NAV - KLP

AKTUALITETSMAGASIN FRA KLP FORSIKRING NR 3 MAI 2006 

Småkraft redder 

distriktene side 12

2 

INNHOLD 

Forsidefoto: Jan Lillehamre 

3 

Etikk i Kommune-Norge 

6 

Pensjoner på anbud 

8 

FrP-politiker om KLP 

14 

Synger Mozart 

Konsernsjef 

BJØRN KRISTOFFERSEN 

Visjon, verdier 

og ledelse 

I løpet av det siste året har 

KLP iverksatt flere større 

utviklingtiltak. Det er valgt ny 

visjon og nye verdier, som 

sammen med selskapets forretningsidé 

og KLPs kundeløfte 

skal være plattformen for 

videreutvikling og vekst. 

Selskapet har som visjon at 

KLP skal være ”den beste 

partner for dagene som kommer”. 

Det å oppfatte seg som partner 

forteller noe om hvilken 

tett relasjon vi ønsker å ha til 

våre kunder og andre viktige 

interessegrupper. 

Forretningsieen beskriver 

blant annet hva og til hvem vi 

skal levere. Der slår vi fast at 

”KLP skal være et finanskonsern 

som leverer trygge og 

konkurransedyktige finans- og 

forsikringstjenester til offentlig 

sektor og virksomheter 

med en tilknytning til denne.” 

I tillegg gir vi et kundeløfte 

som sier at ”I dialog med kundene 

skal vi levere langsiktige 

og effektive løsninger”. 

Gjennom en omfattende prosess 

som har involvert alle 

KLP-ansatte, har selskapet 

KLP-Avisen nr 3 2006 

også valgt noen sentrale verdier 

som er av betydning for 

hvordan vi opptrer. Verdiene 

”åpen, tydelig, ansvarlig, 

engasjert” er både krevende 

og forpliktende, men gir samtidig 

organisasjonen noe å 

strekke seg mot. Gjennom selskapets 

atferd dannes omdømme. 

Omdømme er ikke noe du 

kan velge å ha – det er noe du 

har. 

Disse visjoner og verdier kan 

bare virkeliggjøres gjennom å 

ha fokus på konkurranse. 

Konkurransedyktighet betyr at 

KLP blant annet må gi en god 

leveranse på de økonomiske 

områdene; - avkastning og 

kostnader. 

Selv om de økonomiske forholdene 

er helt grunnleggende, 

handler det i tillegg om 

å yte god service. Det er 

iverksatt et lederutviklingsprogram 

– VEKST – for alle 

ledere i KLP. Dette er et strategisk 

program tett knyttet til 

utvikling av selskapets forretningsvirksomhet. 

Hensikten er 

å bidra til utviklingen av KLP 

som en konkurransedyktig og 

lønnsom bedrift. 

Pensjonskontoret – 

organ for pensjonsspørsmål 

i kommunal sektor 

Pensjonskontoret har som 

hovedoppgave å påse korrekt 

praktisering av 

bestemmelsene for avtalefestet 

pensjon (AFP) og 

tjenestepensjon (TPO) i 

Hovedtariffavtalen (HTA) 

for KS’ tariffområde. 

Pensjonskontoret ble høsten 2004 

opprettet som et partsammensatt 

kontor for pensjonsspørsmål innen 

KS’ tariffområde, og har som 

hovedoppgave å påse korrekt 

praktisering av HTA-vedtektene 

for avtalefestet pensjon (AFP) og 

tjenestepensjon (TPO). I dette inngår 

tett oppfølging av pensjonsleverandørene 

vedrørende blant 

annet produktgodkjennelse og 

akseptabel praksis omkring pensjonsberegning 

og – utbetaling. I 

tillegg ytes assistanse til medlemmene(kommuner/fylkeskommuner/virksomheter) 

i HTA-relaterte 

spørsmål eller i konkrete problemstillinger. 

Kontoret orienterer 

ellers på sine hjemmesider om 

aktuelle temaer – herunder 

endringer i relevante lov- og forskriftmessige 

forhold. 

I disse dager sender Pensjonskontoret 

ut til alle sine medlemmer 

en innkjøpsveileder for kommunal 

tjenestepensjon, hvor også 

forslag til et konkurransegrunnlag 

til bruk i en eventuell anbudsprosess 

inngår. Dokumentene ble 

vedtatt av styret 24. april, og er pr. 

i dag frivillig å ta i bruk. Arbeidet 

ble igangsatt på bakgrunn av 

tariffpartenes ønske om et slikt 

sentralt dokument, hvor en enhetlig 

måte å avgi tilbud på var 

hovedmålsettingen. Dette skulle 

igjen sikre reell mulighet for tilbudssammenlikning. 

På bakgrunn av dette blir tilbyder i 

dette konkurransegrunnlaget blant 

annet bedt om å beregne pensjonskostnadene 

i henhold til et diktert 

oppsett utarbeidet av Pensjonskontoret. 

Dette sikrer at beregningsmåte 

og -forutsetninger er 

identiske, og derigjennom at tilbydernes 

svar er sammenliknbare. 

Gjennom konkrete ”ja/nei-spørsmål” 

med kommentar- og dokumentasjonsfelt 

sikres at tilbyder 

fortløpende besvarer alle spørsmål. 

