ARGENTINA - trenerforeningen.net

Nr. 3 • juni 2007 • 21. årgangHVA KAN VI LÆRE AV STORMAKTENARGENTINAOffisielt organ forMedlem avFoto: DIGITALSPORT

SIDENsist...Verv et medlem – få en gavefra Trenerforeningen!NFT har i dag ca. 1500 medlemmer.Målsettingen er å øke dette antallet betraktelig.Gjennom å halvere medlemskontingentenfra kr 700 til kr 350,- for1. gangsinnmeldere (50 % reduksjon)håper styret på en solid medlemsvekst i2007. Vi oppfordre derfor andre medlemmertil å verve nye trenerkollegaertil foreningen. Vi sender en ”oppmerksomhet”(vervepremie) til medlemmersom lykkes i å verve ett medlem til NFT.Send inn navn og adresse på medlemmetsom er vervet til administrasjonen,og vi sender deg en gave i retur. Husk åpåføre eget navn og adresse på innrapporteringen!De viktigste arbeidsoppgavene for Norsk Fotball-Trenerforeningdefineres i Handlingsplanen. Planen er under revisjonog skal behandles på årsmøtet til høsten. Den nyehandlingsplanen vil bli gjeldende for perioden 2008 –2011.De viktigste arbeidsoppgavene i nåværende handlingsplanomfatter tre hovedforhold:NFTs handlingsplande samme hovedområdene, men noen endringer/tillegger under vurdering.Send din e-post adressetil TrenerforeningenVi arbeider med å bygge opp et kartotekav e-postadresser på foreningens medlemmer.I fremtiden ønsker vi i størregrad å kunne sende ut mer oppdatertenyhetsmail, og derfor er det viktig at vifår tilgang på din e-postadresse. Ved åsende en e-post til teddy.moen@trenerforeningen.noblir din e-postadresse registrert.HUSK medlemskontingenten!Kontingenten ble sendt ut til alle medlemmer1 .januar med 15 dagers forfall.Pr. 1.6.07 hadde ca. 1.150 av foreningensca. 1.600 medlemmer gjort opp forseg. Det betyr at det er rundt 450 medlemmersom ennå ikke har betalt for2007. Varsel om inkasso på medlemskontingentenvil bli sendt ut i løpet avjuli måned. NFT baserer mye av sinvirksomhet på medlemskontingenten,og er derfor sårbar hvis denne uteblir.Så er du blant dem som ennå ikke harbetalt – gjør det nå!Karl Johan Haavaag 50 årNestleder i styret iNFT, Karl Johan Haavaag,fylte 50 år 14.mai. Det ble behørigmarkert under et flottselskap på klubbhusettil Djerv 1919 i Haugesund.Teddy Moen representerte NFTog overbrakte hilsner fra både medlemmer,styret og administrasjonen. Karl-Johan har sittet i styret for NFT siden1995.Trøbbel med arbeidsgiver?NFT er involvert i et sted mellom 20-30arbeidssaker hvert år hvor et medlem avNFT har vansker i forhold til sin klubb.Hvis du føler behov for råd og informasjonom hvordan opptre når en vanskeligsituasjon oppstår, ta kontakt medteddy.moen@trenerforeningen.no1. At fotballtrenere i Norge får en best muligarbeidssituasjon.Foreningens rolle som ”fagforening” vil fortsatt ståsentralt. Vi har som regel kommet godt ut når våremedlemmers rettsikkerhet i oppsigelsessaker blir truet.Våre standardkontrakter og innleide advokater vilfortsatt være viktige virkemidler.Å oppnå en god arbeidssituasjon omfatter også at visom fotballtrenere viser en lojal holdningovenfor kollegaer. Manglende respekt for hverandrevises ofte umiddelbart etter kamper, datreneren befinner seg i en ”kamptilstand”. Selv omman har en viss forståelse for at analytiske evner ogsaklighet er forstyrret i slike situasjoner, er sjikane uakseptabelt.Når trenere fra tid til annen går over streken,bør en beklagelse være en selvfølge.2. Å styrke trenernes stilling og status.Stilling og status i treneryrket bør være på linje medtilsvarende utdanninger og yrker i offentlig - og privatvirksomhet. Som i andre yrker er stilling og status somregel knyttet til formell kompetanse. NFFs lisensordningstiller krav til formell trenerutdanning for å tiltreulike funksjoner/roller innen toppfotballen.Det er fortsatt for lite fokus på den viktige betydningenav kvalifiserte fotballtrenere innen barne- ogungdomsfotballen.3. At det på alle nivåer legges til rette for fagligutvikling.Norges fotballforbund har det formelle ansvaret forutdanning av fotballtrenere i Norge. I og med at en relativtliten andel av våre medlemmer får muligheter tilformell videreutdanning, vil behovet for impulskurs,seminarer, fotballskoler med mer være til stede. NorskFotball-Trenerforening er selvsagt opptatt av trenerutdanningog for tiden har vi en positiv dialog med Norgesfotballforbund rundt disse spørsmålene.Endringer 2008 - 2011Styret i Norsk Fotball-Trenerforening har evaluerthvordan vi har utført arbeidet i henhold til målsettingerog virkemidler i eksisterende handlingsplan.Mye av vår framtidige virksomhet vil fortsatt dreie segVi blir mest eksponert gjennom media i forbindelsemed vår fagvirksomhet, dvs. når topptrenere må gå frasin stilling. Norsk Fotball-Trenerforening ønsker åvære synlig og interessant for alle fotballtrenere i landet.Vi vil fortsatt være talerør for våre profesjonelletrenere i toppfotballen, men vi ønsker også å verve etbetydelig antall trenere som jobber i breddeidretten.Av konkrete tiltak har vi opprettet et regionalt nettverk(juni 2007) som skal gjøre foreningen mer synlig overhele landet. Disse vil være våre ambassadører og bidratil verving av flere medlemmer. Disse har alle langfartstid i norsk fotball og kan bidra med holdningsskapendearbeid, fotballfaglige innspill, samtbegrunne/påskynde nødvendig utdanning.Styret ønsker etter hvert å ansette en person i full stilling.Dette er nødvendig for å drifte et regionalt nettverkog for å ivareta interessene til flere medlemmer.Medvirkning i planprosessenVi ønsker medvirkning fra våre medlemmer i planprosessen.På nettstedet vil du finne et foreløpig planutkastav handlingsprogrammet for 2008 - 2011 og viinviterer dere til å komme med innspill på nettstedet.Klikk deg inn på www.trenerforeningen.no – ”Handlingsprogram2008 – 2011.”Steinar HøgtunLEDER NFTFOTBALLtreneren • nr. 3 • 2007 5

Mens debatten fortsatt går rundt norsk spillerutvikling, er det godt å se at NFF styrker satsingen på enviktig suksessfaktor i spillerutviklingsarbeidet: Flere og bedre anlegg.Gode anlegg en forutsetningbetyr at de mange nyanleggene knapt nok hartatt unna det økende behovet som veksten i antalllag og spillere har ført med seg.NORGES fotballforbund tar heldigvis utfordringenpå alvor. På flere nivåer. Nå senestgjennom samarbeidet med Posten og DnB Norsom gir de som ønsker å bygge ballbinger mulighettil å søke om 35.000,- kroner i støtte.Ikke bare klubber, men også skoler, kommuner,borettslag og sameier kan søke om støtte.SUPERT:Det bygges flere kunstgressbaneren noensinne- en viktig suksessfaktorfor utviklingen av norskfotball.Foto:IVARTHORESENTRENERVETERANEN Joar Hoff sa det svært treffendeda Norsk Fotball-Trenerforening invitertetil fagseminar i forbindelse med fotballmessenFotballExpo i Vallhall Arena i Oslo første helga ijuni:– Norsk fotballs største problem er ikke først ogfremst mangel på talenter, men at for mangeungdomsavdelinger har for dårlige trenere og fordårlige baner. Ungene er der de, påpekte JoarHoff svært så presist.BEHOVET for utdannede og gode trenere foryngre spillere om norsk fotball skal lykkes med åutvikle toppspillere i framtida er en selvfølge.Dette er en viktig sak også for Norsk Fotball-Trenerforening, som i forslaget ny handlingsplanfor 2008-2011 har det som et hovedmål å jobbefor å styrke trenerens stilling og status, blantannet slik at det blir attraktivt for kvalifisertetrenere å jobbe innen barne- og ungdomsfotballen.Du kan lese mer om forslaget til handlingsplanpå side 5 i dette bladet.SAMTIDIG er det slik at talentfulle spillere ogdyktige trenere alene ikke er tilstrekkelig.Nok anlegg, gode nok anlegg og tilgang til anleggeneer i dette bildet en avgjørende faktor for omdet norske spillerutviklingsarbeidet skal bæreønskede frukter i åra framover.SELV OM vi i de siste åra har opplevd nærmesten eksplosjon i utbyggingen av kunstgressbanerher i landet, er det fortsatt slik at norsk fotballsliter med stor underdekning på anleggssida.Aktiviteten har nemlig også økt voldsomt, og detSUMMEN er kanskje ikke all verden, men stornok til at det monner. Dessuten er prinsippetviktig. Det kan være den avgjørende biten somgjør det mulig å realisere anlegget, og en inspirasjonfor driftige klubbledere landet rundt somønsker å legge forholdende bedre til rettegjennom bygging av en balløkke, en ballbingeeller en kunstgressbane.JEG HAR sjøl sett effekten i en klubb som omsiderhar fått kunstgressbane. Det er imponerendeå se hvilken inspirasjon som følger i kjølvannet.Mange flere spiller fotball. De spiller oftere. Ogde spiller bedre.Slikt blir det lys fotball-framtid av.Ivar ThoresenREDAKTØRSAMARBEIDSPARTNERE:6 FOTBALLtreneren • nr. 3 • 2007

