FYLKESVEG 4 / GS-VEG BERGSBYGDA PORSGRUNN KOMMUNE

PORSGRUNN KOMMUNEFYLKESVEG 4 / GS-VEG BERGSBYGDAAlternativsvurderingog forenklet konsekvensanalyseProsjekt nr. 5008496Stathelle, April 2008

INNHOLD1. Bakgrunn og problemstilling............................................................31.1 Innledning................................................................................................... 31.2 Utbedret fylkesveg ................................................................................... 31.3 Beskrivelse av planområdet................................................................... 31.4 Scenarier for utvikling av Bergsbygda................................................ 41.5 Metode ......................................................................................................... 52. Planstatus ...............................................................................................62.1 Vedtatt Planprogram................................................................................ 62.2 Kommunale planer ................................................................................... 62.3 Rikspolitiske retningslinjer .................................................................... 73. Alternativer som har blitt forkastet ................................................83.1 Beskrivelse av alternative veglinjer ..................................................... 83.2 Begrunnelse for siling ............................................................................. 94. Beskrivelse av alternative tiltak......................................................104.1 Standard og utforming.......................................................................... 114.2 Referansesituasjonen ............................................................................ 124.3 Beskrivelse av alternativene ................................................................ 124.4 Vurdering av dagens veg...................................................................... 145. Konsekvenser for samfunn og naturressurser..........................155.1 Anleggskostnader................................................................................... 155.2 Trafikksystem .......................................................................................... 155.3 Lokale virkninger................................................................................... 175.4 Naturressurser ........................................................................................ 186. Konsekvenser for miljø.....................................................................186.1 Nærmiljø/friluftsliv................................................................................. 196.2 Landskapsbilde........................................................................................ 206.3 Naturmiljø................................................................................................ 226.4 Kulturmiljø............................................................................................... 237. Samlet vurdering........................................................................................ 24n:\500\84\5008496\dok\rapport_konsekvensvurdering\konsekvensanalyse_bergsbygda.doc 2

1. BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLIEMSTILLING1.1 InnledningPorsgrunn kommune har startet opp arbeidet med kommunedelplanfor Bergsbygda. Planprogrammet ble godkjent av formannskapet 22.januar 2008. Det skal deretter utarbeides planforslag og konsekvensutredning.Planforslag og konsekvensutredning skal legges ut tilhøring. Relevante innspill vil bli innarbeidet i planen før den legges uttil offentlig ettersyn. Det tas sikte på å sluttbehandle kommunedelplaneni 2008.Kommunedelplanens hovedmål er å legge til rette for utbygging avboliger i området med tilhørende infrastruktur. Utbyggingen erplanlagt dels som fortetting og dels ved definerte boligfelt.Dagens fylkesveg Fv4 Bergsbygdvegen har en standard som ikke eregnet til økende trafikkmengde. Fylkesvegens standard og manglendegang/sykkelveg er et problem i forhold til videre utvikling avområdet. Dagens veg benyttes som skoleveg og er ikke trafikksikkertil denne bruken. I sommerhalvåret er området mye benyttet tilfriluftsbruk, noe som medfører økt trafikk og parkeringsproblemer.Denne rapporten omhandler løsninger og konsekvensanalyse forutbedret fylkesveg til Bergsbygda.De mest aktuelle alternativene er vurdert i forhold til konsekvenser forsamfunn, miljø og naturressurser. Alternativer som ikke oppfyllermålsettingen om forbedret situasjon på dagens veg, er omtalt menikke utredet videre.1.3 Beskrivelse av planområdetPlanområdet 1 omfatter områdene langs fylkesveg 4 fra avkjøringenmed Fv30 til og med områdene ved Bergsbygda skole (se kartutsnitt)og omfatter den delen av Bergsbygda der størsteparten avbefolkningen i lokalsamfunnet bor. Innenfor planområdet er det ca500 innbyggere. I tillegg er det feriebeboere. I 2007 var ÅDT stipulerttil ca. 1500 på strekningen fram mot Lillegården. Tallet er beregnetmed utgangspunkt i tellinger som ligger noe tilbake i tid, og er av dengrunn noe usikkert. Det må påregnes noe mer trafikk isommersesongen enn i vintersesongen. Årsdøgntrafikken vedBergsbygda skole er vesentlig lavere enn ved lillegården dahovedtyngden av bebyggelsen ligger på strekningen mellom skolenog Lillgården.Fylkesvegen fra avkjøringen med Fv30 til Bjønnes har en ulykkesfrekvenspå 0,26. Dette er basert på registrerte ulykker i en fireårsperiode fra 2004 til 2007. Det ble registrert 6 ulykker i denneperioden. – i hovedsak var det lettere skader.1.2 Utbedret fylkesvegI forbindelse med kommunedelplanen for Bergsbygda er det utredetulike alternative løsninger for utbedret fylkesveg.Det har vært en målsetting å bedre trafikksituasjonen langs dagensveg. For å oppfylle målsettingen må forholdene for gående ogsyklende bli mer trafikksikker og framkommelighet for biltrafikken måbedres. Parkeringssituasjonen inngår ikke i utredningen.Området ligger på østsida av Eidangerfjorden og befinner seg i densørøstre delen av Porsgrunn kommune. Området er kupert ogdominert av skogskledde åser som går ut i sjøen. Bebyggelsen liggerfor det meste tilknyttet fylkesvegen og strandsonen. LNF-området iplanområdet, unntatt Lillegården, utgjør ca 80% av arealet ut fragjeldende arealdel i kommunen. Eksisterende boliger utgjør ca 11%og planlagte boliger ca 4%. I tillegg er det en småbåthavn og enfolkeskole (Bergsbygda skole) innenfor planområdet. Friområdet1 Omfatter mesteparten av grunnkretsene Lillegården-Døvik og Bergsbyda.n:\500\84\5008496\dok\rapport_konsekvensvurdering\konsekvensanalyse_bergsbygda.doc 3

Røra er et attraktivt rekreasjonsområde og badestrand omsommeren.Det er en blanding avbolighus og fritidsbebyggelsei området.Innenfor planområdet erdet 195 boliger og 178fritidshus, inklusiv noengårdsbruk. Størstedelen av boligene iområdet er bygd etter1970, mens de flestehyttene er bygd imellomkrigstiden.Mange av hyttene ersmå og ikke alle harkjøreadkomst. Boligeneer for det mestefrittliggende eneboligerog mange harkjøreadkomst direkte frafylkesvegen.Det har vært oppført endel eneboliger de sisteårene, noe som harmedført et netto flytteoverskuddi planområdet.Det er barnefamiliersom utgjør denstørste befolkningsgruppeni området.Bergsbygda skole harca 60-70 elever ogtrenger mer plass. Utredning om utvidelse er igangsatt.Dagens fylkesveg ligger parallelt med strandlinja og bukter seg rundtde brattere partiene i det kuperte terrenget. Vegen er svingete og deter dårlig sikt på deler av strekningen. Det er relativt mange eiendommersom har atkomst direkte til fylkesvegen på begge sider.Fylkesvegens standard og manglende gang-og sykkelveg er et hinderfor videre utbygging av området.Busslinje 82 Porsgrunn - Bergsbygda betjener strekningen påhverdager. Bussruta er tilpasset skoleruta og kjøres kun påskoledager. Antall avganger per dag er ca 4 i hver retning.1.4 Scenarier for utvikling av BergsbygdaBergsbygda skal være en del av et rekreasjonsområde forPorsgrunn. Det er vesentlig å bevare kulturlandskapet i bygda.Bergsbygda ligger utenfor det området som er definert somutbyggingsområde i kommunen (Båndbyen).Kommuneplanen for Porsgrunn antyder 200 nye boligenheter iBergsbygda. Det er foreslått nye boligområder ved Døvik og vedRøra, samt ved fylkesveg 30. Realiseringen av denne boligutbyggingeninngår i referansealternativet i analysen.Porsgrunn kommune arbeider med ulike scenarier for utvikling avBergsbygda med ulik grad av utbyggingstetthet (lav - middels tett -høy utnyttelse). I tillegg til utbyggingen ved Lillegården (som erforeslått i kommuneplanen) er det foreslått å legge til rette for enutbygging ved Røra-Solbakken. Det vurderes også å tilrettelegge forøkt friluftstilbud i Bergsbygda og ev. næringsutvikling tilknyttetturisme. Bygdepreget i Bergsbygda ønskes opprettholdt.I analysen antas det at det ikke er kundegrunnlag til å utvidebusstilbudet til Bergsbygda i vesentlig grad, selv med øktboligbebyggelse.n:\500\84\5008496\dok\rapport_konsekvensvurdering\konsekvensanalyse_bergsbygda.doc 4