Gjesteskribent 

ANNE KARIN 

ANDREASSEN 

Øvrige aktuelle tildelingskriterier 

listes også opp, med tilhørende 

spørsmålsstilling og instruks til tilbyder 

om dokumentasjon og nøkkeltallsfremstillinger. 

I størst 

mulig grad er spørsmålene 

omkring premie/kostnad stilt 

lengst mulig ut i ”verdikjeden”, 

hvor fokus er satt på konsekvensen 

av medlemsbestandens karakter 

(ikke en tradisjonell informasjonsinnhenting 

av grunnlagsdata 

for aktuell pensjonsordning og 

forretningsområdet kommunalt 

tjenestepensjon). 

Under høringsrunden fremkom 

forslag om å la den enkelte oppdragsgiver 

i en anbudsprosess selv 

innhente nøkkeltall fra blant annet 

hjemmesidene til Finansnæringens 

Hovedorganisasjon (FNH) og den 

enkelte tilbyder. Dette er anskaffelsesrettslig 

imidlertid helt uaktuelt; 

Tilbyder er selv ansvarlig for å 

fremskaffe alt tallmateriale oppdragsgiver 

etterspør. 

Tidligere ble tilbudsinnhenting 

brukt som en måte å få informasjon 

om pensjonsaktørene og egen 

pensjonsordning. Etter at det ble 

fastslått at innkjøp av kommunal 

tjenestepensjon er omfattet av lov 

om offentlige anskaffelser, må 

dette regelverket i sin helhet følges. 

Dette betyr at tilbudsinnhenting 

ikke lenger er egnet metode 

for slik informasjonsinnhenting; 

En pensjonskontrakt lagt ut på 

anbud må tildeles den leverandør 

som avlegger det økonomisk mest 

fordelaktige tilbud. Andre måter å 

innhente faktaopplysninger på bør 

dermed velges dersom man ikke 

er forberedt på at pensjonskontrakten 

vil måtte flyttes som en 

direkte følge av anbudsprosessen. 

Anne Karin Andreassen, sekretariatsleder 

ved pensjonskontoret

KS setter etikk på dagsorden 

Hvordan kan kommunesektoren 

håndtere etiske 

dilemmaer og forebygge 

uheldige og kritikkverdige 

forhold? Folkevalgte og 

ansatte stilles stadig ovenfor 

etiske problemstillinger. 

Det kan være i forhold 

til politikerrollen, brukeren, 

innkjøpssituasjonen, 

og i forholdet til medarbeiderne. 

For å sette fokus på disse problemstillingene 

arrangerer KS 

derfor etikkseminarer i 

Trondheim 29. mai og i Tromsø 

12. juni. Det er allerede avholdt 

Ny datter 

På styremøte i KLP 11. mai ble det vedtatt å etablere 

et nytt aksjeselskap, KLP innskudd og foretakspensjon. 

Nødvendig produkt- og systemutvikling vil være 

gjennomført i løpet av tredje kvartal i år. 

Produktet rettes mot det offentlige pensjonsmar- 

etikkseminar i Oslo 24. april og i 

Stavanger 10. mai. 

KS ønsker med disse seminarene 

å bidra til en praktisk tilnærming 

til det etikkarbeidet som skjer 

lokalt. 

– Dette er et satsingsområde for 

KS, forteller prosjektleder for 

etikkseminaret Ingrid Nymoen til 

KLP Avisen. 

På seminarene så langt har deltagerne 

hovedsakelig vært representanter 

for administrasjonen i 

kommuner og fylkeskommuner. 

Nymoen etterlyser likevel større 

deltagelse fra politikere. – Etter 

mange presseoppslag burde dette 

være svært aktuelt for ordfører, 

som er de som oftest må ta støy- 

ten, sier hun. 

På seminaret i Oslo deltok 80 

personer, og det forventes også 

godt fremmøte på de øvrige 

seminarene. Deltagerne får oppleve 

et spennende og variert 

program. 

Oslo-seminaret 

På seminaret i Oslo 24. april 

kunne administrerende direktør i 

KS, Olav Ulleren, opplyse at 73,8 

prosent kommuner og fylkeskommuner 

har etiske retningslinjer. 

33,4 prosent har revidert retningslinjene 

sine de siste to 

årene. Ulleren fremholt at det er 

viktig med full åpenhet i kommunesektoren. 

kedet, som i dag ikke er omfattet av tariffavtale. 

KLP tilbyr allerede i dag foretakspensjon til 

offentlige foretak. Innskuddspensjon vil gi en 

ytterligere bredde i produktspekteret innen pensjon 

og livsforsikring. Det betyr at KLP også kan 

tilby obligatorisk tjenestepensjon. 

Ordfører vil 

fjerne spilleautomater 

Ordfører Eli Hovd Prestegården (Sp) 

i Nore og Uvdal foreslår automatfrie 

kommuner i hele Kongsberg-regionen. 

Det vil bety at alle automater fra 

Notodden i vest til Hokksund i øst; 

Uvdal i nord og Hvittingfoss i sør, 

skal fjernes. 

Stadig flere blir avhengige av å spille 

på automater. I Kongsberg har problemet 

blant annet blitt diskutert i 

formannskapet. 