Fotballkarrieren i et livslangtperspektiv og mestring av livsfaserNår de fleste tenker påde livsfasene som eksistereri en fotballkarriere,er det årene etter avslutningav den aktive karrierensom blir vektlagt.Mye forskning er ogsågjort på dette områdetfor å lettere kunne forberedeutøvere på dennefaseovergangen. Denøkende bruken av psykologii fotballindustrien,har bidratt til at fokuseter blitt mer helhetlig oginkluderende. Utgangspunkteter at både fotballspilleren,eks-fotballspilleren, ogindividet går igjennom enrekke livsfaser både før,under og etter denneprofesjonelle karrieren,hvor alle kan ha påvirkningpå både prestasjonog læring.Av HAAKON LUNOV____FOTBALLtrenerenOverganger mellom ulike livsfaser kan relateres til flere områdersom for eksempel utdanning, jobb, familie og alderdom.Overgangen skjer som en følge av en eller flerehendelser som leder til et skifte i et individs oppfattelse aven selv og sosial ubalanse. Denne overgangen fører til at individethar et behov for å forandre sin adferd og sosiale forholdtil andre. Scholssberg (1981) har beskrevet tre faktorersom vil påvirke måten individet, og i dette tilfellet fotballspilleren,lykkes med overgangen til en ny fase i sitt liv:a) Personligheten og individuelle karakteristikker, som,kjønn, alder, psykososial kompetanse, og tidligere erfaringermed overgang av samme natur.b) Oppfattelsen av den spesifikke overgangen, somstress og rolle bytte.c) Karakteristikken av miljøet/kulturen både før ogetter overgangen, som institutiell støtte og evaluering avinterne støtteprogrammer.Disse tre faktorene er noe både treneren og evt. idrettpsykologen/mentoren/livstilscoachen bør ha kunnskap om ogta i betraktning når individer går igjennom ulike livsfaser.UtviklingsårÅrene før gjennombruddet til en profesjonell karriere somfotballspiller vil inneholde uunngåelige utfordringer somalle sterkt kan påvirke et talent i arbeidet med å utvikle sittpotensiale. Puberteten er kanskje den fasen hvor spillerenvil variere mest mentalt og ha de største fysiske utfordringene.Vurdering av sosiologiske faktorer som familie,venner, og skole bør også ta del i et mer helhetlig syn påhvordan best legge forholdene til rette for læring og utvikling.Bytte av klubb, trener og lag forekommer også ofte iutviklingsårene, men som kanskje flere klubber overser nårde setter krav til spillerne sine. Hospitering benyttes også iøkende grad som et middel for talentutvikling. Det klubberbør være bevisst på ved slike tilfeller er situasjonen mansetter spilleren i og den psykologiske påvirkningen dennevil ha på individet. En stor mangelvare i fotballen generelter å se unge talentfulle spillere slå igjennom på det høyestenivået og etablere seg som profesjonelle. Mens enklesteutvei kanskje er å beskrive dem som ikke gode nok, kan årsakenligge i sosiologiske og psykologiske faktorer som ikkehar blitt vektlagt i spillerens utviklingsprogram. En delspennende forskning blir gjort på dette området i skrivendestund, og det skal bli interessant å se hva slags syn og forslagklubber har på å mestre utfordringene i å få fotballtalentertil å ta det siste steget, og hvordan ekspertise kan væremed å bidra til økt kompetanse blant praktikerene på detteområdet.ProfesjonellEn profesjonell spiller vil gå igjennom flere livsfaser ennkanskje flere klubber og lag er klar over og som de vektleggeri forhold til sitt arbeid med å skape prestasjon. Økt konkurransebåde internt og eksternt er den faktoren sompreger den profesjonelle karrieren mest, samt endringer iprivatlivet, som ekteskap/skilsmisse, barn og flytting. I denprofesjonelle fasen av fotballkarrieren vil de fleste spillerneetablere seg privat og møte utfordringer som kan påvirketreningshverdagen, som for eksempel kosthold, restitusjonog livsstil. Rollen et individ har innenfor et lag vil også væreviktig å ta i betraktning når klubben skal tilrettelegge forprestasjon. Unge, ferske spillere vil ha en annen mentalitetenn de mer rutinerte, og utfordringene for å finne motivasjonvil være anderledes for spillere som står i start-11erenhver helg i forhold til de som sliter med å etablere seg. Detteer forhold støtteapparatenei klubber og lagbør ta i betraktning ogsom de bør være klarover i sitt daglige arbeid.Spiller-migrasjonforekommer også iøkende grad, noe somikke bare vil gi utfordringertil de gjeldenespillerne, men ogsåklubbene. Ressursene iHAAKON LUNOVå legge til rette for spillerneog de livsfasene som vil prege prestasjonene på fotballbanenbør stå i stil til investeringen av dyre spillere. Ådyrke eller kjøpe en vakker rose uten å gi den riktig medlys og fuktighet vil være en dårlig investering og gi densvekkede egenskaper og redusert levetid.KarrieresluttFotballkarrieren er begrenset i levetid, og for profesjonellefotballspillere generelt er overgangen til ”å legge skoene påhylla” en vanskelig omstilling. Det har blitt stilt spørsmålhvorvidt klubber har ansvaret for at eks-spillere lykkes medå mestre denne nye livsfasen. Med tanke på at industrienbør ta vare på den erfaringen disse individene sitter med,har forskning tydelig vist at planlegging av perioden etterden aktive karrieren i stor grad bidrar med å hjelpe overgangenpå en positiv måte. Klubber bør derfor iverksetteprosesser som utfordrer erfarne utøvere på deres tanker omlivet etter fotballen i deres siste del karrieren, og bevisstgjøredem på hva som venter og hvilke muligheter som eksistereretter karriereslutt. Sett i et samfunnsmessigperspektiv vil også effekten av å hjelpe eks-idrettsutøveremed å takle et liv utenfor medias søkelys, kunne være tilstor nytte både økonomisk og sosiologisk. Wylleman et al.(2004) beskriver noen støtteprogrammer som eksisterer foreks-idrettsutøvere og hvordan disse fungerer for å få deltagernetil å fungere best mulig i en vanlig hverdag og samtidigbidra med sin kunnskap og erfaring. Selv om den aktivefotballkarrieren for de fleste slutter i en alder rundt 35 år,betyr ikke det at individet ikke er til nytte lenger, men hvorriktige prosesser heller kan bidra til verdiskapning både humanistiskog industrielt.Behovet for praktikerenFotballen har utviklet seg til en industri med høyere kompetansekravog økt behov for fokus på detaljer, også på detmentale planet. Utfordringene angående omstillinger tilnye livsfaser hos fotballspillere både i utviklingsårene, i denprofesjonelle karrieren, og etter karriereslutt, er hendelsersom kan ha stor påvirkning på læring og prestasjon samtindividet selv. Å ta sjansen på at spillere mestrer mentaleoverganger ved egen hjelp og heller ikke kalkulere disse idet daglige arbeid med toppidrettsutøvere, kan beskrivessom stor risiko og mulig en bortkastet investering. Å se fotballkarriereni et helthetlig perspektiv, strukturere, ta varepå, og utvikle de mentale egenskapene hos spillere, vil væreet riktig steg videre for å skape lærende individer og underholdeneprestasjoner.ReferanserSchlossberg, N. K. (1981) A model for analyzing humanadaptation to transition. The Counseling Psychologist, 9, 2-18.Wylleman, P., Alfermann, D., & Lavelle, D. (2004) Careertransitions in sport: European perspectives. Psychology ofSport and Exercise, 5, 7-20.FOTBALLtreneren • nr. 3 • 20079

TEMAgrunnleggende treningsoppbyggingFysisk trening påseniornivå i fotballFor å utnytte det fulle potensialet til en spiller må man planlegge treningen ut fra noen grunnleggendeprinsipper. Denne første delen i artikkelsamlingen forklarer begrepene og prinsippene iden grunnleggende treningsoppbyggingen. Den andre artikkelen tar for seg treningsbelastningog intensitetsoner, mens den tredje artikkelen tar for seg periodiseringen av treningsåret.Av ALF RUNE MATHISENDel 1:Grunnleggende treningsoppbyggingFotball er en ekstremt sammensatt idrett derman må inneha veldig ulike ferdigheter. Manmå gjøre det forutsigbare, slik at medspillerevet hva de har å forholde seg til, og man mågjøre det uforutsigbare slik at motspillerneikke skal lykkes. Fotballspilleren skal gjøre deriktige valgene ut i fra hvilken situasjon maner oppe i og ut i fraspillestil, formasjonog taktikkman benytter segav.Alf Rune MathisenAnsatt i Hammerfest FK(2.div. avd.4) som fysisk trenerog assistent trener underDanny Sannes.Han er kurset gjennom fotballforbundetog svømmeforbundet,med blant andreolympiatoppens Ørjan Madsensom foreleser. Han harogså kursing fra USA innenutholdenhetsidretter generelt.Han har vært tilknyttet landslageti svømming og jobbet iklubber som Team Oslo, Bærumsvømmerneog AskerSvømmeklubb.Ellers er Alf Rune Mathisenutdannet Adjunkt og jobbermed adferdsproblematikk.Kontakt: alfie@epost.noFAKTA____FOTBALLtrenerenHjernen brukerden samme energientil å sende utelektriske signalergjennom nervesystemettil musklenesommusklene brukertil å jobbe. Den fysiskeforutsetningenen spillerinnehar er dermeddirekte avgjørendefor hvor gode resultateneav handlingenevil bli.Dette gjelder både iform av taktiskedisposisjoner ogtekniske handlingersom ballberørelse.I den moderne fotballener kravet tilhurtighet og utholdenhetøkt betrakteligde siste årene.Det viser seg stadig at det best trente lagetvinner. Man kan selvfølgelig diskutere hva definisjonen”best trent” innebærer. Det er derimothinsides enhver tvil om at den fysiskekapasiteten er den isolert sett letteste ferdighetenden komplette fotballspiller kan treneopp.Når man skal bygge en fotballspiller til å prestereopp mot sine fysiske forutsetninger er detviktig å planlegge treningen nøye. På lik linjemed alle andre byggverk er grunnarbeidet viktigog tidkrevende. Husbygging er ofte bruktsom et bilde på treningsoppbygging med godgrunn. Hvis man slurver og ikke får rettevinkler, eller grunnmuren er bygget i et forsvakt materiale, vil man få tidkrevende problemeretter hvert som byggeprosessen gårfremover. Grunnmuren hos en fotballspillerer de fysiske og fotballmessige basisferdigheter.Fysiske basisferdigheter er definert i figur 1,mens videreutviklingen er definert i figur 2.For å tilrettelegge et treningsopplegg er detviktig å forstå de grunnleggende ferdighetene.Vektleggingen av hvor mye man trener i hverenkelt ferdighet avhenger av mange forskjelligefaktorer som er beskrevet i arbeidskravsanalysenog hvilket treningsår man befinnerseg i. Det er først og fremst i yngre årsklasserog juniornivå det er viktig å planlegge ut frahvilket treningsår man befinner seg i.Aerobe og forberedendetreningsegenskaperDisse treningsegenskapene som er forklart iførste del er typiske for den første perioden avet nytt treningsår. Hovedmålet er å bygge denaerobe kapasiteten, samt legge grunnlaget slikat man forebygger belastningsskader på engrundigst mulig måte. Dette gjør vi både medutholdenhetstrening og ved å bygge opp bukogstabiliseringsmuskulaturen.Utholdenhet:Utholdenhet er evnen til å utsette og redusereeffekten av tretthet i muskler og sinnstilstand.Denne egenskapen trenes i hovedsakved å jobbe i de lavere aerob sonene, altså intensitetsone3 og lavere.Effekten av å trene utholdenhet deles i hovedsakinn i to deler:1. Lære musklene til å forbrenne fett vedhøyere intensitet. Dette er en veldig viktigegenskap i øvelser som varer over 3min.2. Trening av utholdenhet forbedrer konservasjonenav karbohydrat-basert glycogenog glycose. Dette er viktig fordi glycoseog glycogen minsker lactatnivået i musklene.I utgangspunktet er ikke utholdenhet like viktigfor en stopper og spiss som kantene ogmidtbanespilleren. Men et godt aerobt grunnlager veldig viktig uansett hvilken posisjonman innehar. Ved at man har et godt aerobtgrunnlag er man mindre sårbar for belastingsskaderog har en raskere restitusjon ettersykdom og skader.Deler av utholdenhetstreningen kan med fordelgjøres med ”alternativ trening” som f.eks.sykkel, ski, løping, roing og liknende. Ved ågjøre utholdenhetstreningen så variert sommulig øker motivasjonen og den totale opplevelsenblir mer positiv.Kraft:Kraft defineres her som evnen til å takle motstand.Det er å foretrekke å trene motstand i mestmulig naturlige omgivelser og da aller helstmed ball. Da trener man de musklene manbruker mest. Det er også naturlig å trene detteuten ball og da gjøre bakkedrag. Bakkene girfor spillerne en naturlig form for motstand.Vekttrening er også viktig, men da bør manaller helst å dele opp styrketreningsøktene tilå gjøre en økt på overkropp og en økt på bein.Periodisering av treningsåret med vekttrening10FOTBALLtreneren • nr. 3 • 2007

FIGUR 1 FIGUR 2er av avgjørende betydning, for blant annet åunngå belastningsskader.En annen måte å trene kraft er med strikk.Strikk kan man trene stort sett med de sammeøvelsene som med vekter. Det er egentlig barefantasien som setter grenser. En av grunnenetil at strikkøvelser er bra er at man med strikkøker motstanden gjennom hele draget, i motsetningtil vekttrening der motstanden er konstant.Vekter trenes som regel i treningsstudioer, oger vanskeligere å ta med seg, i motsetning tilstrikk som tar liten plass, og man kan trene detpå et hvilket som helst hotellrom etc...Fart:Fart defineres her som evnen til å bevege segeffektivt, altså ikke bare hurtighet.Effektiv løping leder til hurtigere fart i forholdtil ditt individuelle utgangspunkt!Teknikktrening er viktig fordi det vi ønsker erden beste for å bevege seg. Kort fortalt ønskervi et løpesett som gir minst mulig kraft formest mulig fart.For å bedre farten jobber man gjerne ved intensitetsone2-3 og 6, 7, 8.Anaerobe treningsegenskaperDenne treningen gir en veldig stor belastningpå kroppen og bør ikke trenes på før man haret tilfredsstillende treningsgrunnlag. Man risikererstore belastningsskader hvis man starterfor tidlig på denne typen trening.Belastningsskader er tidkrevende å restituereog man risikerer lange skadeavbrekk i den viktigsteopptreningsperioden i året. Treningenav disse ferdighetene kommer helt på sluttenav opptreningen og helst ikke før de 8 sisteukene før sesongstart.Muskulær utholdenhetMuskulær utholdenhet defineres her somevnen for musklene til å holde stor motstandover tid.For å jobbe med muskulær utholdenhet mådet jobbes med en kombinasjon mellom kraftog utholdenhet. Rent praktisk vil en høy toleranseav muskulær utholdenhet redusere følelsenav å være sliten.De forskjellige posisjonene påfotballbanen har ulike krav tilfysisk arbeidskapasitet.Derfor er en grundig og nøyaktigarbeidskravsanalyse et veldig viktigverktøy i arbeidet med treningsplanleggingeni forhold tilenkeltspillere.Arbeidskravsanalysene må ikkebare ta hensyn til posisjon, menmå også ta hensyn til valget avspillestil og formasjonGrunnen til at det er viktig å få en stor muskulærutholdenhet er at man på slutten av etløp/distanse klarer å holde fortsatt høy fart.Trening i intensitetssonene 5 og 6 øker denmuskulære utholdenheten. Lang restitusjonstidog da helst i I1 er påkrevd med denne treningen.Anaerob utholdenhetAnaerob utholdenhet defineres her som evnentil å motså tretthet ved veldig høy intensitet.En spiller med god anaerob utholdenhet haren høy toleranse for laktat, og dette er veldigviktig for stoppere og spisser.Treningen for å oppnå tilfredsstillende anaerobiskutholdenhet er i stor grad intervallbasert,og da i x X 2 min løping. Spilling 2 mot2 med små mål og 30 sek på og 30 sek av i 10min. er en øvelse man kan gjøre med ball.Siden denne type trening gir en høy belastningpå kroppen, så bør den ikke overdrives,heller ikke trenes på utøvere som ikke har etveldig godt treningsgrunnlag, eller veldig ungeutøvere.Styrke/eksplosivitetDefinisjonen av styrke er evnen til å jobbe imaksintensitet (I7 og I8).Styrke er avhengig av at nervesystemet sendersterke signaler, altså at musklene trekker segsammen og slapper av.Forbedring av styrke oppnås gjennom kortemax-sprinter i intensitetsone 8 og 7. Dettefordrer lange pauser, slik at musklene og nervesystemetblir bortimot fullstendig restituert.Eksempler på øvelser i denne typen treningkan være:40 meter max (I7) fra start, og 100 meter rolig(I1)+ lengre pause, eller I8 15 meter og langpause.En annen øvelse er jingle-jangle, altså at manstarter med å stå stille, løpe 5 meter, vending,10 meter, vending og 5 meter (tilbake til utgangspunktet).Disse øvelsene bør gjøres tidlig i treningspassetnår nervesystemet og musklene responderersom best. Trening ved denne intensitetenvirker mot sin hensikt hvis man er sliten ikropp, sjel og muskler.Artikkel 2 finner du på våre nettsiderwww.trenerforeningen.noFOTBALLtreneren • nr. 3 • 2007 11

