Kystsoneplan for Fredrikstad kommune 2009-2020

HøringsforslagKystsoneplan for Fredrikstadkommune 2009-2020Fredrikstad, 15.april 2010

Innholdsfortegnelse1. Innledning ........................................................................................................................ 41.1 Bakgrunn og formål .................................................................................................. 41.2 Føringer ................................................................................................................... 41.3 Sentrale utredningstemaer i kystsoneplanen ........................................................... 41.4 Planens juridiske virkning ........................................................................................ 52. Småbåthavner ................................................................................................................. 62.1 Målsetting ................................................................................................................. 62.2 Situasjonsbeskrivelse .............................................................................................. 62.3 Prinsipper og vurderinger lagt til grunn for utvidelse av båtplasskapasiteten .......... 72.4 Tiltak i ulike typer av båthavner ............................................................................... 82.5 Tiltaksliste – Småbåthavner i sjøen. ........................................................................ 92.6 Småbåthavner i elvene .......................................................................................... 102.7 Mindre brygger ....................................................................................................... 112.8 Brygge for fritidsformål ........................................................................................... 112.9 Utsettingsplasser for små fritidsbåter: .................................................................... 112.10 Bestemmelser og retningslinjer nedfelt i planen .................................................... 113. Fritidsboliger .................................................................................................................. 123.1 Målsetting ............................................................................................................... 123.2 Situasjonsbeskrivelse ............................................................................................ 123.3 Vurdering ............................................................................................................... 123.4 Byggesirkler ........................................................................................................... 143.5 Utmark i 100-metersbeltet ...................................................................................... 143.6 Bevø (Hvalås) ........................................................................................................ 153.7 Adkomst til fritidsboliger ......................................................................................... 153.8 Nye bestemmelser til hytter ................................................................................... 153.9 Tiltak – nye byggepunkter og byggeområder for hytter ......................................... 163.10 Erstatningshyttetomter ........................................................................................... 174. Vann og avløpsanlegg i hytteområder .......................................................................... 184.1 Målsetting ............................................................................................................... 184.2 Situasjonsbeskrivelse ............................................................................................ 184.3 Konsekvensvurdering av VA-anlegg ...................................................................... 184.4 Tiltak nedfelt i planen ............................................................................................. 195. Friluftsområder .............................................................................................................. 205.1 Målsetting ............................................................................................................... 205.2 Situasjonsbeskrivelse ............................................................................................ 205.3 Badeplasser ........................................................................................................... 225.4 Sikring av nye friluftsområder ................................................................................ 255.5 Forvaltning av friluftsområdene .............................................................................. 26Kystsoneplan for Fredrikstad kommune 2009‐2020 ‐ Høringsforslag Side 2

5.6 Kyststien ................................................................................................................ 265.7 Parkering ................................................................................................................ 276. Ferdsel på sjøen ........................................................................................................... 296.1 Målsetting ............................................................................................................... 296.2 Situasjonsbeskrivelse ............................................................................................ 296.3 Tiltak nedfelt i planen ............................................................................................. 307. Reguleringsplaner ......................................................................................................... 317.1 Målsetting ............................................................................................................... 317.2 Situasjonsbeskrivelse ............................................................................................ 317.3 Tiltak nedfelt i planen ............................................................................................. 328. Fiskeri i indre skjærgård ................................................................................................ 358.1 Målsetting ............................................................................................................... 358.2 Situasjonsbeskrivelse ............................................................................................ 358.3 Tiltak nedfelt i planen ............................................................................................. 359. Biologisk mangfold i sjø og på land ............................................................................... 369.1 Målsetting ............................................................................................................... 369.2 Situasjonsbeskrivelse ............................................................................................ 369.3 Tiltak nedfelt i planen ............................................................................................. 3610. Mudring og deponering .............................................................................................. 3710.1 Målsetting ............................................................................................................... 3710.2 Situasjonsbeskrivelse ............................................................................................ 3710.3 Vurdering ............................................................................................................... 3710.4 Tiltak nedfelt i planen ............................................................................................. 3811. Vikane/Hankøsundområdet - utvikling til regionalt/ nasjonalt fritidsaktivitetsområde 3911.1 Målsetting ............................................................................................................... 3911.2 Situasjonsbeskrivelse ............................................................................................ 3911.3 Tiltak nedfelt i planen: ............................................................................................ 4012. Bestemmelser og retningslinjer ................................................................................. 4112.1 FELLESBESTEMMELSER .................................................................................... 4112.2 BESTEMMELSER TIL OMRÅDER AVSATT TIL BEBYGGELSE OG ANLEGG (jfr.planlovens § 11-7 nr. 1) .................................................................................................... 4112.3 RETNINGSLINJER TIL OMRÅDER AVSATT TIL BEBYGGELSE OG ANLEGG . 4312.4 BESTEMMELSER OM KRAV TIL OPPLYSNING AV SØKNAD OG KRAV TILGJENNOMFØRING AV VANN OG AVLØPSANLEGG (VA) FOR FRITIDSBOLIGER .... 4413. Temakart og temautredninger ................................................................................... 46Kystsoneplan for Fredrikstad kommune 2009‐2020 ‐ Høringsforslag Side 3

1. Innledning1.1 Bakgrunn og formålI henhold til egengodkjenning av kommuneplanens arealdel for perioden 2007-2018 ble detbesluttet å rullere Kystsoneplanen for Fredrikstad.Det siteres fra pkt. 5 i vedtaket: ”Det settes i gang et arbeid med å rullere Kystsoneplanen forFredrikstad. Det pekes særlig på behovet for å utvide kapasiteten for småbåthavner i Fredrikstadkommune. Det vises også til at det er behov for å gå igjennom regelverket for hyttestørrelser iFredrikstad kommune sett i lys av nylig vedtatt Kystsoneplan for Østfold fylke og et stigende behovfor å oppgradere våtrom i hytter ved tilkopling til VA.Eldre reguleringsplaner i 100m-beltet vurderes også i denne sammenheng.Ad arealplanens pkt 9.3 – Friområder.Følgende forslag oversendes for vurdering i forbindelse med kystsoneplanrevisjonen:Friområder med offentlige badestrender legges inn i arealplanen.”1.2 FøringerPå en rekke områder er det gjennom forskrifter, rikspolitiske retningslinjer og veiledere gittstatlige føringer som skal legges til grunn ved utarbeidelse og gjennomføring av planer.Statlige myndigheter er gitt innsigelsesrett til kommunale arealplaner. Føringene er listetopp i vedlegg 2 til planprogrammet og er sortert etter følgende nivåer:• Relevante Stortingsmeldinger• Rikspolitiske retningslinjer og rundskriv• Regionale føringer og planer• Kommunale føringer og planerAv de mest sentrale dokumentene nevnes i denne sammenhengen Rikspolitiskeretningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen, Kystsoneplan forØstfold, fylkesdelplan 20.mars 2006 og Kommunedelsplan for kystsonen i Fredrikstad 1999-2010. Ny Plan- og og bygningslov som ble iverksatt 1.juli 2009.1.3 Sentrale utredningstemaer i kystsoneplanenMålsettingen om utvikling av kystsonen i Fredrikstad kommune tar først og fremstutgangspunkt i hovedmålet for ”Kystsoneplanen for Østfold- fylkesdelplan 20. Mars 2006”,der det uttrykkes følgende:”Østfoldkysten skal forvaltes gjennom bruk og vern i et bærekraftig perspektiv. Kysten skal nyttessom områder for opplevelse, friluftsliv, båtliv, fritidsboliger, helårsboliger, næring og transport,samtidig som kystens spesielle landskaps-, natur- og kulturverdier bevares. Rekreasjonsverdier,naturverdier og kulturminneverdier skal forvaltes som en ressurs av nasjonal betydning, til beste forbefolkningen i dag og i fremtiden og tillegges avgjørende betydning i all forvaltning og planlegging.”Innenfor rammen av en slik hovedmålsetting, delmålsettinger og retningslinjer som ernedfelt i planprogrammet har Fredrikstad kommune utarbeidet en plan som omhandlerfølgende hovedtemaer:Kystsoneplan for Fredrikstad kommune 2009‐2020 ‐ Høringsforslag Side 4

Havner for fritidsbåter,fritidsboliger, vann- og avløpsanlegg for fritidsboliger, friluftsområder,ferdselsregler på sjøen, reguleringsplaner i planområdet, fiskeri i indre skjærgård, biologiskmangfold i sjø, samt mudring og deponering.1.4 Planens juridiske virkningPlanen er en arealbruksplan for strandsonen og vil gjelde foran vedtatte oversiktsplaner,herunder gjeldende kommuneplan for dette området.De foreslåtte tiltak som utvidelse av båthavner i elveområdet og parkeringsarealer utenforplanområdet for å dekke opp behovene i kystsonen, forutsettes lagt inn i kommuneplanennår den rulleres.Det foreslås å oppheve reguleringsplaner eldre enn 1.1.2003. De ”grønne” verdiene i degamle planene legges inn i kystsoneplanen. Det bør igangsettes en egen prosess for åoppheve de eldre planene.Kystsoneplan for Fredrikstad kommune 2009‐2020 ‐ Høringsforslag Side 5

2. Småbåthavner2.1 MålsettingKommunen ønsker at flere skal få mulighet til å ha båt som fritidsaktivitet gjennom å legge tilrette flere båtplasser og utsettingsplasser.2.2 SituasjonsbeskrivelseI arealdelen 2007 er det vist småbåthavner i sjøen som til sammen har et sjøareal på 494dekar. Ortofoto ( 2007) viser at det i disse arealene er plassert 3900 småbåter.Tilsvarende er det i elveområdet vist 200 dekar elveareal til småbåthavnformål, og ortofotoviser her at det er plassert 2400 småbåter.I tillegg er det ca 1000 brygger i kommunenutenfor arealdelens småbåthavner og regulerte områder. Det regnes derfor med at det ikommunen er plassert ca 10.000 småbåter.Båthavnene i sjøen ligger innenfor planområdet, mens de som ligger i elveløpet er utenforplanområdet. Forslag på utvidelse av båthavnene som ligger i elva må derfor overføres tilkommuneplanenUt fra en vurdering av ortofoto over båthavnene kan en konkludere med at mange har endårlig utnytting av arealet da bryggene har en uhensiktsmessig retning i forhold tilhverandre. Den største reserven ligger imidlertid i at en stor andel båthavner ikke harutnyttet sin kapasitet innenfor det arealet som i gjeldene kommuneplan er avsatt til formålet.Den viktigste grunnen til at kapasiteten ikke er utnyttet er nok at det stilles krav omreguleringsplan ved utvidelser.Skjæløy båthavnKystsoneplan for Fredrikstad kommune 2009‐2020 ‐ Høringsforslag Side 6