Laagendalsposten, 05.05.06 

Kortere 

epikrisetid 

En epikrise er et 

dokument som forteller om pasientens 

helsetilstand og behov for 

oppfølging etter sykehusbehandling. 

Helse øst har som mål at 80 

prosent av alle epikriser skal være 

sendt fra sykehuset til fastlegen 

innen sju dager. Ferske tall viser 

at Helse øst er på rett vei til å 

oppnå dette målet. Andelen epikriser 

som er sendt ut innen sju 

dager er på landsbasis 54 prosent. 

Helseforetakene i Helse øst ligger 

alle over dette snittet. 

Helse Øst, 27.04.06 

Cirkus 

Medizin gjør 

underverker 

Skolen og Førskolen på St. Olavs 

Hospital har gjennomført et tre 

ukers spennende prosjekt med 

tema sirkus. 

Vi skaper vårt Cirkus Medizin, 

forteller lærer Dag Sand. 

Prosjektet skal gi skole- og førskolebarn 

muligheter til å skape, 

oppleve og bidra med en kontaktskapende 

aktivitet. Sirkus passer 

for alle aldre. Vi håper at sirkus 

for syke barn kan skape en atmosfære 

å drømme seg bort i. 

Opptreden og gjennomføring av 

prosjektet skjer på skolen og førskolen, 

i fellesarealer, på pasientrom 

og som vandresirkus i avdelingene. 

Helse Midt-Norge RHF, 05.05.06 

Tromsø Telemedicine 

and Health 

Conference 2006: 

Fortellinger 

om fremtiden 

I Tromsø vil du få høre fortellinger 

om fremtiden i dagene 12. – 

14. juni. Da setter den årlige telemedisinkonferansen, 

TTeC 2006 

søkelys på hvordan moderne teknologi 

kan forme fremtidens helsetjeneste. 

Programmet er delt inn i fire 

hovedtema hvor fellesnevneren er 

framtidsvisjoner. Temabolkene er: 

Mulige framtidsbilder, innovasjon 

og nyskapning, politikk og strategier 

samt erfaringer med telemedisin 

og metodebruk 

TTeC konferanseprogram finner 

du på www.telemed.no/ttec2006. 

Helse Nord RHF, 04.05.06 


3

4 

Sterk start 

på året 

Den positive utviklingen for KLP fortsetter. 

Selskapet har en positiv avkastning på forsikringsfondene. 

Bare i løpet av det siste året har KLP styrket 

soliditeten med vel 5,3 milliarder kroner. 

Selskapets investeringsstrategi gir fortsatt gode 

resultater. 

KLP opplever at kundene legger stor vekt på KLPs 

lave kostnader, på en stabilt god avkastning og 

på KLPs service. 

KLP fortsetter å vokse, og forvaltningskapitalen 

utgjorde 159,1 

milliarder kroner pr 30.3.06. 

Dette tilsvarer en vekst på nær 11 

prosent siden 1. kvartal i fjor. 

KLP leverte sterke resultater etter 

1. kvartal 2006. KLP har et 

verdijustert resultat på 2,1 milliarder 

kroner, mot 0,6 milliarder 

kroner i samme periode i fjor. 

Det gir en verdijustert avkastning 

på 2,1 prosent i 1. kvartal. Dette 

tilsvarer en avkastning på 8,9 

prosent siden 1. kvartal i fjor. 

Styrket soliditet 

– Den positive utviklingen for 

KLP fortsetter. Selskapet har en 

positiv avkastning på forsikringsfondene 

samtidig som vi har styrket 

selskapets soliditet. Bare i 

løpet av det siste året har KLP 

styrket soliditeten med vel 5,3 

milliarder kroner, sier KLPs konsernsjef 

Bjørn Kristoffersen. 

– Selskapets investeringsstrategi 

gir fortsatt gode resultater. Vi 

opplever at kundene legger stor 

vekt på KLPs lave kostnader, på 

en stabilt god avkastning og på 

vår service. Det leverer vi, legger 

han til. 

Satsing på å styrke soliditeten og 

sikre langsiktig vekst har gitt 

gode resultater. God soliditet ska- 

NØKKELTALL 1 KVARTAL 2006 


per trygghet og forutsigbarhet for 

kunder og eiere i KLP. 

Markedsbildet 

Det er sterk konkurranse i markedet 

for offentlig tjenestepensjon. 

Tilliten til selskapet er imidlertid 

sterk og det har vært liten bevegelse 

i konkurransebildet i 1. 

kvartal. I gruppelivsmarkedet 

fortsatte KLP å øke sin markedsandel, 

og antall forsikrede har 

passert 192.000 ved utgangen av 

første kvartal. Dette er en økning 

på nær 12 prosent sammenlignet 

med samme periode i fjor. 

KLP utbetalte nær 1,45 milliarder 

kroner i pensjoner og erstatninger. 

I tillegg til det de får fra folketrygden, 

utbetaler KLP i gjennomsnitt 

3.600 kroner til i alt 

135.000 KLP-pensjonister hver 

måned. 

Nytt ansvarlig lån 

KLP gjennomførte i april et vellykket 

opptak av et nytt ansvarlig 

lån. Kapitalen på ca 2,4 milliarder 

kroner styrker KLPs soliditet 

og evne til å ta risiko i finansforvaltningen, 

og bidrar til å finansiere 

den forventede sterke veksten 

i selskapets balanse. Lånet er 

godkjent av Kredittilsynet som 

evigvarende tilleggskapital. 