Fotball EXPOENGASJERT:Engasjert diskusjon omspillerutvikling på NFT-seminaretunder Fotball-EXPO. TrenerforeningensTeddy Moen i ivrig samtalemed trenerveteran JoarHoff og Willy Gimmestad.Foto: IVAR THORESEN– Norsk fotballs problem er ikke først ogfremst mangel på talenter, men at formange ungdomsavdelinger har for dårligetrenere og for dårlige baner. Ungene erder. Det sa trenerveteranen Joar Hoff engasjertda debatten gikk om spiller- ogtalentutvikling på det ene av flere fagseminarersom Norsk Fotball-Trenerforeningarrangerte i forbindelse med fotballmessenFotballExpo i Valhall første helgen ijuni.INNLEDET:Haakon Lunov innledet omspillerutvikling.Foto: IVAR THORESEN12 FOTBALLtreneren • nr. 3 • 2007

Snu budsjettene og satspå ungdomsavdelingenAv IVAR THORESEN____FOTBALLtrenerenEtter en spennende innledning rundt temaetved Liverpool John Moores University-studentenHaakon Lunov, ble det en frisk og engasjertdebatt om en av de viktigste og mest aktuelle utfordringenei norsk fotball – hvordan optimaliserespillerutviklingsarbeidet.LUNOV snakket med vitenskaplige tilnærmingom betydningen av et mer helhetlig syn på talentutviklingog bruk av vitenskap og forskningi arbeidet, om en mer objektiv talentidentifisering,utvidede støtteapparat med mer spesialiserteroller i toppklubbene og riktigekamparenaer for spillerne i utviklingsfasen.«Det brukes utrolig mange penger påtrenere for seniorlag i 4., 5. og 6. divisjon.Jeg detter nesten på ryggennår jeg hører om en del avlønningene på dette nivået. Det måvære bedre å bruke disse pengene påå utvikle spillerne fra de starter med11er-fotball som 13-åringer ogoppover i stedet»Joar HoffLunov så for seg nye og skjerpede krav til toppklubbenei forbindelse med utviklingsarbeidet,og at unge talenter i større grad må komme inni toppklubbenes utviklingssystem.Fra hele landet– Norske toppspillere kommer fra hele landetog fra mange småklubber, påpekte Joar Hoff ogunderstreket viktigheten av godt utviklings- ogrekrutteringsarbeid over hele linja.– Jeg skulle gjerne sett at norsk fotball var villigtil å snu budsjettene, fortsatte Hoff.– Det brukes utrolig mange penger på trenerefor seniorlag i 4., 5. og 6. divisjon. Jeg detter nestenpå ryggen når jeg hører om en del av lønningenepå dette nivået. Det må være bedre åbruke disse pengene på å utvikle spillerne fra destarter med 11er-fotball som 13-åringer og oppoveri stedet, mente Hoff.Mange penger til fåFlere av deltakerne på fagseminaret påpekte enav effektene av de nye store mediaavtalene.– Norsk fotball tilføres nå store økonomiskeressurser, men pengene går bare til noen fåmiljøer i toppklubbene, ble det påpekt.– Jeg kunne ønsket at noen av TV-pengenekunne gått til å utvikle pedagogikken i barnefotballen,sa Erik Hesby, barne- og ungdomstrenerpå Nøtterøy.– Trenerutdanningsprogrammet virker littgammelmodig. Det er mange nye tanker ogholdninger rundt trening av barn som burdevært fanget opp av NFFs trenerutdanning,mente Hesby.Nærmiljøet viktigTorstein Pedersen fra Hordaland Fotballkretsmente i forlengelsen av det at det er gode signalerå se fra NFF i forhold til at man er på vei medå modernisere trenerutdanningen.Han mente videre at det er viktig at toppklubbeneer seg sitt ansvar bevisst i forhold til spillerutviklingsarbeidet.– TOPPKLUBBENE må tenke miljø og tilhørighet.All erfaring tilsier at det er viktig atspillerne gis mulighet til utvikling i sitt nærmiljø.Det betyr at toppklubbene må jobbe påflere plan – av og til hente spillere inn til sittmiljø og andre ganger flytte seg sjøl ut til delokale miljøene der spillerne hører hjemme.«Toppklubbene må tenke miljø ogtilhørighet. Alle erfaring tilsier at deter viktig at spillerne gis mulighet tilutvikling i sitt nærmiljø. Det betyr attoppklubbene må jobbe på flere plan– av og til hente spillerne inn til sittmiljø og andre ganger flytte seg segsjøl ut til de lokale miljøene derspillerne hører hjemme»Torstein PedersenMolde-modellenAre Lervik fortalte om Moldes nye modell, derklubben inviterer de beste 10-16-åringene i distriktetog deres trenere inn til trening i klubbenen gang i uka. Spillerne er fortsatt i sine klubberog sine miljøer, men får et ekstratilbud i regiav den lokale toppklubben, som på den måtenbruker av sine spillerutviklingsmidler til å styrkedet lokale utviklingsarbeidet, samtidig som desjøl får god oversikt over spillermateriellet inærområdet.– Vi har bydd på oss sjøl og fått noe positivt tilbakegjennom stor lokal goodwill, fortalte Lervik.UorganisertDebatten penset sjølsagt også innom barneidrettsrettighetene,allsidighet kontra tidlig spesialisering,betydningen av egentrening oguorganisert aktivitet og når ressursene virkeligskal settes inn.– Den beste utviklingen kommer av å spillesammen med gode spillere, påpekte Joar Hoff,før Torstein Pedersen fra Hordaland advartemot å bli for vitenskaplig og objektiv i valgene italentutviklingsarbeidet.– Da er jeg redd vi kan miste noen på veien. Trenernessubjektive vurderinger hører også med,sa Pedersen.FOTBALLtreneren • nr. 3 • 2007 13

Fotball EXPOLangpasning eller ballbesittelse?Hvilken spillestil er den mest effektive –direkte spill framover eller et mer ballbesittendespill? Det var utfordringen somble spilt ut til innleder Ken Dugdale på enav NFTs fagsamlinger i forbindelsemed messen FotballExpo.SPILLESTIL:Ken Dugdale innledet om spillestilunder FotballExpo.Foto: IVAR THORESEN.Av IVAR THORESEN____FOTBALLtrenerenEngelske Dugdale, tidligere landslagstrener forNew Zealand og nåværende sportslig leder ogtrener-/spillerutvikler i Bækkelaget, startet sininnledning med å vise Estaban Cambiassosscoring for Argentina mot Serbia under fjoråretsVM i Tyskland. Den kom etter 23 pasningeri laget og et angrep bygd opp i bølgerfra egen 16-meter fram til Cambiasso hamretballen i nettet.– Hva er direkte fotball? Er det bare den langepasningen framover? spurte Dugdale og merenn antydet at det i hans øyne går an å spillebåde ballbesittende og direkte angrepsrettetfotball. Mer om det etterhvert.Engelsk modellDugdale startet med fokus på den opprinneligebritiske modellen for hvordan fotball skalspilles; Få ballen framover så ofte som mulig,reduser antall støttepasninger og tversoverpasningertil et minimum, øk antallet langpasninger,få ballen inn i rommet bakmotstandernes forsvar så ofte som mulig.– Dette kan være spennende for publikum ogsette forsvarsspillerne i vanskelige situasjonerofte. En annen fordel er at man unngår å misteballen på egen halvdel. Samtidig er det ogsåhevdet at langpasningen må brukes fordi spillerneikke har ferdigheter til å utfordre enmotstander med ballen i beina, sa Dugdale.Drillos NorgeHan kom videre inn på det faktum at Norgeunder Drillo på det beste var helt oppe på andreplasspå FIFAs ranking, og at landslagetmed mange langpasninger og et direkte spillframover skapte nesten dobbelt så mangemålsjanser som motstanderne i et utvalg analysertekamper.Og det er et faktum at lag som Brasil finnerdet svært utfordrende og vanskelig å møte«Vi må ønske å utviklebedre spillere med bedreferdigheter. Da kan vi ikkevære redde for å tape. Deter viktigere å utvikle enTippeligaspiller enn å vinneserien som 10-åring»Ken DugdaleNorge.– Men, sa Dugdale.– Det er også et faktum at Brasil har vunnetVM fem ganger, mens Uruguay og Argentinahar vunnet to ganger hver. Ingen av dem forbindervi automatisk med langpasninger.Positivt å ha ballenMed det var han ved et av sine viktigste poeng.– Ballbesittende spillestil kan også defineressom direkte og angrepsrettet om den byggerpå en positiv framoverrettet tenking hvor enalltid ser etter pasningsmulighetene framover,sa Dugdale.– Har du ballen kan du kontrollere tempoet ikampen, retningen i spillet og som regel utfalletav kampen, hevdet han videre.Dugdale dokumenterte dette med flere eksemplerfra nyere forskning, blant annet analyserav det franske landslaget fra 1995, somviste at de mistet ballen oftere etter bruk avlangpasninger.Samtidig viser tall fra Premier League at lagsom har ballen mest også kommer til flereskudd på mål.Men, som Dugdale påpeker, både tilhengereav direkte spill med langpasninger og de somsverger til en mer ballbesittende stil, vil finneforskning som taler for sine valg.– Til syvende og sist er det opp til den enkeltetrener å definere lagets spillestil for å utnyttelagets ferdigheter best mulig ut fra det spillermateriellethan har til rådighet.Positivt spill– Min oppfatning er at spillet skal være angrepsorientert,preget av gode individuelle ferdigheter,gode pasninger og stor bevegelse,kombinasjonsspill bakfra med støtte og involveringfra samtlige spillere. Men samtidig måselvsagt alt være bygd rundt et solid forsvarsspillmed god struktur, sier Dugdale.– Jeg vil alltid oppfordre mine spillere til åbruke sine ferdigheter og intelligens for åskape ubalanse i motstanderens forsvar. Ogda er vi ved kjernen. Vi må ønske å utviklebedre spillere med bedre ferdigheter. Da kanvi ikke være redde for å tape. Det er viktigereå utvikle en Tippeligaspiller enn å vinne seriensom 10-åring.14 FOTBALLtreneren • nr. 3 • 2007

