Samene og de nasjonale parlamentene - Gáldu - Resource Centre ...

GÁLDU ČÁLA 2/2007Sametinget. § 2-1 slår fast at ”Sametingetsarbeidsområde er alle saker som etter tingetsoppfatning særlig berører den samiskefolkegruppe”. Kapittel tre gir bestemmelserom bruk av samisk språk i offentlige organsamt geografiske og forvaltningsmessigeavgrensninger. Samisk er et offisielt språk iNorge.3.6 Forslag til samekonvensjonI 2005 ble det lagt fram et forslag til Nordisksamekonvensjon, utarbeidet av enekspertgruppe med regjeringsoppnevntemedlemmer fra Norge, Sverige og Finland.Konvensjonen er på til sammen 51 artiklerog har som formål at det samiske folk skalkunne sikre og utvikle sitt språk, kultur,næringer og samfunnsliv med minst mulighinder av landegrensene. Konvensjonenangir minsterettigheter, slår fast at sameneer urfolk i de tre landene og at samene harrett til selvbestemmelse. Statenes ansvar vilomfatte alle styringsnivå: nasjonalt, regionaltog lokalt.Konvensjonen er delt inn i til sammensyv kapitler som blant annet omfattersamisk styring gjennom sametingenesrettigheter og deres forhold til staten,samisk språk og kulturens status gjennomblant annet samiske medier, utdanning ogforskning, samisk rett til land og vann ogsamiske næringer.I forordet er de finske representantenesvanskeligheter med å godkjenne enkeltedeler av konvensjonen nevnt, herunderartikkel tre om retten til selvbestemmelse,kapittel fire om samisk rett til land og vannog artikkel 42 om reindrift som samisk næring.Konvensjonen har imidlertid tilslutningfra alle medlemmene, den har værtute til høring og er for tiden til behandling ide ulike regjeringene.Russland omfattes ikke av konvensjonsforslaget.3.7 Russland Russland har ratifisert FN-konvensjon omsivile og politiske rettigheter, og er i likhetmed de øvrige land med samisk bosettingforpliktet i forhold til konvensjonen ogdens artikkel 27. Konvensjonen er en del avintern russisk rett (Ravna 2002). ILO-konvensjonnr. 169 er derimot ikke ratifisert avRussland.I likhet med Finland og Norge, har ogsåRussland en bestemmelse i grunnlovensom skal gi vern for urfolk, hvor det heterat:Den russiske føderasjon garanterer forrettigheter til de små folkene i henhold tilgenerelle aksepterte prinsipper og standarderav internasjonale regler og internasjonaleavtaler, som den russiske føderasjon har sluttetseg til.(Ravna 2002, s 154)Lovgivning på føderalt eller regionalt nivåer underlagt den russiske føderasjonsgrunnlovsbestemmelser.Det russiske parlamentet vedtok 30.april 1999 ”Lov om garanti for rettighetenetil de fåtallige urfolkene innen den russiskeføderasjon”, også kalt ”urfolksloven” (Ravna2002). Loven gir blant annet rettigheter forurfolk til å delta på områder som rådgivningog kontroll med tradisjonelle landområderog når det gjelder tradisjonellelevemåter og næringsveier. Loven gir ikkeen sterk rettsbeskyttelse, men danner likevelet lovgrunnlag (Ravna 2002). På tross avdisse formelle bestemmelsene om urfolksrettigheter, opplever urfolkene selv derimotat de blir utestengt fra sine tradisjonellelandområder av andre økonomiske interesser(IWGIA 2002). Også samisk språk,kultur og naturgrunnlaget for kulturen iRussland er derfor under hardt press. Somet fåtallig urfolk har samene generelt settliten mulighet til å nå fram til russiskemyndigheter, verken gjennom å brukestemmeseddelen eller ved at folkevalgterepresentanter gir prioritet til samene ogurfolkene generelt. Dumaen i Murmanskfylke vedtok imidlertid et reglement i 1997hvor det sies at statlige organ i Murmanskskal bistå samene i å gjennomføre deresrettigheter (Rantala 2005). Lovozero kommunehar også ansatt en person til å ivaretaurfolkssaker (Rantala 2005).8 Utover dette delkapitlet vil utredningen ikke drøfte samenes og urfolks innflytelseskanaler på russisk side nærmere. Det finnes lite skriftlig materiale på engelsk ellerskandinavisk om disse forholdene, og det var derfor ikke mulig å behandle temaet i denne utredningen.12