Registrering av kulturminner på Nordkvaløya - Troms fylkeskommune

ord gjort få inngrep i naturen og man etterlot seg få spor. I dag kan det dermedvære vanskelig å se restene etter samiske boplasser og aktivitet. Ved registreringog klassifisering av samiske kulturminner må forhold som beliggenhet, stedsnavn,topografi, vegetasjon og omkringliggende fortidslevninger tas med i vurderingen.Innenfor landskapsvernområdet er mange av de samiske kulturminnene levningeretter den sjøsamiske befolkningen. Området har imidlertid også vært brukt avreindriftsamiske grupper i tillegg til at man finner samiske fornminner meddatering langt tilbake i tid. Det skal derfor presiseres at de registrertekulturminnene neppe kan knyttes til en homogen samisk befolkning, men ulikegrupperinger med ulik livsførsel, bosettingsmønster, språk og tradisjoner, samtmed variasjon over tid. Samiske stedsnavn, der de er kjent, oppgis i tekstensammen med de norske.Til venstre: Friis-kart fra 1890. Til høyre: Friis-kart fra 1861. Samisk bosetting markert med gult. (Deler avlandskapsvernområdet er dessverre ikke med i kartverket fra 1890).2.9 Samiske kulturminnerPå befaringene er det blitt registrert flere spor etter samisk bosetting. VedAndamssanden på nordøstsida av Addis/Andammen ble det registrert flerehustufter og gammetufter. En gammetuft ble også funnet i Klubbevika øst påFala/Nord-Kvaløya. I nærheten av denne ble det også registrert ei grop med uklarfunksjon. Dersom man ser den i forbindelse med gammetufta, er det ikke utenkeligat det kan være snakk om en melkegrop. Disse ble brukt til oppbevaring av melk tilbruk utenom melkesesongen. På Arsa/Hersøya ved Haugland og Skogheim er detregistrert hustufter med syllsteinsmur og en nausttuft. Disse er av nyere dato, meneldre enn 100 år, trolig med samisk opphav og dermed automatisk freda. Påsørvestsida av Bøtnes på Rifta/Grøtøya ligger også et samisk bosettingsmiljø.Skriftlige kilder viser at det på gården bodde en samisk familie på midten av 1800-13