Fokus på ARGENTINASUPERSTJERNE: LionelMessi – en av de størsteargentinske stjernene.Foto: DIGITALSPORTHvorfor Argentina er en stormakt i fotball– og hva kan Norge lære?De engasjementer jeg den seneste tiden har hatt i og med norsk fotball, har ikke vært økonomisk motiverte.Tvert i mot, å arbeide i Norge koster meg både tid og penger. Jeg er heller ingen fotballagent. Uten ågå i detaljer har jeg hverken økonomiske behov eller motiver for å hjelpe til i Norge. På samme måte somAlmeyda, en av Italias best betalte spillere gjenom flere år, heller ikke har økonomiske behov for å reise tilNorge å spille fotball. Mitt fotballengasjement er forøvrig kontraktfestet i Schalke 04 i Tyskland. Dette eren klubb som alene omsetter og trekker flere tilskuere enn hele Tippeligaen tilsammen (ca. 1,1 milliarderNOK i omsetning og snaue 2 millioner tilskuere hjemme og borte sesongen 2006/07). Men som nordmann,og ettersom norsk fotball er en liten famile, stiller jeg gjerne opp når jeg får forespørsel om det,dersom jeg har tid og anledning og kan bidra med noe.Av TERJE LIVERØD_ __ _KRONIKKFOTBALLtrenerenDenne kronikken er altså ikke en ”bønn for minsyke mor”. Denne er basert på de erfaringer jeg hargjort innen fotball og forretninger gjennom trettiår på fem kontinenter. Da hovedsaklig i Sør Amerikaog i Europa. Fotballerfaringer er en ting. Detå i tillegg bo og ha andre engesjementer i de sammelandene og ikke minst lære språkene medfører atopplevelsene og fotballerfaringene får en annen dimensjon.Det å kjenne kulturer fra innsiden, menneskenebak spillet og spillerne, lokale forholdsamt det å kunne vurdere ”utenomfotballmessige”aspekter og nyanser, er av svært viktig oppgave imin jobb i Schalke 04. Det å hente en spiller blirfort en investering på både 100 og kanskje 150 millionerkroner med overgangssum, og i tillegg lønnog skatt over en kontraktstid på fire år. Da er detviktig ikke å gjøre for mange feil!Mye å lære fortsatt!Norge er et veldig lite fotballandsom på mange områder liggerFOTBALLtreneren • nr. 3 • 2007 15

Fokus på ARGENTINA16SPEIDER: Terje Liverød speiderstadig etter nye spillere i Argentina,og mener norsk fotball harmye å lære.Foto: IVAR THORESEN.langt etter de større fotballnasjonene.Ikkebare rent fotballmessig,men også hva gjelder ledelse og visjoner.Ikke unaturlig. Men det betyr ikke at viikke kan lære, bli bedre og høste fremganger.Norge har ressurser, det er stor fotballinteresseog ikke minst har vi kommetgledelig langt hva gjelder bygging av nye stadionanlegg.(NB! Pass bare på at kunstgressetikke blir utbredt på landetshovedarenaer. Det skaper en annen typefotball og vil hemme oss, snarere enn hjelpeoss i utviklingen.) Skal norsk fotball kommevidere er det tvingende nødvendig å retteblikket utad for å lære og høste erfaringerder hvor de best kan høstes.NORGES FOTBALLFORBUND var på besøki Argentina (jfr. artikkel i Fotballtrenerennr.2.07), et av de land man etter min oppfatningkan lære mest av. Undertegnedehadde gleden av å hjelpe NFF med å tilretteleggeoppholdet. Ett av formålene var å fåinnblikk i hvorfor Argentina er en så storfotballnasjon med så mange gode spillere oghvordan det arbeides på ungdomssiden.Svarene fikk man selvsagt ikke i løpet av endrøy uke, som også Dag Riisnæs påpekte ien artikkel. Derfor kan jeg kanskje bidra littmed å utdype noen svar, som jeg selv fortsattleter etter til tross for over 20 års erfaringpå kontinentet.Argentinsk fotballArgentina har 37 millioner innbyggere, oger et relativt fattig land hvor befolkningener spredd utover et område på størrrelsemed Vest Europa. I syd er det kaldt med snøog is mens det i nord er varmt og jungel. Iprovinsen sulter folk og i Buenos Aires(hvor en fjerdedel av innbyggerne bor) erdet tett og dårlig luft, få fotballbaner ogsvake forutsetninger for fotball som breddeidrett.Allikevel er landet stort sett alltidblant de tre-fire beste på FIFA rankingen, deer blitt verdensmestre to ganger (1978 og1986) og tapt en finale (1990). Likevel er deregjerende olympiske mestere og regjerendeU20-verdensmestre og er en bedre fotballnasjonenn de større og mye mer ressurssterkelandene England og Spania, og delykkes med å få fram langt flere toppspillereenn Tyskland. Og, til tross for dette, har dealltid en rekke spillere i verdensklasse somer med å dominere flere av de beste klubblagenei verden.Sør-Amerika vs. Afrika?I Inter, årets italienske mestre, spiller det åtteargentinere, fire brasilianere og to uruguayere.På hele det afrikanske kontinentet bordet rundt 900 millioner mennesker fordeltpå 53 nasjoner. Likevel er Argentina alene,med sine nærmere 40 millioner innbyggere,en bedre fotballnasjon enn hele Afrika tilsammen. Intet afrikansk land har vært i næhetenav å vinne noe internasjonalt. I de fireseriemesterne i de fire største ligaene sesongen2006/07; Inter, Barcelona (ellerReal), Stuttgart og Man. United var det 16sør-amerikanere mot 1 afrikaner. I de firetopplagene i hver av disse ligaene finner vi76 sør-amerikanere mot 12 afrikanere. Avde 76 var over en tredjedel argentinere oguruguayere. Det spilte nesten dobbelt såmange argentinere (20) som alle afrikaneretil sammen. Vesle Uruguay, Argentinas lillebror(3 millioner innbyggere), hadde seksspillere på disse topplagene, eller halvdelenav hele Afrika tilsammen. Hva gjør at vi iSchalke 04 og en rekke andre toppklubber iverden foretrekker argentinere og diverseandre sør-amerikanere? Og hva gjør atnorsk toppfotball, i motsetning til de internasjonaletoppklubbene, ikke gjør det, menvender nesa mot Afrika? Til tross for at deter langt flere bedre spillere i et eneste landsom Argentina og til tross for at afrikanerei tillegg også er vanskeligere å selge igjen?Sportslig og forretningsmessig er det hverkenrasjonelt eller fornuftig.ÅRSAKENE til at argentinere (og uruguayerefor den del) er så gode, dvs. oppnår sågode internasjonale resultater og dyrkerfrem toppspillere på løpende bånd, er nettoppgrunnen til at vi i f.eks. Schalke 04,som mange av våre kolleger i andre toppklubberpå kontinentet, svært gjerne sermot Argentina. (I 2006 ble det forøvrig,med stort og smått, registrert 144 overgangerfra Uruguay til utenlandske klubber.Det tilsvarer omtrent hele den norske Tippeligaen,på ett år!!)Vinne med stil!Svarene finner man ikke på treningsfeltet,men delvis i kulturen, i mentaliteten, i prioriteringene,i drømmene, i organiseringen,i hvordan man betrakter fotballen og hvasom er skjønt og vakkert. Skal man redegjørefor årsakene må man bevege seg overi det filosofiske og skrive en bok. Årsakenehar også med det å gjøre at i Argentina så erdet ikke nok å vinne, det skal vinnes medstil og eleganse. Estetikk. Årsakene har dogi korte trekk med følgende å gjøre:• Sterk fotballkultur dypt forankret ifolkesjelen• Utbredt vinnerkultur• Meget god disiplin• Gode holdninger• Svært gode individuelle ferdigheter• Spillerne får tidlig erfaring på toppnivå(slipper til i ung alder)• God treningskultur• Generelt god fysikk• Skolerte trenere fra lave aldersklasser• Meget høyt nivå på dommerne• Vestlig mentalitetDet blir for omfattende å gå i detaljer, mendersom en spiller besitter disse egenskapeneså ligger det i sakens natur at spilleren relativtlett vil tilpasse seg nærmest en hvilkensom helst kultur, land og ikke minst fotballag.Det er en grunnleggende sterk fotballkulturi landet og det er lov å vinne og noeskitt å tape, også for barn. I klubbene, selvfattige og småklubber, er det fra den tidligalder orden og system. De kan gjernemangle komplette draktsett, baller og myeannet, men man vil alltid finne system ogdisiplin. Kostholdet til spillerne legges detFOTBALLtreneren • nr. 2 • 2007

etterhvert også stor vekt på. Det stilles krav, bådegjelder oppførsel og trening fra tidlig alder. Dettebidrar til god disiplin og gode holdninger. Det erpåfallende, og imponerende å se hvilken disiplinspillerne i toppligaen har. I Norge har man en oppfatningom at det er mye stygt spill, protester ogslåsskamper. Ingenting er mer feil! Når dette skrives,har jeg den siste uken sett tolv 1. og 2. divisjonskamper,flere reservelagskamper og enjuniorkamp pluss noen treninger. Det spilles ofte iet svært høyt tempo med tøffe nærkamper, men ialle disse kampene var det ikke en eneste protestmot en dommeravgjørelse, riktig eller gal, og ikkeen eneste krangel mellom to spillere. Det er bradisplin og ikke minst gjensidig respekt spillerne imellom.Klubbene som utdanningsinstitusjonerI Argentina ivaretar klubbene en del av oppfostringenav ungdommen. Klubbene blir referanserog holdepunkter som barna og ungdom oftemangler i sine hjem, med en del fattigdom, uregelmessigeforhold, ofte kriminalitet osv. I tilleggkommer de fleste av spillerne til klubbene i storbyenefra provinsen i tidlige ungdomsår. De bor påinternat hos klubbene. Boca Juniors og River Plateser på rundt 10.000 ungdomsspillere fra hele landethvert år. De plukker ut de beste som flyttes tilBuenos Aires. Barn og ungdom har behov for rammerog regler, og det får de i klubbene.FRA TIDLIG alder blir spillerne vant med disiplin,orden og systematikk. De må lære å innordne seg.Og de får et forhold til sine klubber, det skapesidentitet. I tillegg trenes det godt og systematisk fratidlig alder, og ikke minst er det generelt et megethøyt nivå på trenerne selv ned i de laveste alderstrinn.Jeg er overbevist om at nettopp dette er en avflere viktige årsaker til fremgangene i argentinskfotballTreningsinnholdetTreningene er ikke så helt ulike de man finner iNorge. Forskjeller er i intensiteten på treningene. IArgentina trener man generelt med lavere intensitet,men med større vekt på kvalitet og utføringav øvelser. Det lekes mer. I tillegg trenes det mermed vekter enn i Norge. Det er en hard oppkjøringsperiodepå 5-6 uker før hver halvårssesong oglavere intensitet i sesongen. Dette har noksammenheng med antallet kamper man spiller i destørre ligaene. I Norge derimot er det en tendens tilå legge stor vekt på intensiteten under sesongen.Man er ikke fornøyd med en trening dersom spillerneikke har fått skrubbsår på knærne og har hatt200 i puls. Jeg er overbevist om at dette medførerlavere kvalitet på treningene, mer oppjagethet ogmas. Jeg er ganske sikker på at spillerne tar dissetreningene med seg til neste kamp: høy intensitetmed mange personlige feil og få ballberøringer. Itillegg flytter det fokuset fra detaljene, touchen,”det vakre” og leken til fysikk og lange pasninger.Og gjør man det gjenom generasjoner, over tid ogi alle alderstrinn, så blir fotballen og spillerne deretter.HOVEDÅRSAKEN til at argentinerne generelt hargode individuelle ferdigheter vil vi nok hovedsakligfinne i måten man betrakter fotballen på. I Argentinaer det å vinne alene ikke nok. Det skalvinnes med stil og med blendende individuelleprestasjoner. At en spiller gjør noen dårlige valgbetyr mindre så lenge han i samme kampen demonstrerergode individuelle ferdigheter. Gjenomfotballen søkes det skjønne, perfekte og nærmestuoppnåelige. Målene skal helst komme etter flottekombinasjoner og avsluttes med et kanonmål.Laget ditt skal latterliggjøre motstanderen som skalnedverdiges av en nærmest arrogant overlegenhet.Fotballen, eller drømmen om fotball, i Argentinaer en kombinasjon av macho og vakker prosa (fullbyrdeti Argentinas 6-1 seier over Serbia og Montenegroi VM, og ikke minst gjennom 3-0 målet tilCambiasso. Jeg husker ikke antall ballberøringerfør målet, men det var over 20).Individuelle ferdigheter i sentrumDet som gjør Argentina til et topp landslag er at deindividuelle ferdighetene tilpasses et enormt kollektivmed høy lagmoral og disiplin. Dette er enkonsekvens av oppfostringen i klubbene. Man kanriktignok til tider bli frustrert når man ser på kamperi Argentina. I det daglige er de ofte langt unnaprosaen og nærmere machoen. Jeg har opplevdkamper som har blitt avbrutt fordi hjemmelagetikke har ydmyket, men blitt ydmyket! Dette harblitt for mye for publikum og hvor det ville værtuansvarlig og farlig å fortsette kampen. Det er oftetaktisk dårlige kamper og det snirkles og småspillesi kombinasjoner som ikke fører til noen verdensting. Men, og dette tror jeg er av betydning: det eregentlig bra. Nettopp dette utvikler individuelleferdigheter, noe som etter min oppfatning er langtviktigere enn taktikk. Eller for å si det på en annenmåte: god taktikk gjenomføres best av individueltskolerte spillere. Kun gjennom å søke på en høyerehylle finner man noe på den hyllen, og kungjennom å søke det uoppnåelige når man detuoppnåelige. En spiller som har gode nok individuelleferdigheter, og i tillegg besitter de andreegenskapene som beskrevet ovenfor, tilpasser segnærmest ethvert lag og enhver taktikk i enhver liga.Det eneste det da er snakk om er tilpasningstid.Hva kan vi lære?Hva kan norsk fotball lære av dette? I korte trekkfølgende:• Sett fokus (klubb, krets og forbund) allerede itidlig alder på individuelle ferdigheter, ballspilletog ”det uoppnåelige” fremfor taktikk.Mer småbanespill har vært nevnt. Norge vilneppe få frem like mange gode fotballspilleresom Argentina, men det er absolutt ingengrunn til at vi ikke skal få frem like gode, dersomvi endrer fokuset.• Vær åpne for å revurdere treninger og treningsintensitet.Vurder større fokus på kvalitetog detaljer• La barn få lov til å vinne, og tape. Tell poeng oglag tabeller og premier. Ta ikke dette bort frabarna, men stimuler vinnermentaliteten fratidlig alder. Internasjonal fotball er ingen barnehage…• Sett krav til spillerne, både unge og voksne!Ikke bare som spillere, men som personer sålenge de har med klubben å gjøre. Lær dem å respektere,lær dem å ta ansvar.• Lær de unge hva gode holdninger og hva suntkosthold er for noe.• Vær nøye med at selv aldersbestemte lag opptrersom en gruppe, la de f.eks. få likt utstyr oglike klær som de benytter til viktige kamper ogturneringer. Det medfører automatisk gruppetilhørighet og disiplin, samt stolthet og detlærer de at individualsimen skal underordnesfelleskapet og laget.• Lær dem å sette fokus påseg selv og spillet fremfordommeren. Få hylende foreldre vekk fra treningog kamper.• Vær selvkritiske og ydmykeMange likhetstrekk mellom landeneDet er kanskje etter hvert flere likhetstrekk mellomNorge og Argentina enn hva vi tror. I dagens Norgeer det bl.a. tildels sterke oppløsningstendenser i familiene,Norge har verdens høyeste skillsmisseprosent,fellesmåltidene i hjemmet har forsvunnet,kostholdet blir dårligere og mer usunt, Norge harEuropas høyeste ungdomskriminalitet (!!), verdens3. høyeste alkoholforbruk og et av de høyeste stoffmisbrukblant ungdom. Det er mange tendenser idet norske samfunnet som ikke er like bra. Mye erlangt fra så bra som nordmenn har blitt opplærttil å tro. Mange ungdommer mangler i dag de referenseri familien som tidligere var vanlig. Liksomi deler av det argentinske samfunnet av helt andreårsaker. Konsekvensene av dette er alkohol, stoff,mangel på disiplin og økt kriminalitet, i Norge somi Argentina. I tillegg har de unge i Norge i dag mindreansvar, det er ingen ”farer” noen sted, de kanikke sulte, og det er alltid en jobb å få. Sportsdirektøri Odd-Grenland (og tidligere U21-landslagssjef)Hallvar Thoresen har helt korrekt påpektmangelfulle holdninger blant unge norske spillere.Og i og med at samfunnet og ungdommens situasjonendrer seg raskt, så ville fotballen også værttjent med å tilpasse seg tilsvarende og i større gradsimpelthen overta en del av de referanserollene ogrammene som ungdommen i dag i stadig større utstrekningmangler i hjemmene. Dette, kombinertmed flere skolerte trenere, mer orden og ikke minstøkt fokus på individuelle ferdigheter, vil heve nivåetpå norske spillere. Her kan norsk fotball henteideer og lære mye av Argentina. Kanskje kan norskfotball tilpasse en del av dette til lokale norske forhold.Kankje også i enda større grad samarbeidemed skolene og skolefritidsordningene?Er TV-avtalen et gode for utviklingenav norsk fotball?Avslutningsvis drister jeg meg til å kaste frem enbrannfakkel hva gjelder det å være selvkritiske. Jeger usikker på hvorvidt TV2-avtalen over tid er brafor norsk fotball. Jeg har sett en del Tippeligakamperi det siste, og det jeg har sett har ikke vært bra!En rekke enkle individuelle feil i et tempo som spillerneikke mestrer. Samtidig får man inntrykk avat norsk fotball er veldig bra og at nivået er blittbedre. Dette tror jeg ikke. Jeg kan selvfølgelig ta feil,men ser eksempelvis ikke en eneste norsk spiller iTippeligaen som pr. i dag kan være interessant foren større klubb i Europa, knapt nok en middelmådig.Gjennom et TV- og mediamonopol er jeg redd forat den kritiske debatten kan ha blitt kneblet. TV2har betalt mye for et produkt som skal selges, ogda er man ikke tjent med å fortelle publikum atproduktet kanskje ikke er så bra som mange tror.De kritiske debatter er påfallende langt mer utstraktei andre land. Både i Tyskland og ikke minstArgentina, hvor man kan se fotball og debatter påflere kanaler døgnet rundt. Unngår man dette iNorge og samtidig gjenom hovedmedia (TV2) fårinntrykk av at alt er ganske bra blir det vanskelig ågå i seg selv og være konstruktiv. Det kan bli somå sage av den greinen man sitter på.FOTBALLtreneren • nr. 2 • 2007 17