Netto finansinntekter NOK 3,226 mrd 

Premieinntekter NOK 2,198 mrd 

Forvaltningskapital NOK 159,052 mrd 

Bufferkapital NOK 14,224 mrd 

Verdijustert resultat NOK 2,127 mrd 

Verdijustert kapitalavkastning 

siste 12 mnd 8,9 prosent 

Verdijustert kapitalavkastning 2,1 prosent 

Verdijustert avkastning inkl HTF 1,4 prosent 

Bokført kapitalavkastning 1,5 prosent 

Kapitaldekning 11,7 prosent 

Fortsatt lave administrasjonskostnader 

Vekst i soliditetskapital 

Forvaltningskapital fra 1991 til 2005 

KLP forvaltningskapital 

Illustrasjon: Lars Hagen 

Gjennom første 

kvartal er selskapets 

samlede bufferkapital 

styrket med 2,1 

milliarder kroner 

Utgjør nå 14,2 milliarder 

kroner. 

Det er en styrking 

på vel 5,3 milliarder 

i forhold til samme 

tid i fjor.

NAV: Når tre blir til en 

Innen knappe fire år er 

sosialkontor, aetat og trygdekontor 

historie. Da skal 

NAV-kontorer i alle kommuner 

erstatte det gamle 

trekløveret. Målet er å 

gjøre det enklere og mer 

oversiktelig for brukerne. 

TEKST Øyunn Syrstad Høydal 

FOTO Werner Anderson 

Til høsten legges ”Stortingsmelding 

om arbeid, velferd og 

inkludering” fram. Hensikten er å 

rydde opp i virkemidler, lover og 

regelverk i forkant av opprettelsen 

av NAV-enheter over hele 

landet. 

En tredjedel av kaka 

Den nye reformen er den største 

forvaltningsreformen i norsk historie, 

og en tredjedel av statsbudsjettet 

vil bli kanalisert via de 

nye NAV-kontorene. Det er nettopp 

det faktum at halve befolkningen 

i arbeidsfør alder mottar 

en eller annen form for støtte fra 

de tre virksomhetene som skal bli 

til NAV, som bekymrer statsråden. 

– I dag finnes det et stort antall 

ulike støtteordninger som for 

eksempel rehabiliteringspenger, 

attføringspenger og tidsbegrenset 

uførestønad, som i stor grad er 

rettet mot samme målgruppe, 

men som utløser helt ulik opp- 

Fra KLP til NAV 

Arbeids- og inkluderingsdepartementet 

har nå foretatt 

tilsettinger for fylkesdirektørstillingene 

i (Ny 

arbeids og velferdsforvaltning) 

NAV. Direktør Jan 

Refseth KLP går til den nye 

stillingen som fylkesdirektør 

for Hordaland. 

Refseth er i dag direktør i KLP 

forsikring. Han har tidligere vært 

rådmann i Bergen og Molde kommune, 

og er utdannet cand.oecon. 

Jan Refseth har arbeidet i KLP 

siden 2000. 

– Vi har jobbet for å få en fylkes- 

følging fra det offentlige. Vi må 

bestemme oss for hvilke ordninger 

som fungerer best og hva vi 

ønsker å beholde, sier statssekretær 

Laila Gustavsen i Arbeidsog 

sosialdepartementet (ASD), 

og legger til: 

– Dette er et omfang vi ikke kan 

leve med framover. Om tre til fire 

år vil Norge skrike etter arbeidskraft, 

og det er helt nødvendig å 

bryte den negative spiralen med 

stadig flere uføretrygdede. 

Etableringen av NAV vil bety 

bedre individuell oppfølging av 

alle utenfor arbeidslivet og dermed 

større muligheter for å få 

flere tilbake i jobb. 

Nye takter 

Et av de store temaene i den nye 

stortingsmeldingen vil være knyttet 

til oppfølging av landets mer 

enn 300 000 uføre. 

– I Danmark har 38 000 dansker 

såkalt fleksijobb. Dette betyr at 

uførepensjonen deres går som 

lønnstilskudd til arbeidsgiverne 

og at fleksiarbeidstakerne jobber 

så mye de synes kjennes greit ut. 

Dermed beholder de den viktige 

kontakten med arbeidslivet, og 

gir samtidig et viktig bidrag til 

samfunnet, forteller Gustavsen. 

Mulighetene for redusert uføregrad 

er også et viktig tema. I dag 

eksisterer denne ordningen bare 

for arbeidstakere som har en 

uførhetsgrad som er høyere enn 

femti prosent. 

ledergruppe med en god balanse 

av kompetanse og erfaring fra 

Aetat og trygdeetaten, i kombinasjon 

med erfaring og bakgrunn fra 

annen relevant virksomhet. Det 

har vi fått til, og jeg er meget godt 

fornøyd, sier NAV-direktør Tor 

Saglie. 

