KOMMUNEDELPLAN BERGSBYGDA - Porsgrunn Kommune

KOMMUNEDELPLANBERGSBYGDAPLANBESKRIVELSEPORSGRUNN KOMMUNE - KOMMUNEDELPLAN BERGSBYGDA

PORSGRUNN KOMMUNE - KOMMUNEDELPLAN BERGSBYGDA

Innhold1. Innledning2. Sammendrag3. Mål og visjoner3.1 Mål med kommunedelplanen3.2 Langsiktige mål for Bergsbygda4. Planarbeidet4.1 Planprosessen4.2 Avgrensning av planområdet4.3 Krav om konsekvensutredning4.4 Forhold til gjeldende planer4.5 Overordnede planer og retningslinjer4.6 Medvirkning4.6.1 Folkemøter4.6.2 Barnetråkk5. Bergsbygda – et historisk tilbakeblikk6. Bergsbygda – dagens situasjon med utfordringer6.1 Dagens situasjon6.2 Byggeområder6.2.1 Boligområder6.2.2 Fritidsbebyggelse6.2.3 Bergsbygda skole og Lillegården kompetansesenter6.3 Grønnstruktur i Bergsbygda6.3.1 Landskapsbilde, naturmiljø og biologisk mangfold6.3.2 Strandsone og kyststi.6.3.3 Badeplasser, andre friområder og grønne korridorer6.4 Viktige ledd i kommunikasjonssystemet6.4.1 Bergsbygdavegen – eksisterende veg6.4.2 Bergsbygdavegen – alternative veglinjer6.5 Områder i sjø6.5.1 Småbåthavn6.6 Øvrig6.6.1 Kulturlandskapet og kulturminner6.6.2 Radon i berggrunnen7. Planbeskrivelse8. VedleggPORSGRUNN KOMMUNE - KOMMUNEDELPLAN BERGSBYGDA

PORSGRUNN KOMMUNE - KOMMUNEDELPLAN BERGSBYGDA

2. SammendragDet overordnede målet med planarbeidet har vært å forme en kommunedelplan som bidrar tilå bevare Bergsbygda som en attraktiv bynær bygd. For å bevare bygdepreget i Bergsbygdahar en valgt å konsentrere all utvikling i områdene Lillegården og Moen-Røra. Infrastruktur ogutbyggingsomfang har vært hovedtemaene i planprosessen.Kommunedelplanen for Bergsbygda skal:• gi forutsigbarhet og forenklet saksbehandling• være et styringsverktøy for en langsiktig utvikling av Bergsbygda• legge til rette for ny boligutbygging, fortetting i eksisterende boligområder ogovergang fra fritidsbolig til bolig øst for fylkesvegen, offentlige tjenester, allmennyttigeformål, noe næringsvirksomhet, samt å beholde størstedelen av eksisterendefritidsbebyggelse vest for fylkesvegen• bevare Bergsbygda som et regionalt rekreasjonsområdeBilde 1. Røra - et viktig møtested i BergsbygdaPlanprosessenPorsgrunn kommune har i lengre tid ønsket å utarbeide kommunedelplaner for bydelene ikommunen for å sikre mer helhetlige planløsninger. Kommunedelplanen for Bergsbygda eret ledd i dette. I hele planprosessen er det lagt stor vekt på medvirkning og informasjon itråd med kommuneplanens samfunnsdel. Flere åpne møter er holdt, og det har vært jevnligdialog med Bergsbygda velforening og prosjektet ”Bynære bygder”. Barn og unge har bidratt iplanarbeidet ved å registrere sine barne- og ungdomstråkk i Bergsbygda.PORSGRUNN KOMMUNE - KOMMUNEDELPLAN BERGSBYGDA

Dagens situasjonDet bor i dag omtrent 500 mennesker i planområdet Bergsbygda. Området er i vekst,og øker forholdsmessig mer enn Porsgrunn for øvrig. Det er innflytting som i størst gradresulterer i veksten. Befolkningsveksten har medført et økende press på eksisterendeinfrastruktur, skole og arealer for boligbygging. Det er i dag en blanding av boliger ogfritidsbebyggelse i Bergsbygda. Innenfor planområdet er det 195 boliger og 178 fritidshus,inklusive noen gårdsbruk. Arealregnskapet viser at 79 % av planområdet er landbruks-,natur- og friluftsområder. Den nest største arealkategorien er eksisterende boliger med 11 %.Foruten gårdsdrift og undervisningsstillinger i skolen er det få arbeidsplasser i planområdet.Kollektivtilbudet i planområdet er dårlig. Hele planområdet, med unntak av Lillegården, liggerutenfor ”bybåndet”.ByggeområderPlanen legger til rette for omtrent 500 nye boliger, hvorav 100 av disse er ment somovergang fra fritidsbolig til bolig. Ved full utbygging vil det totale folketallet omtrent væretredoblet i forhold til dagens befolkningsmengde. Planen skal stimulere til bygging i konkreteutbyggingsområder, fortetting i eksisterende boligområder, og overgang fra fritidsbolig til boligenkelte steder.Grønn strukturBergsbygda er i dag et regionalt rekreasjonsområde,og et viktig område for biologisk mangfold. Enbevaring av verdifulle rekreasjonsområder, ogen sikring og videreføring av grønnstruktureni Bergsbygda er en sentral og prioritert del avkommunedelplanen. I tillegg er det viktig åferdigstille kyststien gjennom planområdet for åsikre allmennheten bedre tilgang til strandsonenog sjønære turopplevelser. Porsgrunn er enpilotkommune for universell utforming, og prinsippet”tilgjengelighet for alle” inngår i dette.InfrastrukturBergsbygdavegen har vært et av hovedtemaene iplanarbeidet. Barnetråkkregistreringene, folkemøtene,og møtene med velforeningen og prosjektet”Bynære bygder” deler alle en felles opplevelse avBergsbygdavegen som lite tilfredsstillende med tankepå trafikksikkerhet og vegstandard, og at drastisketiltak må igangsettes for å bedre på dette.Bilde 2. BergsbygdavegenI samarbeid med konsulent ble fylkesvegen og alternativer til ny veg konsekvensutredet.Flere alternativer ble silt ut på grunn av vanskelige terrengforhold, høye byggekostnader og/eller en problematisk tilknytning til eksisterende boligområder. I tillegg må gang- og sykkelveglangs eksisterende fylkesveg bygges. Etter silingsfasen var det særlig to alternativersom pekte seg ut, heretter kalt alternativ I og alternativ IIB. Hovedgrepet i alternativ I erå oppjustere dagens fylkesveg og bygge en parallell gang- og sykkelveg fra Lillegårdentil Røra. Alternativ IIB inkluderer to tunneler og en bro mellom Døvika og Moen, men erellers lik alternativ I. I en overordna kostnadsberegning er alternativ I kostnadsberegnet tilomtrent 75 millioner kroner, og alternativ IIB til omtrent 150 millioner kroner. Dette er et grovtoverslag som medfører en usikkerhet på pluss minus 50 %. Beregningene er eksklusiveeiendomserverv. Alternativ I berører flere eiendommer enn alternativ IIB. Ved å vektlegge deikke-prissatte konsekvensene er alternativ IIB det helhetlig beste for en fremtidig utvikling iBergsbygda.PORSGRUNN KOMMUNE - KOMMUNEDELPLAN BERGSBYGDA

3. Mål og visjoner3.1 Mål med kommunedelplanenKommunedelplanens overordnede mål er å bidra til en bærekraftig og miljøvennlig utviklingav Bergsbygda til et attraktivt bosted. Fellesskap, likeverd, mangfold og raushet har værtviktige verdier i denne utviklingsprosessen. Et sentralt mål med kommunedelplanen er åbedre infrastrukturen i bygda. Et annet er å legge til rette for en utvikling som gjenspeilerog forsterker de positive verdiene bygda har i dag. Det er avgjørende for Bergsbygdaå bevare bygdas identitet, bevare og utvikle grønne verdier og regionale områder forrekreasjon, og legge til rette for gode møteplasser for alle aldersgrupper. Planen åpner forny boligutbygging, fortetting i eksisterende boligområder og overgang fra fritidsbolig til bolig,offentlige tjenester, allmennyttige formål, noe næringsvirksomhet. Det er samtidig et ønske åbeholde størstedelen av eksisterende fritidsbebyggelse.3.2 Langsiktige mål for Bergsbygda• Bergsbygda skal fortsatt være en attraktiv og mangfoldig bygd som lokalbefolkningener stolt av. Tilveksten i befolkningen skal skje i samsvar med strategien om enstyrking av områdene Røra-Solbakken og Lillegården.• Det er et mål at oppvekstvilkårene for barn og unge i Bergsbygda skal bli svært godeved at det tilrettelegges for møteplasser, fysisk utfoldelse og bedret trafikksikkerhet.En tryggere skolevei skal føre til at de fleste elevene går eller sykler til skolen. I tilleggmå den nye skolen være fleksibel og tilpasset befolkningsgrunnlaget.• Et variert og nyskapende boligtilbud skal gjøre det mulig for mennesker i allelivssituasjoner å finne bolig i bydelen. Et mål er at flere av de nye boligene skal værenyskapende med miljøvennlige løsninger. Nye omsorgsboliger skal tilfredsstille deeldre sine behov til bolig.• Trafikksikkerheten i området må bedres ved at Bergsbygdavegen oppjusteresog tilpasses områdets trafikk, med en ny gang- og sykkelvei fra Lillegården tilBrønnstadbukta. Et mål er at flere velger å bevege seg til fots, sykkel eller med etkollektivt tilbud.• Hovedtrekkene i grønnstrukturen i området skal bevares og videreutvikles. Arealeneskal bindes sammen med et nett av stier, turveier og grøntkorridorer som gjør atbefolkningen har lett tilgang til rekreasjonsområdene. Kystlinja skal være offentligtilgjengelig i størst mulig grad, og en sammenhengende kyststi må gå gjennombydelen.• Bergsbygda som et regionalt rekreasjonsområde skal bevares og videreutvikles. Detskal være tilgjengelighet for alle brukergrupper.• Det er et mål at næringsvirksomhet tilpasses bygda og etablerer og utvikler seg somen følge av den veksten som ønskes i Bergsbygda.PORSGRUNN KOMMUNE - KOMMUNEDELPLAN BERGSBYGDA