18 FOTBALLtreneren • nr. 3 • 2007

Norges Fotballforbund INFORMERERSpill mest muligsmålagsspillFor å fremme fotballtrivsel, fotballmoro og ferdighetsutvikling, primærti barne- og ungdomsfotballen, vil ovennevnte oppfordringvære det viktigste av en god del annet som også kan være viktig ifotball.Av ANDREAS MORISBAKUtviklingssjef NFF_______FOTBALLtrenerenSmålagsspill er ikke noe nytt.Femmerspillet er hovedspillet for de aller yngste.Vi har en god del turneringer, gjerne medfemmerspill, både inne og ute og forskjelligetyper spill blir brukt i treningssammenheng.Vi definerer smålagsspill til å være femmer-,firer- og treer- spill.Hvorfor disse spillformene er så viktige forklarerNFF i en ny budskapsbrosjyre – et budskapsom i den nærmeste tiden skal utover helefotball-Norge. Vi håper og tror ingen skalunngå det!Det nye i dette er at NFF med begrunnelsen ismålagsspillenes fortreffelighet, ønsker og vilmotivere til en markant økning av slike aktivitetsformer.Over alt hvor det er mulig å spille. Så ofte sommulig. På trening. Ved å arrangere turneringerinnad i laget, årsklassen, klubben.I brosjyren gir vi noen retningslinjer til hjelp fororganisering og oppfølging.Det viktigste med organiseringen er å få delt oppi smålag og fordele på oppmerkede baner – så erdet bare å sette i gang.Tenk at noe så viktig kan være så enkelt! Vil dudet, greier du det!Bli med på det store nasjonale ”laget” som bidrartil å sette i gang masse aktivitet for demange små lagene over det ganske land!NY BROSJYRE: Se www.fotball.no for mer info om NFFs nyebrosjyre om smålagsspill.20 FOTBALLtreneren • nr. 3 • 2007

Macho-trenere i toppfotballen?Lederutvikler Jon Morten Melhus kritiserer stilen til norske topptrenerei Aftenposten 26. mai 2007.Han kommer med flere negative utsagn og karakteristikker om”lederskapet”.Av ANDREAS MORISBAKUtviklingssjef NFF_______FOTBALLtrenerenDen umiddelbare reaksjonen min på utspilletvar følgende: Hva baserer han utsagnene sinepå?Trolig to hovedmuligheter:• Det han ser under kamp? Det han hører ellerleser av uttalelser fra trenere i media i tilknytningtil kamp?Eller:• Har han fulgt treneres daglige virksomhetmed spillerne og laget over tid?• Kjenner han hvilke prinsipper for ledelse somlegges til grunn i NFF`s trenerutdanning?ANTAGELSEN min heller sterkt mot at hansobservasjon hovedsaklig dreier seg om iakttakelseav agering og uttalelser i tilknytning tilkamper.Og da er jeg ganske enig med Melhus i at enkeltetreneres opptreden på sidelinja ikke erspesielt ønskverdig - og den har faktisk liteneller ingen effekt.Men seriøst å knytte dette og denne spesiellesituasjonen til så ”seriøse” og vidt omfavnendebegreper som ”ledelse” og ”lederskap” – er ågjøre sine vurderinger og tolkninger på et fortynt og sviktende grunnlag.EN FOTBALLTRENER ”leder” i svært liten gradsine spillere fra sidelinja i kamp.Ledelsen av spillerne og laget er gjort gjennomdaglige treninger gjennom uker, måneder ogår.Under kamp er spillerne overlatt til seg selv. Daskal de forsøke å utøve det de utallige gangerhar øvd på i trening under trenerens ledelse.MANGE SOM ikke kjenner fotballens egenartgodt nok, ”tror” at trenerens opptreden i tekniskområde foran benken har noe med ”ledelse”å gjøre. Noen ganger pekende, noenganger fektende med armene, andre gangerskrikende, noen ganger trampende, andreganger klaskende den ene knyttneven i denandre flathanda samtidig som han skriker - oglignende.Å forbinde dette med ledelse er nøkternt sett åbetrakte som en fornærmelse mot selve begrepet.Det som egentlig skjer er at treneren i stor gradlar seg lede av kampens utvikling og enkeltsituasjonerbasert på ulike følelsesnyanser somfrykt (for resultatet), frustrasjon(for eksempelover en dommeravgjørelse), engasjement(mane til innsats), glede (ved eget lags scoring),fortvilelse (over en horribel feilpasning ellerstolpe ut).Noen ganger forsøkes det å gi noen individuelleeller lagtaktiske beskjeder, men ut fra fotballensegenart, med stadigesituasjonsskiftinger og i kampens hete, er denok ikke særlig betydnings- eller virkningsfulle– om de da i det hele tatt blir hørt elleroppfattet.En kan heller ikke se bort fra at enkelte trenerei slike sammenhenger spiller litt for galleriet ogbygger opp om imaget at treneren bedriver ledelsefra sidelinja.DET VIRKER som Melhus forbinder rolige trenerepå sidelinja med en god lederstil – ut fra etpar navn som nevnes.De har kanskje skjønt at alle slags geberder harlite for seg og at de bevisst ønsker å opptre høviskog ta kontrollen over skiftende utfall motfølelsene i løpet av kampen.Om dette uten videre kan kobles til trenerensom leder i treningshverdagen, er vel noe tvilsomtog søkt.I TILLEGG til før-kamp-fasen, instrukser i pausen,eventuelle spillerbytter under kamp og ietterarbeidet av kampen er det i treningshverdagentreneren er leder og skal vise sitt lederskapoverfor spillerne.Og da er jeg helt enig med Melhus i hva sombør være førende retningslinjer for godt lederskap– også i fotball.Involvering, medbestemmelse, dialog, ansvarliggjøring,anerkjennelse, inspirasjon ogveiledning er også grunnleggende begreper iNFFs trenerutdanning på området.Jeg både forventer og tror at de aller fleste norsketopptrenere følger opp disse føringene i sittdaglige lederskap.PÅ SAMME måte som Melhus har jeg ogsåsansen for Marit Breiviks ledelsesfilosofi.Derfor bruker vi henne gjerne som foreleserpå vårt Trener-III-kurs (D-kurs).JEG HAR imidlertid mindre sans for hans fremhevelseav lederskap i næringslivet på bekostningav fotballen.Meg bekjent har vel næringslivet i ganske storgrad brukt idrettens, også fotballens, folk somforedragsholdere og inspiratorer for sine lederei de senere år.Jeg synes også det er lite fortjenstfullt når defleste av ovennevnte sentrale ledelsesprinsipperser ut til å være fraværende når mannokså lettvint sparker ledere i næringslivet ogtrenere i fotballen.FOTBALLtreneren • nr. 3 • 2007 21