1.5 MetodeSom ledd i arbeidet med kommunedelplanen skal det utføres enenkel konsekvensanalyse av å utbedre fylkesvegen til Bergsbygda.Flere ulike alternative veglinjer har vært tegnet opp og vurdert. Pågrunnlag av overordnet vurderinger av nytte kontra kostnader, ernoen av linjene silt ut i en tidlig fase av arbeidet. Alternativene somer silt ut er omtalt i kapittel 3.Det er 3 alternativer som er videre vurdert i en konsekvensanalyse.Vurderingene er knyttet til om tiltaket er positivt eller negativt iforhold til en referansesituasjon. Referansesituasjonen angirsituasjonen i et gitt år (antatt byggeår) dersom det ikke gjøres noeinvesteringstiltak på vegen. Det skal utredes hvilke konsekvensertiltaket får for samfunn, miljø og naturressurser. Temaene somutredes er gitt i tabellen nedenunder.Vurderingen av konsekvenser er gjort på et overordnet nivå i en tidligfase av arbeidet med kommunedelplanen. Innenfor hvert av temaeneblir det gjort en vurdering om ny fylkesveg gir en negativ eller positiveffekt i forhold til referansesituasjon. Vurderingen av området erhovedsakelig basert på informasjon fra grønn plakat og kommuneplanenfor Porsgrunn, samt befaring i området. Vurderingene er gjortpå et overordnet nivå og bør gjennomgås og ev. suppleres i nesteplannivå.Vurderingene for hvert tema er angitt på en skala med 7 trinn:• Svært positivt• Positivt• Noe positivt• Uten betydning• Noe negativt• Negativt• Svært negativDet gis tilslutt en samlet vurdering av hvert hovedtema, samt ensamlet vurdering av alle alternativene.Konsekvenstema1. SamfunnUndertemaLokale virkninger • Realisering av planer fra Kommuneplanen• UtbyggingsalternativetAnleggskostnader • Løpemeterkostnader; veg i dagen, tunnel,bruTrafikksystem • Trafikksikkerhet• Fremkommelighet for bil• Fremkommelighet for kollektivtransport• Anleggsperioden• Fleksibilitet i forhold til etappevis utbygging• Fleksibilitet i forhold til trafikkvekst2. MiljøNaturmiljø • Naturverdier, biologisk mangfoldKulturmiljø • Kulturminner• Potensial for automatisk fredetekulturminner• KulturlandskapLandskapsbilde • Estetikk• ReiseopplevelsenNærmiljø/friluftsliv • Barn og unges oppvekstmiljø• Friluftsliv• Forhold for gående og syklende• Mulighet for universell utforming3. NaturressurserJord- ogskogbruksressurser• Jordbruksinteresser• Skogbruksressursern:\500\84\5008496\dok\rapport_konsekvensvurdering\konsekvensanalyse_bergsbygda.doc 5

2. PLANSTATUS2.1 Vedtatt PlanprogramPlanprogram vedrørende Kommunedelplan for BergsbygdaPlanprogrammet omfatter deler av de to grunnkretsene Bergsbygdaog Lillegården-Døvik, og tilsvarer planområdet i utredningen. Iplanprogrammet inngår mål og føringer for det videre arbeidet medkommunedelplanen. Planprogrammet ble godkjent i januar 2008.Formålet med kommunedelplanen er å se området i en helhetligsammenheng med vekt på utbyggingsalternativer og tilretteleggingfor utvikling av infrastrukturen.2.2 Kommunale planerKommuneplanens arealdel for 2000 - 2020I planbeskrivelsen til kommuneplanens arealdel for 2000-2015 er etav hovedmålene at arealdelen skal være best mulig i samsvar meden bærekraftig utvikling og prinsippene for utvikling av miljøbyer.Blant delmålene kan nevnes:• Sikre naturområder, kulturlandskap og nære friluftsområder• Bedre friluftslivet og tilgjengeligheten til vassdrag og sjø• Sikring av biologisk mangfoldLillegårdområdet ligger hovedsakelig innenfor bybåndet, mens restenav planområdet ligger utenfor. Arealdelen forutsetter overgang frafritidsbebyggelse til boliger i Døvik og Vissevåg, men viser fortsattfritidsbebyggelse på noen områder ved Røra.Grønn plakatPorsgrunn kommune har utarbeidet en grønn plakat som omfatterhele kommunen. Plakaten er mer detaljert i sentrale områder ikommunen enn i de mer perifere. I forbindelse med utarbeidelse avgrønn plakat er det kartlagt tre temaer:• Tur og rekreasjon• Landskap• Biologisk mangfoldDe tre temaene er sammenstilt til en felles grønn plakat som viser ensamlet oversikt over grønnstrukturen i kommunen.En grønn plakat skal synliggjøre grønnstrukturen i et området. Denskal dokumentere hvilke natur- rekreasjons- og landskapsverdier somer knyttet til grønnstrukturen gjennom klassifisering og verdivurderingav grønne arealer. En grønn plakat skal fungere som et verktøy forplanleggere og politikere, og være et hjelpemiddel for videreplanlegging og forvaltning av grønnstrukturen i kommunen. Grønnplakat gir ingen juridiske bindende føringer for hvordan områdeneskal forvaltes.I arealdelen er det lagt til grunn et overordnet prinsipp om at utbygginghovedsakelig skal skje innenfor et definert bybånd for åoppnå mest mulig bærekraftig utvikling. Utbygging utenfor bybåndetforutsettes i noen grad for å opprettholde funksjoner ilokalsamfunnenene.n:\500\84\5008496\dok\rapport_konsekvensvurdering\konsekvensanalyse_bergsbygda.doc 6