2.3 Prinsipper og vurderinger lagt til grunn for utvidelse avbåtplasskapasitetenUtbygging av båtplasskapasiteten i kommunen vil skje som private tiltak gjennombåtforeninger eller private investorer (Marinaer). Høringsforslaget inneholder også noenmindre brygger som i stor grad skal tjene lokalmiljøet og hytteiere.Utbyggingen er i stor grad lagt til eksisterende båthavner slik at mye av infrastrukturen er påplass.Det er lagt vekt på i noen grad å ikke bruke grunne områder som vil kreve umiddelbarmudring eller vedlikeholdsmudring. Dette begrunnes ut fra de grunne områdenes betydningfor det biologiske liv.Når det gjelder landarealets størrelse i båthavnene baseres det på at en større andelframover vil benytte seg av andre opplagsplasser som båthotell og lignende og at en størreandel ikke vil bruke bil til båthavna. Dette er i tråd med nasjonal og lokal politikk om atbilbruken skal reduseres. Ved et større tilbud av båtplasser vil også en større andel fåbåtplass nærmere der en bor eller nærmere der de vanligvis ferierer.Ved utvidelsene er det også lagt vekt på at utvidelsene skal gi en tilfredsstillende bredde påfarledene. I en del av båthavnene vil det fordres at det må etableres tyngre flytebrygger somvirker som bølgedempende for været og i forhold til skipsled.Utvidelser vil i de fleste tilfeller føre til ulike miljømessige konsekvenser. Det vil føre til økttrafikk til og fra havnene og i ulik grad være til ulempe for de som bor i området. Videre vildet føre til økt forurensning på et større areal av sjøbunnen. Båthavnene vil også kreve enstørre del av oppmerksomheten i det landskapsrommet de plasseres i.I kystsoneplanen 1999 ble det lagt til grunn at småbåthavner ble lokalisert til steder medveiadkomst og med utvidelseesmuligheter som i liten grad utløste behov for mudring.Når slike utvidelsesmuligheter nå blir tatt i bruk i høringsforslaget vil miljøulempene øke,men i en grad som vurderes som akseptabel fordi utvidelser i liten grad tar i bruk nyttlandskapEn del av de foreslåtte utvidelsene er kommet som innspill fra de som disponererbåthavnområdene. Disse vil nok i stor grad realisere utbygingene så snart som engodkjenning måtte foreligge.De øvrige har framkommet som en vurdering av potensialet ved den enkelte båthavn. Det erikke gitt at de nåværende drifterne/eierne nødvendigvis ønsker en snarlig utbygging nå ihenhold til et slikt forslag.Det samlede potensiealet som høringsforslaget legger opp til er ca.900 daa sjøareale dvsca. 15000 båtplasser. Utbygginger over 12 plasser vil kreve reguleringsplan. De flesteutvidelser av småbåthavnene vil derfor også kreve en reguleringsprosess. Utbygging avsmåbåthavnene vil derfor i praksis strekke seg over lang tid og det er heller ikke gitt atutbyggingen av alt blir gjort innenfor planperioden. En reguleringsplan kan også avdekkeproblemstillinger som ikke vil bli tilfredstillende løst.Behandlingen av de konkrete innspillene fra de ulike forslagstillerne framgår av”Administrasjonens vurdering av innspill/formannskapets vedtak 15.04.10”.Kystsoneplan for Fredrikstad kommune 2009‐2020 ‐ Høringsforslag Side 7

2.4 Tiltak i ulike typer av båthavnerHøringsforslagets potensiale for båtplassutbygging framkommer av nedenstående tabell.Noen småbåthavner utgår med status småbåthavn fordi de ligger i viktige friluftsområder ogkan derfor ikke påregne videre utbygging. På Gressvik Bruk/Ålekilene er flere småbåthavnerslått sammen og eksisternde marinaer bør få formell status som småbåthavn, da det ikke ergjort tidligere. Gresvik bruk/Ålekilene har for øvrig et stort potensiale med hensyn tilsmåbåtplasser.Alle de aktuelle sjøområdene for småbåthavn er vist iht Planlovens § 11 – 7 nr 6 ”Bruk ogvern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone” som juridisk arealbrukskategori.I tekstheftet skilles det i tillegg på følgende måte:2.4.1 SmåbåthavnerHer sees det aktuelle arealet for framkommer av plankartet2.4.2 Felles småbåthavnområdeI sjøen gjelder dette følgende områder:Kjøkøysundet, Hankøsundet,.Skjæløy / LervikI elvene:Gressvik, FloaHer sees to eller flere småbåthavner i sammenheng i forhold til farleder.Det forutsettes at det for de enkelte småbåthavnene bør utarbeides reguleringsplaner for åavklare miljøforhold og arealdisponering i sjø og på land.2.4.3 FlerbrukshavnerHer er det både næring i form av fiskeri og småbåthavn-formål. Disse er:EngelsvikenVikerkilen2.4.4 BryggerEksisterende brygger i sjøområdet inngår i arealformålet § 11-7 Andre ledd nr 5”Landbruks-, natur- og friluftsformål” (LNF)Kystsoneplan for Fredrikstad kommune 2009‐2020 ‐ Høringsforslag Side 8

2.5 Tiltaksliste – Småbåthavner i sjøen.Forslag på utvidelse av småbåthavner i sjøen(Tabell iht arealdelen juni 2007- stedsnavn som i tidligere)Nr påhøringskartetNavnAreal ivann iArealdel07Antallsmåbåterpr 2007EndringerSB 303 Pålebukta båthavn 4 25 Utgår 0SB 304 Enhuskilen båthavn 3 60 3SB 305-1SB 305-2SB 306SB 307SB 308Tangen båthavnerTangen båthavnerTrolldalen båthavnKjøkøysundet MarinaTømmerhella båthavn11171751001202025KjøkøysundetFelles småbåthavnområde90SB 309 Elve båthavn 12 20 12SB 310 Putten båthavn 3 35 3SB 406 Vikerkilen båthavn 13 170 16SB 407 Stensvik båthavn 4 50 7SB 408 Fjellskilen båthavn 23 240 47SB 409 Øyenkilen båthavn 7 45 19SB 410 Torgauten båthavn 17 220 34SB 411 (Dammen) Utgår 0SB 412 Helleskilen båthavn 8 65 9SB 413 Djupeklo båthavn 16 140 18SB 413-2 Djupeklo båthavnSB 414-1 Oksrødkilen båth. 4 50 4SB 414-2 Oksrødkilen båth. 10 65 10SB 415 Slevikkilen båthavn 9 105 17SB 416 Ramseklov båthavn 23 220 34SB 417SB 418SB 419SB 420SB 421SB 422SB 422AØstre Vikane båth.Østre Vikane båth. RegFuruøya båthavnVestre Vikane båthVestre Vikane båthHusebukta båthavnYachtklubben båthavn22322051510-11016017050554535Hankøsundetfelles småbåthavnområde257SB 423 Vadbukta båthavner 55 9SB 424 Gaustad båthavn 16 125 26SB 425 utgår 0SB 426 og Engelsvikmoloen 16 75 flerbrukshavnSB427 Engelsviken23 14070SB 428 Vadsundet båthavn 3 50 3SB 429 Evja båthavn 11 60 20SB 430SB 431Lervik bryggeSkjæløy båthavn1320130235Felles småbåthavnområde76SB 432 Saltnes båthavn 35 210 35SB 504 Ødegårdskilen båth 6 20 6SB 505 Ødegårdskilen båth 7 30 4SB 506 Ødegårdskilen båth 4 25 4SB 507 Humlekjær båthavn 3 35 4SB 508 Underlia båthavn 7 30 9SB 509 Holm båthavn 10 160 15SB 511 Skjærviken båthavn 13 55 25CA TOTALT 494 3900 886Areal ivann ihøringsforslagKystsoneplan for Fredrikstad kommune 2009‐2020 ‐ Høringsforslag Side 9

Sum: Sum 494 dekar sjøareal er markert i arealdelens plankart som”småbåthavn”(arealdelen 2007)Med 52 kvm vannareal pr båt er samlet kapasitet 9.500 småbåter dersom alt vannareal erutnyttet.I henhold til ortofoto fra 2007 var antall båtplasser 3900 som utgør 41 % av kapasitet. Deter mulig å opprette 5600 nye båtplasser ved bedre arealutnyttelse.Nye arealer vann i kystsoneplanen til småbåthavnformål: 900 daaSum ny kapasitet: Med 60 kvm sjøareal pr. båt kan samlet kapasitet bli 15000 fritidsbåterdersom alt areal som er avsatt til formålet blir effektivt utnyttet.2.6 Småbåthavner i elveneTabell iht arealdelen juni 2007 (stedsnavn som i tidligere arealdeler)Nr Navn Areal ivann iarealdel07Antallsmåbåterpr 2007EndringerSB 101 Vaterland 2 20 2SB 102 Gamlebyen A 1 15 3SB 103 Gamlebyen B 4 40 14SB 104 Gamlebyen C 1 45 6Areal ivann ihøringsforslagSB 105 Nabbetorp9 100inkl tillegg i 0716SB 105-2 NabbetorpSB 106 Nøkleby 5 45 3SB 107 Lislebystranda 10 60 10SB 108 Kiærs Brukinkl tillegg i 074 108SB 109 Lahelle 5 40 9SB 110 Nøkledypet 14 250 14SB 111SB 112SB 401FjeldbergFloaGressvik354115304075Seut fellesplanområde tilSeutbroa 126SB 113 Øra 5 80 Utenforplanomr.SB 201 Råbekken 1 20 3SB 301 Glombo 6 100 11SB 302 Rødsbukta 23 250 58SB 402SB 403SB 404SB 405Gressvik MarinaGressvik BåtforeningOnsøy MarinaKrossnes512131340195170125Felles småbåthavnomr.Gressvik89SB 501 Sellebakk 5 75 8SB 502 Torpeberget 3 35 3SB 503 Gretnes 1 0 4CA TOTALT 192 2400 387Sum: Sum 192 dekar elveareal er markert i arealdelens plankart som”småbåthavn”(arealdelen 2007)Med 52 kvm vannareal pr båt er samlet kapasitet i elvene 3.700 småbåter dersom altvannareal er utnyttet.I henhold til ortofoto fra 2007 var antall båtplasser 2400 som utgør 64 % av kapasitet. Det ermulig å opprette 1300 nye båtplasser ved bedre arealutnyttelse.Kystsoneplan for Fredrikstad kommune 2009‐2020 ‐ Høringsforslag Side 10

Nye arealer vann i kystsoneplanen til småbåthavnformål: 387Sum ny kapasitet: Med 60 kvm elveareal pr. båt kan samlet kapasitet bli ca.6000fritidsbåter dersom alt elveareal som er avsatt til formålet blir effektivt utnyttet.2.7 Mindre bryggerUtbygging av nye eller utvidelse av gamle bryggerInnspill jnr. Kode fra Områdenavn Antall nye Nye bygger8/2634 innspillskartpriv.båtplasser21,103,161 BÅTSJØ 06 Fjellkilen øst 15 x41,179 BÅTSJØ 11 Holsberget,12 xHusløs123 BÅTSJØ 31 Elingårdskilen 12 x185 BÅTSJØ 43 Ødegårdskilen10nordre189 BÅTSJØ 45 Holsberget,4Husløs129 BÅTSJØ 46,47 Skjæløy nord utv. til maks 30Adm Arisholmen 12.8 Brygge for fritidsformålPå Arisholmen er det behov for ny brygge på tangen for å få større dyp. Det har vært en slikbrygge der tidligere som kunne ta i mot større båter.2.9 Utsettingsplasser for små fritidsbåter:Utsettingsplasser med kjøreramper for småbåter bidrar til mer fleksibilitet i bruk av båt og vilbidra til at behovet for faste båtplasser ikke vil være så stort. Utsettingsplassene ikommunen er i stor grad lokalisert til båthavnene og til friluftsområdene. En forutsetning forat de skal fungere hensiktsmessig er at det er mulig å parkere i nærheten.De mest kjente utsettingsplassene beregnet for bilhenger er Bevø, Gamlebyen, Nøkledypet,Fjellberg, Tangen, Trolldalen, Kjøkøy marina, Okserødkilen, Slevikkilen, Østre Vikane,Skjæløy marina. Flere av disse bør utbedres for å fungere godt.2.10 Bestemmelser og retningslinjer nedfelt i planen• Plankravet som framgår av de utfyllende bestemmelsene pkt. 1.14 Byggeområderfor småbåthavner får følgende tillegg: Unntatt er etablering av inntil 12 båtplasser.• Ved utvidelse av båthavner bør det settes vilkår om at det også må være entilfredstillende utsettingsrampe beregnet for bilhenger. Offentlig tilskudd bør vurderestil formålet.• I planperioden kan nye småbåthavner (fellesanlegg), utover de som vises iplankartet, tillates på egnede steder, forutsatt reguleringsprosess etter plan- ogbygningslovenKystsoneplan for Fredrikstad kommune 2009‐2020 ‐ Høringsforslag Side 11