NFTambassadøreneNFT-ambassadørene – foreninStyret i NFT har i en lengre periode arbeidet medprosjektet ”NFT-ambassadører”. Målsettingen medprosjektet har vært å få på plass første steg i enprosess hvor foreningen ønsker å komme nærmere”grasrota” av norske trenermiljøer, for derfraå kunne rekruttere flere medlemmer inn iforeningen.Av TEDDY MOEN______FOTBALLtrenerenOnsdag 6. juni møttes arbeidsutvalgeti styret til den første samlingen forNFT-ambassadører. Målet med samlingenvar å bli kjent med hverandresamt avstemme hverandres forventningertil prosjektet. Det ble en megetvellykket samling, hvor alle var enigeom å iverksette arbeidet med umiddelbarvirkning!NFT har idet siste tiåret utviklet en effektivog sentral administrasjon. Foreningenhar fått orden på økonomien,veksten har vært bra og medlemmerav organisasjonen har stadig vekk fåttet forbedret tilbud gjennom sitt medlemsskap(uten at kontingenten harøkt nevneverdig!).EN VIDERE utvikling og vekst av foreningenvil i stor grad være knyttet tilom foreningen klarer å øke medlemsmassen.Det er medlemskontingentensom er foreningens økonomiske fundament.I dag har NFT ca. 1.600 med-Bjørn Hansen• Adresse |Flatåsenget 49H, 7019 Flatåsen• e-post |bj-h8@online.no• mobil |901 13 958• Stilling |Konsulent• Sivil bakgrunn |Utdannet cand. mag. 24 år i skoleverket,14 år som rådgiver (ungdomsskole,v.g. skole, Idrettshøgskole,konsulent Trondheim kommune• Aktiv bakgrunn |Spilt 1 år på Tippeliganivå, 7 år i 1. div.og 8 år på 2. - 4. div. nivå• Trener-/lederverv |Trener Strindheim (1. div.), junior-,ass.trener og hovedtrener, samt ansvarligfor spillerutvikling i Rosenborg(1982-2003), ass. og hovedtrenerulike aldersbestemte landslag, samtU21 og A-landslag Norge (1989-2002)• Trenerutdanning |NFFs høyeste utdanning, trener III.UEFA Pro License 2003.• Forhold til Trenerforeningen |Var med å stifte NFT i 1986. Var foreningensførste nestleder• Aktuell NFT-ambassadør-region |Trøndelag, Nordmøre og Romsdal,SunnmøreØystein Slemdal• Adresse |Hexbergveien 34, 2016 Frogner• e-post |oystein@syntec.no• mobil |901 51 324• Stilling |Markedskonsulent i Syntec AS, forhandlerav kunstgress for fotball• Sivil bakgrunn |Er utdannet bilskadereparatør• Aktiv bakgrunn |Spilt aktivt i 25 år i Frogner og Gjerdrum• Trener-/lederverv |Vært i Frogner IL i mange år. Fra 7er lagog opp til A-lag herrer som da spilte i3. div. Vært styremedlem i Akershusfotballkrets i 6 år derav 4 år som leder.Trener i dag Høland IL i 3. div og erinne i det andre året her• Trenerutdanning |Trener-II/C-trener i fotball fra 1999,NFFs leder 3-kurs, spillerutviklingskurs• Forhold til Trenerforeningen |Vært medlem i mange år• Aktuell NFT-ambassadør-region |Akershus, Oslo, ØstfoldØivind Granerud• Adresse | Svaneveien 72, 9512 Alta• e-post | oivind.granerud@hifm.no• mobil | 970 86 745• Stilling | Høgskolelektor ved idrettsseksjonen,Høgskolen i Finnmark• Sivil bakgrunn | Lektor med hovedfagi samfunnsvitenskap og mellomfag iidrett og i kristendom. Rektor vedØytun folkehøgskole i Alta i 15 år. Desiste årene jobbet ved Høgskolen iFinnmark i Alta• Aktiv bakgrunn | Spilt voksenfotballfor Sørum Il, Frogner IL, LillestrømFram, Alta IF og Bossekop Ungdomslag• Trener-/lederverv | Trent A-lag forFrogner IL, Alta IF og Bossekop UL(både herrer og damer), samt en rekkealdersbestemte lag, kretslagstrener ogsonetrener Romerike og Finnmark fotballkrets,nå spillerutvikler i BossekopUngdomslag og sitter fortsatt i klubbenssportslige utvalg, instruktør påtrener II/C-kurs for NFF, og på A- ogB- trenerkurs i regi av klubb og krets• Trenerutdanning | Trener-III/D-treneri fotball fra 1984, NFFs leder 3, Olympiatoppensdiplomtrenerseminar iNord-Norge 1997-99• Forhold til Trenerforeningen |Vært medlem siden tidlig på 90-tallet• Aktuell NFT-ambassadør-region |Nord-Norge, med hovedvekt Finnmark22 FOTBALLtreneren • nr. 3 • 2007

ens forlengede arm?lemmer. Målet bør være å ha en nettoøkning på rundt 300 medlemmer pr.år, slik at man i løpet av 2010 børkunne være omlag 2.300 medlemmer.En slik uvikling vil ikke være muliguten at NFT iverksetter tiltak somgjør foreningen kjent og synlige ute ilokalmiljøene hvor fotballtrenereoppholder seg.ET REGIONALT nett av NFT-representantereller NFT-ambassadører vilvære første steg på veien mot en ambisjonom å kunne nå bedre ut i fotball-Norge.Disse personene skal væreNFT sin forlengende arm ute på region,krets eller lokalt nivå.Å BYGGE opp et slikt ”nett” eller”korps” vil kreve ressurser, men vi eroverbevist om at det vil være en verdifullinvestering for foreningen ågjøre det. Økonomien i foreningen tiltaterdette nå, og en investering somdette vil kunne gi en ”avkastning” iform av mer NFT-aktivitet, størresynlighet og flere medlemmer til foreningen.STYRET er overbevist om at de personene(presentert i en egen artikkelunder), vil være gode representanterfor foreningen i sine regioner. De eridentifisert og forespurt på bakgrunnav deres bakgrunn som trenere, personlighet,nettverk og engasjement fortrenerens sak. Det er viktig å presisereat dette er et frivillig VERV, hvor manikke får noe betalt for innsatsen. Detteforteller mye om disse personenesdrivkraft for å arbeide for norske trenere.NFT-ambassadør• Hovedmål | NFT skalgjennom et nettverk av dedikertemedlemmer ute i de respektiveregionene (6-7regioner som består av 2-4kretser hver) oppnå følgende:Skape et eget team som arbeiderfor NFT ute på ”grasrota”Få en mer og bedre informasjonut til medlemmer og ikkemedlemmerav NFTSørge for at mer relevant informasjonom tilstanden på”grasrota” når inn til NFT sentraltBidra til å etablereregionale/lokale impulssamlingerfor fotballtrenereFAKTAHans Kristian Førlie• Adresse |Baneveien 72, 3612 Kongsberg• e-post |hanskrisian.foerlie@oest.no• mobil |908 58 083• Stilling |Banksjef i Sparebanken Øst• Sivil bakgrunn |Er utdannet bedriftsøkonom. Er nåbanksjef i Sparebanken Øst og harvært i finansbransjen i mange år• Aktiv bakgrunn |Spilt aktiv fotball i ca. 35 år! I yngredager på landslagssamlinger for aldersbestemtelag. Spilt aktivt i mange klubberi Oslo og Buskerud• Trener-/lederverv |Kretslagstrener i Buskerud FK i flere år,styremedlem i Buskerud FK i flere år,trener i mange klubber fra 2.div til5./6.div. De siste 8 år trener i yngres iSkrim Fotball• Trenerutdanning |Trener-II/C-trener i fotball• Forhold til Trenerforeningen |Vært medlem siden oppstarten på sluttenav 80-tallet• Aktuell NFT-ambassadør-region |Buskerud, Telemark, VestfoldKarl-Johan Haavaag• Adresse |Brekkene 3C. 5516 Haugesund• e-post |kjhaavaa@frisurf.no• mobil |906 12 942• Stilling |Adjunkt i Haugesund• Sivil bakgrunn | Utdannet lærer oghar 25-års erfaring som lærer på barneskolenivåi Haugesund• Trener-/lederverv | Kretslagstrener iRogaland FK i en rekke år, vært medlemav Trenerutviklingskomiteen imange år, vært med instruktørkorps påtrener- og ledersiden gjennom en årrekke,flere år som klubbutviklerinstruktøri Rogaland Idrettskrets,ass.trener i Vard (1989) 1.divisjon ogsamme rolle i Djerv 1919 i Tippeligaen(1990-91), aldersbestemt fotballtreneri en rekke klubber på Haugalandet• Trenerutdanning | Trener-II/C-treneri fotball, leder III• Forhold til Trenerforeningen | I styreti NFT siden midten av 90-tallet og erinne i 4.periode som nestleder. Harogså hatt en sentral rolle i den lokaletrenerforeningen på Haugalandetgjennom mange år.• Aktuell NFT-ambassadør-region |Rogaland, AgderPetter Johan Pettersen• Adresse |Sollien 59, 5096 Bergen• e-post |petter-johan.pettersen@fotball.no• mobil |932 80 575• Stilling |Fagkonsulent Hordaland Fotballkrets,trener- og spillerutvikling• Sivil bakgrunn |Utdannet adjunkt. Mellomfag fra NIH(idrett for funksjonshemmede). Harjobbet 17 år som lærer på en integrertbarneskole.• Trener-/lederverv |Trent lag i 2. og 3. divisjon (Baune, Varegg,Brann 2), lag i junior (Varegg,Åsane, Baune) og annen aldersbestemtfotball, nå hjelpetrener i Baune i 3. divisjon,diverse lederverv i Varegg ogBaune, spilt aktiv fotball i 40 år. Ca. 15år på nest øverste og tredje øverstenivå i Norge for Varegg og Baune, medi instruktørkorps på trener- og ledersidengjennom en årrekke• Trenerutdanning |Trener-II/C-trener i fotball, leder III• Forhold til Trenerforeningen |Vært medlem i ca. 10 år• Aktuell NFT-ambassadør-region |Hordaland, Sogn og FjordaneFOTBALLtreneren • nr. 3 • 2007 23

«ET MUST FOR DEG SOMVIL VITE ALT OM NORSKFOTBALL!»Øyvind Alsaker, TV2ensign reklamebyråHVEM ER HVEMI TIPPELIGAENER HER IGJEN - FOR TREDJE ÅR PÅ RAD!Alt du trenger å vite om samtlige spillere som befant seg i en tippeligaklubb ved seriestart denne sesongen - med uniksesong for sesongstatistikk og oversikt over hvilke landslag (også aldersbestemte) den enkelte har spilt på.Inneholder også en komplett oversikt over samtlige spillere som har spilt i Tippeligaen siden 1990, med antall kamperog mål for hver enkelt sesong.BOKA KAN DU BESTILLE:• i din vanlige bokhandel - både der du bor og på nett!• Direkte fra www.sportsblikk.noPris kr 149,- (+ porto kr 22,-)PAKKETILBUD 1:Hvem er Hvemi Tippeligaen 2007og Årbok Tippeligaen 2006PAKKETILBUD 2:Hvem er Hvemi Tippeligaen 2007Årbok Tippeligaen 2006Kr 249,-(+porto kr 55,-)Årbok Tippeligaen 2005Kr 349,-(+porto kr 55,-)