erører barn og unge på en slik måte at deres synspunkter blir settog hørt, og at de gis anledning til å delta.2.3 Rikspolitiske retningslinjerRPR for samordnet areal- og transportplanleggingHensikten med rikspolitiske retningslinjer for areal- ogtransportplanlegging (RPR) er å oppnå bedre samordning avarealplanlegging og transportplanlegging, både i kommunene og påtvers av kommuner, sektorer og forvaltningsnivåer.I henhold til retningslinjene bør planlegging av utbyggingsmønsteretog transportsystemet samordnes slik at det legges til rette for en mestmulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik attransportbehovet kan begrenses, samt at ulike transportmåter kansamordnes. Det bør tilstrebes klare grenser mellom bebygde områderog landbruks-, natur- og friluftsområder. En bør søke å samlenaturinngrepene mest mulig. Utformingen av utbyggingen bør bidra tilå bevare grønstruktur, biologisk mangfold og de estetiske kvalitetenei bebygde områder.Hensynet til effektiv transport må avveies i forhold til vern avjordbruks- og naturområder. Beslutninger om utbyggingsmønstermed transportsystem må baseres på brede vurderinger avkonsekvenser. En bør unngå nedbygging av særlig verdifullenaturområder, inkludert særlig verdifulle kulturlandskap, sjø- ogvassdragsnære arealer, friluftsområder, verdifulle kulturmiljøer ogkulturminner.Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging (T-1/95)En nasjonal målsetting er å sikre et trygt oppvekstmiljø for barn ogunge med fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter. De rikspolitiskeretningslinjene i henhold til barn og planlegging (T-1/95) skal sikre atbarn og unges interesser og behov blir ivaretatt i alleplanleggingsprosesser. Et av kravene til den kommunaleplanleggingsprosessen vil dermed være å vurdere konsekvenser somI følge Miljøverndepartementets rundskriv T-2/92, ”Barn ogplanlegging,” skal kommunen sørge for at det skaffes fullverdigerstatning for områder som barn og ungdom bruker dersom slikeområder bygges ned.Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområderi Oslofjordregionen (T-4/93)Kommunedelplanen ligger innenfor virkeområdet for rikspolitiskeretningslinjer for planlegging i Oslofjordregionen.Oslofjordregionen utgjør landets nærings- og befolkningsmessigetyngdepunkt, samtidig som fjorden og kystsonen er landets mestbenyttede rekreasjonsområde og inneholder store verneverdier. Deter av nasjonal betydning at regionen kan utvikle sin funksjon somlandets næringsmessige tyngdepunkt innenfor rammen av enbærekraftig utvikling.Det er en sentral politisk målsetting å øke muligheter for friluftsliv idagsutfarts- og ferieområder. Strand- og skjærgårdsområder erprioritert for slike formål. Ubebygde strandområder som ligger til rettefor bading og friluftsliv er spesielt prioritert. Særlig i Oslofjorden erslike områder en så knapp ressurs at omdisponering av slike arealertil konkurrerende formål som regel ikke bør skje (St. meld. nr. 40(1986-87) "Om friluftsliv").Innenfor retningslinjenes geografiske virkeområde skal naturverdier,kulturminneverdier og rekreasjonsverdier forvaltes som en ressurs avnasjonal betydning, til beste for befolkningen i dag og i fremtiden.Utbyggingen i RPR-sonen bør så langt mulig konsentreres tileksisterende tettsteder, slik at kystsonen forøvrig skjermes.n:\500\84\5008496\dok\rapport_konsekvensvurdering\konsekvensanalyse_bergsbygda.doc 7

Berørte kommuner og fylkeskommuner skal legge retningslinjene tilgrunn for planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- ogbygningsloven (jf. § 17-1).Den europeiske landskapskonvensjonenFormålet med landskapskonvensjonen er å verne, forvalte ogplanlegge landskap, samt å organisere europeisk samarbeid på disseområdene. Konvensjonen omfatter alle typer landskap; by- ogbygdelandskap, kyst- og fjellandskap. Den handler om verdifullelandskap, ordinære landskap og om landskap som kan trengereparasjon. Landskapet er i stadig endring.Konvensjonen tar ikke sikte på å hindre endringer men å påvirkeendringene i en ønsket retning. Konvensjonen legger særlig vekt pålandskapet der folk bor og arbeider og der barn vokser opp.Konvensjonen gir bl.a befolkningen, lokale og regionale myndigheterog andre mulighet for å medvirke i landskapspolitikken ved åengasjere seg for å ta vare på landskapshensyn, etterspørrelandskapshensyn i omgivelsene ol.3. ALTERNATIVER SOM HAR BLITT FORKASTET3.1 Beskrivelse av alternative veglinjerDet ble innledningsvis tegnet opp 4 alternative veglinjer somerstatning for deler av dagens fylkesveg. Tegninger av alternativeneer vist på side 10. Linjene er kun grovt skisserte traseer.Linje 1Traseen starter i bunnen av bakken ved Lillegården, passerer bakbebyggelsen i Døvika og tilknyttes eksisterende fylkesveg vedVissevåg.Traseens lengde er ca. 1900m. Geometrisk vil det være mulig å fåei god linjeføring både horisontalt og vertikalt. Traseen går imidlertidi et svært kupert terreng, og innebærer minimum to tunneler og eibru i tillegg til større fyllinger/skjæringer. Tilknytning til eksisterendeboligområder på strekningen vil være svært vanskelig å oppnå fraden nye vegen. Dette innebærer at det må påregnes ny gang/sykkeltrasse langs eksisterende fylkesveg i tillegg til den nye vegen.Linje 2Traseen starter på Fv.30 på Lanner, rett øst for eksisterende bruover E-18, følger dalrenna mot sydvest og åssiden videre sydover,og ender vest for linje 1 og ender på slettene nord for Røra.Traseens lengde er ca. 2500m. Geometrisk vil det være mulig å fåtil en akseptabel horisontalkurvatur. Vertikaltraseen vil by på størreutfordringer med hensyn til muligheten for å oppnå akseptablestigningsforhold. Terrengforholdene langs denne traseen er ogsåsvært vanskelige og ville medført flere bruer/tunneler og storeskjæringer/fyllinger. Fornuftige tilknytninger til sideområdene synesbare mulig i enden av traseen.Tilknytning til eksisterende boligområder på strekningen vil væresvært vanskelig å oppnå fra den nye vegen. Dette innebærer at detmå påregnes ny gang/sykkeltrasse langs eksisterende fylkesveg itillegg til den nye vegen. Den nye vegtraseen vil i mindre gradavlaste dagens fylkesveg på strekningen Lillegården - Vissevåg.n:\500\84\5008496\dok\rapport_konsekvensvurdering\konsekvensanalyse_bergsbygda.doc 8

Linje 3Traseen starter på Fv. 30, noe lenger øst enn linje 2 - rett vedavkjørselen til Stulen. Den går videre sydover, over jordene vest forStulen og videre på østsiden av Holtsåsen, passerer vest for Oksumog øst for toppen av Gurpekollen. Deretter dreier traseen mot vesttil kontakt med eksisterende veg ved Berg gård.Traseens lengde er ca. 3000m. Geometrisk er det mulig å få til enakseptabel trase både horisontalt og vertikalt. Første del av traseen,fra avkjøringen ved fylkesveg 30 og fram mot vegen inn til Oksum erden enkleste. Kryssingen av vegen inn til Oksum og traseen videremot Berg gård vil imidlertid innebære bruer/tunneler/storefyllinger/skjæringer.Tilknytning til eksisterende boligområder på strekningen vil væresvært vanskelig å oppnå fra den nye vegen. Dette innebærer at detmå påregnes ny gang/sykkeltrasse langs eksisterende fylkesveg itillegg til den nye vegen. Den nye vegtraseen vil i mindre gradavlaste dagens fylkesveg på strekningen Lillegården – Røra.Linje 4Linje 4 er felles med linje 3 den første kilometeren. Herfra og motBerg gård ligger linje 4 noe lenger øst og passerer rett forbi Oksum.Traseen fortsetter mot syd til vegen inn til Stamland, dreier mot vestog følger Stamlandvegen fram mot Berg gård.Traseens lengde er ca. 3300m, Horisontaltraseen for dettelinjealternativet er akseptabel. Vertikurvaturen innebærer noe størreutfordringer med en relativt lang og kraftig stigning midtveis påtraseen. Terrengmessig synes denne linjen å være den enkleste åtilpasse – sannsynligvis uten behov for bruer eller tunneler, menmed en del større skjæringer/fyllinger.Tilknytning til eksisterende boligområder på strekningen vil væresvært vanskelig å oppnå fra den nye vegen. Dette innebærer at detmå påregnes ny gang/sykkeltrasse langs eksisterende fylkesveg itillegg til den nye vegen. Den nye vegtraseen vil i mindre gradavlaste dagens fylkesveg på strekningen Lillegården – Røra.3.2 Begrunnelse for silingMed unntak av linje 1 starter linjene ved Fv30 og ender i nærhetenav Røra/ Berg gård. Linje 1 starter ved Lillegården og ender iVissevåg.Linjene 1, 2 og 3 vil kreve flere tunneler og buer, og det vil værevanskelig å få kontakt med eksisterende boligområder påstrekningen. Linje 4 er den linjen som faller best inn i terrenget. Dener imidlertid også den lengste, ca. 3,25 km.Veglinjene gir alle en bedre fremkommelighet til Bergsbygda. DaBergsbygda ligger utenfor utbyggingsområdet som er vedtatt ikommunedelplanen for Porsgrunn (båndbyen), er det lite realistisk ålegge til rette for betydelig boligbebyggelse her ute.Ingen av veglinjene vil fjerne behovet for gang-/sykkelveg langseksisterende veg, som vil måtte komme i tillegg til en opprusting avdagens veglinje.Alle linjene innebærer store investeringskostnader, og oppfyllerheller ikke målsettingen om å bedre forholdene på dagens veg. Deforeslås derfor å utgå som alternative veglinjer ikommunedelplanen.n:\500\84\5008496\dok\rapport_konsekvensvurdering\konsekvensanalyse_bergsbygda.doc 9