4. Planarbeidet4.1 PlanprosessPorsgrunn kommune er prosjekteier og forslagsstiller. Porsgrunn kommune har i lengre tidønsket å prioritere utarbeidelse av kommunedelplaner for bydelene i kommunen for å sikremer helhetlige planløsninger. Som en følge av dette og møtevirksomhet i forbindelse medsluttbehandlingen av ny arealplan (jf. møtedato 21.06.07 – sak 43/07), besluttet bystyret ålage en kommunedelplan for Bergsbygda.Planprogram for kommunedelplanen ble vedtatt i formannskapet den 22. januar 2008,i tråd med forskrift om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Foreløpigforslag til plan ble 1. gangs behandlet i formannskapet 10. juni 2008, fmed påfølgendeoffentlig høringsperiode frem til 3. september 2008. På bakgrunn av innkomne uttalelser oginnsigelser, ble planen endret av en så vesentlig grad, at ved behandling i Formannskapetden 9. desember 2008 ble planen vedtatt lagt ut på nytt offentlig ettersyn. Høringsperiodenvarer da frem til 20. februar 2009. Kommunedelplan Bergsbygda forventes godkjent i Bystyreti løpet av våren 2009.4.2 Avgrensing av planområdetPlanområdet avgrenses i nord avfylkesveg F-30 (gamle E-18) og E-18 fra Lillegården til Lanner, og i sørved Brønnstadbukta / Rødåsen /Stamlandsvegen. Eidangerfjordenvil avgrense området i vest, hvorgrensen ligger i sjø, unntatt vedOlavsberget hvor åsen er avgrensingfram til området Lillegården.Avgrensningen i øst følger grensenefor RPR for Oslofjordregionen.Kommunedelplan - BergsbygdaLillegårdenDøvikPlanområdet er på 4,2 km2, og utgjør2,6 % av Porsgrunns totale areal.Et arealregnskap for planområdetviser at landbruks-, natur- ogfriluftsområder (LNF-områder)dekker 79 % av arealet. Nest størstearealkategori er eksisterende boligermed 11 %. De resterende 10 % ersatt av til planlagte boligområder,fritidsbebyggelse, friområder ogoffentlig bebyggelse. Porsgrunnog Skien kommuner har offentligeareal- og eierinteresser innenforplanområdet. Spesielt bør Røranevnes hvor Skien kommune eierstore deler av området på beggesider av fylkesvegen.MoenRøraLerstangPlanområdeDato: 03.10.07Fig. 1. Avgrensning av planområdetOksumStamlandPORSGRUNN KOMMUNE - KOMMUNEDELPLAN BERGSBYGDA

4.3 Krav om konsekvensutredningUtarbeidelse av en kommunedelplan for området utløser krav om konsekvensutredning etterny forskrift av 1.4.2005 om konsekvensutredninger etter plan og bygningsloven § 33-5. Kravetutløses etter forskriftens § 2 pkt b, der det angis nye områder for utbyggingsformål, jf. plan ogbygningsloven § 20-4.I kommunedelplanen vil nye byggeområder, nye friområder og ny vegtrasè i Bergsbygda blikonsekvensutredet, i henhold til forskriften.4.4 Forhold til gjeldende planerEn av hovedhensiktene med kommunedelplanen for Bergsbygda er å lage et plankart somgir en bedre oversikt over eksisterende og planlagt arealbruk enn kommuneplanen, og somdanner et grunnlag for nye reguleringsplaner. Kommuneplanens arealdel ble sist rullert ogvedtatt i 2007. Per dags dato er det tre reguleringsplaner som er gjeldende for arealbruken iplanområdet; Røtuaosen, Vissevåg og Røraåsen. I tillegg utarbeides det en reguleringsplanfor området Lillegården parallelt med kommunedelplanen.Det er viktig å understreke at hensikten er ikke å erstatte gjeldende planer, såfremt disseikke er/blir i strid med den vedtatte kommunedelplanen. De generelle bestemmelsene ogretningslinjene til kommuneplanens arealdel vil fortsatt være gjeldene. Selve plankartet tilkommunedelplanen vil erstatte det vedtatte plankartet fra 2007. Ved kommuneplanens nesterullering vil plankart og bestemmelser bli oppdatert i samsvar med vedtatt kommunedelplanfor Bergsbygda.4.5 Overordnede planer og retningslinjerDet er et betydelig antall planer og føringer som setter rammer for kommunens handlingsromi planprosesser som denne. I arbeidet med kommunedelplan for Bergsbygda har følgendeplaner og føringer vært spesielt retningsgivende:Kommunale planer• Kommuneplanens samfunnsdel (2005)• Kommuneplanens arealdel (2007)• Grønn plakat (2003)Regionale planer• Strategi for areal- og næringsutvikling i Grenland (2003)• Landbruksmeldingen for Porsgrunn og Skien (2005)• Strategisk næringsplan for Grenland (2004)Fylkesplaner• Fylkesplanen for Telemark (2002)• Kystsoneplan for Telemark (1996)• Infrastrukturplan for Grenland (2002)• Fylkesdelplan for senterstrukturen (2004)Statlige føringer og rikspolitiske retningslinjer (RPR):• Plan- og bygningsloven• RPR for Barn og planlegging (T-1/95)• RPR for Areal og transportplanlegging (T-5/93)• RPR for Oslofjordregionen (T-4/93)• Den europeiske landskapskonvesjonenPORSGRUNN KOMMUNE - KOMMUNEDELPLAN BERGSBYGDA

Fig. 2. Arealdelen til kommunedelplan Bergsbygda (ikke i målestokk)PORSGRUNN KOMMUNE - KOMMUNEDELPLAN BERGSBYGDA

4.6 MedvirkningEn kommunal styringsgruppe innen arealplan, bygg og eiendom, miljøvern ognæringsutvikling har vært delaktig i planprosessen. For å sikre fylkeskommunale ognasjonale interesser har planen vært diskutert i planforum hvor fylkeskommunen i Telemark,fylkesmannen i Telemark og Statens vegvesen var representert. I tillegg har administrasjonenjevnlig lagt frem status og forslag til plangrep for formannskapet og politikerne i Porsgrunn.Som et supplement til den formelle høringsrunden er det gjennomført folkemøter (kap. 4.5.1)og barne- og ungdomstråkkregistreringer (kap. 4.5.2). Det har også vært gjennomført jevnligemøter med den lokale velforeningen og prosjektet ”bynære bygder”. Som følge av det harstore deler av lokalbefolkningen fått medvirke i planprosessen.4.6.1 FolkemøterI løpet av planprosessen har det vært gjennomført tre folkemøter. Målet var å få en toveisdialog mellom kommunen og lokalbefolkningen i området, og for å sikre nødvendig og viktiginformasjonsflyt.Det første folkemøtet fant sted i forbindelse med utarbeidelse av planprogrammet, i planensstartfase. Målet var å informere lokalbefolkningen om selve planprosessen, viktige milepælerog planens fokus på infrastruktur, utbyggingsmønster og utbyggingsomfang. Interessen ogengasjementet for bygdas framtid trakk omtrent 150 mennesker til møtet.Det andre folkemøtet ble gjennomført i forbindelse med nedtegning og skriving av plan.Målet var å presentere planprosessen, forslag til plangrep, samt konsekvensutredningerav Bergsbygdavegen. I tillegg var det viktig å fange opp signaler fra salen. Spørsmål oginnspill knyttet til Bergsbygdavegen, skolen og befolkningsutviklingen i tiden fremover dannetgrunnlaget for diskusjonen som fulgte etter administrasjonens presentasjon. Kort fortalt villokalbefolkningen ha ny veg med gang- og sykkelveg, ny skole og en eventuell barnehage,og en kontrollert befolkningsvekst over tid for å bevare bygdeidentiteten. Også denne gangenvar det omtrent 150 mennesker som møtte opp for å høre om og ta del i prosessen rundtkommunedelplanen for Bergsbygda.Det tredje og siste folkemøtet fant sted den 27. august mot slutten av høringsperioden før 2.gangs behandling. Her fikkl okalbefolkningen og andre interesserte muligheten til å kommemed innspill og kommentarer til foreslått kommunedelplan. Det ble et enstemmig krav om atskolen skal ligge på nåværende tomt. Det var også diskusjoner angående oppjustering avvegen sett i forhold til utbyggingsvolum. Omkring 120 mennesker deltok.PORSGRUNN KOMMUNE - KOMMUNEDELPLAN BERGSBYGDA