Systematisert differensiering i barne- og ungdomsfotballen:På tide med jevnbyrdighetTidligere trener for RanheimFotball sitt A-lag(nå daglig leder i sammeklubb), Tore Grønning,avsluttet sitt trener-IIIstudium med å avlevereen oppgave knyttet tildifferensiering i barneogungdomsfotballen.Hensikten med oppgavenhar vært å klargjørehvorvidt økt differensieringi aldersgruppen 10-16 år har betydning forkvaliteten i ferdighetsutviklingenBakgrunnen for valget av denne oppgaven var egen erfaring og innsikt med etslikt differensiert opplegg for et årskull gjennom flere år (1994-2000) i egenklubb. Undertegnede skrev bl.a. en artikkel om ”sportslige og sosiale målsettingeri barnefotballen” i 1997 som pekte på en del oppdagelser eller funn basertpå observasjoner over lengre tid som understøttet gjennomføringen av et differensierttilbud i ferdighetsutviklingen av enkeltspilleren.Av TORE GRØNNING _ ______Trener-III oppgaveFOTBALLtrenerenNFF har i flere år gjennom sine ulike fagbladutgivelser ogfagartikler om ferdighetsutvikling manet til at trenernebåde i øvelser og spillsekvenser søker å legge til rette for atutøverne så ofte som mulig ”lykkes” og ”mestrer” øvingssituasjonenebest mulig. Det har derimot ikke før i den seneretid blitt eksemplifisert hvordan dette kan gjøres og påhvilken måte dette kan organiseres på i klubb.Trener-III kursoppgaven tar for seg både hvordan og hvorfordifferensiering er en bra forutsetning for å sikre bestmulig ferdighetsutvikling for den enkelte uavhengig av ferdighetsnivå.Videre har jeg sett på hvordan utøverne påvirkesav å bli ferdighetsinndelt og hvilke ytre faktorer sompåvirker gjennomføringen av differensiering. Likhetsprinsippetholdes opp mot jevnbyrdighetsprinsippet og hvorgår grensesnittet mellom ”topping” og differensiering.DETTE ER et tydelig signal om at det bør være en konsekvensat differensiering må skje fra yngre årsklasser på enmer systematisk måte enn til nå.NFF bør bidra til ulike opplegg som viser systematisk tilrettelegginghvor prinsippene for differensiering blir eksemplifisert.På den måten bør spillere, trenere og foreldreforstå at det gavner spillernes ferdighetsutvikling uavhengigav ferdighetsnivå.Det er en formidabel oppgave, men samtidig et utroligspennende ”prosjekt” som med stor sannsynlighet vil giframganger på fotballferdigheten blant de yngste spillerne.LIKHETSPRINSIPPET har vært sentralt i all tilretteleggingav aktivitet i barne- og ungdomsårene. Tanken om økt differensieringkan ”utfordre” dette ved at jevnbyrdighetsprinsippetkan bli mer fremtredende i gjennomføring avaktivitet.I OPPGAVEN beskrives og drøftes erfaringene med detopplegget som ble gjort i egen klubb i forhold til de problemstillingenesom er trukket fram. Videre ble detgjennomført aktiviteter med ulik vanskelighetsgrad overforto aldersgrupper for gutter (12 år og 14 år). Involvertepersoner, (foreldre, utøvere og trenere) ble intervjuet for ågi tilbakemelding om opplevelser og nytteverdien for utøveren.Til slutt har jeg drøftet ulike funn som er gjort i forholdtil tidligere erfaringer samt gjennomføring av aktivitetog intervjudel.Øvelsene som de to aldersgruppene gjennomførte ble utførti samarbeid mellom masterstudent Marit Moseng vedNTNU i Trondheim som parallelt med denneoppgaven ønsket å måle fotballspilleres aktivitetsnivå (intensitet)og se på resultatene av de i relasjon til type trening,øvelser/spill og ferdighetsinndeling.MYE AV drivkraften med oppgaven er en pågående prosessi Ranheim Fotball for å få differensiering ut i aktivitetenog at retningslinjene blir implementert i barne- og ungdomsfotballengjennom klubbens sportsplan. Klubbensbarnefotballprosjekt for 2007 har benyttet metodikken igjennomføringsfasen.Målinger og konklusjoner:Gjennom observasjon og målinger/registreringer kan manuttrykke at for spillerutviklingen av barne- og ungdomsspilleregavner det ferdighetsutviklingen mest at spillerneinndeles etter ferdigheter på treningene, det være seg iøvelser og i spill. Oppgaven peker på at det er gode indikasjonerpå at differensiering gir bedre resultater på ferdighetsutviklingen.Forsøkene på treningene viser at gode ogsvake spillere trigges mest av å bli utfordret innbyrdes.Mye ballkontakt i øvelser og spill er en forutsetning for åutvikle seg som ung spiller. Med jevnbyrdighet som prinsippsikrer man et bedre læringsutbytte. I dette bildet kanikke fødselsåret alene være bestemmende hvor en ”11-åring” skal delta. Vi må tørre å tenke på at organiseringeninnenfor skolevesenet med aldersinndeling ikke må overføresdirekte til hvem en ”11-åring” spiller med eller mot,men heller la ferdighetsnivået få økt betydning. Spiller, foreldreog kyndige klubbpersoner må samtykke til oppflytting.ETTER UNDERTEGNEDES oppfatning bør klubbene eksemplifiserehvordan og hvorfor differensiere gjennom ensportslig plan som sikrer at det blir klubbstyrte prosesser,ikke trenere-, spillere- eller foreldrestyrte.Foreldremøter er helt avgjørende for å skape forståelse fordifferensiering i treningsarbeidet.I ungdomsfotballen bør klubbene tilstrebe to likeverdigesøyler som et resultat av differensiert tilbud fra 10-årsalderen.På denne måten kan spillerne finne seg best muligtil rette i aktiviteten og være med lenger i fotballen på sineegne premisser.”De beste spillerne får dermed sin optimale påvirkninghelt fra barnefotballen”• Send mail til tore@ranheimfotball.no, og hele oppgavenvil bli sendt pr.mail tilbake.FOTBALLtreneren • nr. 3 • 2007 25

■ Real Madrid■ Feyenoord■ Spanias fotballforbund■ Nybergsund Stadion■ Lillestrøm SK■ Moss FK■ Strømmen■ Gjøvik Stadion■ Millwall■ Norwich City FC■ AS Monaco■ Lokomotiv Moskva■ Sporting Lisboa■ Liverpool FC■ Manchester City FCDEN NYE DD CHALLENGE PRO 2Naturlige sklitacklinger – Optimal ballrulle – Lengre levetidVi har gjort det beste enda bedre. Vår nye generasjon kunstgress DD Challenge Pro 2 er utviklet gjennomavansert forskning og samtaler med brukerne. Resultatet er et dekke med optimal kvalitet og lang levetid.Kunstgress avhøy kvalitetfor topp og breddewww.syntec.noNy bane,renovering ellerspesialvedlikeholdStorgata 5, Postboks 47, 3521 JevnakerTelefon: 61 31 40 30Telefaks: 61 31 40 31E-post: syntec@online.noMedlemmene er Norsk Fotball-Trenerforenings største ressurs.NFT er en organisasjon i god og rask vekst. I vårt arbeid som norske fotballtreneres fremsteinteresseorganisasjon er det viktig med en bred medlemsmasse,hvor alle nivåer i norsk fotball er godt representert.Hjelp oss med å vokse – slik at vi kan snakke trenernes sak enda tydeligere.VERV EN TRENERVENN – VINN FLOTTE PREMIER!NFT oppfordrer medlemmene til å verve nye medlemmer.Vi tilbyr flotte premier til de av våre medlemmer som får en trenervenn med seg som NFT-medlem.Ulike premier til de som verver 1, 5 eller 10 nye medlemmer.Premiene er sports-/treningsutstyr fra Umbro/Sportsprofil.Kontingent nye medlemmer 2007: Kr 350,- + kr 100,- i innmeldingsavgift.Send en e-post til teddy.moen@trenerforeningen.no med navn og adresse på den du har verveteller ring: 918 85 123www.trenerforeningen.no26 FOTBALLtreneren • nr. 3 • 2007

Toppspillerutvikling er ikkeensbetydende med spillerutvikling!Undertegnede har fulgt innspillene fra ledende hold i LSK samt NFFs mange representanter som uttalerseg om spillerutvikling. Jeg har tidligere i år, på dem årlige ”forbundstreneresamlingen”, kommetmed påstanden om feilslått økonomisk NFF-politikk på spillerutvikling. NFF ønsker å fronteTippeligaklubbene som spillerutviklingsarenaer. De sponser klubbene med penger for å ansette 1– skriver 1– spillerutvikler som skal ivareta et nærmiljø samt toppklubbens eget miljø på spillerutvikling.Klubbene skal i sin tur by på sin kompetanse til nærmiljøet i form av å blinke de beste,og følge opp disse samt deres klubber.Av CATO HOLM _ ___ _INNLEGGFOTBALLtrenerenDet kan synes som en farbar vei. Min påstand er at det er feilslåttpolitikk. Og sett fra toppklubbens side, gjerne dersom denogså er investorstyrt, hva får de igjen av sin til nå satsing påspillerutvikling? Undertegnede har i 7 år jobbet i LSK med å fåfrem en slik modell. Etter min oppfatning var vi på god vei,men modellen havarerte internt av ulike årsaker. Poenget erheller ikke å hevde at det foreligger kun en vei til målet. Poengeter å hevde at det er feilslått å ikke skille spillerutviklingog toppspillerutvikling i sterkere grad.I DETTE ligger at de som allerede er i toppklubbens A-stall skalha oppfølging på å fortsette å være toppspillere, samt at de somer unge og uerfarne i den samme stallen får skolering og tillittil å bli toppspillere. Det er etter min oppfatning svært misforståttutviklingstanke å hevde ensidig at for å få innpass istallen må du være god nok. Det vil si at betydningen er at dusom spiller på det nærmeste skal kunne bidra fra dag 1 – utepå gressmatta. I realiteten er det dette mange av dagens spillerutviklereog hovedtrenere har press på seg til å ha fokus på.Det er feilslått. Og derfor er argumentet at toppspillerutviklerdreier seg om de som er der, i stallen, og ikke de som skalkomme dit. Da kan jeg godta at pengene fra NFF er mulig åmåle effekten av. Og klubben kan måle om de faktisk får et sliktprodukt. Det klubbene faktisk fortsatt mangler for å måle effektener et gjennomført kvalitetssikringssystem. Den tankenskal jeg ikke utdype nærmere her.I EN SLIK meningsartikkel fører det selvsagt for langt å detaljereinnholdet tilstrekkelig. Men ovennevnte innspill kan rettesøkelyset på hva vi bør legge i begrepet toppspillerutvikling ogi begrepet spillerutvikling. Sistnevnte hører etter min oppfatningtil breddefotballen, som faktisk har fostret de fleste norskespillerne som når toppspillerstatus. Det bringer oss videretil diskusjonen om kontraktsbinding til toppklubber som etsaliggjørende middel for å argumentere for å ville bruke pengerpå et fremtidig ”produkt”. Også dette må bero på manglendeinnsikt og forståelse av hvor røttene ligger til nye gode norskespillere. Og det var dette som skulle danne grunnlaget for atLSK også kunne få tilført unge talenter fra nærmiljøet – til retttid – om vi hadde ført nevnte modellen som ble iverksatt rundt1999 kontinuerlig videre. Poenget er at de lokale klubbene børstå i LSKs fokus. Ikke slik som i dag med noen bestemte samarbeidsklubbersom av en eller flere årsaker akkurat i en periodeser ut til å ha noen interessante spillere. Det er å spille forfeil galleri etter min oppfatning. Spill med hele Romerike LSK,og glem tanken om noen få samarbeidsklubber.DA KOMMER neste poenget rettet direkte til investor Per Berg!Ved å kartlegge hvor på Romerike det jobbes godt nok, er fagligdyktighet nok og arenaer som passer i en utviklingsstige fortyper som kan bli toppspillere, kan du som investor eventueltetter en søknad fra en aktuell klubb sørge for å definere et spillerutviklingsprosjektmed et konkret innhold. Da vil du ogdine øvrige investorvenner, samt LSK, kunne se om investeringeni prosjektet fører frem. Og du må ta sjansen på at enkontrakt med spilleren krever noe annet enn underskrift før15-års alderen. Kanskje er veien å gå at vi gjør som antydet iovennevnte modell fra 1999 hadde i tankene. LSK skulle tilbyå ansette for sin regning folk ute i aktuelle og interesserte klubberfor å øse av sin toppklubbkompetanse i de aktuelle klubbmiljøene.LSK skulle da på forhånd fostre frem faglig dyktigetrenere som skulle ut på Romerike for å dyrke frøet videre!Men modellen fikk aldri virke lenge nok til å gi synlige resultater.OG DET ER kanskje neste poeng som får avslutte dette meningsinnlegget.Modeller skapes med alt for korte horisonter.Og de har i stor grad vært personfiksert. Ikke som modell derinnholdet overlever de som går og som kommer. I min tid iLSK på 7 år klarte vi å beholde samme modell i 5 år. Vi startetopp LSK Akademiet på tross av, og ikke på grunn av, stor overbevisninginternt i LSK. Akademiet var en håndsrekning tilRomerike – på det tidspunktet.VI HADDE også startet med utdanning av trenere som skulle utpå Romerike. I dag er det 8 slike rundt om i ulike klubber påRomerike som etter min oppfatning alle mer eller mindre haret samlet fundament i sin spillerutviklingstanke. Jeg vurdererdette slik ut fra forholdsvis tett kontakt med de alle. Kanskjebærer det lille frøet litt ukontrollert frukter. Og kanskje føresdet aldri tilbake til ovennevnte tankegods. Men modellen liggerder.DET ER derfor grunn til å rope et varsku til alle klubber påbreddesiden. Sørg for at dere selv får tak i de dyktige spillerutviklerne- for de finnes. Og bruk dem til å bygge opp en strategifor klubbens faglige utvikling. Ikke tenk påtoppspillerutvikling, men spillerutvikling. Behold de beste spillernelengst mulig frem og inn i eget A-lag. La de gå sakte frem.La de vandre i det lokale miljøet. Sørg for at dere videre er”store nok” til å se spillerens utvikling som det viktigste. Menikke la LSK få spilleren umiddelbart. La den kvalifiserte spillerutviklereni din klubb med kontakt til neste naturlige nivåfå dyrke frem talentet. La spilleren gå fra A-laget til Kløfta som17-18 åring til den som på neste nivå i 4. eller 3. divisjon hardet mest kvalifiserte mannskapet rundt seg til å utvikle talentetvidere. Disse får så ansvaret for å sende spilleren til rett tidfra seg til neste nivå. Og til slutt som 23-24 åring kan hende atspilleren med 2. divisjonserfaring fra en Romeriksklubb kangå til LSK for toppspillerutvikling. De fleste juvelene vokserikke på trær og disse har jeg altså valgt å la ligge i fremstillingen.De få dette gjelder – går selvsagt veien til LSK på enannen måte og raskere. Men når de kommer til LSK, er det ikkepå et jr-lag, ei heller et rekruttlag. De kommer for å få toppspillerutdanningi A-stallen. Og der er den største utfordringenLSK har i dag. De må ha teft, de må tørre å satse på noen fåsom får akkurat denne muligheten. Og de må ha et kvalitetssystemsom styrer både hovedtrener, spillerutvikler og restenav de godt betalte i administrasjon av spilleren.DENNE MODELLEN krever ikke 10 millioner kroner, men denkrever et planverk i toppklubben, og den krever å overleve allede som kommer og går i LSK som trenere og som investorereller hardt arbeidende og oppofrende formenn. Tar noen hanskenpå dette innspillet stiller jeg mer enn gjerne opp for å føredebatten inn i klubblokalene. God fotballsesong!INVITASJONImpulssamling JETturneringen2007Under årets Junior-Eliteturnering(JET) på Hamar invitererNorsk Toppfotball ogNorsk Fotball-Trenerforeningtil en egen impulssamling:• TEMA:Spiller- og talentutvikling- Utfordringer og muligheterfor norsk fotball fremover- Hva kan vi lære av FCMidtjyllands modell for talentutvikling?ONSDAG 18. JULIkl. 20.00Scandic Hotel HamarProgram:• Kl. 20.00:Fremmøte og registreringVelkomst ved Boye Skistadfra NTF og representant fraNFT, Haakon Lunov• Kl. 20.15Muligens nye spillerutviklingstiltaki norsk fotballfra og med 2009Presentasjon av Boye Skistad– daglig leder i NorskToppfotball• Kl. 20.30:Talentutvikling i dansk fotball– Presentasjon av FCMidtjyllandInnledning (45 min) fra akademitrenerSvend Graversen• Kl. 21.15:Pause m/forfriskninger• Kl. 21.30:DEBATT – Hva kan norskfotball lære av modellen tilFCM? Utfordringer og muligheteri norsk fotballfremoverSeansen ledes av HaakonLunov.• Kl. 22.00:Spørsmål og avslutningMålgruppen av trenere erde som leder egne lagunder JET, men andre medlemmerav Norsk Fotball-Trenerforening ervelkommen til å være medpå samlingen. Disse måmelde seg på hos NFTs administrasjon(HaakonLunov) på tlf: 957 66 353eller e-post: lubov@online.noinnen tirsdag 17.juli.27

