RAPPOR T Kostnadseffektivitet i distribusjonsnettet

vurdere investeringsnivået har vi sett på selskapets investeringer 8 i forhold til bokførtverdi. Vi har også sett på hvilke anleggsgrupper selskapene har investert i: Luftlinjer(høy- og lavspent), kabler (jord og sjø), nettstasjoner og annet (inkl. målere). Videre harvi sett på selskapenes kablingsandel da denne ofte har sammenheng med nivået på deresKILE. Andel jordkabler er et av rammevilkårene som tas hensyn til i trinn 2 ikostnadsnormmodellen.For å undersøke DV-kostnadene litt nærmere, har vi sett på lønnskostnader per årsverk. Ilønnskostnader per årsverk, ser man på selskapenes rapporterte lønn- ogpersonalkostnader per årsverk for distribusjonsnettet uten å ta hensyn tilpensjonskostnader. Aktiverte lønnskostnader er også inkludert i denne fremstillingen.Dersom et selskap har lavere lønn- og personalkostnader per årsverk enn snittet ibransjen, kan det gi en indikasjon på at selskapet har lave DV-kostnader. Det gjelder dogikke hvis de har mange ansatte. Dersom et selskap kjøper inn mange tjenester fra eksterneselskaper og ikke har så mange ansatte selv, så kan det også kunne påvirkelønnskostnadene per årsverk gjennom en større andel personer med lederfunksjonersammenlignet med andre selskap. Ved vurderingen av et selskaps lønnskostnader perårsverk, må man derfor ta hensyn til hvor mange ansatte selskapet har og hvor myeselskapets ansatte gjør selv i driften av et nettselskap.I studiene har vi sett på selskapenes regnskapsprinsipper, for å finne om for eksempel etselskaps aktiveringspraksis eller behandling av pensjoner har påvirket kostnadsgrunnlagetvesentlig i aktuell periode. Studiene har også inkludert en gjennomgang av selskapenesårsberetninger. En årsberetning kan ofte fortelle noe om et selskaps strategi: For eksempelom selskapet har en generell målsetning om å holde nettariffen på lavest mulig nivå, omet selskap investerer i nærmiljøet og om selskapet deler ut mye utbytte ellerkonsernbidrag til sine eiere.Dersom dekningsbidraget på eventuelle andre virksomhetsområder har skilt seg vesentligfra dekningsbidraget på distribusjonsnettet, har vi undersøkt dette nærmere. I tillegg harvi sett på selskapenes kostnadsfordeling mellom virksomhetsområder. Mange selskapbenytter virksomhetsområdet felles for å fordele kostnader, herunder for eksempeladministrasjonskostnader. Det er viktig at selskapene har konsistente og godt begrunnedeprinsipper og fordelingsnøkler som anvendes ved fordeling av felleskostnader.Bortsett fra Nord-Østerdal Kraftlag 9 har studiene av referentene i distribusjonsnettet ogsåinkludert stedlige tilsyn gjennomført i vinteren 2013. Disse har bidratt til å kvalitetssikreinnrapportert data ytterligere, da i hovedsak 2011-data. Selskapene har vært behjelpeligemed å besvare spørsmål vi har hatt ved eventuelle mangler i data eller til utvikling inøkkeltall.8 Inkludert egen- og bidragsfinansierte investeringer, men eksklusive distribusjonsnettets andel avfelles driftsmidler.9 Nord-Østerdal Kraftlag ble ikke valgt som tilsynsobjekt da selskapets betydning for bransjen iDEA-analysene er svært liten.11