4.6.2 Barn og ungeEn nasjonal målsetting er å sikre et trygt oppvekstmiljø for barn og unge med fysiske, sosialeog kulturelle kvaliteter. De rikspolitiske retningslinjene i henhold til barn og planlegging (T-1/95) skal sikre at barn og unges interesser og behov blir ivaretatt i alle prosesser knyttet tilplanlegging. All planlagt utvikling av Bergsbygda vil på en eller annen måte berøre barn ogunge, og det var derfor naturlig og nødvendig å ta dem med i en aktiv medvirkingsprosess.Barn og unge medvirket i planprosessen ved å registrere sine barne- og ungdomstråkk. Alletråkk ble nedtegnet på et kart, og slik var det mulig å se barn og unges arealbruk på fritiden.I planleggingen av for eksempel nye byggeområder er oversikten over arealbruk i skole- ogfritid benyttet for å sikre viktige områder mot nedbygging.Alle barn fra 5. til 7. klasse ved Bergsbygda skole og flertallet av Bergsbygdaelevene fra 8.til 10. klasse ved Tveten ungdomsskole registrerte arealbruken i fritiden. Samtidig registrertelærerne skolens arealbruk i skoletiden. Registreringene viste at store deler av planområdeter i bruk til ulike fritids- og skoleaktiviteter.Kort fortalt brukes skogen til tur, trening, motorcross og hyttebygging, mens de sjønæreområdene er viktige samlingssteder om sommeren. Røra, Rørabekken og områdene rundtRødåsen blir mye brukt til undervisning i skolen. Temanotatet ” Barnetråkk i Bergsbygda” giren mer detaljert beskrivelse av registreringene.Bilde 3. Elever ved bergsbygda skole tegner inn sine leke- og bruksområder på kart.PORSGRUNN KOMMUNE - KOMMUNEDELPLAN BERGSBYGDA

5. Bergsbygda – et historisk tilbakeblikkNavnet Bergsbygda kommer fra gården Bergsørøst for skolen. Den tidligste bosettingeni bygda strekker seg langt tilbake i tid. Deter gjort funn fra yngre steinalder (3000-1500f. Kr.) ved ”Hellerene” rett sør for Rødåsen.I tillegg er det funnet en rekke gravhauger,boplasser, og skår fra diverse redskap tilhushold og jakt fra denne og yngre tidsepoker.Historisk sett tyder de mange kulturminnenepå at dette har vært et attraktivt sted, meden topografisk gunstig beliggenhet langs enbeskyttende fjordarm med naturlige viker ogrikelig tilgang på utmark.Bergsbygda skole ble etablert på 1880-talletog vitner om at stedet var boplass for mangeallerede da. Arbeidet med veg til Bergsbygdable påbegynt i 1861, og avlastet en tidligeresti over heia. Bergsbygdavegen binder bygdasammen fra Lillegården i nord til Røra i sør.Traseen er smal og svingete, og ikke lengertidsmessig.Bergsbygda har de siste 100 årenegjennomgått store endringer. Fra å være ettypisk gårds- og fiskesamfunn, ble Bergsbygdapå 1900-tallet et attraktivt fritidsområde. Imellomkrigstiden fikk Bergsbygda en kraftigøkning i antall bruksnummer, noe somindikerer veksten i antall fritidsboliger. Medprivatbilismens inntog på 1960-tallet ble detogså attraktivt å bosette seg i området for folkuten tilknytning til primærnæringene. I 1964 bleBergsbygda innlemmet i Porsgrunn kommune.Før kommunesammenslåingen lå Bergsbygdai Eidanger kommune.Bilde 4. Kulturminne.Bilde 5. Kulturminne. Hule i steinrøysPORSGRUNN KOMMUNE - KOMMUNEDELPLAN BERGSBYGDA

6. Bergsbygda – dagens situasjon med utfordringer6.1 Dagens situasjonBergsbygda er en sentrumsnær bygd. Området ligger i flotte omgivelser nærEidangerfjorden, og stedets størrelse, kulturlandskapet, og den landlige beliggenhetener med på å gi stedet et bygdepreg. Bergsbygda er et lite sted hvor ”alle kjenner alle”, ogstedets identitet og egenart betyr mye for lokalbefolkningen. Stedsidentitet, egenart ogbygdepreg er stedlige faktorer som planen bevarer og utvikler ytterligere.Bergsbygda er i vekst. Befolkningsgrunnlaget øker forholdsmessig mer enn Porsgrunnfor øvrig, og det er innflytting som i størst grad resulterer i veksten. I perioden fra 1993til 2006 har Bergsbygda (her grunnkretsene Lillegården-Døvik og Bergsbygda) hatt enbefolkningsvekst på 1,9 % per år. Dette er større enn gjennomsnittlig vekst i kommunensom helhet, som har hatt en vekst på 0,6 % i samme periode. Andelen barn i skolealder erstørre her enn for resten av kommunen. Befolkningsveksten har medført et økende press påeksisterende infrastruktur, skole og arealer for boligbygging. Manglende skolekapasitet er engod illustrasjon på den befolkningsveksten som har funnet sted i bygda.Det er i dag en blanding av boliger og fritidsbebyggelse i Bergsbygda. Innenfor planområdeter det 195 boliger og 178 fritidshus, inklusive noen gårdsbruk. Trenden de siste årene viserBilde 6. Trangt om plassenat andelen boliger øker i forholdtil andelen fritidsboliger. Detteskyldes både en generellovergang fra fritidsbolig tilbolig og bygging av nyeboliger. De fleste boligeneer bygd etter 1970. Tall fra1993 til 2005 viser at dethelst er bygget frittliggendeeneboliger i planområdet. Defleste fritidsboligene er bygd imellomkrigstiden.Arealregnskapet viser athele 79 % av planområdeter LNF-områder (landbruks-,natur- og friluftsområder). Dennest største arealkategorien er eksisterende boliger med 11 %. De resterende områdene iBergsbygda er delt mellom arealer til friområder, fritidsbebyggelse, planlagte boligområder,offentlig bebyggelse og småbåthavner. Det meste av de bebygde arealene i planområdetligger tett opp til og på begge sider av Bergsbygdavegen.Foruten et mindre antall arbeidsplasser innen undervisning og jordbruk, har Bergsbygda fåarbeidsplasser å tilby lokalbefolkningen. Dette betyr at de fleste yrkesaktive arbeider andresteder, også de som bor langs Bergsbygdavegen sør for planområdet. Kollektivtilbudet iplanområdet er dårlig. Bussruten er tilpasset skoleruta, med 4 avganger per dag. Det går ikkebusser i helger og i skoleferier. Det dårlige kollektivtilbudet og vegens standard bidrar til atbilen er det naturlige førstevalget for folk flest.I planområdet er det et kommunalt vann- og avløpsnett på strekningen fra Lillegården tilRøtuabakken og fra Solbakken til Bergsbygda skole. Disse er tilknyttet Heistad renseanlegg.PORSGRUNN KOMMUNE - KOMMUNEDELPLAN BERGSBYGDA