Figuren viser de 4 alternative veglinjene som har blitt forkastetn:\500\84\5008496\dok\rapport_konsekvensvurdering\konsekvensanalyse_bergsbygda.doc10

4. BESKRIVELSE AV ALTERNATIVE TILTAK4.1 Standard og utformingStandardklasse Sa2 Samleveger i ny vegnormal 017 legges tilgrunn for fylkesveg 4 Bergsbygdveien. Sa 2 forutsetter fartsgrensepå 50 km/t. Standard for vegen er tilpasset en trafikkmengde på1500- 4000ÅDT. Det er en målsetting at vegen skal være designet iforhold til den valgte fartsgrensen.Ved fartsgrense på 50 km/t og lavere kan kryssing av vegen i plantillates. Ved høyere hastighet anbefales planskilte løsninger. Detanbefales at krysningspunktene skal være tilpasset en fartsgrensepå 30 eller 40 km/t.Antall avkjørsler til samlevegen anbefales å samles slik at antalletkan reduseres, og enkeltatkomster bør unngås.Normalprofilet har en bredde på min. 10,5m, derav 6m kjøreveg,1,5m rabatt og 3m gs-veg. På de mest kritiske/vanskelige punktenevil det være aktuelt å vurdere smalere rabatt, evt. fortausløsning.Vegnormalen har et krav til minimum horisontalkurveradius på 55mfor denne standardklassen. Vegen tilfredsstiller kravet til horisontalradiusslik den er i dag, men oppleves som noe svingete. Statensvegvesen anbefaler derfor å øke radien og foreslår at en minimumsradiuspå 100m legges til grunn på strekninger der det skalanlegges ny veg. På enkelte strekninger bør dette ønsket avveies iforhold til stedlige forhold.For stigninger er maksimalkravet i vegnormalen satt til 6-8%,avhengig av horisontalkurvatur.På bakgrunn av trafikkmengde og tunnellengde er tunnelklasse Bvalgt for vegtunnelene. Tunneler i klasse B bygges med tunnelprofilT8,5.Vegnormalens krav til bredde på vegbruer er at fri bredde ikke væremindre enn: (antall kjørefelt mellom rekkverkene) x 3 m + 3 m. Vegmed to kjørefelt krever med dette minimum 9 m bredde mellomrekkverkene.Figuren visernormalprofil fortunnelstandardklasseT8,5Figuren viser normalprofil avny gang/sykkelveg langseksisterende fylkesveg.Vegens totale bredde er 10,5meter.n:\500\84\5008496\dok\rapport_konsekvensvurdering\konsekvensanalyse_bergsbygda.doc11

4.2 ReferansesituasjonenReferanseåret er det året tiltaket er planlagt ferdig utført.Referanseåret for utbedret fylkesveg er år 2020. ÅDT ireferanseåret er stipulert til 2500.Referansesituasjon beskriver situasjonen i 2020 dersom det ikke blirgjort tiltak på fylkesvegen. Referansesituasjonen utgjør detalternativet som de andre alternativene måles i forhold til.4.3 Beskrivelse av alternativeneDet videre arbeidet konsentreres om løsningsforlag langseksisterende veg.I alternativ I er det foreslått en separat gang-/sykkelveg paralleltmed fylkesvegen på hele strekningen. På strekningen fra Vissevågtil Moen er det i tillegg vist gang-/sykkelveg langs eksisterendeboligadkomster.I alternativ II er deler av strekningen lagt i tunnel og bru. I alternativIIA er strekningen Døvik-Vissevåg lagt i ny trase med to tunneler,mens i alternativ IIB er traseen med to tunneler forlenget til Moenmed lang bru over lokalvegen ved Vissevåg. På de strekningeneder vegen ikke er omlagt, er tiltaket likt med alternativ I. På destrekningene der vegen er omlagt, vil det på eksisterende veg væreblandet trafikk.For eksisterende veg legges det opp til at bussen kan stoppe ikjørebanen. Det må imidlertid tilrettelegges med tilfredsstillendeventeplasser/leskur for kollektivtrafikantene. Avstand mellom bussstoppeneer maks 1 km.n:\500\84\5008496\dok\rapport_konsekvensvurdering\konsekvensanalyse_bergsbygda.docAlt II alternativ I er gang/sykkelvegen planlagt parallelt med dagens vegfra krysset med fylkesveg 30 fram til Stamlandsveien. Gang/sykkelvegen er foreslått lagt på oversiden av vegen (øst-siden) fordidet er på denne siden de fleste boligene ligger, samt at Bergsbygdaskole ligger på denne siden. I tillegg er det foreslått at gangveienmellom Moen og Vissevåg opprettholdes.I forbindelse med videre planlegging av utvidelsen av vegen, må detvurderes mer detaljert hvilken side som skal utvides og muligheter forå justere senterlinja og på den måten utbedre kurvaturen.Alt IIAAlternativ IIA er lik alternativ I fram til Døvik. Her blir vegen ført inn itunnel i bakkant av bebyggelsen og etter en kort dagstrekning førtvidere i en lengre tunnel som ender i Vissevåg. På resten avstrekningen er det foreslått samme løsning som i alternativ I.Det er planlagt kryss med den avlastete vegen i begge ender. Denavlastete vegen mellom Døvik og Vissevåg er foreslått benyttet somatkomstveg.Det er planlagt separat gang/sykkelveg på hele strekningen medunntak av den avlastete strekningen der det kan være blandet trafikk.Det antas at bussen kan benytte den nye vegen.Alt IIBAlternativ IIB er lik alternativ IIA med unntak av strekningen Vissevåg-Moen der det er foreslått å videreføre tunnelen som kommer ut iVissevåg i bru som krysser lokalvegen (Øksumvegen) og følgerderetter lokalvegsystemet til den møter eksisterende veg ved Moen.På samme måte som i alternativ IIA er det lagt opp til kryss i beggeender med avlastet fylkesveg som kan benyttes til atkomstveg.Gang/sykkelvegen følger eksisterende fylkesveg på samme måtesom i alternativ IIA. På grunn av lang avstand mellom Døvik ogMoen, anbefales det at bussen også benytter den avlastete vegen.12

Alternativ I. Alternativet følger dagens fylkesveg som utbedres med separat gang/sykkelveg. Den røde linja viser kjøreveg og den grønne viser gang/sykkelveg.I alternativ IIA foreslås enomkjøringsveg mellom Døvikog Vissevåg. Resten avstrekningen er lik alternativ II alternativ IIB foreslås enomkjøringsveg mellom Døvikog Moen. Resten avstrekningen er lik alternativ In:\500\84\5008496\dok\rapport_konsekvensvurdering\konsekvensanalyse_bergsbygda.doc13