Jan Refseth har arbeidet i avdeling 

for Næringspolitikk og analyse 

i KLP. Hans faglige arbeid har 

bidratt til å gi kommunesektoren 

langt mer hensiktsmessig regnskapsforskrifter 

for pensjon, 

bidratt til at offentlig eide bedrifter 

får skattefritak for tjenestepensjon, 

og bidrat til å sikre kommunesektoren 

bedre økonomisk albu- 

Statssekretær Laila Gustavsen i Arbeids- og sosialdepartementet 

mener at NAV-kontorene vil gi reduserte administrasjonsressurser 

– I dag er den norske uførestønaden 

knyttet opp mot diagnoser, 

og det kan hende vi i fremtiden 

vil få et system som i større grad 

fokuserer på arbeidsfunksjon enn 

sykdom. Også på dette feltet har 

danskene allerede gjort seg erfaringer, 

sier Gustavsen. 

Frigjør ressurser 

Sammenslåing til NAV-kontorer 

åpner også for frigjøring av store 

administrative ressurser. Et enkelt 

rom fra staten. Refseth var også 

forfatter av NPA-analysen om 

sykdom og uførhet hvor han 

beskrev helseaksen og sammenhengen 

mellom denne sentrale 

delen av det norske velferdssystemet 

og offentlig tjenestepensjon. 

– Det er mitt klare inntrykk at 

KLP i dag er bedre rustet i dag til 

å operere i en særdeles komplisert 

hverdag enn man var da jeg 

begynte i 2000. Det å få nyte 

godt av denne kompetansebyggingen 

medfører at jeg forlater 

KLP med en ballast som jeg 

håper vil hjelpe meg i mitt nye 

arbeid, sier Jan Refseth til KLP 

Avisen. 

system for arkiv, journalføring, 

postregistrering med mer, vil 

erstatte dagens virkelighet der 

hvert kontor har sitt system. 

– Samtidig vil en enkelt samtale 

med en saksbehandler i NAV 

kunne erstatte dagens pendling 

mellom ulike kontorer og saksbehandlere. 

Slik frigjør vi administrative 

resurser til individuell 

oppfølging og en mer effektiv 

innsats mot at mennesker blir 

kasteballer i varige stønadsløp. 

Jan Arvid Refseth blir fylkesdirektør 

i Hordaland. 

– La meg tilføye at når KLP 

mobliserer sine beste ressurser i 

enkeltsaker og viktige prinsippielle 

spørsmål, så stiller selskapet 

med en faglig innsikt og lobbyorganisasjon 

få andre norske miljøer 

kan matche, sier han. 


5

6 

Klepp kommune i Rogaland 

gjennomførte i fjor en 

anbudsrunde for å kartlegge 

fordelene ved de ulike tilbyderne 

i markedet innen 

kollektiv tjenestepensjon. 

Kommunen, med borgerlig 

flertall, valgte enstemmig å 

forbli i KLP. 

TEKST Signy Svendsen 


Det blåser på Klepp denne 

vårdagen i april. På Jærstrendene 

slår bølgene, og på Kleppevarden 

der ordfører Elfin Lea og rådmann 

Ivar Undheim har utsikt 

over både hav og innmark, kommer 

kastene i regnet friskt. Men 

de er vant til at det blåser på toppene, 

Høyreordføreren, som har 

hatt posisjonen siden 1999, og 

rådmannen som har sittet i stolen 

i snart 20 år. Den siste store politiske 

diskusjonen dreide seg om 

valg av leverandør til tjenestepensjon 

for de rundt 985 ansatte i 

kommunen. Dette var en diskusjon 

som startet så langt tilbake 

som i 1999. 

La anbefaling til side 

– Vi hadde en prosess i 1998 der 

vi benyttet oss av en forsikringsmegler 

for å kartlegge tilbudene 


Omfattende anbudsrunde 

avgjorde for Klepp 

Ordfører Elfin Lea og rådmann Ivar Undheim i Klepp kommune, har vært gjennom en anbudsprosess 

vedrørende valg av pensjonsleverandør. Det blåste friskt politisk før prosessen ble startet, men avgjørelsen 

med å forbli i KLP har roet gemyttene. 

fra de ulike tilbyderne på dette 

området. For å si det sånn, så 

luktet det såpass av den konklusjonen 

at vi valgte å legge anbefalingen 

til side og fortsette med 

KLP som vi var i, forteller ordfører 

Lea. 

– Vi opplevde at megleren ikke 

var uhildet, og at det var en egeninteresse 

i vedkommendes anbefaling. 

Hele prosessen var uryddig, 

og vi fant at vi ikke hadde et 

solid nok grunnlag å fatte en 

beslutning på, legger rådmann 

Undheim til. 

Brukte rådgiver 

I 2002 ble det etter anbudsrunde 

gjort et vedtak i formannskapet 

om å engasjere Pensjon & Finans 

som rådgiver i arbeidet med valg 

av ny pensjonsleverandør. 

– Dette var ikke det rimeligste 

alternativet, men det skulle vise 

seg å være et godt valg. Vi var 

helt bevisste på at vi denne gangen 

ikke skulle benytte oss av en 

megler, understreker Undheim. 

– Vi valgte imidlertid å vente 

med selve anbudsprosessen til 

diskusjonen rundt KLP som AS 

var avklart. En endring der, 

kunne ha viktig betydning for 

utfallet, skyter Lea inn. 