3. Fritidsboliger3.1 MålsettingKommunen ønsker å gi de som har små hytter en mulighet til å bygge på for lettere åkunne dekke opp familiens behov for bekvemlighet. Det er stor variasjon på hyttestørrelseni kommunen.Kommunen ønsker videre at flere skal få mulighet til å bli eiere av en hytte ved at detbebygges noen arealer som er tilbaketrukket fra strandsonen.3.2 SituasjonsbeskrivelseOversikt over antall hytter, er tatt ut fra matrikkelen. Størstedelen av hyttene ligger innenforplanområdet for kystsoneplanen. Det totale antall hytter pr.april 2009 i Fredrikstad er 4349som fordeler seg med 1764 i 100-metersbeltet, 2180 mellom 100-meteren og plangrensafor kystsoneplanen og 405 utenfor plangrensa. Hele 71 % av hyttene ligger i Onsøy, 19% påKråkerøy og 10 % i Borge. Videre øker gjennomsnittlig hyttestørrelse fra øst mot vest med10 %.Gjennomsnittlig hyttestørrelse er størst i 100-metersbeltet og den avtar medavstanden fra sjøen.De fleste hytter ligger samlet i hytteområder, men det er også et stort antall som liggersammen med boligbebyggelse langs med kysten. (Se utarbeidet statistikk om hytter)I henhold til den gjeldende kommuneplanens bestemmelser om hyttestørrelse, skal samletbruksareal eller bebygd areal for eksisterende og ny omsøkt utvidelse medregnet ikkeoverstige 60 m2. i 100-metersbeltet. Utenfor 100-metersbeltet skal arealet ikke overstige 80m2. Når det inngår en uthusdel på opptil 15 m2, kan arealet være maksimalt 95 kvm. Vedsøknadsbehandling tas det utgangspunkt i bruksarealet. Fasadelengdene i eksponertretning skal maksimalt være henholdsvis 10 og 12 meter.For å få en oversikt over hyttestørrelsen har en funnet det mest hensiktsmessig å måletakflatene ut fra de nyeste flyfotoene fra 2007. Det er da gjort en vurdering av takflatensstørrelse i forhold til bebygd areal BYA og bruksareal BRA. Terrasser er ikke medregnet.Det statistiske materiale bygger på matrikkel fra april 2009 og ortofoto fra mai 2007.Takflatene for hyttene i kommunen utgjør 381563 kvm. Grunnflaten for hyttene utgjør igjennomsnitt 80 % av takflaten. Av dette igjen er det 90% bruksareal. Den samledegrunnflate med hytter der terrasser ikke er medregnet, utgjør således 381631x0,8x0,9 = 274775 kvm. Av dette ligger 114 415 kvm i 100-metersbeltet, 135 695 kvm mellom 100-metersbeltet og plangrense og 24 665 kvm utenfor planområdet.3.3 VurderingBegrunnelsen for byggeforbudet i strandsonen er bl.a.at både antallet og størrelsen på byggbidrar til å privatisere strandsonen og slik sett begrenser allmennhetens tilgang til å brukedisse områdene. Videre bidrar utbygging til å begrense naturens mangfold, samt endrerlandskapets karakter.Byggeforbudet i strandsonen er viktig å utvikle slik at yterligere utbygging reduseres til etminimum. Det viktigste tiltaket er å sørge for at ubebygde områder forblir ubebygd ogdermed tilgjengelig for alle.Kystsoneplan for Fredrikstad kommune 2009‐2020 ‐ Høringsforslag Side 12

Beregningsmåten for arealstørrelser for fritidsboliger vil følge standard regler for beregningav arealer for bolighus, i hovedsak legges derfor bruksareal BRA, NS 3940, til grunn. Enfritidsboligs størrelse innvirker ikke på allmenhetens frie ferdsel, da bebygelsen vil liggeinnenfor definerte private områder i henhold til den vanlige oppfatning av privatliv.Definisjonen innmark anses som den enklest forståelige for allmennheten og eierne avfritidsboliger.Arealbegrensninger på fritidsboliger varierer fra kommune til kommune og fra fylke til fylke.Våre nabokommuner Hvaler, Råde og Sarpsborg har bestemmelser om 80 kvm i 100-metersbeltet og 100 kvm ellers i strandsoneområdet. Fredrikstad vil praktisere likelydendebegrensninger som nabokommunene. Fasadelengden skal ikke overskride 12 m i 100-metersbeltet og 14m ellers i strandområdet.Kommunen vektlegger installering av vann og avløpsanlegg som et miljøtiltak. Hytteieresom installerer vann og avløpsanlegg, vil ytterligere få et tilleggsareal på 8 kvm.For å beskrive konsekvensene ved å gi mulighet for å øke hyttestørrelsen, er det gjortberegninger på tillegget fra 60-70 kvm i 100-metersbeltet og fra 80-90 utenfor. Det er ikkepraktisk mulig å ta utgangspunkt i hver enkelt hytte som pr. i dag ikke har maksimalstørrelsei forhold til regelverket. Imidlertid er det valgt å ta utgangspunkt i det antall hytter som ermindre enn 30, 40, 50 kvm og 60 kvm innenfor de ulike geografiske områder og avstandenfra sjøen. Om en forutsetter at alle får tillatelse til å bygge opp mot den nyemaksimalgrensen, vil den totale byggningsmassen for hytter øke med 10-15% i areal iforhold til idag. Imidlertid forutsetter de statlige føringene at hver byggetillatelse behandlessærskilt. Dette viser at økningen ikke vil virke nevneverdig ødeleggende for strandsonen ogbetydningen av den for eiere av fritidsboliger og allmennheten for øvrig.Ved søknadsbehandling om byggetillatelse på hytter og påbygg til hytter bør det være øktfokus på allmennhetens friluftsinteresser, naturverdier eller landskapshensyn oghensiktsmessigheten for brukerne av fritidsboligene. Kommunen skal i slike saker kunnestille krav om utforming, avbøtende tiltak .Hytter på Store Sauholmen, KråkerøyKystsoneplan for Fredrikstad kommune 2009‐2020 ‐ Høringsforslag Side 13

3.4 ByggesirklerKommunen ønsker å videreføre ordningen med byggesirkler. Den skal brukes som enbyggegrense (nr.1211 i SOSI/tegnereglene) som er en juridisk linje. Det fastsettes såledesen byggegrense for at forbudet i §1-8 skal falle bort. (Se T2/09 pkt11Standsonen(byggeforbud) og differensiert strandsoneforvaltning). Myndigheten til å fattevedtak i byggesaker opp til maksimal hyttestørrelse skal fortsatt ligge til kommunen.Byggesirkelen skal økes til en radius på 15 meter i 100-meteresbeltet og 25 meter utenfor100-metersbeltet.Områdene utenfor byggesirkelen avpasses etter tomtens naturlige avgrensning sominnmark, dog med en begrensning på 2000kvm. På grunn av innsigelser til tidligere arealdeler noen hytter uten byggesirkel, jfr kystsoneplan 1999. Dette kan ikke endres uten at statligmyndighet godkjenner det.Byggesirkel med radius 15 meter i 100-metersbeltet(707 kvm)Byggesirkel med radius 25 meter utenfor100-metersbeltet (1963 kvm)3.5 Utmark i 100-metersbeltetSom en del av vurderingen som er gjort med hensyn til å øke hyttestørrelsen er det foretatten beregning av innmark og utmarksdel i 100-metersbeltet der innmark er som følge avhyttebebyggelse.I de aller fleste tilfeller vil ikke en hytteeier kunne påregne at innmarksdelen er større enndet i henhold til friluftslovens føringer. I de fleste tilfeller vil den være mindre, ned mot 1 daa.Imidlertid vil avstanden fra hytta der en kan ferdes variere bla. etter landskapets karakter.Utmarksandelen vil derfor være minst så stor som beregnet. Arealet for det totale 100-metersbeltet er 22 710 daa hvorav 2032 daa er innmark og det resterende er utmark(20.678daa). . Utmarka i 100-metersbeltet i kommunen utgjør således ca.90 % av arealet. IBorge er den 98 %, Kråkerøy 90 % og i Onsøy 84 %. Beregninger viser videre atinnmarksandelen pr. hytte i gjennomsnitt er 1,15 daa om en summerer opp innmarken rundthver hytte. At den er vesentlig mindre enn 1, 8 daa skyldes at hyttene i enkelte områderligger så tett på hverandre at de har et felles innmarksareal. Hyttetettheten i bebygdeområder øker fra vest mot øst.Beregningene viser at innmark tilknyttet fritidsboliger utgjør en liten del av det totale arealetsom står til rådighet for fri ferdsel for allemennheten i strandsonen.Kystsoneplan for Fredrikstad kommune 2009‐2020 ‐ Høringsforslag Side 14

3.6 Bevø (Hvalås)I arealdelen egengodkjent i 2002 ble det på bakgrunn av innspill vist et såkalt uspesifisertbyggeområde for å regulere deler av området til campingformål.I ”Retningslinjer til arealdelen” ble det lagt føringer for det videre arbeidet:” D)Bevø Camping. For Bevøområdet kan det arbeides videre med planene for utvikling avcampingplassen mv under forutsetning av at hele kyststrekningen reguleres med formål å sikreområdet som friluftsområde mot byggetiltak og inngrep som veibygging, fremføring av kraftlinjer etc.Byggeområdet i reguleringsplanen må lokaliseres lengst mulig fra sjøen – bakenfor eller nærmestmulig strandsonegrensen. Småbåthavn tillates ikke lagt innenfor UB-området.”Retningslinjen ble forankret i plankrav i pkt 1.13 i Utfyllende bestemmelser.Retningslinjen og bestemmelsen ble vidreført uendret til någjeldende arealdel egengodkjenti 2007.”……Dette er grunnlaget for Fylkesmannens frafall av innsigelse i 2002-planen, og står fortsatt fastsom premiss i utviklingen av Bevø.”I tekstheftet 2007 ble det for Bevø angitt 230 plasser og 5 utleiehytter.Det er ikke lenger adgang til å vise uspesifiserte byggeområder. På plankartet vises detforeslåtte utleiehytteområdet (2002) med hovedformål ”Bebyggelse og anlegg”§ 11-7 nr.1,med underformål ”Fritids- og turistformål”. For utvikling av området legges til grunn søkersopprinnelige innspill til kommuneplanen. De øvrige tiltakene som fremkom av denopprinnelige søknaden innenfor det uspessifiserte byggeområdet, må avklares gjennomreguleringsplan og retningslinjene fra arealdelen fra 2002 og 2007.3.7 Adkomst til fritidsboligerAdkomsten fram til hyttene varierer i de ulike hytteområdene. Mange hytteiere harbiladkomst helt fram til eiendommen. Noen kan ha en lang gangadkomst eller må bruke båt.Ettersom fritidsbolig blir for mange et hjem i store deler av året, er det forståelse for å ha enadkomst som gjør at den økende mengden av elder mennesker kan benytte fritidsboligen.Det bør derfor gis adgang til å bygge veier og benytte eksiterende veinett for å forenkleadkomsten. Imidlertid må det tas grundig hensyn til miljømessige forhold som topografi ogminst mulig ødeleggelse naturen. Veiene som det her tenkes på, er til eksisterendefritidsboliger. Nye boligområderm vil naturlig nok planlegges med et veinett. Veier skal ikkevirke avskrekkende for fri ferdsel for allmennheten. Parkering skal skje på anviste stedereller på egen tomt hvis det er mulig.3.8 Nye bestemmelser til hytter• Det generelle byggeforbudet for fritidsboliger oppheves. Det innføres byggeforbudfor nye fritidsboliger i 100-metersbeltet• Ny hyttestørrelse i 100-meteresbeltet blir 80 kvm BRA. Utenfor 100-metersbeltet100kvm BRA og et tillegg på 15 kvm BRA for uthus, eller samlet 115 kvm BRA. Ibegge områder kan tillegges 8 kvm BRA for baderom uansett hvor stor hytten er.• Ved bygging av baderom/våtrom i forbindelse med tilknytning til VA anlegg skal detetter plan og bygningsloven tas hensyn til universell utforming. Utfra de normer somgjelder, må baderommet være minst 8 kvm BRA.Kystsoneplan for Fredrikstad kommune 2009‐2020 ‐ Høringsforslag Side 15