4.4 Vurdering av dagens vegMesteparten av de vanskelige strekningene ligger i de områder derdet er foreslått avlastningsveg i alternativ II.Dagens vegstrekning er gjennomgått og vurdert med hensyn påmulighetene for å få gjennomført en opprusting av dagens veg.Hele vegstrekningen oppfyller i utgangspunktet vegnormalensstandardkrav til horisontalradius på 55m. Det er imidlertid et ønskeom å øke kravet til horisontalkurveradius for vegstrekningen. Dettemedfører at totalt 11 kortere eller lengre kurver har en mindrehorisontalkurveradius enn kravet tilsier. Ved utvidelse av vegprofiletfor etablering av et gang-/sykkelvegtilbud vil det samtidig væreaktuelt å vurdere mulighetene for utretting av horisontalkurvaturen.Kravet til horisontal radius må avveies med ulemper i forhold tilterrenginngrep og vertikalkurvatur.Vertkalkurvaturen for eksisterende veg har for det meste stigninger istørrelse 7-8%. Maksimal stigning på strekningen har bakken nedfra Lillegården, ca. pr. 150-300, og en kort bakke ved ca. pr. 1750med i størrelse 9%. Horisontalkurvaturen i den lengste stigningen errettlinjet, men på strekningen for øvrig er det 4-5 kurver hvor det erkombinasjon av for lav horisontalkurveradius og for høystigningsgrad.Det er utarbeidet en kartillustrasjon der strekningen er vurdert iforhold til den planlagte utvidelse av vegen (tilsvarende normalprofilet).Kartillustrasjonen viser hvilke strekninger der utvidelse avvegen er problematiske (vanskelige) og områder hvor utvidelsen avvegprofilet er mindre konfliktfylt. Strekningen er delt inn i 3”vanskelighetsgrader”, enkel, middels og vanskelig som er vist medfargene lyseblå (enkel), blålilla (middels) og rødlilla (vanskelig).Det vil være dyrere å utbedre vegen på de vanskelige strekningeneenn på de som er enklere. Dette har sammenheng med at det på devanskeligere strekningen kan være mer utfordrende sideterreng,vegen har dårlig geometri og/eller trangt profil i dag, det erproblematiske atkomstforhold, bebyggelsen ligger tett inntil vegen,eller en kombinasjon av flere faktorer til sammen.n:\500\84\5008496\dok\rapport_konsekvensvurdering\konsekvensanalyse_bergsbygda.doc14

5. KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG NATURRESSURSERURSER5.1 AnleggskostnaderAnleggskostnader for de ulike tiltak er anslått med bakgrunn lmpriser.Etter en vurdering av strekningen er det valgt å dele den inn itre ulike vanskelighetsgrader og med tilhørende lm-priser. Inkludert ikostnadene er en separat gang-/sykkelveg (3m bredde) adskilt frakjørevegen med en smal rabatt (1,5m). På deler av strekningen erdagens vegbredde noe smal i forhold til normalprofilet som er valgt.Ved vurdering av lm-prisene har vi tatt hensyn til en mindrebreddeutvidelse også av kjørevegen. Tilsvarende er lm-priser forvegtunnel og bru anslått.Følgende lm-priser er benyttet ved kostnadsvurderingen av dealternative løsningsforslagene:Gang-/sykkelveg langs eksisterende veg etter vanskelighetsgrad:Enkelkr. 10.000,- pr. mMiddels kr. 15.000,- pr. m.Vanskelig kr. 25.000,- pr. m.Beregningene er gjort på et overordnet nivå, og det er storeusikkerheter knyttet til kostnadsanslaget. Det må påregnes enusikkerhet i anslagene på pluss/minus 50%. Det er imidlertid muligpå dette grunnlaget å vurdere den relative forskjellen mellomalternativene.I tillegg til disse anleggskostnadene vil kostnader til grunnervervpåløpe. Spesielt for gang-/sykkelvegen langs eksisterende veg er detfor tidlig i planprosessen til, med rimelig grad av sikkerhet, å kunne sinoe om størrelsen på disse kostnadene. Omfanget av eiendomsinngrepog kostnadene til dette vil avhenge helt av hvilkedetaljløsninger man ender opp med på de mest kritiske strekningene.Etablering av gang/sykkelveg parallelt med dagens veg vil medføreulemper for fremkommeligheten i anleggsperioden, men det antas atanleggsarbeidene kan gjennomføres uten at trafikken må stoppes ilengre periode.AnleggskostnaderAlternativ IAlternativ IIAAlternativ IIBSamlet vurderingNoe negativ (75 mill)Negativ (125 mill)Negativ (150 mill)Tunnel kr. 100.000,- pr. m.Bru kr. 150.000,- pr. m.Summert for de ulike alternativene gir dette følgendeanleggskostnader (dagens prisnivå):• Alternativ I 75 mill. kr.• Alternativ IIA 125 mill. kr.• Alternativ IIB 150 mill. kr.n:\500\84\5008496\dok\rapport_konsekvensvurdering\konsekvensanalyse_bergsbygda.doc5.2 TrafikksystemTrafikken på Bergsbygdavegen er relativt beskjeden med en årsdøgntrafikkpå 1500kjt. Med den stipulerte veksten opp til ÅDT 2500.I år 2020 vil det kapasitetsmessig ikke være problemer for noen avalternativene.Det er i dag relativt lite ulykker på strekningen, og alvorlighetsgradener generelt liten. Vegen oppleves imidlertid som svingete, smal og liteoversiktlig. Spesielt oppleves det som utrygt å ferdes langs vegen forfotgjengere. Med økt trafikkmengde vil situasjonen for myke trafikk-15

kanter bli vesentlig dårligere. Strekningen benyttes også somskoleveg.Ved etablering av enparallell gang-/sykkelveg vilsituasjonen for myketrafikkanter bedresvesentlig. I tillegg vilen parallell gang-/sykkelveg ogsåbedre siktforholdenei avkjørslene forbiltrafikken på dennesiden.I alternativ II vil det ikke være aktuelt å gjøre tiltak på eksisterendeveg, på de strekningene som blir avlastet. Det vil her kun være interntrafikk til eiendommene på den eksisterende vegen mens all annentrafikk vil benytte den omlagte vegen. For denne situasjonen regnesdet som akseptabelt å blande fotgjengere og annen trafikk datrafikkmengden og hastigheten er lav. I II-alternativene kan detvurderes om gang/sykkelvegen skal legges mot sjøsida for å unngåkrysninger der den nye veglinja møter den eksisterende, men dettemå avveies i forhold til hva som gir en mest sikker skolevei. I allealternativene vurderes forholdene for myke trafikkanter å bli vesentligbedret.Ved utvidelse av vegprofilet, vil det også være en viss mulighet for årette ut de skarpeste kurvene og på den måten bedre siktforholdeneog vegkurvaturen. På de nye vegstrekningene i alternativ IIA og B vilvegstandarden være bedre enn på dagens veg, noe som vil bedreframkommeligheten på disse strekningene. Framkommeligheten forbil vil også bedres ved at fotgjengere og syklister tas bort frakjørebanen og over på egen gang-/sykkelveg. For bilistene vilalternativ IIB gi best framkommelighet da de to vanskeligste partienen:\500\84\5008496\dok\rapport_konsekvensvurdering\konsekvensanalyse_bergsbygda.docpå strekningen blir avlastet, mens alternativ IIA er nest-best.Alternativ I gir noe bedre framkommelighet ved justeringer av linjamed kurveutrettinger. Alle alternativene gir samlet sett øktframkommelighet og kjørekomfort i forhold til referansesituasjonen.For kollektivtrafikken vil alle alternativene gi en bedre framkommelighetenn dagens situasjon. Her vil alternativ IIA gi bestframkommelighet fordi bussen kan benytte den nye traseen, mensden vil være dårligst i alternativ IIB fordi deler av strekningen ikkeutbedres. Det vil imidlertid være lite trafikk på disse strekningene.Forskjellene mellom alternativene er ikke vesentlig da det går fåbusser på strekningen.For alternativ I vil det være aktuelt å dele opp strekningen i en rekkestørre eller mindre utbyggingsetapper. Ethvert tiltak, stort eller lite,langs eksisterende veg vil gi umiddelbar positiv effekt. Det sammegjelder alternativ IIA og IIB der disse er sammenfallende medalternativ I.Når det gjelder tunnel-strekningen fra Døvik til Vissevåg, må denbygges ferdig før den vil gi noe effekt. Det er imidlertid mulig å byggeden første korte tunnelen kombinert med en 200 m lang tilknytningsvegned til eksisterende veg som en etappevis utbygging. Når detgjelder alternativ IIB, må tunnel og bru ved Vissevåg bygges i sammeetappe.TrafikksystemAlternativ IAlternativ IIAAlternativ IIBSamlet vurderingPositivPositivPositiv16