Politisk uenighet 

Da KLP fikk sin avklaring våren 

2005, startet Klepp umiddelbart 

anbudsprosessen. Det ble satt ned 

en arbeidsgruppe i kommunen 

bestående av ordfører, gruppeleder 

fra Arbeiderpartiet, representant 

fra de ansattes fagforeninger, 

rådmann, personalsjef og økonomisjef. 

Sammen med sin rådgiver 

fra Pensjon & Finans, hadde de 

møter med anbyderne og deltok i 

prosessen hele veien. 

– Det var viktig å ha en arbeidsgruppe 

bestående av politikere 

med ulik tilnærming. 

Arbeiderpartiet var sammen med 

Fagforbundet negativ til hele 

anbudsprosessen og stemte som 

eneste parti mot å sette pensjon 

på anbud. De mente blant annet 

at det var best for de ansatte å 

forbli i KLP. Vi som var for prosessen, 

mente at kommunen har 

plikt til å sjekke markedet og 

vurdere alternativer, sier ordføreren, 

og presiserer: 

– Men nå vedtaket først var gjort, 

var alle parter lojale mot prosessen 

og deltok konstruktivt. Det 

var en veldig god dialog og 

arbeidsklima hele veien – slik vi 

har tradisjon for i politikken her i 

Klepp. 

Lite forskjeller 

I oktober 2005 var alt forarbeidet 

gjennomført, og rådgiveren kunne 

komme med sin anbefaling. 

– Anbefalingen var å fortsette 

med KLP, opplyser rådmannen. 

– Og det var litt av et jordskjelv 

hos de andre tilbyderne. For det 

var det første gangen han gjorde. 

Det tyder på at han var uhildet, 

og at vi kan stole på hans konklusjoner, 

legger ordføreren til. 

Argumentet for anbefalingen var 

i korte trekk at det var liten forskjell 

mellom tilbyderne på de 

aktuelle områdene, men at KLP 

på noen punkter pekte seg ut i 

positiv retning. 

– Administrasjonskostnadene var 

lavere i KLP, og egenkapitalbetjeningen 

er rimeligere når man 

er eier. Service ga også et lite 

pluss for KLP, forteller Undheim. 

– De andre tilbyderne mente at vi 

ville havne i et bedre fellesskap 

med yngre arbeidstakere om vi 

valgte dem fremfor KLP. Men 

dette klarte de aldri å dokumentere. 

I tillegg mente de at vi ved å 

melde oss ut av KLP kunne ta ut 

kapitalen. Men vi er ikke interessert 

i denne type engangspenger. 

Og om vi skulle melde oss inn i 

KLP igjen ved en seinere anledning, 

hadde vi måtte ut med 

minst like store summer, supplerer 

Lea. 

– Summa summarum fant vi 

ingen argumenter for å flytte. Det 

var ingen gode argumenter for å 

bruke mer ressurser på dette.

KLEPP KOMMUNE 

Innbyggere: 15.000 

Areal: 115 kvadratkilometer 

Kommunalt ansatte: 985 

Politisk sammensetning: 

31 representanter i 

kommunestyret (FrP 8, 

Høyre 7, Sp 5, KrF 4, 

Ap 4, SV 2, V1). 

Kommunen har direktevalg 

på ordfører (Høyre) 

og varaordfører (FrP). 

Sysselsetting: 

Kommunen har lav 

arbeidsledighet (ca. 2 %). 

Klepp er tradisjonell 

landbrukskommune, og 

er i dag store på veksthus 

og pelsdyr. De har vokst 

frem landbruksindustri 

(Kverneland ASA, flere 

meierier), mens oljeindustrien 

også har gitt 

ringvirkninger. 

Med denne avgjørelsen har vi 

fulgt opp det politiske vedtaket, 

vi har fått bevist at vi har rett 

pensjonsleverandør og vi lever i 

fred og fordragelig med fornøyde 

ansatte, sier rådmannen. 

Stund til neste gang 

Som ordfører håper Lea at det vil 

ta en stund før en tilsvarende prosess 

kommer på den politiske 

agendaen igjen. 

– Jeg håper vi kan ha fred i minst 

fem år. En slik prosess er både 

tidkrevende og kostbar. Vi har 

nok totalt brukt rundt 250.000 

kroner på den, inkludert rådgiver 

og den tiden arbeidsgruppa og 

formannskapet har brukt på møter 

og så videre, opplyser han. 

Rådmannen vil på sin side ikke 

være like bastant, men mener at 

det skjer ting i markedet som kan 

få følger for kommunen. 

– Vi ser at enkelte kommuner blir 

sitt eget pensjonsselskap, eller at 

det opprettes interkommunale selskaper. 

Foreløpig er det imidlertid 

ikke noe som tyder på at vi skal 

endre vårt valg. Det måtte i så fall 

være om det skjedde endringer i 

KLP. Eller om det kom en ny 

aktør på banen. Før det skjer, holder 

vi oss nok i ro. 

Pensjon på anbud 

KS har endret sin oppfatning 

av regelverket for 

offentlige anskaffelser. 

Dette omfatter også innkjøp 

av kommunale pensjonsordninger. 

Ifølge 

regelverket har kommunene 

plikt til løpende å 

følge med på om de har 

hensiktsmessige avtaler. 


