Samene og de nasjonale parlamentene - Gáldu - Resource Centre ...

GÁLDU ČÁLA 2/20076. VEIER FOR INNFLYTELSESelv om Sverige, Finland og Norge kanframstå som relativt homogene land utenfra,er det likevel historiske og kulturelleforskjeller landene imellom. Slike forskjellergjenfinnes i det offentlige rom, både nårdet gjelder politiske og forvaltningsmessigetradisjoner.Sverige og Finland har ennå ikke hattnoen dyptgripende samfunnsdebatt omforholdet mellom samene og staten. INorge fikk man en legitimitetskrise mellomnorske samer og den norske stat iforbindelse med konflikten over utbyggingenav Alta/Kautokeino-vassdraget, noesom skapte en heftig debatt og medførte atnorske myndigheter ble tvunget til å ta sinsamepolitikk opp til revurdering. Samene iSverige og Finland har ikke klart å konfronterede nasjonale myndighetene på sammemåte.6.1 Nasjonale parlamenter, partier ogsameneSamisk innflytelse på beslutninger i nasjonalefolkevalgte organ er avhengig av enrekke faktorer. En av disse er hvor opptattde nasjonale partiene er av samepolitiskespørsmål, og i hvilken grad de har programfestetdette. En annen variabel ersamisk engasjement, og hvor aktive medlemmeneer når det gjelder å få satt samepolitiskespørsmål på den partipolitiskedagsorden. Herunder hører også om samerblir nominert og valgt til nasjonale parlamenterpå grunnlag av vedtatte samepolitiskestandpunkter i partiene. Disse variablenesorterer i denne utredningen underden direkte kanalen.Samisk innflytelse kan også utøves gjennomde folkevalgte Sametingene, her kaltden indirekte kanalen. Denne innflytelsener strukturell gjennom direkte valg avsamiske representanter til sametingene. Deformelle rammeverkene og Sametingenesegne evner til å skape innflytelsesrom i forholdtil nasjonale myndigheter bestemmerhvor effektiv denne formen for innflytelseblir.Samenes innflytelse på de nasjonaleparlamentene gjennom nasjonale partieri de tre nordiske landene har en relativtsammenfallende historikk. De siste 20– 30 årene har utviklingen imidlertid gåtti forskjellige retninger. Spesielt samene pånorsk side har klart å få mer sentrale rolleri flere partier.Partiene har også forpliktet seg gjennomvedtatte samepolitiske programmer ivarierende grad på finsk, svensk og norskside. En klar fordel med et partipolitisk engasjementer at samene dermed kan utøvedirekte innflytelse på partienes standpunkter.At samepolitikk settes inn og utviklesi forhold til partipolitisk ideologi kan væreen spore til meningsbrytning og meningsutviklinghos alle parter. Samtidig kan manikke se bort fra den kjensgjerning at samiskemedlemmer i nasjonale partier alltidvil være i mindretall. Partiflertallets vedtaker retningsgivende også for samiske partimedlemmer.Dette kan skape problemer isaker der majoritetsstyrets prioriteringergår på tvers av samiske interesser. Samiskemedlemmer kan ende opp som ”gisler”og gi legitimitet til en politikk som ikkeer i overensstemmelse med overordnedesamiske samfunnsinteresser.Samene på svensk og finsk side har ikkeengasjert seg i nasjonale partier i sammegrad som på norsk side. Svenske samer rettersin virksomhet mot Riksdagen gjennomde samiske organisasjonene, mens finske22