5.3 Lokale virkningerDet er definert fire områdekategorier innenfor de rikspolitiskeretningslinjer for planlegging i Oslofjordregionen:• Byggeområder. Områder for eksisterende og planlagtbebyggelse.• Åpne områder. Alle landarealer utenom byggeområdene ogstrandsonen.• Strandsonen.• Sjøområder.Innenfor hver av de 4 kategoriene er det utarbeidet retningslinjer fordisponering av areal og naturressurser. Hovedintensjonene er at nybebyggelse skal konsentreres i tilknytning til eksisterende tettstederog strandsonen ikke skal nedbygges, i tillegg til å bevare verdifullenaturområder, kulturlandskap og rekreasjonsområder.I referansesituasjonen er det forutsatt at vedtatte planer i kommuneplanener realisert. Kommuneplanen for Porsgrunn antyder 200 nyeboligenheter i Bergsbygda. Det er foreslått nye boligområder vedDøvik og ved Røra, samt ved fylkesveg 30. Med denne utbyggingen,er det antatt at årsdøgntrafikken er i størrelsesorden 2500 i 2020. Ireferansesituasjonen er det ikke planlagt tiltak på fylkesvegen.Det skal i tillegg utredes et såkalt Utviklingsscenarie. I utviklingscenarietinngår 500 nye boliger og økt tilrettelegging for etregionbasert frilutsliv i området ved Bergsbygda skole/ Røra.De nye boligområdene er planlagt relativt nærme krysset medfylkesveg 30, og det vil førts og fremst være den første delen avstrekningen som får økt trafikkbelastning. Alle alternativene vilbedre situasjonen for biltrafikken og myke trafikkanter, og vil av dengrunn være positive i forhold til å ikke gjøre tiltak. Alternativ IIA og IIBvil i tillegg medføre bedre atkomstforhold og økt framkommelighet forbiltrafikken til/fra Bergsbygda. Atkomstforholdene bedres ved attrafikkmengden reduseres.Utviklingsscenariet erikke realiserbartdersom det ikkegjøres tiltak påfylkesveien. Allealternativene girsåledes en positivvirkning. AlternativIIB vurderes som detbeste fordi det girsvært godbilframkommelighettil Bergsbygda,samtidig som avlastetveg kan benyttes som turveg og vegen har potensial for å bli del aven sammenhengende kyststi I tillegg gir den avlastete vegen bedreatkomstforhold til eksisterende eiendommer på noen av devanskeligste stedene ved at trafikkmengden reduseres. Alternativ IIAgir på samme måte positive virkninger, men her er det noe mindrestrekning som avlastes.Lokale virkninger KommuneplanenUtviklingsscenarietSamletvurderingAlternativ I Noe positiv Noe positiv Noe positivAlternativ IIA Positiv Positiv/ svært PositivpositivAlternativ IIB Positiv Svært positiv Svært positivn:\500\84\5008496\dok\rapport_konsekvensvurdering\konsekvensanalyse_bergsbygda.doc17

5.4 NaturressurserNaturressurser er ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer,fiskebestander i sjø og ferskvann, vilt, vannforekomster, berggrunnog mineraler. Det er en del mindre gårdsbruk i Bergsbygda, menområdet er relativt marginalt som landbruksområde fordi områdetbestår av en del berg og skrint jordsmonn. Området ligger ogsåutenfor det som er definert som kjerneområde for landbruk i Skien ogPorsgrunn. Gårdsbrukene er imidlertid med på å gi området karakter.Dette vil bli behandlet under tema landskapsbilde.Utvidelse av vegen vil berøre noen jordbruksområder med stor verdi,men vil ikke berørestrandlinja. Utvidelsenav vegen erimidlertid relativbeskjeden, og vilikke ha betydning forressursutnyttelsen.Alternativ I og IIAberører noe mindrelandsbruksareal ennalternativ IIB, menforskjellene ermarginale.6. KONSEKVENSERFOR MILJØOrtofoto viserplanområdet fra kryssetmed fylkesveg 30 ioverkanten til Rørabuktai nedre kant av foto.Bebyggelsen ligger iområdet langs sjøenmed fylkesvegen sombukter i nedre del av deskogkledte åssidene.Nye og gamle E18 kanskimtes øverst til høyre.Kattøya er et viktigfriområde iEidangerfjorden.NaturressurserAlternativ IAlternativ IIAAlternativ IIBSamlet vurderingUten betydningUten betydningUten betydningn:\500\84\5008496\dok\rapport_konsekvensvurdering\konsekvensanalyse_bergsbygda.doc18

6.1 Nærmiljø/friluftslivI RPR for Oslofjordregionen er det formulert følgende målsetting:Grunnlaget for allmenn rekreasjon skal trygges og utvikles videre.Mulighetene for friluftsliv og opplevelse av natur- og kulturmiljø ikystsonen må opprettholdes og forbedres.Vinteren 2008 ble det gjennomført en barnetråkkundersøkelse påbergsbygda skole. Undersøkelsen ble gjennomført i regi avPorsgrunn kommune etter en metode utviklet av Norsk form isamarbeid med Statens kartverk. De digitale barnetråkkregistreringenefinnes på: http://barnetrakk.statkart.noUngene iBergsbygda brukernærområdet sitt tilulike typeraktiviteter knyttet tilfriluftsliv. Stiene iområdet brukes tiltur, mosjon, treningog motorcross.Flere av elevenefortalte også at debygger hytter, dasærlig i nærheten til”Jordene” vedDøvika. Tilgangen til sjø var også viktig, særlig bruk av båt og ulikesommeraktiviteter. Flere nevnte Røra som et samlingssted.Når det gjelder forholdene langs vegen var elevene særlig opptatt av:a) trafikkforholdene på dagens vei og mangelen på G/S veg, og b)dagens kollektivtilbud. Flere av elevene betegner dagens veigjennom planområdet som farlig og utrygg, og skolen unnlater å taelevene med på sykkelturer av samme grunn. Det store flertallet avelevene var heller ikke fornøyd med dagens kollektivtilbud. I dag gårn:\500\84\5008496\dok\rapport_konsekvensvurdering\konsekvensanalyse_bergsbygda.docbussen kun i skoletiden. Elevene ønsker et utvidet tilbud som ogsåinkluderer helger og ferier.I Grønn plakat for Porsgrunn kommune, er hele standsonen markertsom meget stor verdi for tema tur og rekreasjon. Døvika (A105) ogOlavsberget (A165) med strandsone og sjønære områder med badeogfiskeplasser er klassifisert med områdekategori A. Herregårdstrandaog Rørabukta er viktige friluftsområder med offentligebadeplasser, både for lokalbefolkningen og for beboere andre steder iPorsgrunn.Alle alternativene vil ha positiv virkning for temaet nærmiljø/friluftslivfordi forholdene for myke trafikkanter bedres langs fylkesvegen. Egengang/sykkeltrase og bedre sikt på fylkesvegen vil medføre bedretilbud for å gå og sykle og mer oversiktlige krysninger. Til sammen vildette gi økt trygghet for å ferdes langs vegen. Gang/sykkelvegen kanogså inngå i den planlagte kyststien langs Eidangerfjorden. Det antasat tunnelåpningen ved Døvik ikke vil medføre barriere for atkomst tilfriområdet som ligger ovenfor. Det antas også at det er mulig åtilrettelegge gang/sykkelvegen og buss-stopp for universell utformingdersom stigning på 6-8% på enkelte strekninger kan aksepteres. Deter samlet sett liten forskjell mellom alternativene.Nærmiljø/friluftslivAlternativ IAlternativ IIAAlternativ IIBSamlet vurderingSvært positivSvært positivSvært positiv19