• Dersom en fritidsbolig brenner slik at bygningen regnes som totalskadd, skal denkunne bygges opp på samme sted og med samme størrelse som den brannskaddefritidsboligen. Dette vil gjelde uavhengig av fastsatte arealgrenser for fritidsboliger.• Det utarbeides bestemmelser med hensyn til krav når det gjelder allmennhetensfriluftsinteresser, naturverdier i områdert , landskapsverdier og eventuelle avbøtendetiltak, samt til opplysning av søknaden innen de nevnte temaene.3.9 Tiltak – nye byggepunkter og byggeområder for hytterEt begrenset antall nye hytter legges inn som byggesirkler og et begrenset antall områdertilbaketrukket fra strandsonen legges ut som ”Bebyggelse og anlegg”§ 11-7 nr.1, medunderformål ”Fritids- og turistformål”. Alle blir plassert tett opp til allerede bebygde områder.Tiltakene kommer som følge av innspill.Tiltakene framkommer av tabellen nedenfor.Innspill jnr.8/2634Kode frainnspillskartOmrådenavn Antall nyebyggepunkt46 FRITIDSBO 01 Herretangen 4Nye byggeområder forhytter57 FRITIDSBO 02 Østre Vikane 6 30daa91,93,144 FRITIDSBO 03 Blåsopp 65daa122 FRITIDSBO 06 Elingårdskilen 7125 FRITIDSBO 08 Skjellumfjellet 2129 FRITIDSBO 09 Husløs 3133 FRITIDSBO 10 Okserødkilen 1149 FRTIDSBO 12 Torgauten 1153 FRITIDSBO 13 Okserødkilen 5175 FRITIDSBO 13 Smauget 15daa175 FRITIDSBO 13 Storesandvik 3197 FRITIDSBO 17 Faratangen 3FRITIDSBO 18 Kaholmen 3• Etablering av et konferanse/overnatting/spasenter som inneholder utleiehytter inordkant, båthavn mot Kjøkøysundet og Tangen kro.Innspill jnr. Kode fra OmrådenavnAntall daa8/2634 innspillskart84,105 BÅTSJØ 25 Tangen 1,5daa• Bevø (Hvalås). Hovedformål ”Bebyggelse og anlegg”§ 11-7 nr.1, med underformål”Fritids- og turistformål”. For utvikling av området legges til grunn søkersopprinnelige innspill til kommuneplanen. De øvrige tiltakene som fremkom av denopprinnelige søknaden innenfor det uspessifiserte byggeområdet• Oppfølging av motorferdsel ved hjelp av plan og bygningslov og motorferdselslov iutmark bør gjennomføres i hytteområdene.• Arealdelens utfyllende bestemmelser pkt.0. Fellesbestemmelser for heleplanområde, pkt1 Byggeområder og pkt. 1.5 Fritidsbebyggelse erstattes med nybestemmelse. Se under bestemmelser bak i heftet.• Arealdelens retningslinjer pkt. 1.5 Fritidsbebyggelse erstattes med ny retningslinje.Se under bestemmelser bak i heftet.Kystsoneplan for Fredrikstad kommune 2009‐2020 ‐ Høringsforslag Side 16

3.10 Erstatningshyttetomter3.10.1 SituasjonsbeskrivelseKommunen har to erstatningstomtearealer som er beregnet til erstatningstomter vedeventuell innløsning av hyttetomter i strandsonen. Feltene ligger henholdsvis på Langøyaog Slevik. Det er bare området på Langøya som i noen grad har vært benyttet.Hyttefelt Regulert Netto bebyggelsesarealLangøya 1987 70 daaSlevik 1982 25 daa3.10.2 VurderingEn ser det nå som lite realistisk at de eierne av hytter i standsona som eventuelt blir krevdinnløst, vil ønske seg en tomt som ligger så langt tilbaketrukket som disse arealene. I sliketilfeller ser en det som mest realistisk med et pengeoppgjør og at de heller vil kjøpe enannen hytte med en mer attraktiv tomt som er på salg. Planen inneholder ikke konkreteforslag til innløsning av hytter nå.Det foreslås derfor at hytteområdene bebygges og selges. Det kan være hensiktsmessig åomregulere for å tilpasse områdene til dagens krav. Det er spesielt viktig å tilpasse Slevikfeltetda planen foreslår å bygge ut et areal på sydsiden av dette. Dette er spiesielt viktigmed tanke på adkomst. Det kan også være aktuelt å vurdere et større bebyggelsesareal.3.10.3 Tiltak nedfelt i planenKommunens hyttetomtområder på Langøya og på Slevik avhendes som hytteområde.Kommunens involvering i et utbyggingsprosjekt avklares særskilt.Kystsoneplan for Fredrikstad kommune 2009‐2020 ‐ Høringsforslag Side 17

4. Vann og avløpsanlegg i hytteområder4.1 MålsettingKommunen ser VA-anlegg som et miljøtiltak og har som målsetting å legge til rette for atflere hytteområder skal få mulighet til å få installert slike anlegg, samt at anleggeneetableres på en skånsom måte.4.2 SituasjonsbeskrivelseI de siste årene har det vært under arbeid et 20-talls VA-anlegg beregnet for fritidsboliger.Områdene der disse anleggene er,framkommer av temakart –VA-anlegg for fritidsboliger.De er basert på tilkopling til kommunalt vann og avløp. Disse anleggene består avledningstraseer der det legges tilstrekkelig store vann og avløpsrør, mer eller mindrenedgravde pumpestasjoner med styringstavler. Kommunen ser på slike anlegg som etmiljøtiltak med hensyn til å redusere utslipp. Imidlertid byr det på svært store utfordringernår det gjelder fremføring i sårbar natur. Entrepernører har ulik erfaring når det gjelder å fåtil en skånsom fremføring for i størst mulig grad å bevare landskap, leveområder forplanter,dyr, insekter m.m. Svært ofte blir det også store endringer av løsmassene og dervedogså hydrologien.Med det som utgangspunkt, ser en derfor behovet for et regelverk, der en lettere kan styreutførelsen av slik anlegg gjennom en god byggesaksbehandling.Ved siden av rene tekniske krav, ser en det som naturlig å stille krav med hensyn tillandskap, kulturverdier, friluftsliv og naturmangfold.VA-anlegg med pumpestasjon og styringstavle4.3 Konsekvensvurdering av VA-anleggDet er stor risiko for omfattende skader på sårbart skjærgårdslandskap, terrengoverflate ogsårbar kystvegetasjon ved gjennomføring av VA-anlegg i kystområdet.Rekreasjonsverdier som knytter seg til opplevelse av urørt eller lite berørt natur, desjarmerende små stiene, stillhet og lignende opplevelser kan bli skadelidende.Kystsoneplan for Fredrikstad kommune 2009‐2020 ‐ Høringsforslag Side 18

Valg av metoder, maskinelt utstyr, gjennomføringstidspunkt, gjennomføringsmåter ogreparering er helt avgjørende for et vellykket resultat, og som må veies i forhold til nytten aven forbedert miljøsituasjon.For å unngå risiko for omfattende skader må VA utbygging i kystområdet underleggesstrenge krav.Det må utføres omfattende oppfølging og kontroll i utbyggingsfasene, og det må sikres atnødvendige etterarbeider blir utført.4.4 Tiltak nedfelt i planen• Det etableres en henssynssone innenfor hele planområde med krav om fellesplanlegging med henvisning til § 11-8 e. Hensikten er å få hjemmel for å avgrenseanleggene på en praktisk måte slik at anlegget blir dekkende for de enkeltehytteområdene.Det er målsetting at en i størst mulig grad slipper å gå inn i sammeområde for å kompletere eller oppgradere anlegget. Etter forslag fra anleggseier erdet kommunen som bør fastsette anleggets utstrekning.• Det kan i tillegg gis bestemmelser om nærmere angitte løsninger for vannforsyning,avløp mv med hjemmel i § 11-9 nr 3 ”Generelle bestemmelser til kommuneplanensarealdel”.Sitat ”Kommunen kan uavhengig av arealformål vedta bestemmelser tilkommuneplanens arealdel om:pkt 3. Krav til nærmere angitte løsninger for vannforsyning, avløp, veg og annentransport i forbindelse med nye bygge- og anleggstiltak, herunder forbud mot ellerpåbud om slike løsninger, og krav til det enkelte anlegg. ………. ”Det etableres derfor bestemmelser som skal dekke både den landbaserte ogsjøbaserte delen av anleggene.• Tilkopling til det offentlige VA-anlegget med hensyn på tilkoplingspunkter ogkapasitet avklares med Teknisk drift.• Med utgangspunkt i bestemmelsen, bør det utarbeides en veilednig der en gårnærmere inn på hvilke krav som forventes med hensyn til gjennomføring av slikeanlegg. Ved utarbeideing av en slik veiledning er det naturlig bla. å ta utgangspunkt inoen av prinsippene som ligger til grunn for ”Standarder for bærekraftig skogbruk”.Kystsoneplan for Fredrikstad kommune 2009‐2020 ‐ Høringsforslag Side 19

5. Friluftsområder5.1 MålsettingHolde de sikrede friluftsområdene i hevd og videreutvikle all utmark som er egnet tilfriluftsformål med stier og andre tilretteleggingstiltak. Ha en aktiv rolle med hensyn til å sikregodt egnede arealer i strandsonen.5.2 SituasjonsbeskrivelseDe sikrede friluftsområdene framkommer av tabellen under. Det er i alt 54 områder,hvor Mærrapanna/Tjeldholmen/Gjetøya er det størstet. Forsvarets eiendom påKjøkøy som er noe over 700 daa, vil med det første bli overført til Statenv/Direktoratet for naturforvaltning. De samlede sikrede arealene gjennom stat,kommune og Oslofjordens Friluftsråd er 5323 daa.Områder som er sikret for friluftsformål ved erverv, servitutt , leie eller annen formfor sikring framkommer av tabellen nedenfor.Alle områder i tabell 1 inngår i arealformålet § 11-7 nr.5, Landbruks-, natur ogfriluftsformål(5001).Tabell 5.1. FriluftsområderAlfabetisk liste over friluftsområder Statlige eiendommmer (Staten), kommunale eiendommer(FK)eiendommer eid av Oslofjordens friluftsråd (OF)eller private eiendommer (priv)NR NAVN AREAL SIKRINGEIENDOMSFORHOLDDAA STATUSArisholmen 130 Erverv FK 432/72, Staten436/41Bempilen Goenv. 12 Erverv FKBevø / Strandløkka m 420 Erverv Staten v DNholmer og skjærBrattholmene 25 Servitutt OFBukkholmen 15 Erverv K 432/22Burholmskjær 25 Servitutt PrivBuvikstranda deler 2 Erverv FK 66/656Dekneskjær 7 Erverv Staten v DNDypeklo /Ca 200 Erverv OFHelleskilfjellet OFEnhuskilen friomr 32 Erverv K 425/26Enhusholmen m 40 Erverv FK 425/19Glufsa og KråkaFjelle Kråkerøy 9 Erverv FK 429/9Bro til Randholmen FK 429/7, 429/57Folungane 5 Erverv Staten v DNFoten 50 Erverv FK 60/206, 60/3960/57, 60/3/209Foten adkomstomr FK 60/151, 60/185Flatskjæra 250 Erverv FK 62/133?, OFFlåtavika 35 Erverv FK 112/570Furuholmen øst 285 Servitutt Priv.Granholmen nordre 55 Erverv Staten v DNKystsoneplan for Fredrikstad kommune 2009‐2020 ‐ Høringsforslag Side 20