Anlegget fra Lillegården til Røtuabakken er dimensjonert for en framtidig tilknytning påca. 950 personer, mens anlegget på strekningen fra Solbakken til Bergsbygda skole erdimensjonert for ca. 250 personer. Tilrettelegging for større utbygginger eller utbygging iområder uten VA-nett (som for eksempel i området mellom Røtuabakken og Solbakken ogsyd for Bergsbygda skole, eller ved en større utbygging ved Røra) må utredes videre. Deter også et ønske om økt sanitær standard på enkelte fritidseiendommer i planområdet, foreksempel gjennom tilknytning til det kommunale vann- og avløpsnettet.Det er ingen senterfunksjoner i Bergsbygda. Av servicenæringer er en sommeråpen kaféved Røra det eneste tilbudet. Nærmeste senterdannelse er Moheim, ca. 1 km nord forLillegården, hvor det er mulig blant annet å handle dagligvarer.Planområdet i Bergsbygda, med unntak av Lillegården, ligger utenfor ”bybåndet”. Båndbyener betegnelsen på det sammenhengende byområdet i Skien, Porsgrunn og Bamble. I følgeInfrastrukturplan for Grenland skal all vekst skje innenfor bybåndet. Utbygging utenforbybåndet forutsettes i noen grad for å opprettholde funksjonene i lokalsamfunnene.6.2 ByggeområderI kommuneplanens arealdel(vedtatt 21.06.07) er detsatt av ca. 300 daa nyebyggeområder til boligareal.Innspillene til planprogrammet,folkemøtene ogadministrasjonens vurderingav arealbehovet i bydelen viserat størrelsen er tilstrekkeligfor å kunne realisere valgtstrategi, men at noenarealendringer må gjøres.Den nye kommunedelplanenlegger derfor til rette fornye boligområder som Bilde 7. Nytt boligområdet på Røraåsenerstatning for størstedelen avboligområde ved Døvika, somtas ut. Et par fritidsområder endres samtidig til boligområder med rom for fortetting. I tilleggvil kommunedelplanen legge til rette arealer til ny skole, boliger for eldre, båthavner, og noenæring.Hele planområdet ligger i RPR-sonen for Oslofjordregionen. Målet er at verdier knyttet tilnatur, kultur og rekreasjon forvaltes som en nasjonal ressurs til beste for befolkningen i dagog i fremtiden. Retningslinjene for byggeområder sier også at utbygging i RPR-sonen børforegå i tilknytning til eksisterende tettbebyggelse. De foreslåtte områdene for utbygging iBergsbygda er alle i tilknytning til eksisterende bebyggelse, samtidig som planen ivaretarbehovet for lokale friområder, sammenhengende grønnstrukturer, og forbindelse til ytrefriluftsområder, strand og sjø.PORSGRUNN KOMMUNE - KOMMUNEDELPLAN BERGSBYGDA

6.2.1 BoligområderOm lag 500 mennesker fordelt på 4,2 km² medfører at det i snitt bor ca. 120 mennesker perkm² innenfor planområdet. Gjennomsnittet for Porsgrunn er ca. 211 mennesker per km². Tilsammenlikning har ”båndbyen Grenland” ca. 1550 mennesker per km². Årsaken til at detbor så få mennesker per kvadratkilometer i Bergsbygda er at store deler av planområdet erlandbruks-, natur- og friluftsområder. I tillegg er det en høy andel av eneboliger i området.Størstedelen av boligene er bygd etter 1970 da bilen begynte å bli allemannseie. Boligene erfor det meste frittliggende eneboliger og flere har kjøreatkomst direkte fra fylkesvegen. I desiste årene har det vært oppført en del nye boliger, og særlig i områdene ved Røra. Veksteni nye boliger gjenspeiles i befolkningskurven for området, som viser en formidabel vekst iårene 2005 og 2006. Tall fra 2007 foreligger ikke. Det er ikke blokkbebyggelse eller typiskeforretningslokaler i planområdet.Kommunedelplanen for Bergsbygda legger til rette for nye boligområder, fortetting aveksisterende boligområde og overgang fra fritidsbolig til bolig. Selv om kommunedelplanenlegger til rette for nye byggeområder vil rekkefølgebestemmelsene i plankartet hindre allplanlagt utbygging til ny alternativ veg med gang- og sykkelveg er på plass. Skolesituasjonenvurderes uavhengig av rekkefølgebestemmelsene.Det er vanskelig å anslå ønskelig boligbehov og befolkningsvekst i Bergsbygda. Porsgrunnkommune prøver å legge til rette for en årlig befolkningsvekst på 0,8 %, noe som betyr atbefolkningen i Bergsbygda vil øke med ca. 4-5 personer hvert år. Selv om den prosentviseveksten i bygda har vært ca. 3 ganger så stor som veksten for øvrig i Porsgrunn (fra1993 til 2006), vil små endringer i et relativt lite befolkningsgrunnlag gi store utslag i denprosentvise vekstkurven. Ny veg, ny skole og nye attraktive byggeområder vil bidra til enpositiv utviklingstendens. Forblir situasjonen som i dag, med dårlig veg, sprengt skole ogbyggestopp, vil befolkningskurven mest sannsynlig flate ut, og på sikt avta når dagensskolebarn flytter for å ta utdannelse, få seg jobb, med mer.I konsekvensutredningen gis det en mer detaljert oversikt over de planlagte byggeområdenei kommunedelplanen og en vurdering av boligpotensialet og konsekvenser ved utbygging.Kapittel 7 gir en mer detaljert beskrivelse av de nye byggeområdene.Utfordringer til dagens boligområder, både eksisterende og planlagte:Sikre et boligtilbud som gjenspeiler etterspørselen i markedet, og som står iforhold til kommunens boligbehov.Sikre et boligtilbud som reflekterer livsløpssyklusen i befolkningen, herunderegnede boligtilbud til eldre.Sikre et boligtilbud som er fremtidsrettet med tanke på krav til miljø og energi.Få alle eiendommene tilknyttet et vann- og avløpsanlegg.PORSGRUNN KOMMUNE - KOMMUNEDELPLAN BERGSBYGDA

6.2.2 FritidsbebyggelseDet i dag en blanding av bolighus og fritidsbebyggelse i området. I Bergsbygda grunnkrets erdet registrert 615 fritidseiendommer, hvor 178 av disse ligger innenfor planområdet. De flestefritidsboligene ble bygd i mellomkrigstiden. Mange av hyttene forholdsvis små, og flere avdem mangler kjøreatkomst og tilknytning til vann- og avløpssystemer.I Døvika og Vissevåg ligger fritidsbebyggelsen og boligbebyggelsen samlet på begge siderav fylkesvegen. Fra Moen til Rødåsen sør i planområdet er fritids- og boligbebyggelsenatskilt i større grad, hvor flertallet av fritidseiendommene ligger på fylkesvegens sjøside.Mange av fritidsboligene i planområdet har blitt bygget om til helårsboliger, og særlig etter1960-tallet da økende bilisme gjorde det mulig å bo i bygda og kjøre til jobb i byen. Som etresultat av dette er det flere steder en blanding av fritidsboliger og boliger i Bergsbygda. Itillegg fungerer mange av fritidsboligene som bolighus i sommerhalvåret.Dette utviklingsmønsteret er fulgt opp i kommuneplanens arealdel. Det er flere stederåpnet opp for en overgang fra fritidseiendommer til boligeiendommer innenfor planområdet.I kommunedelplanen forBergsbygda videreførerPorsgrunn kommune denneutviklingen ved å bevareeksisterende fritidsområdervest for fylkesvegen (motsjøen) og samtidig legge opptil en overgang fra fritidsboligtil bolig øst for fylkesvegen(mot åsene).Bilde 8. Blanding av boliger og fritidsbebyggelseUtfordringer til dagens fritidsboligerGjennomføre tiltak for å få økt sanitær standard på enkelte fritidseiendommeri planområdet.Bevare enkelte autentiske fritidsboliger.PORSGRUNN KOMMUNE - KOMMUNEDELPLAN BERGSBYGDA

6.2.3 Bergsbygda skole og Lillegården kompetansesenterI kommuneplanens arealdel er det satt av to områder til offentlig bebyggelse; Lillegårdenkompetansesenter ved Lillegården og Bergsbygda skole ved Røra. Bergsbygda skole er engrunnskole for elever fra 1. til 7. trinn. Det er ingen ungdomsskole, videregående skole ellerbarnehage i planområdet.Bergsbygda skole er dimensjonert for 35-40 elever, men har 70 elever i skoleåret 2007/08. Enutvidelse av skolebygningen i form av brakker fungerer som en midlertidig løsning. Dagensskolesituasjon er under utredning, med fokus på dagens og fremtidig elevgrunnlag og skolensfysiske tilstand. Skolebygningene har et stort behov for renovering, eventuelt må ny skolebygges. Forslag til tiltak kommer først når den endelige planen foreligger. Et par kvelder i ukabrukes skolen utover skolens ordinære åpningstider.Flertallet av elevene ved Bergsbygda skole bor innenfor grensen for rett til skoleskyss. Tiltross for dette har de tilbud om skoleskyss. Grunnen er at hele Bergsbygdavegen, someneste skolevei til flertallet av elevene, er kategorisert som farlig skoleveg.Tveten ungdomsskole er nærmeste ungdomsskole. De fleste elevene har tilbud omskoleskyss, og benytter seg av denne. En større boligutbygging er under planlegging vedLillegården, nord i planområdet. Selv om Lillegården per dags dato sokner til Bergsbygdaskole er Tveten virksomheter et mer naturlig alternativ. Porsgrunn kommune vurdereren grenseregulering av Tveten skolekrets til å inkludere Lillegården, og dermed de nyeboligområdene.Lillegården kompetansesenter er også lokalisert innenfor planområdet. Kompetansesentereter et statlig landsdekkende spesialpedagogisk senter som arbeider systemrettet med åfremme positivt læringsmiljø i skolen. Senteret hadde 14 ansatte i 2007. Arealformålet for heleeller deler av dette arealet til offentlig bebyggelse kan bli berørt i kommende reguleringsplanfor Lillegården.Utfordringer til dagens skolesituasjon:Sikre elevene i planområdet en skole som gjenspeiler elevgrunnlaget, dagenspedagogikk og vanlig bygningsstandard.Legge til rette for en eventuell barnehage i nær tilknytning til skolen.Sikre Bergsbygda en skole i tråd med satsingsområdet ”Aktive barn og unge”i kommuneplanens samfunnsdel.PORSGRUNN KOMMUNE - KOMMUNEDELPLAN BERGSBYGDA