6.2 LandskapsbildeOmrådet tilhører landskapsregion 1– landskapsregion i Skagerak -kysten, underkategori 01.3 Grenlandsfjorden (Nasjonal referansesystemfor landskap, NIJOS 10/2005). Det meste av regionen harliten løsmassedekning med mye nakent, slipt berg med sprekkdalerog renner som er gravd ut av innlandsisen. Skjærgården er gjennomgåendesmal. Klimatisk er regionen blant de gunstigste i landet medhøy årsmiddeltemperatur. Flere varmekjære treslag kan forekomme.På skrinne steder dominerer furu og noen steder også lyngheier.Karakteristisk forGrenlandsfjordområdeter denbratte klippekystenmed fjorder innenfor.Topografisk tilhørerlandskapet larvikittområdetmedprekambriskebergarter, gneisserog granitt.Kystlandskapet ersmåkupert medskogkledde åser ogsprekkdaler som utgjør en markant grønn silhuett mot fjorden.I grønn plakat for Porsgrunn er store deler av planområdet vurdertsom viktige områder for landskapet. Åskantene som danner grønnesilhuetter rundt Eidangerfjorden er spesielt viktige for opplevelsen avlandskapet. Åskanter/koller som har betydning for dannelse av detoverordnete landskapsrommet rundt Eidangerfjorden, har kategori A -meget store landskapsverdier. Innefor planområdet gjelder dettefølgende åser/koller:• Bergsbygda (A5)n:\500\84\5008496\dok\rapport_konsekvensvurdering\konsekvensanalyse_bergsbygda.doc• Olavsberget (A84)• Kattøya (A85)• Døvikåsen (A94)• Borås (A65)• Holtåsen (A66)• Røraåsen (A67)• Rødåsen (A68)Åsene/kollene er sårbare i forhold til inngrep, spesielt I forhold tilfjernvirkning.Dalsøkkene mellom åsene er med på å definere kollene og er viktigesom del av landskapets karakter. Bekkedragene i dalsøkkene harmer artsrik randvegetasjon som gir landskapet variasjon ogstrukturerer dette.Innenfor planområdet er det fire slike bekkedrag:• Døvik (A72)• Røtua (A73)• Vissevåg (A74)• Rørabekken (A75)Andre viktige områder innenfor planområdet er:• Røra (A76). Småskala, oppbrudt kystlandskap med svabergog sandbukter. Åpen dyrket mark med gårdsbebyggelse påslettelandskapet innenfor. Mindre skogbryn med fritidsbebyggelse.• Vika mellom Vissevåg og Røra som inngår som del av fjordogskjærgårdslandskapet• Moen (B29) Småskala kulturlandskap med gårdsbebyggelseog dyrket mark omgitt av vegetasjonskledte koller.Bygdeborgen ”Slottet” er med på å gi området stor verdi.20

Dagens fylkesveg følger det naturlige terrenget og har en skala somer godt tilpasset det småskala landskapet. På enkelte steder avstrekningenhar vegenlaget sår ilandskapetmed steilefjellskjæringer,itillegg er detnoenstøttemurer ibetong somer lite vakre.Deler avstrekningengir en vakkerreiseopplevelse (som vistpå foto).Ingen av alternativene vil berøre de viktige kollene/åsene på en måtesom gir uheldig fjernvirkning. På grunn av avstand fra sjøen ogvegetasjon, antas det at ingen av alternativene vil være eksponert frasjøsiden.I alternativ I, som er en utvidelse av dagens veg, vil inngrepenemedføre mindre inngrep I form av skjæringer og fyllinger der fylkesvegenligger i sidebratt terreng. Det er flere steder trangt mellombebyggelse, og her kan det være vanskelig å reetablere terrenget påen naturlig måte. Trerekke mellom vegen og gang/sykkelvegen vilbidra til å redusere skalaen på veg arealet og gi en bedre tilpasning tilomgivelsene. Reiseopplevelsen antas å bli noe redusert, men detteavhenger av utformingen av veganlegget.Alternativ IIA og IIB innebærer tunnelportal i nedre del av åseneBorås og Holtåsen og bekkedraget Røtua. Portalene vil ligge itilknytning til bebyggelsen og antas å være lite synlig på langavstand. Det antas at det er mulig å få til god landskapstilpasning vedportalåpningene og over bekkedraget. I alternativ IIB vil i tillegg enlang bru krysse bekkedraget ved Vissevåg, som er det mestmarkante bekkedraget på strekningen. Det antas at det er mulig åutforme en brutype som er godt tilpasset landskapet og som liggergodt i terrenget. For å få til dette, må geometrien bearbeides slik atskeivheten på brua reduseres. Fordelen med disse alternativeneframfor alternativ I, er at en av de mest problematiske strekningen bliravlastet. I alternativ IIB vil en lengre del av strekningen som ligger isidebratt terreng bli avlastet. Denne delen av strekningen ligger isonen for kyst- og skjærgårdslandskapet, og er med dette ekstrasårbart for synlige inngrep.Det mest problematiske i alternativ IIA vil være kryssutformingenmellom avlastet og ny veg ved Vissevåg. Det er spesielt vanskelig åfå til en estetisk god løsning dersom det i tillegg må anlegges enplanskilt gang/sykkelbru i dette området.Samlet sett vil alle alternativene medføre noen mindre inngrep og såri et verdifullt landskap. Ingen av alternativene vil gi uheldig fjernvirkningi fjordlandskapet. Selv om det er noen mindre forskjellermellom alternativene, er det ingen av alternativene som samlet settframstår som bedre eller dårligere i forhold til tilpasning til landskapet.Kryssutformingen i alternativ IIA er det som kan bli estetisk mestproblematisk. Det er mulig å avbøte de negative virkningen av tiltaketfor alle alternativene ved at det legges vekt på utforming og godtilpasning til eksisterende terreng.LandskapsbildeAlternativ IAlternativ IIAAlternativ IIBSamlet vurderingNoe negativNoe negativNoe negativn:\500\84\5008496\dok\rapport_konsekvensvurdering\konsekvensanalyse_bergsbygda.doc21

