Samene og de nasjonale parlamentene - Gáldu - Resource Centre ...

GÁLDU ČÁLA 2/2007formelle strukturer eller felles arenaer avbetydning mellom Sametinget og den finskeregjering som sikrer at intensjonene ilovverket om samisk innflytelse blir oppfylt.Myndighetenes lovfestede forhandlingspliktmed samene framstår derfor somen bestemmelse med lite faktisk innhold.Samtidig er kompetansen på samiskespørsmål lav, både i den sentrale statsforvaltningenog blant finske politikere.Denne kompetansemangelen omfatter ogsåliten kjennskap til finske lovbestemmelserom samiske spørsmål. Samiske saker sortereri hovedsak under Justitieministeriet(Det finske justisdepartementet). Men ogsåandre ministerier håndterer samiske saker.For eksempel har Jord- og skogsministerietansvar for reindrift, fiske og viltforvaltning,mens Undervisningsministeriet har ansvarfor undervisnings- og kulturvirksomhet. Itilegg finnes det en samedelegasjon underledelse av landshøvdingen i Lapplandslän, som har seks medlemmer oppnevntfra seks ministerier og seks medlemmeroppnevnt av Sametinget (Nordisk samekonvensjon2005).3.4 SverigeI Sverige er samenes status som urfolkennå ikke nedfelt i lovs form. I forbindelsemed Sveriges ratifisering av Europarådetsrammekonvensjon om vern av nasjonaleminoriteter og Den europeiske pakt omregions- og minoritetsspråk ble det imidlertiduttalt at samene er en urbefolkning.Statusen som urfolk er likevel ikke nedfelt igrunnloven. Svenske myndigheters begrunnelseer at den svenske grunnlovensbestemmelser om at etniske, språklige ogkulturelle minoriteter skal gis mulighet til åbeholde sin kultur og samfunnsliv også girsamene et grunnlovsmessig vern. Den europeiskemenneskerettighetskonvensjonenhar også vært en del av svensk nasjonal lovgivningsiden 1995 , i tillegg til at Sverigehar ratifisert FN-konvensjonen om sivile ogpolitiske rettigheter og dermed forpliktetseg til å følge opp blant annet artikkel 27.Når det gjelder ILO-konvensjon nr. 169ble det i SOU 1999:25 drøftet hvilke betingelsersom må være oppfylt før en ratifiseringkan finne sted. Sverige har fortsatt ikkeratifisert denne konvensjonen.I 1992 vedtok Sverige en sametingslov(Sametingslag 1992:1433). Loven regulererSametingets virksomhet og slår fast atSametinget er en statlig myndighet og ihovedsak å anse som et statlig forvaltningsorgan.I tillegg er Sametinget et folkevalgtorgan, valgt av og blant den samiske befolkning.Det er Landbruksdepartementet somer ansvarsdepartement for samisk saker.I departementet er det Same- och utbildningsenhetensom arbeider med samiskesaker og reindriftssaker, i tillegg til at enhetenogså har ansvar for høyere utdanningog forskning knyttet til næringer, bevaringav genressurser, genteknikk, jakt- og viltpleie,jordpolitiske spørsmål og jordbruketslandspørsmål (www.regeringen.se). Ansvaretfor spørsmål som angår samisk språkog kultur sorterer inn under Kulturdepartementet,mens Utdanningsdepartementethar ansvaret for sameskolen.3.5 NorgeHans Majestet Kong Harald V sa underåpningen av Sametinget i 1997: ”Den norskestat er grunnlagt på territoriet til to folk– nordmenn og samer” (Hætta 1998). Dettehadde tidligere også kommet til uttrykk iSt.meld. nr. 52 (1992-93).I Norge er FN-konvensjonen om sivile ogpolitiske rettigheter en del av intern norsklovgivning . Norske myndigheter har ogsåratifisert ILO-konvensjon nr. 169 i 1990.Denne konvensjonens artikkel 13 og 14 harsærlig betydning for samiske landrettigheter.I 1987 vedtok Stortinget Sameloven(lov av 12. juni nr. 56 1987). § 1 slår fast at:”Lovens formål er å legge forholdene til rettefor at den samiske folkegruppe i Norge kansikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sittsamfunnsliv.” Omtrent samme formuleringer tatt inn som § 110 a) i grunnloven. Kapittelto i Sameloven gir bestemmelser om3 Framework Convention for the Protection of National Minorities (Strasbourg, 1.II.1995), European Charter for Regional or Minority Languages, Strasbourg (5.XI.1992)4 I SOU 2002:77 ble det fremmet forslag om at samenes stilling som urfolk grunnlovsfestes.5 Lag (1994:1219) Om den europeiske konvensjonen angående skydd för de mänskliga rättigheterna och de grunnläggande friheterna.6 Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett av 21. mai 1999.7 Samenes status som urfolk i Norge er forankret i offisiell norsk samepolitikk, blant annet gjennom ILO-konvensjon nr. 169. Men urfolksstatusen er ikke nedfelt i noenasjonalt lovverk, verken i form av formell lov eller grunnloven, selv om f eks finnmarksloven viser til at loven skal gjelde med begrensninger av ILO 169.11