NR NAVN AREAL SIKRINGEIENDOMSFORHOLDDAA STATUSGåseskjæra 25 Erverv OFHelleskilen 15 Erverv OFHumlekjær 3 Erverv FKHåholmen 23 Erverv FK 432/24, 432/73Kjøkøy brygge 1 Erverv FK 433/95Klovholmen m skjær 40 Servitutt PrivKrittberget 2 Erverv FK 62/36Langsomholmene 50 Servitutt Priv.Letretangen 25 Erverv Staten v DNLyngholmen m holmer 300 Erverv FK 62/132Søndre Missingen, 150 Naturreservat Staten v DNOvnskjærMissingen midtre delOFMule m Stangeskjær 65 Servitutt PrivMærrapanna m 660 Erverv Saten v DNTjeldholmen ogGjetøyaNamneskjæra 21 Erverv Staten v DNOterholmen 34 Servitutt PrivOnsøystienStrekningsvis sikretRandholmen 491 Erverv Staten v DNRakholmen del og 50 Servitutt, erverv Priv., FK 63/49FredrikstadholmenRisholmene 105 Servitutt Staten v Kom.depRoppestadholmen 12 Erverv FK 696/8, 96/8/29,696/8/36Rødholmen 17 Servitutt Priv.Sauholmen v Slevik 60 Erverv Staten v DNSauholmene v Arish 45 Servitutt OFSildeskjær 4 Erverv Staten v DNSkogholmen 48 Servitutt PrivSkogholmen vestre 40 Erverv Staten v DNSolviken /Sandbukta 150 Erverv Priv. + komm (Solvikennord, se tab LNF friluftsomrside )Stensholmen ? Erverv FK 64/187Steinsholmen store 32 Erverv Staten v DNSteinsholmene 45 Erverv OFStrømholmen 22 Servitutt Priv.Søster nordre 410 Erverv Staten v DNSøster søndre deler 525 Erverv FKTangen Kråkerøy 10 Erverv FK 432/31Terneskjær Søndre 14 Erverv FK 118/94, Råde, OFTeineholmen 10 Erverv FK 112/29, OFTjeldholmen Goenv 192 Servitutt Priv., FK 426/3Vispen 30 Erverv FK 657/5, 660/7657/10Sum 5323Kystsoneplan for Fredrikstad kommune 2009‐2020 ‐ Høringsforslag Side 21

5.3 BadeplasserDet er gjennomført en egen temautredning på badeplasser i kommunen. Det er der skilt påbadeplasser av regional betydning (RB) og av lokal betydning (LB).Definisjonen er uavhengig av eiendomsforhold, grad av tilrettelegging, regulering ogtilgjengelighet.De enkelte badeplassene er avmerket på temakart, og temakart er beskrevet iteksdokumentet..Registreringen viser at det er ca 4600 meter med sandstrand i kommunen.Temautredningen inneholder for øvrig en rekke praktiske råd og ideer som bør kunne væretil hjelp for forvaltningen av områdene.5.3.1 Regionale badeplasserDet er 10 regionale badeplasser (RB) . De representerer større og tilrettelagte badeplasser,som betjener besøkende utover lokalbefolkningen og som har et visst servicetilbud. Disseer: Solviken, Flåtavika, Mærrapanna, Foten, Dypeklo, Enhus, Tangen, Humlekjærstranda,Bevø og Vispen.Disse ligger på kommunal eller statlig grunn. Unntatt er Solviken der kommunen fester delerav badeområdet.De regionale badeplassene er gitt størst oppmerksomhet. Mye tyder på at presset ifremtiden vil komme her.5.3.2 Lokale badeplasser (LB)- ca 90 stkVi regner at det er ca.90 lokal badeplasser. De er en mindre og ikke tilrettelagt plass hvordet kan bades (benyttes stort sett av lokale brukere). Herunder kommer også holmer ogskjær hvor man trenger båt for å komme til.Mange av de lokale badeplassene ligger på privat grunn med varierende tilgang forallmennheten. De aller fleste vil kunne regnes som utmark.Tabell 5.2 FriluftsområderLNF- friluftsområder i arealdelen 2007Alle områder i tabell 2 inngår i arealformålet § 11-7 nr 5. Landbruks-, natur- og friluftsformål (5001).Områdene i tabell 2 er uendret eller lite endret i forhold til någjeldende arealdel.(rekkefølge fra Saltnes og sydover / østover)NAVNSTATUS I AREALDELEN2007EIENDOMS-FORHOLDOnsøySkjæløykollenLNF viktig friluftsomrSkjæløy midtre del LNF viktig friluftsomrLervikstrandaFriomr i reg.plTangenLNF viktig friluftsomrSolviken , nord Friomr i reg.pl, LNF viktigfriluftsomr / komm. eiend.FK 112/51/54,112/51/69Engelsvikøya i syd LNF viktig friluftsomrFlåtavika tillegg LNF viktig friluftsomrSmaugstangen Fremt. naturreserv no 7,LNF viktig friluftsomrRauøyFremtidige naturreservaterno 11,12 13,14RauøyLNFStar LNF viktig friluftsomr FK/PrivatKystsoneplan for Fredrikstad kommune 2009‐2020 ‐ Høringsforslag Side 22

NAVNRisholmen del,HusebyholmenElinborgskogenTheastrandOnsøyknipenHankø nordlige delTrouville BadVabukta m.skjæraSveholmenGåseskjæra mvSlevikstrandaOksrødkilenSTATUS I AREALDELEN2007LNF viktig friluftsomrLNF viktig friluftsomrFriomr i reg.plLNF viktig friluftsomrLNF viktig friluftsomrFriomr i reg.plFriomr i reg.plLNF viktig friluftsomFremt. naturreservatFriomr i reg.plFriomr i reg.plEIENDOMS-FORHOLDSofieskjærLNF viktig friluftsomrBløteLNF viktig friluftsomrRakeskjærLNF viktig friluftsomr(Rakholmen del av)KvenneskjærLNF viktig friluftsomrLuseskjærLNF viktig friluftsomrGrindskjær Fremt. naturreservat FK 62/133StrømtangenLNF viltig friluftsomrStrømholmenLNF viktig friluftsomrKjerringaLNF viktig friluftsomrNordre Missingen LNF viktig friluftsomrHelleskilfjellet n. del LNF viktig friluftsomrFoten - utvidelse tilHelleskilen07 vist som forslag sikringfriluftsområdeFoten – Dragsund- LNF viktig friluftsomrDammenØyenkilen Friområder i reg.pl FK 62/45/226,62/14/270, 62/24,62/114, 62/421StensvikFriomr i reg.plFaratangenFriomr i reg.plVikerkilen - Krossnes LNF viktig friluftsomr 07Alle småholmer ogskjær i Onsøy som ikkeer navngittLNFKråkerøyHuthholmenLNF viktig friluftsomrtemakart elveneLangøya LNF viktig friluftsomr FK 425/19, 425/11Langøya, Vesterelva i Byggeområde FFK 425/19 ?nordLangøya Vesterelva LNF viktig friluftsomr, FK 425/19 m flinnen regpl 648 friområderLangøyaByggeomr, friomr FK 425/ 19hytteerstatningsomrKråkerøy vestside fraEnhus tomKjøkøysundbroaLNF viktig friluftsomr / LNFomr m særlig verdi- fulltkultur-landskaps - bygningsog kulturmiljøKystsoneplan for Fredrikstad kommune 2009‐2020 ‐ Høringsforslag Side 23

NAVNSTATUS I AREALDELEN2007EIENDOMS-FORHOLDTrolldalenReg.pl.- LNF, båthavn,byggeområdeFK 432/49/29,432/49Trolldalen Friområder i reg.pl FK 434/24Trolldalen LNF FK 436/56, 436/15Kråkerøyskjær-gården,Goenvad,småøyeneNåværende naturreserv.Fremtidig naturreservat no6Kjøkøy LNF viktig friluftsomr DNKjøkøy div innen regplno 177AlshusbuktaSmåholmer / skjærsom ikke er navngittBorgeGlommastien på beggesiderGansrød til BevøFugleskjæraHumlekjær-RamsøyGåsa og TosekalvenBevø til VispenVispen tillegg (dennordvestlige bukta)Alle holmer og skjærsom ikke er navngittFriomr,veier, byggeomr FK 433/61, 433/76,433/77, 433/66,433/95, 433/73,433/65Fremtidig naturreservat no16LNFTurvei nåværende ogfremtidigNåværende naturreserv.Fremtidig naturreservaterno 7LNF viktig friluftsomrLNF m særlig verdifulltkultur-landskaps-bygningsog kulturmiljøFremtidig naturreserv.LNF viktig friluftsomrLNF viktig friluftsomrLNF viktig friluftsomrLNF viktig friluftsomrLNF m særlig verdifulltkultur- landskaps-bygningsogkulturmiljøLNF viktig friluftsomrLNF m særlig verdifulltkultur- landskapsbygnings-og kulturmiljøLNFFK 303/1256,303/1257,303/1462,303/1269,303/1286Tabell 5.3 FriluftsområderAndre kommunale eiendommer i kystsoneplanområdetAlle områder i tabell 3 inngår i arealformålet § 11-7 Andre ledd nr 5. Landbruks-, natur- ogfriluftsformål (5001).Områdene i tabell er uendret i forhold til någjeldende arealdel.NAVNSTATUS I AREALDELEN EIENDOM2007V Skjæløyvn LNF FK 118/55V. Skjæløyvn Byggeomr FK 119/224v. Sundet, Engelsvik LNF m særlig verdifulltkulturlandskap,bygnings-ogkulturmiljø. FriområdeFK 112/393Kystsoneplan for Fredrikstad kommune 2009‐2020 ‐ Høringsforslag Side 24

NAVNSTATUS I AREALDELEN2007EIENDOMEngelsvikøya LNF FK 112/125Engelsviken molo Småbåthavn, byggeomr FK 112/ 303Furuøy Byggeområde FK 85/170,85/165, 85/189Andersenslippen Område for vern av FK 77/6kulturminnerBuvika Friomr FK 66/656Slevik brygge Småbåthavn FK 64/110,64/110/18v. Slevikvn Byggeomr, LNF FK 64/205v. Slevikvn LNF FK 64/442v. Slevikvn LNF FK 64/323Slevik hyttefelt Byggeomr, friomr FK ?Helleskilfjellet motMøklegårdByggeområde, LNF viktigfriluftsområdeFK 62/635,FK 62/36Syd for Møklegård LNF FK 59/118v. Losjeskogen LNF FK 55/173Langs Vesterelva LNF FK 55/ 173 langselvaHolmerLNF FK 425/41KråkerøyskjærgårdenTangen til Trolldalen LNF viktig friluftsområde FK 432/38v/Torsnes kirke Byggeomr. LNF FK 685/44,FK 685/435.4 Sikring av nye friluftsområderSikring av friluftsområder av regional betydning er nedfelt i Kystsoneplan for Østfold, 2006.Det uttales at ”Det bør arbeides med utgangpunkt i OF’s prioriteringsliste”Det foreslås at Fredrikstad kommune bruker den samme prioriteringslista og legger disseområdene inn som framtidige friluftsområder.Tabell 5.4 Sikring av nye friluftsområderAlle områder i tabell 4 inngår i arealformålet § 11-7 nr 5. Landbruks-, natur- og friluftsformål -Fremtidig arealformål (5001)Nye friluftsområderStedTangen nord, på EngelsvikøyaSolviken nord, på EngelsvikøyaSøndre del av EngelsvikøyaHelleskilen, delvis eid av Skifte EiendomStrømtangen fyrVadbukta med holmerFriluftsområder som er regulert og som bør erverves / innløsesStedFaratangenSlevikkilenKystsoneplan for Fredrikstad kommune 2009‐2020 ‐ Høringsforslag Side 25

5.5 Forvaltning av friluftsområdeneDet bør utarbeides/oppdateres forvaltningsplaner for det enkelte området. Dette for å sikreoffentlig støtte til tiltak / tilrettelegging. Dette vil gjelde både toaletter, p-plasser og adkomsttil områdetDet er ønskelig at alle de regionale badestedene opprettholder et minimumstilbud avservicefasiliteter. Spesielt understrekes viktigheten av at disse stedene er tilrettelagt for allebrukere og at utbedringer gjøres etter prinsippet om universell utforming.Ubebygde områder i nasjonalparken5.6 KyststienEtablering av kyststien har bidratt til økt ferdsel langs kysten store deler av året. Fredrikstadkommune har de siste årene fått på plass store deler av stien, men det gjenstår fremdeles åferdigstille deler av strekningen. Forhandlinger med grunneiere står sentralt i dette arbeidetog det er avgjørende at kommunen tar ansvar for å drive dette arbeidet mot ferdigsstillelse.Gjennomføring, drift og vedlikehold av kyststien bør prioriteres da kyststien bidrar til at flerekan få mulighet til å bruke kysten langs Fredrikstad.Kyststien er vist på plankartet som § 11-7 nr 3 Grønnstruktur –Turdrag (3030) eksisterende.Uavklarte strekninger er vist på samme måte.5.6.1 Anbefalte tiltak• Ferdigstille arbeidet med kyststien.• Tilretteleggingstiltak i friluftsområderTemautredningen ”Bademuligheter i Fredrikstad” beskriver status og forskjelligetilretteleggingstiltak i kystsonen.Det vises til denne utredningen. Her gjengis innholdet stikkordmessig:Kystsoneplan for Fredrikstad kommune 2009‐2020 ‐ Høringsforslag Side 26