FOTO John Nordahl 

– Enkelte kommuner ser ut til 

å tro at en formell anbudsprosess 

er eneste måte å finne ut 

om avtalen de har med KLP er 

hensiktsmessig og konkurransedyktig. 

Det å gå ut på anbud 

er en kostbar og tidkrevende 

prosess. Det er ikke nødvendig 

å gjennomføre full anbudsrunde 

for å vurdere om man har 

en hensiktsmessig pensjonsavtale 

sier Ida Espolin Johnson, 

juridisk direktør i KLP. 

– Alle økonomiske parametere 

er offentlig tilgjengelige. 

Finansnæringens 

Hovedorganisasjon har statistikker 

som viser de sentrale 

forskjellene hos de ulike tilbyderne. 

KLPs analyseavdeling 

lager også en sammenstilling 

som sendes ut til kundene 

hvert år. Mer trenger ikke kommuneadministrasjonen 

å gjøre. 

Men for meglere og forsikringsrådgivere 

er det selvsagt 

god forretning at pensjonen 

settes på anbud, legger hun til. 

Espolin Johnson har følgende 

En kostbar anbudskonkurranse er ikke nødvendig for å sjekke ut 

om kommunen har konkurransedyktig pensjonsavtale, hevder 

juridisk direktør i KLP, Ida Espolin Johnson. 

råd til kommuner som vurderer 

anbud og som vil bruke eksterne 

forsikringsmeglere: 

– Om man ser det hensiktsmessig 

å gjennomføre en kostbar 

og tidkrevende anbudsprosess, 

så vær iallfall sikker på å velge 

en nøytral rådgiver. Denne skal 

gi det rådet som er til beste for 

kommunen. Dette kan man 

sjekke blant annet ved å finne 

ut hvor rådgiveren eller megleren 

har sine provisjonsinntekter 

fra. Dersom disse stammer fra 

ett bestemt selskap, kan det 

være grunn til å undersøke 

objektiviteten litt nøyere. 


7

8 

Det har i enkelte sammenhenger 

blitt gitt inntrykk 

av at FrP-politikere har 

vært motstandere av KLP 

men tilhengere av de 

andre aktørene innen pensjonsmarkedet. 

Dette er 

en myte finanspolitisk talsmann 

i FrP, Ulf Leirstein 

ønsker til livs. 



Ulf Leirstein har 15 år bak seg i 

bystyret i Moss og som fylkestingsrepresentant 

i Østfold. Nå 

sitter han på Stortinget for 

Fremskrittspartiet, som medlem 

av Finanskomiteen. 

– Jeg er ikke utdannet økonom. 

Men der var Carl (I. Hagen, red. 

merk.) helt klar: Vi skal ikke ha 

en fagperson i komiteen, men en 

politiker! Og det kan jeg vel kalles 

etter mange år i politikken, 

sier Leirstein ubeskjedent. 

Han er en ung politiker med sine 

32 år. Men han har rukket å tilegne 

seg mye erfaring gjennom 

lokalpolitikken og som tidligere 


leder av partiets Kommunalpolitiske 

utvalg. Han har blant 

annet vært gjennom en runde der 

fylkestinget han var medlem av 

satte pensjonen ut på anbud. 

Myte 

– Det er en myte at vi i FrP er 

mot KLP. Men vi har nok oss 

selv å takke for misforståelsen. 

Jeg har nok hørt partikolleger 

uttrykke seg som om ”det er det 

samme hvilket selskap som får 

pensjonsavtalen, bare det ikke er 

KLP”, sier Leirstein, og legger 

til: 

– Bare for å ha det klart: FrP er 

ikke motstander av noen av 

aktørene som operere i dette 

markedet. Konkurranse er viktig, 

og vår ideologi bygger nettopp på 

dette. Og så lenge konkurransevilkårene 

er like, er alle aktørene 

likestilt. 

KLP trives med konkurranse 

FrP-politikeren tror at konkurransen 

har skjerpet KLP, og at det i 

så måte har vært et nyttig direktiv. 

– Jeg har vært i mange konstruktive 

møter med KLP, og opplever 

at selskapet trives i konkurran- 

Ulf Leirstein er stortingsrepresentant 

og medlem av Finanskomiteen for 

Fremskrittspartiet. Han misliker at 

enkelte av hans partifeller uttrykker 

negative holdninger til KLP, og understreker 

at mange FrP-politikere lever 

godt med KLP som leverandør så lenge 

selskapet har de beste betingelsene. 

Slik skal konkurransen fungere … 

Ingen ideologiske skylapper 

sen. Dette fordi selskapet ar tro 

på egne produkter og sine konkurransefortrinn. 

KLP har ikke 

problem med å bli målt mot 

andre. 

Leirstein mener KLP er i stadig 

utvikling, og tilpasser seg nye 

behov og krav. Men han mener 

likevel at selskapets styringsform 

er noe ”avleggs”. 

– Ledelsen i selskapet og styret 

er overhodet ikke avleggs. Jeg 

opplevde imidlertid at eiernes 

diskusjon rundt selskapsform var 

litt bakstreversk og vel styrt av 

partipolitikk. Det har jeg ikke 

sans for. Jeg er av den oppfatning 

at man hele tiden skal tenke på 

selskapets beste, understreker han 

som selv har erfart dette. 

Annen hatt 

– Jeg sitter i styret av et bompengeselskap. 