6.3 Grønnstrukturen i BergsbygdaGrønnstruktur er ”veven” av alle små og store naturpregede områder i Bergsbygda. Dettekan omfatte små naturområder inne i tettbebyggelsen, lekeplasser, parker og liknende,tettstednært kulturlandskap, og de store tettstednære delene av åsene og dalsøkkene ibydelen.Som det fremgår av kartet Grønn plakat (vedtatt 2003) er grønnstrukturen i Bergsbygdaverdiklassifisert og kategorisert ut følgende kriterier: landskapsverdier, biologisk mangfold, ogtur- og rekreasjonsverdier. Grønnstrukturen består av arealtyper som:• Store landbruks-, natur-, og friluftsområder (LNF).• Badeplasser, andre friområder og grønne korridorer.• Strandsone og kyststiStore deler av de grønne arealene nær sjøen og langs Bergsbygdavegen er nedbygd,mens åslandskapet mot øst stort sett er ubebygd. Utbyggingen langs vegen bærer preg aven planløs blanding av fritidsboliger og helårsboliger. Store deler av kystlinjen er nedbygdav både fastboende og hytteeiere. Allmennheten har tilgang til kyststi gjennom deler avplanområde og enkelte badeplasser.6.3.1 Landskapsbilde, naturmiljø og biologisk mangfoldOmrådet tilhører landskapsregion 1 – landskapsregion i Skagerrakkysten, underkategori 01.3Grenlandsfjorden (Nasjonal referansesystem for landskap, NIJOS 10/2005). I grønn plakatfor Porsgrunn er store deler av planområdet vurdert som viktige områder for landskapet.Åskantene som danner grønne silhuetter rundt Eidangerfjorden er spesielt viktige foropplevelsen av landskapet. Åskanter og koller som har betydning for dannelse av detBilde 9. Kyststien slynger seg i vakker natur både langs med fjorden og i skogenPORSGRUNN KOMMUNE - KOMMUNEDELPLAN BERGSBYGDA

overordnete landskapsrommet rundt Eidangerfjorden, har kategori A – meget storelandskapsverdier. Innenfor planområdet gjelder dette Rødåsen, Røraåsen, Holtåsen,Røtuaåsen og Borås. Dette åslandskapet utgjør nesten 80 % av planområdet, og er iarealdelen stort sett satt av til landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-områder). Åsene ogkollene er sårbare i forhold til inngrep, spesielt i forhold til fjernvirkning. Dalsøkkene mellomåsene og kollene er med på å definere topografien i landskapet og er viktige for planområdetskarakter.Det biologiske mangfoldet i åslandskapet i Bergsbygda er kartlagt i grønn plakat.Planområdet har store arealer med naturtypen ”rik edelløvskog”, dvs. områder somdomineres av eik, lind, alm og andre edle løvtrær. Denne naturtypen er gjerne lokalisert ide skrånende sørvendte liene i planområdet. Det finnes også en del funn av rødlistearteri planområdet, dvs. truete og sårbare arter. I Porsgrunn kommune er det arter av sopp,karplanter og fugler som er rødlistet.Bekkene i Bergsbygda er viktige opplevelses- og rekreasjonselementer for folk flest, samtviktige levesteder for det lokale og varierte dyre- og plantelivet. Røtua, Rørabekken ogbekkene i Døvika og Vissevåg er viktige elementer i landskapsbildet. Registreringen avbarnetråkk i Bergsbygda viste hvor viktige bekkene i planområdet var for barn og unge.Skolen brukte Rørabekken aktivt i undervisningen. Nedbygging av bekker i planområdetfrarådes, da dette vil være en trussel for grønnstrukturen og det biologiske mangfoldet iområdet, samtidig som opplevelseskvaliteten reduseres.6.3.2 Strandsone og kyststiKysten og strandsonen er viktige områder for rekreasjon og biologisk mangfold. Strandsonener definert som de land- og sjøområder som står i innbyrdes direkte samspill økologiskog/eller bruksmessig. I planområdet går strandsonen i strandlinjen fra båthavna via Døvikatil Vissevåg. Fra Vissevåg til Moen følger strandsonegrensen en lokal atkomstveg, før denfølger Bergsbygdavegen videre mot skolen. Fra Røra til Brønnstadbukta går strandsonenover Rødåsen.Det er et nasjonalt mål at strandsonen skal bevares som natur- og friluftsområde tilgjengeligfor alle (St.meld. nr. 26 2006-2007). Kommunedelplanen skal legge til rette for at Bergsbygdaskal trygges og forbedres som etallment område for friluftsliv ogrekreasjon. Det skal også leggesvekt på å opprettholde og forbedretilgjengeligheten til strandsonen frabåde sjøsiden og landsiden.På tross av dette er store deler avde kystnære delene i planområdeter bygd ned. Det er hytter ogboliger flere steder langs denattraktive kystlinjen. Strandsonenhar vært og er under sterkt pressmot utbygging og privatisering. Idag er allmennhetens tilgang tilBilde 10. Røra badeplass omkranset av skogPORSGRUNN KOMMUNE - KOMMUNEDELPLAN BERGSBYGDA

sjø i planområdet begrenset til enkelte friområder og badeplasser, som Røra, Vissevåg ogDøvika, samt til deler av den planlagte kyststien gjennom området. Til tross for omfattendenedbygging er strandsonen også med på å gjøre bydelen til et godt sted å bo. I tilleggrepresenterer den viktige regionale rekreasjons- og landskapsinteresser.Kyststien er en sammenhengende turløype gjennom deler av planområdet. Kyststien bindersammen etablerte friområder, lekeområder og naturområder. Viktige steder langs kyststiener Røra og kulturlandskapet ved Moen. Mellom Vissevåg og Døvika går kyststien i dag ifylkesvegen, noe som kan endres ved byggingen av en gang- og sykkelvei.6.3.3 Badeplasser, andre friområder og grønne korridorerBergsbygda er et regionalt rekreasjonsområde for hele Grenland, og badeplassene eren av hovedgrunnene til dette. Røra badeplass, Brønnstadbukta og Olavsberget er treviktige badeplasser i Bergsbygda. Røra badeplass ligger innenfor planområdet, mensBrønnstadbukta og Olavsberget ligger kun noen meter utenfor plangrensene, henholdsvissør for og nordvest for planområdet. Alle tre blir brukt av lokalbefolkningen og befolkningeni regionen for øvrig. Røra og Brønnstadbukta ligger ved fylkesveg 4, og er medvirkende tiløkt trafikk og parkeringsproblemer om sommeren. Olavsberget har atkomst fra fylkesveg 30.Det er også en mindre badeplass i Døvika. Badeplassene må bevares, utvikles og gjørestilgjengelige for alle brukere, både for lokalbefolkningen og regionen som helhet.Deler av Vissevåg, utløpet av Røtua (mellom Vissevåg og Døvika), deler av strandsonenved Moen, samt Olavsberget og Kattøya er andre eksempler på friområder i planområdet.De to sistnevnte friområdene ligger utenfor planområdet, men nevnes fordi de er mye bruktsom tur- og rekreasjonsområder av blant andre barn og unge i Bergsbygda. En ny gangbrumellom Kattøya og Olavsberget ble åpnet i 2007, og førte til at Kattøya ble mer tilgjengelig forallmennheten som rekreasjonsområde.”Grønne korridorer” omfatter områder med et grønt preg som er gode forbindelseslinjermellom ulike deler av bydelen. I planarbeidet har det vært viktig å bevare eksisterendegrønne korridorer, og legge til rette for nye, i nedtegningen av planlagte boligområder. Islike grønne forbindelseslinjer kan en kryssende asfaltert vei, sykkelsti eller liknende inngå,men med et overveiende grønt preg som for eksempel omkringliggende naturområder,kulturlandskap og beplantning.Utfordringer til grønnstrukturen i Bergsbygda:Sikre, bevare og videreutvikle grønnstrukturen i Bergsbygda.Sikre Bergsbygda som et regionalt rekreasjonsområde.Sikre tilgang til strandsone og sjønære turopplevelser ved å ferdigstillekyststien gjennom planområdet.Prinsippet ”Tilgjengelighet for alle” er viktig å etterstrebePORSGRUNN KOMMUNE - KOMMUNEDELPLAN BERGSBYGDA