1 InnledningBegrepsavklaring og avgrensing. Bading - en populær aktivitet2 Fredrikstads bademuligheter – generell informasjonStatus, Beliggenhet. Grunneierforhold3 Servicetilbudet ved badestedeneStatus. Drift og vedlikehold. Anbefalte tiltak4 Helse, miljø og sikkerhet ved badeplasseneInformasjonstavler. Sertifiseringsordningen Blått Flagg. Markeringsbøyer. Redningsbøyer. Avfallshåndtering.Registrering av vannkvalitet. Forurenset sjøbunn. Anbefalte tiltak5 Adkomst og tilgjengelighetParkering. Anbefalte tiltak . Bussforbindelse til badestedet. Anbefalte tiltak . Gang- sykkelveg til badestedet.Anbefalte tiltak .Tilrettelegging for handikappede / adkomst til vannet med bil. Anbefalte tiltak . Kyststien. Anbefalte tiltak .Ulovlighetsoppføring i strandsonen. Anbefalte tiltak6 Bademuligheter nær sentrum.Bystrand på Isegran. Bademuligheter på FMV. Anbefalte tiltak7 Stille områderRetningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen. Anbefalte tiltak8 Fristrand / naturiststrandAnbefalte tiltak9 Sikring av friluftsområderAnbefalte tiltak5.7 ParkeringPå plankartet er vist alle parkeringsarealer i regulerte områder ( planregisteret).Disse er vist som § 11-7 nr 2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur – eksisterendearealformål (2080)Disse er vist som nåværende parkeringsarealer, selv om arealet eller deler av det ikke eropparbeidet i henhold til reguleringsplanene.I tillegg viser plankartet avgrensingen av andre kjente eksisterende parkeingsplasser.Det er vist et fremtidig parkeringsareal ved Flåtavika.Type parkeringsarealP-areal iht planregisteretAndre større eksist. P-arealNytt p-arealParkeringsplasser som driftes av kommunen:Borge Kråkerøy OnsøyVispen Kjøkøy fort FaratangenHumlekjær Tangen FotenBevø Femdalsund DypekloBrevik Enhus MærrapannaLangvik Langøya AndersenslippenRoppestadholmenSolvikenI høysesongen på sommeren har de fleste P-plassene for liten kapasitet.Kystsoneplan for Fredrikstad kommune 2009‐2020 ‐ Høringsforslag Side 27

ParkeringsplasserInnspill jnr. Kode fra8/2634 innspillskartOmrådenavnAntallant.plasser/daa38 FRILUFTS 04 Flåtaviken 15 pl146 FRILUFTS 11 Risholmen 15pl+2busser109 FRILUFTS 09 Håholmen/Bukkholmen 30 pl +2 busserAdmn. Langvik 25plAdmn. Humlekjær 25plFriluftsområderInnspill jnr. Kode fra Områdenavn8/2634 innspillskart109 FRILUFTS 09 Håholmen/Bukkholmen84,105 BÅTSJØ 25 Tangen16,187 FRILUFTS 01 Faratangen143 FRILUFTS 10 SlevikilenPrivatisering i strandsona?Kystsoneplan for Fredrikstad kommune 2009‐2020 ‐ Høringsforslag Side 28

6. Ferdsel på sjøen6.1 MålsettingOpprettholde tilfredsstillende forutsetninger for nyttetrafikk og gi klarere rammer forfritidsbåttrafikk.6.2 Situasjonsbeskrivelse6.2.1 FarlederHovedfarleder og bifarleder er avmerket på temakart. De er i henhold til kystverketsdatabase.6.2.2 Områder med hastighetsbegrensningI tråd med med målsettingene i Kystsoneplanen for Østfold 2006 har kommunen tattinitiativet til å drøfte fartsgrensesettingen med nabokommunene Hvaler og Sarpsborg ogØstfold Politidistrikt. Fredrikstad la fram til drøfting et forslag om en generellfartsbegrensning i en fast avstand fra land der målsetingen var å få den hurtiggåendebåttrafikken lenger ut fra land for å ivareta en større sikkerhet og at ulempen med støy frabåttrafikken reduseres. Hvaler kommune har nylig hatt en gjennomgang av sine forskriftersom resulterte i at det i flere trange sund nå er innført fartsbegrensninger isommermånedene. Bl.a. av hensyn til håndhevingen var det enighet om å høste mererfaring med de begrensningsområder som nå gjelder, før en eventuelt vurderer enfartsforskrift som er mer generell.Det er ikke kommet inn innspill om flere fartsbegrensningsområder i Fredrikstad iforbindelse med kystsoneplanarbeidet. På lovdata ligger det i alt 8 forskrifter omfartsbegrensning på sjøen. Flere av forskriftene ligger også under de gamlekommunenavnene. Gjeldene fartsbegrensningsområder er angitt på temakart om ” Ferdselpå sjøen”. For at det skal være lettere å nå fram med informasjonen oppfordres havne ogfarvannsmyndigheten til å samle alle fartsbegrensningsområdene i en forskrift.Gjeldende fartsforskrifter etter havne- og fravannsloven:Område Datering MaksimalhastighetHankøsundet – Norkap -Mølen 1948-06-29 nr.3020 5Strømsund og Slevikkilen 1972-11-03 nr.3222 5Hankøsundet – Norkap - Kallen 1979-07-03 nr.3231 5Engelviken havn 1984-04-16 nr.1585 3Elingaardskilen 1984-04-16 nr.1811 5Langebau 1984-04-16 nr.2332 5Kjøkøysundet 1991-05-14 nr.318 8Seutelva/Vesterelva, Enhuskilen, Risholmsundet,Skjæløysundet2006-06-19 nr.653 5Kystsoneplan for Fredrikstad kommune 2009‐2020 ‐ Høringsforslag Side 29

6.2.3 Områder for ferdselsforbud i sjøenNaturreservater Datering Forbudstid OmrådeSteinene 15.12.78 15.4-15.7 heleGåseskjær 19.06.09 15.4-15.7 heleLangskjær 15.12.78 15.4-15.7 heleSøndre Missingen 15.12.78 15.4-15.7 delerSøndre Søster 19.06.70 15.4-15.7 heleGrindskjær 19.06.09 15.4-15.7 heleGoenvad 08.05.92 15.3-1.6 og 1.8-30.9 delerNordre Fugleskjær 19.06.09 15.4-15.7 heleØra 28.09.79 15.4-15.7 og 1.8-1.10 delerDet vises for øvrig til forskriftene som er uttømmende for hvert område.Ferdsel på sjøen6.3 Tiltak nedfelt i planenTemakart med gjeldene fartsforskrifter, hovedfarleder, bifarleder og seilsportsområderlegges ut på kommunens hjemmesider som temakart.Havnemyndigheten oppfordres til å samle alle fartsbegrensningsområder i en forskrift.Kystsoneplan for Fredrikstad kommune 2009‐2020 ‐ Høringsforslag Side 30

7. Reguleringsplaner7.1 MålsettingGjennomgå gjeldende reguleringsplaner i planområdet på å sette ut av kraft eller tilpasse tildagens målsettinger om forvaltning av strandsonen.7.2 SituasjonsbeskrivelsePlanprogrammet listet opp reguleringsplanene i kystsoneplanområdet. På det tidspunktetvar det 99 reg.planer i planområdet. Av disse var 11 vedtatt de siste 7 år. (hertil kommernoen planer som er godkjent etter planprogrammet)Virkningen av reguleringsplaner er i någjeldende arealdel (2007) angitt i arealdelens kap 18.I planprogrammet ble det lagt opp til*Vurdering av kvaliteten på gjeldende planer i relasjon til dagens krav til miljø og friluftsliv*Vurdering av kvaliteten i relasjon til dagens overordnede målsetingerDen vanligste grunnen til at reguleringsplaner har blitt utarbeidet, har vært – og er – behovfor arealavklaringer, miljøpåvirkninger og behovet for prosesser i forhold til medvirkning ogoffentlig innsyn i forbindelse med utbyggingstiltak.I de fleste eldre reguleringsplanene synes utbyggingstiltakene å være gjennomført.Reguleringsplanene i kystsoneplanområdet er gjennomgått og vurdert planfaglig.Det er konkludert med at mange planer har planformål som bør fortsette å gjelde.Dette gjelder følgende arealformål (begreper iht gamle plan-og bygningslov) :Badeplasser, friområder / friluftsområder , friluftsområder i sjø, parkeringsplasser,turveier, naturvernområder, naturvernområder i sjø, campingplasser mv.Reguleringsplanenes øvrige arealformål knyttet til utbyggingstiltak kan fanges opp av dennye planlovens ”Bebyggelse og anlegg” § 11-7 nr 1 (1001) Eksisterende.Ved å vise arealformålene ”badeplasser mv” som nevnt over på arealplankartet kan et stortantall reguleringsplaner oppheves eller ”gå i dvale” ved at kystsoneplanen og senerearealdelrevisjoner i sin juridiske virkning gjelder foran gamle reguleringsplaner.Det foreslås å sette tidsskillet til 1.1. 2003.Høringsforslaget viser planregistrets arealformål fra eldre reguleringsplaner enn 1.1. 2003vedr. Badeplasser, friområder / friluftsområder , friluftsområder i sjø,parkeringsplasser, turveier, naturvernområder, naturvernområder i sjø,campingplasser mv.Disse reguleringsformålene beholdes slik i kystsoneplanen og senere arealdelrevisjonen.Reguleringsplaner nyere enn 1.1.2003 bør fortsette å gjelde . Disse vises medhensynssone § 11-8 f) Sone hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde.Kystsoneplan for Fredrikstad kommune 2009‐2020 ‐ Høringsforslag Side 31

7.3 Tiltak nedfelt i planenKommunen igangsetter et arbeid med å oppheve reguleringsplaner eldre enn 1.1 2003.REGULERINGSPLANER LANGS SJØENPlanformål i gamle reguleringsplaner langs sjøen ( i 100 m sonen) hvor angitteplanformål i tabellen bør fortsette å gjelde.Reguleringsplan nr.StedsnavnRekkefølge fra RådegrensenBadeplassFriomr/Friluftsomr.Friluftsomr.isjøParkeringspl.off/privatTurveierAnnet412 Del av Skjæløy X X195 Lervik X X X X190 Evja nord X543 Stenebråten X Naturvernomr401 Tangenskauen X484 Solviken X X X X Camp.plass272 A Engelsvikøya X X X212 Engelsviken X377 Turistanl.Gaust. X X Camp.plass249 V. Vikene X247 Furuøy X X367 Østre Vikane X X231 Stellaugsbukta X356 A Husebukta X359 A S. Hankø X297 S. Hankø X X323 A S. Hankø X323 B S. Hankø X323 C S. Hankø X X333 A S. Hankø X346 Hankø X341 A Hankø395 A S. Hankø X354 A S. Hankø X318 A S. Hankø X317 A S. Hankø X62 Mærrapanna X295 Ramseklov X X X X83 Slevikkilen X256 A Oksrødkilen X X X280 Tonsåsen X X430 Tonsåsen X X515 Enghaugen X X X X517 Hubukta X X X X64 Øienkilen 1 X X305 Øienkilen 2 X X X X281 Øienkilen X394 Solbukta X X X X355 Faratangen X X X X X263 Faratangen SØ X X X306 Faratangen NØ X X568 Måkeveien X X548 Langøya Vest X X X X250 Langøya X X X X X Campingpl.240 Enhus X XKystsoneplan for Fredrikstad kommune 2009‐2020 ‐ Høringsforslag Side 32

