Samene og de nasjonale parlamentene - Gáldu - Resource Centre ...

GÁLDU ČÁLA 2/2007som omhandlet samerett og sametinget”åpenbarte mangel på innsikt og kompetanseom samiske forhold” (Nystø 1993b, s 48).Det viste seg at den samepolitiske debattblant riksdagsrepresentantene i stor gradble å dreie seg om reindriftsnæringen, utenat dette ble satt inn i en helhetlig samepolitiskkontekst. Nasjonal svensk samepolitikkhar altså vært reindriftsfokusert helt opp tilnåtid og hvor tilknyting til denne næringenvar å regne som det objektive kriterium foretnisk samisk identifikasjon (Mörkenstam1999).Før etableringen av Sametinget ble detikke stilt samiske lister, verken til kommune-,läns- eller Riksdagsvalg. Etter at Sametingeter kommet i funksjon, og de samiskeorganisasjonene har etablert egne samiskepartier, har flere av disse partiene stilt listertil kommunevalg og fått representasjon.En annen utvikling som har skjedd de sisteårene, er at flere svenske partier har utarbeidetegne samiske program. Dette gjelderblant annet Vensterpartiet, Miljøpartiet ogSosialdemokraterna.4.3 Den direkte kanal i NorgeValg i Norge bygger på proporsjonal representasjon.Ordinært valg til Stortinget holdeshvert fjerde år og alle statsborgere overatten år har stemmerett. Landet er delt inni nitten valgkretser ved Stortingsvalget.Stortinget består av 165 representanter.De som vil bli valgt, må være stemmeberettigettil Stortingsvalget. Man må ogsåvære nominert av et politisk parti eller etvalgforbund eller stå på en godkjent liste.Kandidatene er ført opp i rangert rekkefølge.4.3.1 Den første samepolitiskemobiliseringenI 1906 ble en same for første gang valgtinn på Stortinget. Isak Saba representertedet sosialistiske parti for Øst-Finnmark ogble valgt inn på grunnlag av to program,hvorav det ene var samepolitisk. Dennordsamiske mobiliseringen var i stor graden sjøsamisk bevegelse med bakgrunn ifornorskningspolitikken og den økonomiskeforverringen for sjøsamene (Drivenesog Jernsletten 1994). Det viste seg imidlertidat Saba stort sett ble stående alenei Stortinget med sine forsøk på å bremsefornorskningen av samene. Han hadde hellerikke støtte i sine forsiktige framstøt frasine egne partifeller. Det var bred politiskenighet på Stortinget om Norges assimileringspolitikkoverfor både samene og andreminoriteter, en enighet som ikke viste tegntil endring før etter 1945.Også blant sørsamene skjedde det enmobilisering. Sørsamenes motivasjon var,i likhet med de svenske samene, forsvar avreindriftsinteressene som var under hardtpress fra myndighetene. Det faktum atnæringsinteresser og -konflikter fikk mestoppmerksomhet, samtidig som sørsamenevar fåtallige, gjorde en eventuell alliansebyggingmot norske partier svært vanskelig(Drivenes og Jernsletten, 1994, Minde1980). Dette ga seg imidlertid utslag i indresamhold mellom sørsamene som igjen sørgetfor at de fleste sørsamiske foreningeneoverlevde 1930- og 1940-tallet.Rundt 1920 forsøkte samebevegelsen iNord-Norge, i likhet med sørsamene ogsamene på svensk side, å holde seg utenfornorsk partipolitikk. I 1921 stilte samebevegelseni Finnmark fylke egne lister til Stortingsvalget.Det samme skjedde i Nordlandfylke i 1924. Man var imidlertid langt unnadet antall stemmer som krevdes til å få etstortingsmandat. Disse to forsøkene, oget samepolitisk tillegg til Arbeiderpartietsvalgprogram i 1924, markerte slutten påden samepolitiske mobiliseringen rettetmot Stortinget for flere tiår framover. Eventuellestortingsrepresentanter med samiskbakgrunn fra denne perioden og fram til1990-tallet, ble ikke valgt inn på samepolitiskgrunnlag og tok heller ikke samepolitiskeinitiativ i noen betydningsfull grad(Minde 1995).4.3.2 Deltakelse og representasjonEtter 1945 skjedde det igjen en samiskmobilisering, denne gangen gjennometablering av nasjonale samiske organisasjoner.”Samene I Sverige og Norge førte annpå 50- og 60- tallet. Gjennombruddet komI Finland hvor et folkevalgt samisk parlamentble etablert i 1973. I Norge skjedde det16