ i Murmanskskal bistå samene i å gjennomføre <strong>de</strong>resrettigheter (Rantala 2005). Lovozero kommunehar <strong>og</strong>så ansatt en person til å ivaretaurfolkssaker (Rantala 2005).8 Utover <strong>de</strong>tte <strong>de</strong>lkapitlet vil utredningen ikke drøfte samenes <strong>og</strong> urfolks innflytelseskanaler på russisk si<strong>de</strong> nærmere. Det finnes lite skriftlig materiale på engelsk ellerskandinavisk om disse forhol<strong>de</strong>ne, <strong>og</strong> <strong>de</strong>t var <strong>de</strong>rfor ikke mulig å behandle temaet i <strong>de</strong>nne utredningen.12
GÁLDU ČÁLA 2/2007De russiske samene er organisert i toforeninger, Guoládaga Sámi Searvi (KolaSameforening) som ble etablert i 1989, <strong>og</strong>Murmanskka guovllu Sámesearvi (Murmansksameforening). Begge disse foreningeneer medlemmer i Samerå<strong>de</strong>t, som forøvrig har status blant annet som ”permanentparticipant” 10 i Arktisk råd. <strong>Samene</strong>på russisk si<strong>de</strong> kan <strong>de</strong>rfor la sin stemme blihørt gjennom <strong>de</strong>tte organet. Samtidig harsamene på russisk si<strong>de</strong> <strong>og</strong>så en mulighet tilå arbei<strong>de</strong> gjennom <strong>de</strong>n russiske urfolksorganisasjonenRAIPON. 11 Dette innebærerat samene i Russland kan øke sin innflytelsegjennom <strong>de</strong>ltakelse i ulike inter<strong>nasjonale</strong>fora gjennom <strong>de</strong>ltakelse i disse to organisasjonenesom har status som NGOs 12 i ulikeinter<strong>nasjonale</strong> organisasjoner.For samene på russisk si<strong>de</strong> er <strong>de</strong>t <strong>og</strong>såviktig at samene i <strong>de</strong> øvrige nordiske lan<strong>de</strong>r solidariske <strong>og</strong> bruker <strong>de</strong> mulighetenesom måtte åpne seg til å påvirke russiskpolitikk <strong>og</strong> politikere i en positiv retning,bå<strong>de</strong> når <strong>de</strong>t gjel<strong>de</strong>r sosiale rettigheter <strong>og</strong>urfolksrettigheter.9 http://www.saamicouncil.net/?<strong>de</strong>ptid=111310 Status som ”permanent participant” betyr at urfolksrepresentantene har <strong>de</strong> samme formelle rettighetene som en stat, men unntak av stemmerett. Dette innebærer at <strong>de</strong>skal informeres, konsulteres, ha rett til å fremme forslag til nye saker på rå<strong>de</strong>ts dagsor<strong>de</strong>n <strong>og</strong> ha rett til å <strong>de</strong>lta på alle møter på alle nivå i Arktisk råd.11 http://www.raipon.org/12 NGO: Non-Governmental Organizations eller ikke-statlige organisasjoner.13
Change language