Reguleringsplan nr.StedsnavnRekkefølge fra RådegrensenBadeplassFriomr/Friluftsomr.Friluftsomr.isjøParkeringspl.off/privatTurveierAnnet181 Femdalssund X152 Bjørnevågkilen X X364 Bjørnevågkilen X X X178 Tangenomr X161Tangenomr X X X X X79 Trolldalen X177 Del av Kjøkøy X X X117 Trolldalsbakken X507 Alshus X Naturvernomr.303 Kalleraodden X451 Øra øst X Naturv.omr isjø24 Oldenborgbekk. X362 Ødegårdskilen X X373 Ødegårdskilen X X Naturv.o. land388 Holm brygge X395 Kjølshunn X Naturvern396 Skjærviken X X X X NaturvernREGULERINGSPLANER – ELVENE.Planformål i gamle reguleringsplaner langs elvene ( i 100 m sonen) hvor angitteplanformål i tabellen bør fortsette å gjelde.Reguleringsplan nrStedsnavnFriomr/FriluftsomrParkeringspl.off/privTurveierveierSmåbåthavnAnnetVesterelva Gressviksiden til RV 108213 Krossnes X564 Ålekilene X X265 Ålestranda X X180 O. Nilsen ind. X366 Floa X X509 Storveien X XBysiden fra RV 108 t.o.m. Tankodden (ikke sentrum)526 Rv 108 X424 Jøtul X Naturvern59 Rød Båthavn xØsterelva Kråkerøysiden352 Nøkledypet X X X X416 Holte-Buskogen X349 Bauveien X361 Barkedalen X365 Fuglevik Gård Landsk.v.omrFredrikstadsiden311 Isegran Bev. spes.omr.420 Gamlebyen X X Bev. spes.omr.132 Vaterland XRolvsøysiden fra fergestedet til Rolvsøysund bro481 Cicignon X X102 Hj. Bjørges v. X X XKystsoneplan for Fredrikstad kommune 2009‐2020 ‐ Høringsforslag Side 33

Reguleringsplan nrStedsnavnFriomr/FriluftsomrParkeringspl.off/privTurveierveierSmåbåthavnAnnet277 Lislebystranda X X X Bevaringboliger103 Lisleby X Kaifront126 Valle X (Kplan) X(Kplan)125 Del av Nes X X188 Nes X XBorgesiden fra Sannesund bro til Gamlebyen144 Nordre Borge LNF467 Torp X Naturvern267 Torp Bruk X X X109 Kjølberg X X501 E. Mørchs vei X X X336 Nabbetorp X X165 Nabbetorpvn X563 Spinneriet X X19 Presteløkka XUtdragene fra planregistret fra de foranstående reguleringsplantabellene vises som:Benevnelse i PBL 85 Arealformål i ny planlov Hjemmel i ny planlov(hensynssoner kommer itillegg)Badeplass LNF § 11-7 nr 5 LNFFriområde LNF § 11-7 nr 5 LNFTurvei Grønstruktur § 11-7 nr 3 friområdeSpes.omr. friluftsområde LNF § 11-7 nr 5 LNFLNF LNF § 11-7 nr 5 LNFFriluftsomr i sjø Friluftsområde § 11-7 nr 6 FriluftsområdeSpes.omr naturvern LNF § 11-7 nr 5 LNFNaturvernomr i sjø LNF § 11-7 nr 6 NaturområdeLandskapsvernområde LNF § 11-7 nr 6 NaturområdeCampingplasser Bebyggelse og anlegg § 11-7 nr 1 Fritids- og turistf.Bevaring spes.omr Bebyggelse og anlegg § 11-7 nr 1 Beb. og anleggBevaring boliger Bebyggelse og anlegg § 11-7 nr 1 Beb. og anleggParkeringsplasser Parkeringsplasser § 11-7 nr 2 Parkeringspl.Kaifront Havn § 11-7 nr 2 HavnKystsoneplan for Fredrikstad kommune 2009‐2020 ‐ Høringsforslag Side 34

8. Fiskeri i indre skjærgård8.1 MålsettingBevare forutsetningene for næringsfiske og hobbyfiske i indre skjærgård.8.2 SituasjonsbeskrivelseFiske i sjøen reguleres av havressursloven gjennom forskrifter for i størst mulig grad åopprettholde bærekraftige bestander. For tiden er ålen fredet på nasjonalt nivå. Det er ogsåsatt et minstemål på å bla torsk på 40 cm, da bestanden er betydelig redusert.Fiskerikontoret har utarbeidet et temakart hvor det er registrert gyteplassområder,oppvekstområder, kaste og låssettingsplasser.Det er viktig at de ulike marine arter ikke ødelegges av tekniske tiltak og forurensning.Sjøørretten er viktig for fritidsfiske8.3 Tiltak nedfelt i planenDe marine registreringene som framkommer av temakart vurderes ved all kommunalsaksbehandling der det er relevant.Kystsoneplan for Fredrikstad kommune 2009‐2020 ‐ Høringsforslag Side 35

9. Biologisk mangfold i sjø og på land9.1 MålsettingBevare det biologiske mangfoldet i sjøen og i de kystnære områdene.9.2 SituasjonsbeskrivelseÅlegrassområder og bløtbunnsområder er registrert av Havforskningsinstituttet. Denforeløpige versjonen er lagt inn på Naturbasen i Direktoratet for naturforvaltning.Det er ogsåforetatt en ny gjennomgang av det biologiske mangfoldet på land. Materialet skal når det erferdig kvaltietssikret legge inn i Naturbasen.Grunne områder med ålegressenger9.3 Tiltak nedfelt i planenDe marine og landbaserte naturregistreringene som framkommer av temakart og som vil blisamlet i naturbasen skal legges til grunn ved all kommunal saksbehandling der det errelevant.Kystsoneplan for Fredrikstad kommune 2009‐2020 ‐ Høringsforslag Side 36

10. Mudring og deponering10.1 MålsettingI størst mulig grad skal muddermasser legges på land. Ved sjødeponering skal spredningog forurensning søkes unngått.10.2 SituasjonsbeskrivelseI dag benyttes bare Belgen til deponering i vann. De senere år har det blitt deponertmuddermasser der bl.a. fra småbåthavner. I forbindelse med utbedring av farleden til Borghavn søker Kystverket om deponering av muddermasser i størrelsesorden 1-1,5 mill kbm iBelgen. Denne deponeringen vil få sin avklaring gjennom behandling av en reguleringsplanfor Belgen og behandling av en egen søknad om dumping som skal behandles avfylkesmannen. Det har tidligere vært dumping flere andre steder i skjærgården bla. på Lera10.3 VurderingDet er kommet innspill på å etablere dumpeplass i Rauøyfjorden, bla for å sparetransportkostnader for mudring i Onsøy. Deler av bunnen i Rauøyfjorden har verneverdigkarakter. En etablering av dumpeplass her tilråd derfor ikke før de verneverdige forholdeneer nærmere avklart..Store gravearbeider i standsonaKystsoneplan for Fredrikstad kommune 2009‐2020 ‐ Høringsforslag Side 37

10.4 Tiltak nedfelt i planenBelgen opprettholdes derfor som eneste dumpeområde i Fredrikstad kommune og gis enstatus etter PBL § 12-5 ”Bruk og vern av sjø og vassdrag” med tilleggsbetegnlse ”dumpingav masser”.I alle dumpingssøknader skal landbaserte alternativer vurderesDet skal bla. stilles krav til dumpingsmetode, sikring mot forflytning av massene,ogevaluering av miljøkonekvensene i ettertid.Kystsoneplan for Fredrikstad kommune 2009‐2020 ‐ Høringsforslag Side 38

11. Vikane/Hankøsundområdet - utvikling til regionalt/nasjonalt fritidsaktivitetsområde11.1 MålsettingUtvikle Vikane og Hankøsundet og tilrettelegge for seilsport, maritim turisme og friluftsliv.11.2 SituasjonsbeskrivelseDet har i lang tid vært sterkt fokus på Vikane/Hankøsundområdet med hensyn til utvikling ogmer tilrettelegging for økt bruk i relasjon til å bevare det bestående. Kystsoneplanen forØstfold utfordrer kommunene med hensyn til utvikling av regionale satsningsområder forreiseliv. Slike områder forutsetter bl.a. god adkomst fra både landsiden og sjøsiden,servicetilbud og opplevelsestilbud. Hankø/Hankøsundet er nevnt i en slik sammenheng.Gjennom videre planarbeid ønsker kommunen å legge til rette for økt seilsportsarkivitet ogandre friluftsaktiviteter i området. Kommunen har derfor gjennomført en mulighetsstudie derdet innenfor Hankøsundet er beskrevet to senarier for hvordan de ulike aktiviteter kanlokaliseres. Mulighetsstudien har som fundament for sine senarier de særegne ogverneverdige verdiene innen bla. bygningsmiljø, landskap og natur. Tilretteleggingsgradenskal være av en slik karakter og omfang at seilsporten skal ha gode forhold for ågjennomføre arrangement på nasjonalt nivå. Dette skal skje i sammen med utvikling avmarinaer og båthavner for bl.a. å kunne utvikle en gjensidig nytte. Adkomstforholdene måbedres vesentlig for å øke kapasiteten for besøkende.Utvikling i HankøsundetKystsoneplan for Fredrikstad kommune 2009‐2020 ‐ Høringsforslag Side 39

11.3 Tiltak nedfelt i planen:1. På land: Plankartet viser et sammenhengende område av varierende bredde medhovedformålet ”Bebyggelse og anlegg” ( 1001), § 11.7 nr 1.I sjøen: Sjøområdet vises med hovedformålet ”Bruk og vern av sjø medtilhørende strandsone”, (6001), § 11-7 nr 6På land og i sjøen: Det vises hensynssone ”e) Sone med krav om fellesplanlegging for flere eiendommer, herunder med særlige samarbeids- ellereierformer samt omforming og fornyelse”. § 11-8 nr e).Sonen dekker hele arealet for ”Bebyggelse og anlegg” på land, og i sjøen ut til linjermellom fastlandet og Hankø som definerer det sentrale sjøområdet i Hankøsundet.Hensynssone e) dekker derved de aktuelle områdene for utviklingen av land- ogsjøområder som samtidig er den aktuelle avgrensingen av en områderegulering somskal fastlegge den mer detaljerte arealutviklingen i Hankøsundet.Plankartet har stiplet inn en symbolmessig avgrensing for utvikling av en muligfjellhall for båtopplag og parkering. Denne llinjen er uten juridisk binding.En mulig fjellhall bør ha utkjøring til hovedveien til samme krysspunkt somavkjøringen til Furuøy. Dette er vist med streksymbol på plankartet, men inngår ihovedformålet.2. Det igangsettes et arbeid med utarbeiding av en områderegulering iht Planloven.Planområdet for områderegulering antas i hovedtrekk å samsvare medhøringskartet.3. ”Mulighetsstudie for utvikling av Hankøsundet med vekt på seilsport, turisme, båt- ogfriluftsliv” datert 5. Juni 2009 – legges til grunn for arbeidet med enområderegulering.4. Innkomne innspill til kystsoneplanen videreføres til det videre planarbeidet. Detpresiseres allikevel at områderegulering omfatter høring både av eget planprogramog egen tidsperiode for innspill, samt at lovverket definerer medvirkning ogoffentlighet.5. På grunnlag av godkjent områderegulering kan det etter behov være nødvendig meddetaljregulering.Kystsoneplan for Fredrikstad kommune 2009‐2020 ‐ Høringsforslag Side 40