6.3 NaturmiljøI RPR for Oslofjordregionen står følgende: Naturgrunnlaget skalforvaltes på lang sikt, ut fra hensynet til naturens mangfold,produktivitet og evne til fornyelse. Karakteristiske hovedtrekk inaturtype og landskap må søkes opprettholdt, og verdifulle lokaliteter,forekomster og arter må tas vare på innenfor det økologiske samspilli sine miljøer.I grønn plakat for Porsgrunn er følgende områder viktige for temabiologisk mangfold (her: naturmiljø) innenfor planområdet:• 26034 Holtåsen (Svært viktige områder): Rik edellauvskog.Skogen består fordet meste avlågurt-eikeskogmed eik, lind oglønn, med innslagav noe lind-almeskog.I sørvest vardet tidligereblandingsskog menetter uthugts haredellauvskogenovertatt. I dennordlige deleneskogen eldre ogmer åpen. Her finnes mange gamle og store eiker.• 26109 (Svært viktige områder): Vestvendt li med rik edellauvskog.Skogen består av lågurt-eikeskog, tildels gammel. Eiker dominerende, med spredte innslag av lind, osp og spredteforekomster av andre treslag.• 26008 Borås (Viktige områder): Rik edellauvskog. Størreområder av lågurt-eikeskog av en noe fattigere type, deler avn:\500\84\5008496\dok\rapport_konsekvensvurdering\konsekvensanalyse_bergsbygda.docskogen er gammel. Eik dominerer, med innslag av furu, lind oggran.• 26035 Røraåsen (Viktige områder): Rik edellauvskog. Skogenbestår for det meste av lågurt-eikeskog med innslag av bl.a gran,hassel, lind, lønn, gråor. Skogen har gjennomgående lav alder ogstort innslag av blåbærtype (fattigere skog) som har sammenhengmed hogst.• 26087 Røtua (Viktige områder): Bekkekløft med bekken Røtua. Iøvre del omgis bekken av eldre lågurt- og småbregnegranskogmed innslag av lind, rogn og selje. I nedre del finnes rik edellauvskogav gran, or og ask. I det nedre og midtre partiet er detungskog etter hogst.• 26110 (Områder med lokal verdi): Rik edellauvskog. Skogenbestår for det meste av lågurt-eikeskog med eik, lind og lønn,med innslag av noe lind-almeskog.Innen alle de 6 lokaliteter er det påvist rødlistet sopp og laver som erviktig for biologisk mangfold. Det er potensial for å finne andre sjeldnesopper og laver innenfor lokalitetene.Alternativ I berører ingen av lokalitetene, og har ingen betydning fortemaet. Alternativ IIA og IIB vil krysse nedre del av Røtua og tunnelportalenvil berøre ytterkanten av Holtåsen. Vegen krysser Røtua i etområde der skogen er relativ ung, men vil medføre arealbeslag ogbegrense lokaliteten noe. Det nedre området ligger svært nærmebebyggelsen, og antas å være den mest utsatte delen av lokaliteten iforhold til menneskelig påvirkning. Ved tunnelinnslaget er grensenefor lokaliteten ganske omtrentlige, og det er derfor usikkert hvorvidtinngrepet vil medføre forringelse av edellauvskogsområdet. Det eringen viktige trekkveger eller viltområder som berører de alternativeveglinjene.NaturmiljøSamlet vurderingAlternativ IUten betydningAlternativ IIAUten betydning/ Noe negativAlternativ IIBUten betydning/ Noe negativ22

6.4 KulturmiljøI RPR for Oslofjordregionen står følgende: Det må legges vekt på åbevare karakteristiske kulturlandskap, kulturminner, kulturmiljøer ogenkeltstående eksempler på den særegne kystkulturen i området.Bergsbygda har en topografisk gunstig beliggenhet langs enbeskyttende fjordarm med naturlige viker. I området er det i tilleggrikelig tilgang på utmark, og Bergsbygda må ha vært et attraktivtområde for spredt bosetning tilknyttet fjorden som var basert pånaturalhusholdning i tidligere tider. Gårdsbebyggelsen er lokalisertved flatere områder med bedre mulighet for å anlegge jorder.Bergsbygda skole ble etablert i 1881 og vitner om at det var mangebeboere i området på den tida. Vegen til Bergsbygda ble bygget i1861 og avlastet en tidligere sti over heia.Fra å være et typisk gårds/fiskesamfunn, ble området på 1900-talletattraktivt som fritidsområde. Med økende fritid ble det bygget hytterlangs strandlinja og etter hvert oppover i lia. Med privatbilismen bledet etter hvert attraktivt å bossette seg i området også for folk somikke er tilknyttet primærnæringene. En del av hyttene ble omgjort tilboliger. Fremdeles er det en blanding av gårds, hytte og boligbebyggelsei området.Det er registrert et fredet hus iområdet. Hovedbygningen påen av Berg gårdene (ID:86680-1; se foto) er en laftetbygning i to etasjer fra 1700-tallet. Bygningen på Berg blefredet i 1941 etter bygningsfredningsloven.I sammeområde, tilknyttet Berggårdene,er det registrert etsammenhengende kulturlandskapsom ønskes bevart (Landbruksmeldinga 2005).n:\500\84\5008496\dok\rapport_konsekvensvurdering\konsekvensanalyse_bergsbygda.docDen fredete bygningen ligger relativt nærme Bergsbygdveien, og deter viktig at det tas spesielle hensyn til bygningsmiljøet og kulturlandskapetved utvidelsen av vegen.Tema kulturmiljø inngår ikke i Porsgrunn kommunes Grønne plakat.Det er derfor ikke gjort tilsvarende registreringer og vurderinger avdette temaet som for temaene landskap, friluftsliv og naturmiljø. Foren nærmere vurdering av hvilke bygninger og miljøer som har kulturhistoriskverdi i området, bør det gjøres en tilsvarende undersøkelse.Når det gjelder de alternative veglinjene antas det at ingen av dissevil være i konflikt med bygningsmiljøermed kulturhistorisk verdi. Det erregistrert noen interessante bygningerfra ulike epoker som ligger tilknyttetvegen, men det antas at det er mulig åivareta hensynet til disse ved utvidelseav vegen. Bygninger ved tunnelportaleneer vanlig forekommende,og har derfor ikke kulturhistoriskinteresse.Det finnes flere små autentiske hytter langsvegen, et utvalg av disse bør bevares.Det er påvist flere forminner i området, og det må antas at det erpotensial i området for flere funn. Mest kjent er ”Steinalderslottet”som ligger ved Leerstang., men det er flere funn innover og utoverhalvøya.15-90 meter over dagens havnivå kan det være potensialefor ikke kjente automatisk fredete kulturminner. Potensialet for funnmå vurderes opp mot lokale forhold i aktuelle tidsepoke (lune viker,stigningsgrad etc) og hvor uberørt området er i dag. I alternativ IIA ogIIB bør urørte området ved tunnelportalene registreres og vurderes iforhold til potensial for steinalderfunn.KulturmiljøSamlet vurderingAlternativ IUten betydningAlternativ IIAUten betydningAlternativ IIBUten betydning23

7. . SAMLET VURDERINGKonsekvenstema1. SamfunnVurdering avalternativ IVurdering avalternativ IIAVurdering avalternativ IIBLokale virkninger Noe positiv Positiv Svært positivAnleggskostnader Noe negativ (75 mill) Negativ (125 mill) Negativ (150 mill)Trafikksystem Positiv Positiv Positiv2. MiljøNaturmiljø Uten betydning Uten betydning/ NoenegativUten betydning/ NoenegativKulturmiljø Uten betydning Uten betydning Uten betydningLandskapsbilde Noe negativ Noe negativ Noe negativNærmiljø/friluftsliv Svært positiv Svært positiv Svært positiv3. NaturressurserJord- ogskogbruksressurserUten betydning Uten betydning Uten betydningDet er samlet sett mer positivt å utbedre fylkesvegen enn å ikke gjørenoe tiltak.Fylkesvegen mangler i dag gang- og sykkelvegsystem, har dårlig sikten del steder, og bygninger og kjøreatkomster ligger tett inntil vegen.Det har vært en målsetting å bedre trafikksituasjonen langs dagensveg. For å oppfylle målsettingen må forholdene for gående ogsyklende bli mer trafikksikker og framkommelighet for biltrafikken måbedres. Alle alternativene oppfyller disse målsettingene og er sværtpositive for brukerne av vegen.Det er ingen alternativer som medfører vesentlige negative virkningerfor miljøet eller er i strid med de rikspolitiske retningslinjene.n:\500\84\5008496\dok\rapport_konsekvensvurdering\konsekvensanalyse_bergsbygda.docForskjellen mellom alternativene er relativt små, ogpå store deler av strekningen er alternativene like.Alternativ I er det alternativet som oppfyller målsettingene med minstinvesteringer. Alternativet gir noe dårligere framkommelighet påfylkesvegen enn de andre alternativene, men forskjellene er små dadet forutsettes at kurvaturen på dagens fylkesveg utbedres. AlternativI gir en separat gang/sykkelveg på hele strekningen, i motsetning tilde andre alternativene der trafikken blandes på de avlastetevegstrekningene.Alternativ IIB er det dyreste alternativet, men er samtidig det bestealternativet for videre utbygging i Bergsbygda samt bedrete forholdfor eksisterende bebyggelse mellom Døvik og Moen. Alternativ IIA vilbedre forholdene for eksisterende boligbebyggelse mellom Døvik ogVissevåg. II-alternative gir best fremtidig tilgjengelighet til sjøen.24