Fredrik Strømstad: ”Hva er din drøm?”Fredrik Strømstad er en av våre mest fremadstormende fotballspillere for tiden. Det som er medtoppfotballspillere er at de har masse erfaring fra forskjellige nivåer som myggspiller, lilleguttspiller,aldersbestemte landslag, tippeligalag og A-landslag. Selv om du har all den erfaringen erdet ikke gitt at produktet blir bra når du en gang skal praktisere i en annen kontekst enn når duer spiller selv på fotballbanen.BOKomtaleAnmeldt av: Klaus PettersenForfattere: Fredrik Strømstad ogBirger WerslandFoto: Renato LangfeldtForlag: Stabenfeldt AS 2007Sider: 192ISBN: 978 82 997547 0 5Pris: kr 299,-Kan kjøpes hos:www.libris.no/birtingFredrik har gjort noe veldig lurt, han hartatt utgangspunkt i den målgruppa bokaer tenkt for, nemlig unge gutter og jentersom har en drøm. Boka er også veldigsunn, og fremhever helt klart hvor viktigegode holdninger og verdier er. Hvisdu som fotballtrener forventer å få noetips på hvordan indreløpers kroppsposisjonbør være i frispillingsfasen mot et4-4-2-lag så kommer du til å bli skuffet.Boka innledes av Johann Olav Koss somforteller om sine drømmer, og hvordanhan i ung alder ble oppmuntret til åfølge sine drømmer, som inkluderer detå bli skøyteløper, lege og hjelpe fattigebarn i Afrika. Han skriver på en veldigfin måte som gjør at barna blir inspirerttil å fortsette å drømme og prøve å nåsine drømmer.Den store styrken til boka er dens pedagogiskeframgangsmåte. Fredrik serverer10 historier som forteller hvordanhan hentet inspirasjon som forsterketdrømmen hans. Boka kommer ogsåmed spørsmål til leseren som gjør at leserenmå reflektere over hva som erhans/hennes drøm, og hvordan han/hunskal være som person, og hvorfor spillerenspiller fotball. Videre formidler bokaviktige tanker for å få spilleren på sporettil å følge sin drøm.Fredrik kommer også med mange fineøvelser for å forbedre ballkontrollensom du kan gjøre alene eller sammenmed noen, når man ser hvor mye somfaktisk må til for å bli en internasjonalspiller så er det kanskje på sin plass atman setter fokuset på egentreningsaktiviteter.Det er fine bilder som sammenmed teksten forklarer hvordan teknikkenskal utføres. I illustrasjonene såkommer det heller ikke en smørbrødlistemed 30 momenter iforhold til hvordanen skal skyte med strakvrist. Det erlagt opp slik at hvert enkelt individ kanprøve seg fram for å få finne sin idéellemåte å få til teknikken.Kritiske betraktninger:• Øvelsene som blir presentert tar ikkeutgangspunkt i kampdimensjonen eneneste gang. Valg-elementet manglerfullstendig. Øvelsene kunne blitt presentertmed utgangspunkt i kampdimensjonenførst. Her ser vi at Fredrikdrar av en spiller med Cruyffvendingen,ser opp og ser at Doffen er på veg igjennom.Fredrik maskerer pasningen, meden perfekt utsidepasning. Doffen skyterballen knallhardt til side for keeper.• Jeg mener det er mulig å gjøre egentreningsøvelseneenda mer funksjonelle.Når du f.eks. jobber med en spesiell typevending, så kan det kanskje være en idéå ta med deg ballen inn i et spesielt områdeetter at du har tatt vendinga, f.eksforbi to kjegler.• Spillerne burde i tillegg blitt oppfordrettil å reflektere rundt spillet. Kunne Fredrikha delt noen enkle triks med lesernesom gikk på f.eks. å skaffe seg bedre tidpå banen? Det er viktig å huske på at ferdighetsbegrepetbåde består av handlingerog handlingsvalg.Jeg synes boka har en strålende pedagogiskvinkling, og om det taktiske elementethadde blitt integrert inn i størregrad ville den blitt enda bedre.Hvem treffer boka?Boka treffer helt klart de yngste, det eren inspirerende bok, som kan få dem tilå drømme om fotball, og lære segøvelser som forbedrer ballkontrollenderes. Aldersbestemte trenere bør ogsålese boka, for å forstå viktigheten av verdierog holdninger i barnefotballen, ogfor å kunne bygge opp om drømmene tilspillerne. Drømmene er en utrolig stordrivkraft i forhold til å oppnå ting, ogkose seg på vegen.Tanker fra AfrikaSelv om jeg sitter i ”bushen” – langt borte fra Norge, har jeg likevel muligheten tilå følge med i hva som skjer rundt om i verden takket være Internett. Følger fortsattsterkt med på hva som skjer i fotballverdenen. Ser også at det er flere ogflere som bygger ut førsteklasses kunstgressbaner og ball-løkker, noe som vil giennå større muligheter for norsk fotball i årene fremover.Av HELGE SØVDSNES__FOTBALLtrenerenInternett, TV og aviser har også en annen side. Detgår ikke en dag uten at vi blir informert om den brutalevirkeligheten i verden. Naturkatastrofer, terrorhandlinger,fattigdom, sult og sykdommer, politiskeskandaler og meningsløse kriger som aldri tar slutt.De som lider mest er de fattige, barn og ungdom – ogde eldre med liten eller ingen motstandskraft.I de siste årene har jeg observert at rasisimen er påfremmarsj igjen, noe som ofte kommer til uttrykkinnen idretten. Dette må tas på alvor av alle som kanha en direkte innvirkning på å bli kvitt disse sykdomstegnene.Vi har sett at antallet dopingtilfellerhar øket sterkt i de senere årene, vi ser stadige tendenserav tribunebråk – ofte med dødelige utfall.Jeg kjenner til at både Idrettsforbundet, Fotballforbundet,UEFA , FIFA og den Internasjonale Olympiskekomite i mange år har engasjert seg sterkt forå bli kvitt dette problemet – noe som både er prisverdigog verdifullt, men jeg er av den oppfatning atdenne kampanjen i langt større grad må føres på”grasrotplanet”. Ikke bare innen idretten, men avhele samfunnet – fordi dette i det lange løp ellers kanbli et enormt samfunnsproblem. Vi har klubber iNorge som på en praktisk måte har vist veien å gå.Norway Cup er også et utmerket eksempel på hvaman få til ved å skape en møteplass der barn og ungekan møtes under trygge forhold – og der alt somheter fremmedhat og fremmedfrykt er totalt fraværende.Dette kan Norway Cup være stolt av, og ogsåde klubbene jeg kjenner til som har arbeidet hardt imange år med praktiske tiltak. Et praktisk tiltak erRosenborg BK’s sterke engasjement i et samarbeidsprosjektmed Sør-Trøndelag Røde Kors. I slutten avnovember startet de et prosjekt i slumorådene i Nairobi,som bl.a vil omfatte bygging av et barnehjemfor foreldreløse barn, og også et fotballprosjekt forbarn og unge. Flere av spillerne og lederne fra RosenborgBK vil være med for å starte prosjektet, noesom ganske sikkert vil bli lagt merke til i Kenya – ogsom føyer seg til mange andre hjelpetiltak Norge harbidratt med i slumområdene i Nairobi.Dette vil gavne alle og også skape troverdighet tilidretten, der en evig kamp om resultater og denøkende pengestrøm har skapt et frynsete rykte, noevi gjerne kunne være foruten.Mine år i Kenya har gitt meg rik anledning til å reflektereover problemstillingene vi står overfor, bådei den fattige verden – og i ”vår verden”. Når jeg harhatt en samtale med en Kenyaner (ung eller gammel),har jeg ingen anelse om jeg har snakket meden farget person.Jeg har snakket med et menneske!På hver vår måte kan vi være med på å rydde bortrasisme, fremmedfykt og fremmehat, og dette gjelderbåde klubbledelse, trenere og spillere. Vi kan ogsåved praktiske tiltak være med på å påvirke klubbtilhengereog fan’s. Vi er alle leverandører til å skape etbedre samfunn. Et samfunn preget av medmenneskelighet,omsorg og respekt for hverandre, men ogsået samfunn preget av effektivitet og skaperkraft.Den viktigste forutsetningen for at noen skal lykkes,er at de første leveransene de mottar i barndommener av høy kvalitet. Det er disse leveransene det skalbygges videre på gjennom hele livet.Så mine venner i fotball-Norge: Gå ut og bli en godleverandør!28 FOTBALLtreneren • nr. 3 • 2007

FOTBALLtreneren • nr. 3 • 2007 29

Forbedring av pasningskvalitetenSturla Voll kom til jobben som Per-Joar Hansens høyre hånd i Aalesund etter flere sesonger som trenerhjemme i Levanger. Før det har han blant annet mange års erfaring som topptrener på kvinnesiden,i klubber som Trondheims-Ørn og engelske Fulham. Her presenterer han en av sinefavorittøvelser, med fokus på forbedret pasningskvalitet.TEMA/GJENNOMFØRING:Temaet er forbedring av pasningskvalitetenog utgangspunktet er et område som tilsvareren dobbel 16-meter i lengde og 16-meterensbredde. Senere benyttes hele banebredden.ORGANISERING/PROGRESJON:• 3 lag á 5 spillere.• Utgangspunktet er spill 10 mot 5 i ulikevarianter• Kjøres i to-minutters perioder førbytte/pause.1) 5 mot 5 inne i firkanten, mens lag 3 stårsom vegger. Veggene har 1-touch, lagene ifirkanten har 2-touch.3x2 minutter.2) Samme som over, men uten vegger og heleområdet benyttes.3x2 minutter.3) Samme som over over, men konkurranseelementet forsterkes gjennom telling avantall 1-touch pasninger som lagenegreier.3x2 minutter4) Retningsbestemt spill. Poeng til lag somklarer å spille seg fra den ene yttersona,gjennom midten, til den andre yttersonaog tilbake.3x2 minutterMOMENTER:1) Orientering2) Ta av press i mottak3) KommunikasjonSturla Voll ble utfordret avGøril Kringen. Han senderstafettpinnen videre tilTromsø-trenerSteinar Nilsensom med dette utfordres tilå presentere sin favorittøvelsei neste nummer.Sturla VollAss.trener Aalesund30 FOTBALLtreneren • nr. 3 • 2007

Umbro Fair Play draktsetttil 60% rabattPriseks.:Umbro Milano spilletrøye, shorts ogstrømper til 15 spillere + keeper.Veil. kr 7.952,-NÅ Kun kr3.180,-(siffer + klubblogo kommer i tillegg)Send bestilling til:Sportsprofil Norge ASNy Teglverksvei 7BTlf.: 38 07 91 20 • Telefaks: 38 07 91 21E-post: kai@sportsprofil.nowww.sportsprofil.no