12. Bestemmelser og retningslinjer12.1 FELLESBESTEMMELSERI planperioden kan nye småbåthavner(fellesanlegg), utover de som vises i plankartet, tillatespå egnede steder, forutsatt reguleringsprosess etter plan og bygningsloven12.2 BESTEMMELSER TIL OMRÅDER AVSATT TIL BEBYGGELSE OGANLEGG (jfr. planlovens § 11-7 nr. 1)Underformål: Fritidsbebyggelse (jfr. planlovens § 11-7 nr. 1)1.1 PLANKRAV(jfr. planlovens § 11-9 nr.1)Det må utarbeides reguleringsplan for tiltak i områder avsatt til fritidsbebyggelse, før det gisbyggetillatelse eller før det gjennomføres tiltak. Unntatt er inntil 3 hytter innenfor sammeområde.Unntak fra plankravet (jfr. planlovens § 11-10 nr.1):Mindre utbyggingstiltak krever likevel ikke utarbeidelse av reguleringsplan. Det er enforutsetning at tiltaket kan innpasses i en bestående struktur i eksisterende bebygdeområder, og at det underordner seg bestående bygninger både i forhold til høyder, volumosv.For øvrig er tiltak i samsvar med punkt 1.2 også unntatt fra plankravet.1.2 OMRÅDER AVSATT TIL FRITIDSBEBYGGELSE(jfr. planlovens § 11-9 nr. 5 og 6, jfr. § 11-10 nr.1)1.21 Alle områder avsatt til fritidsbebyggelse innenfor kystsoneplanens områdea. Det generelle byggeforbudet for fritidsboliger oppheves. Det innføres byggeforbudfor nye fritidsboliger i 100-metersbeltetb. Dersom fritidsbolig brenner slik at bygningen regnes som totalskadd, skal den kunnebygges opp på samme sted og med samme størrelse som den brannskaddefritidsboligen. Dette vil gjelde uavhengig av fastsatte arealgrenser for fritidsboliger.c. Utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse kan skje innenfor de rammer sombeskrives nedenfor og kun dersom utvidelsen tilpasses landskapet, tar hensyn tilnaturverdiene og utformes slik at den ikke er til hinder for allmennhetens lovlige brukav området, herunder særlig ferdsel. Videre skal tiltaket eksponeres minst mulig,hvilket får betydning for høyde, takform, materialvalg samt fargesetting. Detforutsettes at det brukes ikke-reflekterende materialer og harmoniske,naturtilpassede farger.d. Bebyggelsen innenfor en eller flere eiendommer som benyttes som en bruksenhet,skal etter utvidelse ikke kunne fungere som to selvstendige bruksenheter.e. Innhegning av eiendommer eller oppføring av gjerder er ikke tillatt.f. Gjennomsnittlig gesimshøyde skal ikke overskride 3,5 m og gjennomsnittligmønehøyde skal ikke overskride 5 m. Høyden måles ut fra naturlig eksisterendeKystsoneplan for Fredrikstad kommune 2009‐2020 ‐ Høringsforslag Side 41

terreng. For bygninger med andre takløsninger som pulttak og falte tak, skal gesims-/mønehøyde ikke overskride 4 m.g. Opparbeidet uteplass, platting, terrasse eller veranda tilknyttet fritidsbolig kan tillates. Disse arealene inngår ikke i beregningen av bebyggelsens maksimumsareal ihenhold til punktene 1.22 og 1.23 nedenfor.h. Oppføring av frittliggende plattinger, terrasser og opparbeidet uteplass tillates ikkeutenfor innmark.i. Svømmebasseng, badestamp og lignende tillates som del av terrase innenforrammene av bokstav e.1.22 Områder avsatt til fritidsbebyggelse beliggende bak 100-metersbelteta. Bruksareal (BRA) for fritidsbolig, eksisterende og ny omsøkt utvidelse, skal ikkeoverskride 100 m 2 . , og maksimal fasadelenge i eksponert retning skal ikkeoverskride 14 m. Areal av terrasse el.l. i henhold til punkt 1.21 bokstav e medregnesikke. Dersom uthusdelen inngår i fritidsboligen, skal arealet ikke overskride 115 m 2b. Det tillates kun ett frittstående anneks/uthus på hver eiendom med maksimaltbebygd areal (BRA) på 15 m 2 .1.23 Områder avsatt til fritidsbebyggelse beliggend i 100-metersbeltet langs sjøena. Samlet bruksareal (BRA) for bebyggelse på fritidseiendom, eksisterende og nyomsøkt utvidelse, skal ikke overskride 80 m 2 , og maksimal fasadelengde i eksponertretning skal ikke overskride 12 m. Areal av terrasse el.l. i henhold til punkt 1.21bokstav e medregnes ikke.b. Oppføring av frittstående uthus/anneks tillates ikke.c. Eksisterende, lovlig oppførte uthus/anneks skal medregnes i samlet bebygd areal(BYA) oppgitt i bokstav a.1.24 Innstallering av VA-anlegga Det tillates et tilbygg på 8 kvm BRA når eksisterende fritidsbolig tilknyttes VA anleggfor bygging av våtrom uansett størrelsen på fritidsboligen.,Underformål: Småbåthavner (jfr. planlovens § 11-7 nr. 1)2.1 BYGGEOMRÅDER FOR SMÅBÅTHAVNERPLANKRAV (jfr. planlovens § 11-9 nr.1)I framtidige byggeområder og ved utvidelse av nåværende kan arbeid og tiltak som nevnt ipbl §§81,86a,86b og 93 ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan Unntatt eretablering av inntil 12 båtplasser.Ved utvidelse eller nyetablering av båthavn settes krav om tilfredstillende utsettingsrampefor småbåter beregnet for bilhenger.Kystsoneplan for Fredrikstad kommune 2009‐2020 ‐ Høringsforslag Side 42

12.3 RETNINGSLINJER TIL OMRÅDER AVSATT TIL BEBYGGELSE OGANLEGGUnderformål: FritidsbebyggelseMed byggeområder menes områder for eksisterende og planlagt bebyggelse for boligformål,fritidsboligformål, næringsformål, m.v.ByggesirklerFor de fleste hytter er det definert et byggeområde som en sirkel midt i hytta, med radius på15 m i 100-metersbeltet langs sjøen, og med radius på 25 m bak 100-metersbeltet. Sentrumfor sirkelen plasseres som midtpunktet i bygningskroppen. Midtpunktet av bygningenfastsettes ved å trekke diagonaler gjennom bygningens ytterhjørner. For bygninger medvinkelform eller uregelmessig form fastsettes midtpunktet som grunnplanens tyngdepunkt.Bygningens grunnplan tilsvarer bebygd areal (BYA) i hht Norsk Standard NS 3940.Terrasser og levegger skal ikke regnes med ved fastsettelse av bygningens sentrum.For eiendommer og bebyggelse som ligger akkurat på grensen av 100-metersbeltet, leggesfølgende prinsipper til grunn:- Bebyggelse som ligger delvis innenfor 100-metersbeltet behandles etterbestemmelsene i punkt 1.23.- På eiendommer som ligger delvis innenfor 100-metersbeltet tillates oppført uthus isamsvar med regelen i punkt 1.22, men da bak 100-metersbeltet.Dersom en hytte blir revet vil byggesirkelen fortsatt gjelde frem til planen eventuelt blirendret for den aktuelle eiendommen.100-metersbeltetAvgrensningen av 100-metersbeltet er vist i arealplankartet.Grunnleggende hensynFerdselsinteresserVed utvidelse av eksisterende eller oppføring av ny bebyggelse skal det tas hensyn tilturstitraséer. Tiltaket skal ikke virke hindrende, verken gjennom å stenge eller virkeprivatiserende på aktuelle ferdselsveier som allmennheten har rett til å bruke.LandskapshensynTiltak skal være utformet slik at de i minst mulig grad endrer bebyggelsens fjernvirkning.Stedlig vegetasjon skal bevares i størst mulig utstrekning.NaturhensynViktige levområder for planter og dyr (jf.naturmangfoldloven) skal i størst mulig gradbevares.Utforming av bebyggelseVed vurdering av en eventuell dispensasjon fra bestemmelsene om forbud mot nye hytterutenom i regulerte områder (OBS: gjelder kun dersom dette forbudet skal videreføres i nykystsoneplan…), samt for riving av eksisterende og oppføring av ny fritidsbebyggelse, skaldet legges vekt på hensynet til landskapsverdier, arkitektoniske forhold og nabobebyggelsenår det gjelder utforming og plassering av ny bebyggelse.Kystsoneplan for Fredrikstad kommune 2009‐2020 ‐ Høringsforslag Side 43

UtearealerTil uteplasser/plattinger/terrasser/verandaer regnes alle oppbygde og oppfylte arealer.Unntatt er enkle, utvendige trapper og belegning lagt på eksisterende terreng.BruksendringDet kan gis bruksendring fra hytte til bolig der forholdene ligger til rette med vei, vann ogkloakk og det ikke er til ulempe for allmennheten. Bruksendring fra hytter til helårsbolig vilvanligvis føre til utvidelser av eksisterende bebyggelse og anlegg. Dette kan ofte medføreen uheldig landskapsvirkning og privatisering av strandsonen. Slike bruksendringer vil ogsåkunne føre til økt press på kystområdet på lengre sikt og bør derfor unngås. Detdispenseres ikke for bruksendring fra naust, boder, anneks og lignende til ny, selvstendighytteenhet.Krav til søknader – dokumentasjonEn forsvarlig behandling av søknad krever tilstrekkelig dokumentasjon. Plikten til ådokumentere søknaden påhviler søkeren.12.4 BESTEMMELSER OM KRAV TIL OPPLYSNING AV SØKNAD OG KRAV TILGJENNOMFØRING AV VANN OG AVLØPSANLEGG (VA) FORFRITIDSBOLIGER1. Formålet med bestemmelsen er å ta tilstrekkelig hensyn til det sårbare landskapet,kulturverdiene, friluftsverdiene og naturmangfoldet langs kysten ved anlegg av VA.Bestemmelsen dekker både den landbasserte og den sjøbasserte delen av anlegget.2. Det stilles krav om samordnet planlegging i områder for fritidsboliger der det søkes om åanlegge VA. Med samordnet planlegging menes at det enkelte anleggs utstrekningfastsettes av kommunen på et tidlig stadium i søknadsprosessen etter forslag fra søker.Området skal dekke de hytter som etter en helhetsvurdering naturlig sokner til sammeledningsnett. Ved avgrensningen av det enkelte anleggs utstrekning skal det bla leggesvekt på topografi, anleggstekniske forhold, avstand til kommunalt vann- ogavløpsanlegg, driftsmessige forhold for anlegget3. Det ferdige anlegget skal utformes slik at det i størst mulig grad tar vare på landskapet,kulturminner, friluftskvaliteten, naturverdiene(biologisk mangfold)mv.Det ferdigeanlegget skal i minst mulig grad være synlig som et teknisk anlegg.4. Søknaden skal innholde:a. Dokumentasjon om områdets naturverdier (ulike biotoper), kulturminner, friluftsliv,skogtilstand, vannhusholdning (vannavrenning), løsmasseforekomster,fiskeriinteresser, båtferdsel. Dokumentasjonen skal være utfyllende og ikkebegrenses bare til verneverdige forhold, men også omfatte lokale kvaliteter. Det ersærlig viktig å ha god dokumentasjon i område for ledningstrasser, anleggsområde,lager og transportområder.b. Teknisk beskrivelse av anlegget med ledningsdimensjoner, pumpestasjoner,beregnede kapasiteter m.m.Kystsoneplan for Fredrikstad kommune 2009‐2020 ‐ Høringsforslag Side 44

c. Topografisk kart og ortofoto over anleggets plassering med beskrivelse avnåværende tilstand med hensyn til bilveier, traktorveier, stier, hytter, skog og utmark,bekker, fuktområder, sjø- og gruntvannsområder mv.d. Beskrivelse av tiltakets gjennomføring med hensyn til anleggsgrøft,anleggsveier,lagerområder, masseoverskudd, massetilførsel,hogstavfall og tilstandfor ferdig anlegg. Det er særlig viktig å beskrive eventuelt behov for tyngrebearbeiding som sprenging, større masseforflytninger og lignende.5. Med utgangspunkt i søknadens tematiske innhold, søkers beskrivelse avgjennomføringen av tiltakene, stilles det krav om at hovedintensjonen medbestemmelsen å bevare det sårbare landskapet, friluftsverdiene, kulturverdiene ognaturmangfoldet langs kysten oppfylles i størst mulig grad.Kystsoneplan for Fredrikstad kommune 2009‐2020 ‐ Høringsforslag Side 45

13. Temakart og temautredningerTemakart for småbåthavnerTemakart for fritidsboligerBeregning av hyttestørrelserTemakart vann og avløpsanleggTemakart friluftsområderTemakart om ferdselsbegrensninger, farleder og seilsportområderTemakart over reguleringsplaner i strandsonenTemakart over fiskeriinteresserTemakart over biologisk mangfold i sjøenTemakart biologisk mangfold på land(kommer i mai)Mulighetsstudie for utvikling av Vikane/HankøområdetKystsoneplan for Fredrikstad kommune 2009‐2020 ‐ Høringsforslag Side 46