GÁLDU ČÁLA 2/20075.2 Den samiske kanal i SverigeDen første samiske landsorganisasjoneni Sverige, Same Ätnam 21 ble stiftet i 1945.Denne organisasjonen har som hovedmålå fremme interessene til samer som ikke erknyttet til reindrift. I 1950 ble Svenska SamernasRiksförbund 22 etablert for å ivaretareindriftssamenes interesser. Begge organisasjonenehar vært representert i statligeutvalg som har behandlet samiske spørsmål.I tillegg ble Saminuorra etablert i 1963<strong>og</strong> Landsförbun<strong>de</strong>t Svenska Samer i 1980.Si<strong>de</strong>n <strong>de</strong>tte har riksorganisasjonene Renägarförbu<strong>de</strong>t<strong>og</strong> Samerna <strong>og</strong>så blitt etablert.Kravet om etablering av et Sameting iSverige ble fremmet av Same Ätnam <strong>og</strong>Svenska Samernas Riksförbund gjennom tobrev til regjeringen i 1981. Bakgrunnen forsvenske myndigheters vilje til å etablere etSameting finnes i <strong>de</strong>n generelle inter<strong>nasjonale</strong>utviklingen av minoritets- <strong>og</strong> urfolksspørsmål,i tillegg til dommene i Skattefjällsmålet<strong>og</strong> <strong>de</strong>ls Alta-saken på norsksi<strong>de</strong> (Nystø 1993a).5.2.1 Sametinget i SverigeUtredningen om samiske spørsmål i Sverigeførte til opprettelsen av Sametingetgjennom Sametingsloven (SOU 1989:41).Andre samiske krav, så som grunnlovsfestingav urfolksstatus, eller ratifisering avILO-konvensjon nr. 169 ble ikke imøtekommet.Det ble <strong>og</strong>så un<strong>de</strong>rstreket at Sametingetskulle være et myndighetsorganun<strong>de</strong>rlagt <strong>de</strong>n svenske regjeringen <strong>og</strong> ikkeprimært et organ for samisk selvstyre. Denførste presi<strong>de</strong>nten i <strong>de</strong>t svenske Sametingethar oppsummert <strong>de</strong>tte slik: ”Alle go<strong>de</strong>intensjoner om å anerkjenne samene som etfolk <strong>og</strong> foreskrive en form for selvbestemmelsekom ikke lengre enn til en Sametingslovsom kun har til hensikt å regulere Sametinget”23 (Åhrén 1994, s 37).Det første Sametinget i Sverige ble åpneti 1993. Sametinget har 31 representantersom velges hvert fjer<strong>de</strong> år. Hele Sverigeer én valgkrets. Samiske organisasjonerbestemte tidlig at man ikke ønsket å stilletil valg gjennom svenske <strong>nasjonale</strong> partier.Iste<strong>de</strong>nfor er <strong>de</strong>t blitt etablert egne partierenten utgått fra samiske organisasjonereller etablert i forbin<strong>de</strong>lse med valg. Registreringav partier, grupper eller annen sammenslutning,som vil stille lister, skal skjehos valgnemnda. For valgperio<strong>de</strong>n 2001-2005 var ni partier representert, mens <strong>de</strong>tfor perio<strong>de</strong>n 2005-2009 er seks.Etter forslag fra Sametinget oppnevnerregjeringen ordfører for Sametinget (sametingsloven2§). Begrunnelsen for <strong>de</strong>tteer at ”Den allmänna regeln är att en statligförvaltningsmyndighets chef tillsätts av regjeringen”(Prop. 1992/93:32 Bilaga 1, s 45).Sametinget skal i tillegg selv velge et styrepå inntil syv representanter <strong>og</strong> syv vara (4§) med ansvar for <strong>de</strong>n løpen<strong>de</strong> virksomheten.I henhold til lovens 5a § kan plenumtrekke tilbake støtten til styrets representanter<strong>de</strong>rsom majoriteten i styret ikkesamsvarer med majoriteten i Sametingetsplenum.Det svenske lagtinget besluttet, i sametingsloven§ 1, å opprette et Sameting ”meduppgift främst att bevaka frågor som rörsamisk kultur i Sverige”. I lovens kap. 2, § 1er Sametingets oppgaver listet opp. Detteomfatter å for<strong>de</strong>le statlige midler til samiskekulturtiltak <strong>og</strong> organisasjoner, oppnevnestyret for sameskolen, le<strong>de</strong> <strong>de</strong>t samiskespråkarbei<strong>de</strong>t, medvirke i samfunnsplanleggingen<strong>og</strong> se til at samiske behov ivaretas– herun<strong>de</strong>r reindriftsnæringens interesser,<strong>og</strong> til slutt informere om samiskeforhold. En så konkret opplisting av oppgaveri sameloven, synliggjør <strong>og</strong> un<strong>de</strong>rstrekerat Sametinget i Sverige er en statlig forvaltningsmyndighet.Men samtidig er Sametinget<strong>og</strong>så et samisk folkevalgt organ. ”Det erutvilsomt en umulig situasjon. Hvis et parlamentsom representer en etnisk minoritetskal ha et minimum av legitimitet <strong>og</strong> vise etminimum av makt er <strong>de</strong>t opplagt at <strong>de</strong>t ikkesamtidig kan representere hovedmotparten,i <strong>de</strong>tte tilfelle staten 24 ”. (Eriksson 1997, s21 www.same.net/~same.atnam/in<strong>de</strong>x.htm22 www.sapmi.se/ssr/in<strong>de</strong>x.html23 Min oversettelse av: ”All those good intenstions to acknowledge the Samis as a people and provi<strong>de</strong> them with a kind of self-<strong>de</strong>termination got no further than theintroduction of the Sami Assembly Act, the purpose of which is merely to regulate the Sami Assembly”24 Min oversettelse av: “It is undoubtedly an impossible situation. If a Parliament representing an ethnic minority is to enjoy any legitimacy and to show any kind of power, itis obvious that it cannot at the same time represent its major opponent, in this case the state.”20