6.4 Viktige ledd i kommunikasjonssystemetFolkemøtene, møtene med Bergsbygda velforening og prosjektgruppen Bynære bygder, ogbarnetråkkregistreringene viser at problemene med Bergsbygdavegen (fylkesveg 4) opptarbygdas innbyggere. Viktige stikkord er: stor trafikk, høy fart, manglende gang- og sykkelveg,farlig for barn, lite trivelig og støy.6.4.1 Bergsbygdavegen – eksisterende vegBergsbygdavegen er smal og svingete og ikke dimensjonert for dagens trafikk. Gang- ogsykkelveg mangler langs hele vegen gjennom planområdet, og kollektivtilbudet er begrensettil skoletiden. Sikten er flere steder dårlig. Bolig- og fritidsbebyggelsen ligger flere steder tettinntil vegen langs vegen, og særlig på strekningen fra Døvika til Vissevåg, noe som medførerstøyproblematikk for enkelte eiendommer. I tillegg har Bergsbygdavegen mange uoversiktligeog farlige avkjørsler. Utbyggingen ved Røra, overgangen fra hytte til hus og bruken avBergsbygda som regionalt rekreasjonsområde har vært med å øke trafikkmengden. Dette harført til at flere, og særlig barn og unge, opplever ferdsel til fots og sykkel langs fylkesvegensom direkte farlig.Bergsbygdavegen har en stipulert trafikkmengde på ca. 1500 kjøretøy per døgn (ÅDT) vedLillegården til ca. 500 ÅDT ved Røra. Årsdøgntrafikken ved Røra er vesentlig lavere ennved Lillegården da hovedtyngden av bebyggelsen ligger på denne strekningen. Fylkesvegener en blindveg som stopper ca. 7 km. sør for Røra, ved Bjønnes. Bebyggelsen i områdetmellom Røra og Bjønnes er en blanding av noe boligbebyggelse, fritidsbebyggelse og enkeltegårdsbruk. Antall kjøretøy per døgn er høyest i sommerhalvåret.På folkemøtene og i møter med velforeningen kom det fram at problemene er størst omsommeren. Da kommer regionens innbyggere for å benytte seg av badestrendene i området,og særlig Røra og Brønnstadbukta (rett sør for planområdet). Parkeringsmulighetene stårikke i forhold til antall besøkende, og flere velger å parkere ulovlig i og langs vegen.Busslinje 82 Porsgrunn – Bergsbygda betjener strekningen på hverdager. Bussruta ertilpasset skoleruta, og kjøres kun på skoledager. Det er ca. 4 avganger hver dag. I helger og iferier er det ikke noe kollektivtilbud i bygda.Hele vegstrekningen oppfyller vegnormalens standardkrav til horisontal radius på 55 meter.I forbindelse med konsekvensutredning av fylkesvegen ga Statens vegvesen uttrykk for aten horisontal radius på 100 meter gir bedre sikt gjennom kurven. Totalt er det 11 kortere ellerlengre kurver med problematiske siktforhold. Vertikalkurvaturen for vegen har flere, menforholdsvis korte, stigninger i størrelse 7-8 %, med en maksimal stigning på 9 % to steder.På strekningen fra Lillegården til Røra er det 4-5 kurver hvor det er en kombinasjon av for lavhorisontal kurveradius og for høy stigningsgrad.Fylkesvegens standard og manglende gang- og sykkelveg er et hinder for videre utbygging iplanområdet.PORSGRUNN KOMMUNE - KOMMUNEDELPLAN BERGSBYGDA

6.4.2 Bergsbygdavegen – alternative veglinjerI samarbeid med konsulent er det foretatt en alternativsvurdering og forenkletkonsekvensanalyse av fylkesveg 4 – Bergsbygdavegen. Dagens fylkesveg har en standardsom ikke er egnet til dagens og morgendagens trafikk (se pkt. 6.4.1). Det er en målsetting åbedre trafikksituasjonen langs dagens veg, og analysen er et ledd i dette.De mest aktuelle alternativene er vurdert i forhold til konsekvenser for samfunn, miljø ognaturressurser. Prissatte og ikke-prissatte konsekvenser er vurdert på veglinjer som ansessom aktuelle i forhold til målsetting.Fire veglinjer ble silt ut i en tidlig fase. Store investeringskostnader og store naturinngreper begrunnelse for siling i tidlig fase. I tillegg vil ingen av de fire veglinjene fjerne behovetfor gang- og sykkelveg langs eksisterende veg, som ville komme i tillegg til en opprustingav dagens veglinje. Med unntak av linje 1 (i konsekvensutredning av fylkesveg 4) starterlinjene ved Fv30 (gamle E18) og ender i nærheten av Røra og Berg gård. Linje 1 starter vedLillegården og ender i Vissevåg.Det ble utarbeidet en forenklet konsekvensanalyse for tre løsningsforslag med utgangspunkt idagens veg.Alternativ II alternativ I er gang- og sykkelveg planlagt parallelt med dagens veg fra krysset vedLillegården fram til Stamlandvegen. Gang- og sykkelvegen er foreslått lagt på oversidenav vegen (øst-siden) fordi de fleste boligene og skolen ligger på denne siden. I tillegg erdet foreslått at gangveien mellom Moen og Vissevåg opprettholdes. Kostnadsoverslag: 75millioner kroner.Alternativ IIAAlternativ IIA er lik alternativ I fram til Døvika. Her blir vegen ført inn i tunnel i bakkant avbebyggelsen og etter en kort dagstrekning ført videre i en lengre tunnel som ender i Vissevåg.Resten av strekningen er lik alternativ I. Det er planlagt kryss med den avlastete vegen ibegge ender. Den avlastete vegen mellom Døvika og Vissevåg er foreslått benyttet somatkomstveg. Det er planlagt separat gang- og sykkelveg på hele strekningen med unntak avden avlastete strekningen der det kan være blandet trafikk. Kostnadsoverslag: 125 millioner.kroner.Alternativ IIBAlternativ IIB er lik alternativ IIA med unntak av strekningen Vissevåg-Moen, der det erforeslått å videreføre tunnelen som kommer ut i Vissevåg i bru som krysser en lokalveg(Oksumvegen) og følger lokalvegsystemet til den møter eksisterende veg ved Moen. Det erlagt opp til kryss i begge ender med avlastet veg, som kan benyttes som atkomstveg. Separatgang- og sykkelveg er planlagt på hele strekningen, med unntak av den avlastete strekningender det kan være blandet trafikk. Kostnadsoverslag: 150 millioner kroner.Standardklasse Sa2 (Samleveger i ny vegnormal 017) legges til grunn for fylkesveg 4.Sa2 forutsetter fartsgrense på 50 km/t, og en trafikkmengde på 1500-4000 ÅDT. Vedfartsgrense på 50 km/t eller lavere kan kryssing av vegen i plan tillates. Antall atkomstvegertil samlevegen anbefales å samles slik at antallet kan reduseres. Normalprofilet har enbredde på 10,5 meter, derav 6m kjøreveg, 1,5m rabatt og 3m gang- og sykkelveg. Eventuelletunneler bygges i klasse B med tunnelprofil T8,5. Vegnormalens krav til bredde på eneventuell vegbru er minimum 9 meter mellom rekkverkene (antall kjørefelt x 3m + 3m).PORSGRUNN KOMMUNE - KOMMUNEDELPLAN BERGSBYGDA

Kostnadsoverslag for de ulike tiltak er anslått med bakgrunn i dagens lengde-meter priser.Strekningen er delt inn i tre ulike vanskelighetsgrader og med tilhørende lm-priser. Kostnaderknyttet til bygging av gang- og sykkelveg er inkludert i prisen. Beregningene er gjort på etoverordnet nivå, og det må påregnes en usikkerhet i anslagene på pluss/minus 50 %. I tilleggkommer kostnader til grunnerverv.Utfordringer til Bergsbygdavegen:den eksisterende vegen må utbedresgang- og sykkelveg må byggeskollektivtilbudet må bli bedreantallet atkomster til fylkesvegen må reduseresfartsgrensen bør settes ned på hele eller deler av strekningenparkeringsproblemene om sommeren må løses6.5 Områder i sjø6.5.1 SmåbåthavnSmåbåthavnen mellom Olavsberget og Døvika er i dag den eneste i området. I tillegghar flere enkeltpersoner anlagt private brygger eller andre enklere fortøyningsordningerflere steder i planområdet. Det er stor etterspørsel etter båtplasser i kommunen, og fleresmåbåtforeninger operer med ventelister. I kommuneplanens arealdel fra 2007 er det lagt innmuligheter for utvidelse av småbåthavnen i Døvika.Velforeningen har bekreftet at det er behov for nye båtplasser i Bergsbygda. Etterspørselener særlig stor i forbindelse med de nye boligområdene ved Røra. Det er naturlig å anta at enutbygging av nye boligområder vil øke etterspørselen etter båtplasser.PORSGRUNN KOMMUNE - KOMMUNEDELPLAN BERGSBYGDA

