Registrering av kulturminner på Nordkvaløya - Troms fylkeskommune

2 DE ULIKE TIDSPERIODENE2.1 IstidaSpor etter mennesker på Nordkalotten finner vi først etter slutten av siste istid.Denne istida startet for ca. 70 000 år siden og sluttet for ca. 12 000 år siden.Isbreen som da dekket store landområder hadde sitt sentrum rundt Bottenviken.Som følge av at de enorme ismassene trykket jordskorpa ned, har vi etter isenssmelting hatt ei landheving. Landhevinga var kraftigst de første tusenårene etternedsmeltingen, og har vært størst i innlandet på grunn av nærhet til ismassenessentrum. Nedsmelting av isbreer og smelting i polarområdene har tidvis ført til athavstigningen har vært like stor som landhevingen. Dette har ført til at havet harstått og skyllet mot land i samme høyde over lengre tid. På denne måten har størreog mindre strandvoller blitt dannet.2.2 Eldre steinalder (ca. 12 000 – 4500 f.Kr.)Perioden vi kaller eldre steinalder, strekker seg fra pionerbosettinga, da de førstemenneskene tok landet i bruk for rundt 11–12 000 år siden og frem til omlag 4500før Kristi fødsel. På grunn av den kraftige landhevingen de første tusenårene ettersiste istid, kan vi i dette området regne med å finne spor etter de første bosetterneopp mot 10-30 m.o.h. avhenging om det er ytterkyst eller fjordstrøk.Sporene etter disse menneskene er ofte svært vanskelige å få øye på og kan liggeskjult under markoverflata. Teknologisk var dette svært avanserte mennesker somhadde redskaper av harde bergarter, tre og bein for fangst av både landpattedyr ogsjøpattedyr, fisk og fugl. På værutsatte knauser, hvor vegetasjonen ikke får så godtfeste, kan man finne etterlatenskaper fra disse menneskenes aktiviteter i form avsteinavslag etter redskapsproduksjon. Det er ikke funnet spor etter denne fasen ilandskapsvernområdet. Flere steder har et potensial for funn fra denne perioden.2.3 Yngre steinalder (4500 – 1800 f. Kr)Perioden som kalles yngre steinalder, strekker seg fra år 4500 og frem til år 1800før Kristi fødsel. På grunn av landhevingen ligger disse boplassene mellom fem ogfemten m.o.h. avhengig om det er ytterkyst eller fjord.I denne fasen har man andre steder sett at menneskene begynner med husdyrholdved siden av å høste av de mange ressursene som naturen har hatt å tilby, både tillands og til vanns. Sporene vi finner i landskapet etter disse menneskene kan værei form av hustufter og groper i bakken. Det har ikke vært gjort arkeologiskeutgravinger av lokaliteter fra denne perioden innenfor landskapsvernområdet.Levningene ligger derfor som urørte kunnskapsbanker for fremtidige generasjoner.Innenfor området finnes det flere spor fra denne perioden.9