GÁLDU ČÁLA 2/2007162). Denne to<strong>de</strong>lte <strong>og</strong> motsetningsfylterollen er fastsatt i Sametingsloven.5.3 Den samiske kanal i NorgeDen første lands<strong>de</strong>kken<strong>de</strong> samiske hovedorganisasjonen,Norske ReindriftssamersLandsforbund 25 ble etablert i 1948. I 1968ble Norske Samers Riksforbund 26 stiftetfor å representere alle samer, <strong>og</strong> har si<strong>de</strong>narbei<strong>de</strong>t for samiske rettigheter, blant annethar kravet om et eget folkevalgt organ<strong>og</strong> samiske landrettigheter stått sentralt.<strong>Samene</strong>s Landsforbund ble stiftet i 1979, iforbin<strong>de</strong>lse med Alta-saken. Organisasjonener imot alle krav om historiske samiskerettigheter, <strong>og</strong>så opprettelsen av Sametinget.I 1993 ble <strong>Samene</strong>s folkeforbund 27etablert av utbrytere fra <strong>Samene</strong>s Landsforbundsom ønsket å <strong>de</strong>lta i Sametingsvalgene.Alta-saken tvang myndighetene til åsette samiske spørsmål på dagsor<strong>de</strong>n gjennomflere store utredninger om samiskekulturelle <strong>og</strong> juridiske rettigheter. I <strong>de</strong>nneprosessen var bå<strong>de</strong> Norske reindriftssamerslandsforbund <strong>og</strong> Norske samersriksforbund sentrale.5.3.1 Sametinget i NorgeSametinget ble åpnet i 1989. Det velges41 representanter fra tretten valgkretsermed tre representanter fra hver valgkrets. 28Det er valg hvert fjer<strong>de</strong> år samtidig medstortingsvalget. Representantene velges fralister utgått fra samiske riksorganisasjoner,norske politiske partier <strong>og</strong> lokale lister. Dendaglige virksomheten le<strong>de</strong>s av sametingspresi<strong>de</strong>nt<strong>og</strong> sametingsråd som utgår fra<strong>de</strong>t flertall som til enhver tid er rå<strong>de</strong>n<strong>de</strong> iplenum. Sametingets plenumsmøter le<strong>de</strong>sav et møtele<strong>de</strong>rskap.Bå<strong>de</strong> samiske organisasjoner, norske partier<strong>og</strong> lokale lister har stilt med kandidatertil sametingsvalgene i Norge. At samer harstilt til valg på lister un<strong>de</strong>r norske partiersnavn er en særegenhet for <strong>de</strong>t norske Sametingetsammenlignet med Sametingenei Sverige <strong>og</strong> Finland. Alle partier som errepresentert på Stortinget har vært representerti floraen av lister til Sametingsvalget.Hittil har samiske representanter fortre norske partier vært innvalgt. Arbei<strong>de</strong>rpartiethar hatt representanter på Sametingetfra første valgperio<strong>de</strong>. Partiet harutarbei<strong>de</strong>t regler for partiets samepolitiskearbeid. Disse regulerer blant annet partietsnominasjonsprosess <strong>og</strong> virksomhets- <strong>og</strong>ansvarsområ<strong>de</strong> for partiets ”Samepolitiskeråd”. 29 Mandatet er å gi råd til partiets stortingsgruppe,eventuelt partile<strong>de</strong>lse i <strong>de</strong>partementene,samt til partiets gruppe på Sametinget.Partiets samepolitiske manifest(prinsipper) vedtas av landsmøtet. Så fremtle<strong>de</strong>r for Samepolitisk råd ikke er medlemi Aps sentralstyre, har vedkommen<strong>de</strong> møteretti samepolitiske saker. Senterpartiethar vært representert på Sametinget si<strong>de</strong>n1993. Partiet har <strong>og</strong>så etablert formellestrukturer gjennom et ”samepolitisk råd” 30<strong>og</strong> gjennom bestemmelser om <strong>de</strong>tte rå<strong>de</strong>ti ”Senterpartiets lover”. Samepolitisk rå<strong>de</strong>r representert i landsstyret <strong>og</strong> innkallestil landsmøtet. Rå<strong>de</strong>t har ansvar for valgpr<strong>og</strong>rammettil Sametingsvalgene. PartietHøyre har vært representert på Sametingetsi<strong>de</strong>n 2001.Norske politiske partiers lister til Sametingsvalgethar bidratt til å synliggjøresamiske spørsmål, aktivere <strong>de</strong> samiskemedlemmene <strong>og</strong> få utarbei<strong>de</strong>t samepolitiskepr<strong>og</strong>rammer.25 http://www.nrl-nbr.no/26 http://www.nsr.no/27 http://www.samene.no28 Forslag til ny valgordning ble lagt frem 4 april 2007. Eventuelle endringer i valgordningen vil bli iverksatt ved valget i 2009.29 http://www.ap-sametingsgruppe.no/30 www.senterpartiet.no21