6.6 Øvrig6.6.1 Kulturlandskap og kulturminnerDen gunstige beliggenheten til Bergsbygda med sine gode solforhold, store flate dyrkbarejorder, rikelig tilgang på utmark, og nærhet til sjøen har bidratt til å gjøre området attraktivtfor bosetting helt fra steinalderen og fram til i dag. Stedets historie gjør Bergsbygda megetinteressant kulturhistorisk sett. Flere steder er landskapsbildet preget av karakteristiskekulturlandskap. Det er gjort flere viktige kulturhistoriske funn i området. Mest kjent er”Steinalderslottet” ved Leerstang, rett sør for planområdet.Alle synlige kulturminner er merket av på arealkartet. Særlig ved Lillegården er det flere sporfra tidligere bosettinger. Det er imidlertid grunn til å tro at det er mange skjulte kulturminneri planområdet. Området har et stort potensial for nye funn, og er meget interessantarkeologisk sett. Særlig fra 12 meter over dagens havnivå og oppover i terrenget er det godemuligheter til å finne ikke kjente automatisk fredete kulturminner, som kan dateres helt tilbaketil steinalderen. Lavereliggende områder er i større grad berørt av menneskelig aktivitet, ogsjansen for å finne interessante arkeologiske funn i disse områdene er små.Et av de største og viktigste kulturlandskapene i planområdet er det åpne landskapet påstrekningen Røra-Solbakken-Moen. I grønn plakat er det markert som et område med megetstore landskapsverdier.Det er registrert et fredet hus i planområdet, Berg gård, sørøst for Røra. Bygningen, som blefredet i 1941 etter bygningsfredningsloven, er en laftet bygning i to etasjer fra 1700-tallet.Et sammenhengende kulturlandskap, i tilknytning til Berg-gårdene, ønskes også bevart (jf.Landbruksmeldinga 2005). Det er også enkelte autentiske hytter i planområdet som er avverneverdig interesse, som for eksempel den sjønære fritidseiendommen ”Kråkevik” mellomRøra og Brønnstadbukta.Utfordringer for kulturlandskapet og kulturminnene:Sikre områder med verdifullt kulturlandskap i Bergsbygda.Sikre autentiske bygninger fra de ulike epokene i Bergsbygdas historie.Ta hensyn til avdekking av skjulte kulturminner, som for eksempel gamlebosettinger og helleristinger, i forbindelse med utbygging i planområdet.Sette kulturminner inn i en helhetlig sammenheng fremfor å la dem liggesom øyer i landskapet, for eksempel i planlagte boligområder.PORSGRUNN KOMMUNE - KOMMUNEDELPLAN BERGSBYGDA

6.6.2 Radon i berggrunnenMålinger foretatt av NGU (Norges Geologiske Undersøkelse) viser at det er store muligheterfor høye forekomster av radon i hele planområdet. Konklusjonen baserer seg på omfattendemålinger av naturlig bakgrunnsstråling fra uran i bakken, radonmålinger fra tilfeldig utvalgtehusstander i utsatte områder, og berggrunnsgeologien. Bergartene kan rangeres etter hvorsannsynlig det er å finne radon. Berggrunnskartet til NGU viser at berggrunnen i planområdetbestår av Larvikitt, en bergart som ble dannet for rundt 280 millioner år siden i forbindelsemed vulkansk aktivitet i ”Oslofeltet”.Bakgrunnen for NGUs målinger er at Norge har noen av de høyeste radonkonsentrasjonenei verden innomhus. Årlig får mellom 250 og 300 nordmenn lungekreft som et resultat avlangvarig eksponering av radon i luft. Resultatet av målingene er samlet i et aktsomhetskartsom blant annet kan brukes som et verktøy i kommunal planlegging (NGU, aktsomhetskartRadon, 2006).Dette aktsomhetskartet er lagt til grunn når Porsgrunn kommune i planprosessen valgte åsende radonmålere til åtte vilkårlig valgte husstander i Bergsbygda. Av disse er fire levertinn. Målingene viser at tre av husstandene ligger under tiltaksgrensen på 200 Bq/m³, mensden fjerde ligger noe over. Undersøkelsen bekrefter dermed at planområdet i ulik grad erutsatt for radioaktiv stråling. En bør tas hensyn til dette når nye boliger, og eventuell skoleog barnehage, skal bygges. Mengden radon i grunnen kan variere fra sted til sted innenforplanområdet. Dette gjør det vanskelig å ta stilling til hvor en bør lege til rette fro nye boligerinnenfor området. Vi antar at det vil være av allmenn interesse for lokalbefolkningen å måleradonnivået i hver bolig for å se om tiltaksgrensen overstiges eller ikke.Utfordringer med radon i berggrunnen:Sikre planlagte boliger mot radonstråling. Dette kan gjøres ved åmøte kravene for en radonkonsentrasjon over tilrådelig tiltaksnivåpå 200 Bq/ m³ på alle nybygg.PORSGRUNN KOMMUNE - KOMMUNEDELPLAN BERGSBYGDA

Åfossog/ellerKarttema 3: Forekomst av permeable løsmasser eller massermed ukjent permeabilitetPermeable løsmasser muliggjør effektiv transport av radongass tilbygningskonstruksjonen fra et stort grunnvoluma lr ø yHerreR y g g e6564000 6584000B a m b l eMIDDELSPorsgrunnogP o r s g r u n nDet anbafales radonmålinger i alle boliger uavhengig avaktsomhetsnivå (www.stralevernet.no)Karttema 1:Radonkonsentrasjon i inneluft (Bq/m 3 )ÅrsmiddelverdiKarttema 1: Under 20 % av boligene har radonkonsentrasjon iinneluft over 200 Bq/m 3Karttema 2 og 3: Beregnet bakkekonsentrasjon av uran liggerunder ca. 4 ppm og/eller forekomst av tykt dekke avlavpermeable løsmasser (silt og leire)BrevikStathelleHentet fra Statens stråleverns database over radonmålinger (www.stralevernet.no)Karttema 2:Beregnet bakkekonsentrasjon av uran (ppm)Urankonsentrasjonen er beregnet påbakgrunn av gammaspektrometriske flyoghelikoptermålinger og forutsetterlikevekt i urankjedensundLange-< 100100 – 200200 – 400400 – 5400Figur 3. Kartlegging av beregnet bakkekonsentrasjon av uran> 64 – 6< 430'EHentet fra Norges geologiske undersøkelses database over geofysiske målinger fra fly og helikopter(www.ngu.no)536000PORSGRUNN KOMMUNE - KOMMUNEDELPLAN BERGSBYGDAKarttema 3:

7. PlanbeskrivelsePlanbeskrivelsen gir oversikt over de hovedgrepene kommunedelplanen legger opp til forde ulike delene av planområdet, og fokuserer på de tiltak og muligheter planen hjemler,spesielt endringer i arealbruk. Tiltak for å sikre stedets egenart og identitet er også beskrevet.Kommunedelplanen er en grovmasket plan, noe som betyr at endelig utforming av nyebyggeområder skal avklares i godkjent reguleringsplan.Planen bygger opp om en valgt strategi som har som mål å bevare og styrke Bergsbygdassærpreg. For å nå målet om bygdeutvikling bør all utvikling og utbygging skjehovedsakelig ved Røra og de omkringliggende områdene. Det legges opp til en utnyttelsei utbyggingsområdene som harmonerer med den eksisterende bebyggelsen. Det erforeslått to alternativer til ny fylkesveg gjennom planområdet. Begge alternativene vil bedrefremkommeligheten, gi økt sikkerhet for gående, syklister og bilister og styrke Røra sombygdas tyngdepunkt. Forskjellen mellom de to alternativene ligger i de prissatte og de ikkeprissattekonsekvensene.Planområdet, med unntak av Lillegården, ligger utenfor båndbyen. En utvikling i området kanderfor oppfattes som lite bærekraftig etter prinsippene i blant andre LA21 og de rikspolitiskeretningslinjene for samordnet areal og transportplanlegging. Samtidig skal funksjoner ilokalsamfunn utenfor bybåndet bevares og vedlikeholdes. Sett i lys av dette kan en utviklingav Bergsbygda forsvares. Planen legger også opp til en større utbygging ved Lillegården.En utbygging av Lillegården er en del av strategien om bybåndet. Parallelt med planarbeidetpågår en prosess som blant annet skal vurdere om Lillegården skal reguleres til å bli en delav Tveten skolekrets. Et slikt tiltak vil sannsynlig styrke Lillegårdens tilhørighet til Tveten ogEidanger ytterligere.Hovedgrep byggeområderKommunedelplanen foreslår 14 nye boligområder, hvorav ett er en fortetting i et eksisterendeboligområde og to er en overgang fra fritidsområde til boligområde. De resterende 10 er i dagstort sett landbruks-, natur- og friluftsområder uten bebyggelse. Forslag til nye boligområder(fortetting og overgang fra fritidsbolig til bolig ikke medregnet) utgjør totalt omtrent 170 daa,og varierer i størrelse fra 1,3 daa til over 30 daa. Utbygging av nye boligområder og fortettingi eksisterende boligområder kan først skje når infrastruktur med mer er tilstrekkelig etablert.De foreslåtte boligområdene skal utvikles i tråd med den eksisterende bebyggelsen i området,hovedsakelig i form av mindre eneboliger, kjedete hus og tomannsboliger. Kystlandskapet,kulturlandskapet og åslandskapets silhuetter mot Eidangerfjorden gjør Bergsbygda til etområde med stedvis meget store landskapsverdier. Disse verdiene bør en ta hensyn til. Vedfortetting må det legges vekt på forhold til omkringliggende miljø og sikring av grøntarealer.Kommunedelplanen foreslår et nytt område for Bolig, Næring, Offentlig og Allmennyttig påRøra. Porsgrunn kommune har ingen konkrete planer om eventuell offentlig/allmennyttigbebyggelse som eventuelt kan etableres på dette området. Dersom grunneierne i områdetønsker det, er det mulig, gjennom reguleringsplanarbeider å etablere bebyggelsemed formålfor bolig, næring, offentlig og/eller allmennyttig.Dagens skoleareal er foreslått utvidet i tråd med arealdisponeringen for dagns kommuneplan.Gjennom dette ønsker en å legge til rette for en eventuell fremtidig utvidelse av barneskolen.badeplass, Rørabekken og områdene ved Rødåsen. I tillegg er arealet stedvis kupert, noesom kan gi skolen en spennende arkitektonisk løsning og barna et godt og utfordrendeutomhusareal.PORSGRUNN KOMMUNE - KOMMUNEDELPLAN BERGSBYGDA

Kommunedelplanen legger til rette for at Røra friområde omdisponeres til næringsområde.Målet er å bedre parkeringssituasjonen knyttet til bruken av Røra badeplass isommerhalvåret, og samtidig sikre Røra kafé et større handlingsrom for fremtidig drift. Vedå legge til rette for turistbasert næring og utvidet bruksområde kan Røra bevares og utviklessom rekreasjonssted. Dette kan bidra til å gi Bergsbygda flere lokale arbeidsplasser, ogparkeringssituasjonen kan bedres. Området for Bolig, Næring og Offentlig på Røra skal løseut deler av parkeringsbehovet til Røra friområde i sommerhalvåret.Hovedgrep grønnstrukturKommunedelplanen foreslår flere tiltak som skal bevare og videreutvikle grønnstrukturen iBergsbygda og bevare området som et regionalt rekreasjonsområde. Grønnstrukturen erverdiklassifisert og kategorisert ut fra kriteriene landskapsverdier, biologisk mangfold, ogtur- og rekreasjonsverdier, og består av kategorier som landbruks-, natur- og friluftsområder,friområder, kyststi og strandsone.Kyststien er foreslått endret i området ved Solbakken, hvor forslaget til ny trasé følger istørre grad strandlinjen vest for Solbakken. Kyststien er ellers uendret. Kommunedelplanenlegger også opp til å bevare og videreutvikle områdets badeplasser, som for eksempel vedå foreslå nytt næringsområde ved Røra. Samtidig foreslår planen to nye småbåthavner, enved Røra og en ved Vissevåg. Ønsker om og behovet for flere båtplasser kom tydelig frem påfolkemøtene og i møtene med velforeningen.Kommunedelplanen foreslår flere grønne korridorer i planområdet. Slike forbindelseslinjerbinder sammen de bebygde og de ubebygde delene av Bergsbygda. De sikrer også tilgangtil viktige tur- og rekreasjonsområder. I planområdet er det flere områder med meget storelandskapsverdier og rødlistearter. I forslag til kommunedelplan har en forsøkt å ivareta disse.Hovedgrep BergsbygdavegenKommunedelplanen foreslår å utbedre og oppjustere dagens fylkesveg, samt å bygge gangogsykkelveg på strekningen fra Lillegården til Brønnstadbukta. Forslaget er i tråd medønsket hos flertallet av lokalbefolkningen i Bergsbygda. I barnetråkkregistreringene og påfolkemøtene ble det sagt klart fra om at de ønsker en snarlig igangsetting av flere tiltak pådagens veg, og særlig på strekningen mellom Døvika og Vissevåg.Kommunedelplanen foreslår to alternativer til ny fylkesveg, alternativ I og alternativ IIB (kap.6.4.2 om alternative veglinjer). Ved å vektlegge prissatte konsekvenser peker alternativ Iseg ut som det beste alternativet. Dersom valget av vegtrasè også skal velges ut fra ikkeprissattekonsekvenser, vil alternativ IIB være det beste. Alternativene medfører ingenvesentlige negative virkninger for miljøet og vil heller ikke være i strid med de rikspolitiskeretningslinjene for Oslofjordregionen.Alternativ I er en utbedring av dagens vegtrasè med bygging av en parallell gang- ogsykkelveg. En stikkvei fra Moen til Vissevåg kan opparbeides som et supplement, menikke som en erstatning for foreslått gang- og sykkelveg. Alternativ IIB er lik alternativ I fraLillegården til Døvika og fra Solbakken til Røra. På strekningen fra Døvika til Solbakkenforeslås fylkesvegen lagt i to tunneler og en bro. På den avlastete strekningen kan det væreblandet trafikk, inkludert gående og syklende.Sett ut fra en helhetlig vurdering av både prissatte og ikke-prissatte konsekvenser eralternativ IIB det beste alternativet. I en overordnet kostnadsvurdering er byggekostnadeneved alternativ IIB omtrent det dobbelte av kostnadene for alternativ I, men da er ikkePORSGRUNN KOMMUNE - KOMMUNEDELPLAN BERGSBYGDA

kostnader til eiendomserverv medregnet. Alternativ I berører langt flere eiendommer, og dettemedfører at prisoverslaget for alternativ I vil nærme seg alternativ IIB.Ved å vektlegge aktuelle ikke-prissatte konsekvenser bør alternativ IIB velges. Dettealternativet gir en bedre atkomst til arealene langs fjorden, det berører et mindre antalleiendommer, gir mindre støy, bedre fremkommelighet til Røra, og reduserer behovet for ågjøre noe med atkomsten til eiendommer på strekningen Døvika til Vissevåg. Alternativ IIB ersamtidig det beste alternativet for videre utbygging ved Røra og omkringliggende områder.En realistisk løsning på vegspørsmålet er å etablere en mindre kostbar variant avalternativ I. Fylkeskommunen er eier av vegen, og har signalisert at en utbygging avBergsbygdavegen ikke er en prioritert oppgave. I reguleringsbestemmelsene er detlagt inn en rekkefølgebestemmelse om hvor mye, og hvilke deler av vegalternativ I sommå være opparbeidet før nye boenheter i store deler av planområdet kan godkjennes.Rekkefølgekravet krever at gang- og sykkelveg evt fortau fra vegkryss Oksumvegen/Bergsbygdavegen til vegkryss Røesvingen/Bergsbygdavegen skal være opparbeidet i tilleggtil 3 konkrete trafikktiltak på vegstrekningen mellom Døvika og Vissevåg.PORSGRUNN KOMMUNE - KOMMUNEDELPLAN BERGSBYGDA

8. Vedlegg• Plankart i målestokk 1:5000, datert 20.11.2008• Planbestemmelser, datert 9.12.2008• Konsekvensvurdering nye byggeområder, datert 20.11.2008• Konsekvensvurdering av Bergsbygdavegen, datert april 2008• Sammendrag av mottatte innspill med kommentarer, datert 20.11.2008• Temanotat Nåstatus, datert 27.2.2008• Temanotat Barnetråkk i Bergsbygda, datert 28.5.2008Vedlegg, Planbestemmelser datert 20.11.2008 • • • • • µ• • • • 1PORSGRUNN KOMMUNE - KOMMUNEDELPLAN BERGSBYGDA

• • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • 2 • • • • • • • • • • • • • • • • • • • 3PORSGRUNN KOMMUNE - KOMMUNEDELPLAN BERGSBYGDA

PORSGRUNN KOMMUNE - KOMMUNEDELPLAN BERGSBYGDA

Porsgrunn kommune Postboks 128 Tlf. 35547474 og 35547478Utviklingsavdelingen 3901 Porsgrunn e-post: marius.lid@porsgrunn.kommune.nosiv.wiersdalen@porsgrunn.kommune.nowww.porsgrunn.kommune.noPORSGRUNN KOMMUNE - KOMMUNEDELPLAN BERGSBYGDA