Politisk er jeg imot 

bompenger, men når jeg sitter i 

styret må jeg ha en annen hatt på 

meg. Da er det selskapets interesser 

jeg skal fokusere på. Derfor 

liker jeg heller ikke at mine partikolleger 

lager partipolitikk av 

hvorvidt man skal velge KLP 

eller en av de mer ”private” 

aktørene. Så lenge KLP kan vise 

til bedre og rimeligere løsninger, 

som for eksempel lavere administrasjonsutgifter, 

så skal man 

velge dem. Som lokalpolitikere 

er det våre ansatte og innbyggernes 

beste vi skal konsentrere oss 

om. 

Partene bestemmer 

Politikerne har ifølge Leirstein 

laget et lovverk som åpner for 

konkurranse på pensjonsområdet. 

Men tariffavtalen har lagt noen 

begrensninger. 

– Det er opp til partene i tarifforhandlingene 

å eventuelt endre 

dette. Det overlater vi til partene 

å finne ut av. Men nettopp fordi 

det ligger en del begrensninger 

der, forstår jeg ikke hvorfor 

Fagforbundet og andre i fagforbund 

er så redde for anbud. 

Anbud er et viktig virkemiddel 

for å sjekke at kommunen har 

den riktige pensjonsleverandøren, 

mener Ulf Leirsten. 

– Jeg tror partene etter hvert blir 

mer pragmatiske og kommer opp 

fra skyttergravene. Jeg skal iallfall 

gjøre mitt for at mine partifeller 

ikke skal opptre dogmatisk 

og konstruere ”fiende” og ”venn” 

blant aktørene på dette markedet.

KLP Eiendom lander på Fornebu 

2006 markerer den store 

byggestarten på Fornebu. 

Og KLP Eiendom er med. 

Fornebu-området er på 3400 

dekar med 7 kilometer strandlinje. 

Dette området skal utvikles 

til en hel bydel. Planen er å 

bygge minst 6000 boliger på 

cirka 1400 dekar tomt. Nærmere 

20.000 arbeidsplasser på ca. 700 

dekar tomt kommer også, i en 

byggingsmasse med ca. 450.000 

kvm gulvflate. Området vil også 

ha grøntområder på 900 dekar. 

Flyplasstomta 

KLP Eiendom AS er aktivt med i 

utviklingen av området. 

Selskapet er allerede i gang med 

et eget byggeprosjekt på den 

gamle flyplasstomten på Fornebu. 

Her er planene om å bygge ca. 

30.000 m2 næringslokaler i full 

gang. Regulering av boligdelen 

på ca. 15.000 kvm, vil bli igangsatt 

så snart kommunen gir klarsignal. 

Flere bygg 

KLP Eiendom har benyttet seg av 

Link Arkitekter til å tegne et kontorbygg 

på totalt rundt 30.500 

kvadratmeter. Mulig byggestart 

for dette prosjektet er høsten eller 

vinteren i år, med ferdigstillelse 

tre år etter. 

I samarbeid med IT Fornebu 

Eiendom, står KLP Eiendom for 

nok 110.000 kvadratmeter kontorlokale. 

Mulig byggestart for 

dette prosjektet er kommende 

høst, med mulig ferdigstillelse fra 

vinteren 2007. I dette prosjektet 

har utbyggerne benyttet seg av 

HRTB Arkitekter, Dyrvik 

Arkitekter og A-lab. 

– KLP Eiendoms visjon med 

Fornebu-prosjektet er at vi skal 

huse noen av de største og mest 

solide IT-relaterte virksomheter, 

utdannings- og forskningsinstitusjoner 

i Norge i våre bygg på 

Fornebu, sier direktør i KLP 

Eiendom, Steinar Manengen. 

Frisklivsatsing i Sigdal 

Sigdal kommune er svært 

aktive i sitt arbeid for å 

skape et godt arbeidsmiljø. 

KLP har som bidrag til 

frisklivssatsingen i Sigdal 

kommune gitt en vannkjøler 

til Sigdalsheimen. 

Vannkjøleren ble overrakt 

28. april. 

Vannkjøleren står sentralt plassert 

ved kantinen. ”Alle som er på 

Sigdalsheimen, vil få nytte av 

den, både ansatte, beboere og 

pårørende”, forteller virksomhetsleder 

Marit Stenseth. 

Flere vannkjølere er plassert 

rundt om i kommunen. Blant 

annen har alle skolene fått hver 

sin. Disse er bekostet gjennom 

kommunens frisklivsavtale med 

fylkeskommunen. 

Som et av kommunens HMS-til- 

tak er det anskaffet vasketraller 

til hjemmehjelperne. ”Dette er 

viktig slik at de slipper å bøye 

seg så mye”, sier Stenseth og 

fysioterapeut Elsa Tveiten. De 

forteller videre at det på 

Sigdalsheimen er leid inn massasjestol 

som et tilbud til de ansatte. 

Massasjestolen er blitt veldig 

populær, er Stenseth og Tveiten 

enige om. 

I tillegg har de ansatte selv gått 

sammen om å få en solseng til 

Sigdalsheimen. 

Kommunen har også tilbud til 

alle ansatte om en times trim på 

samfunnshuset en gang i uken. 

I vinterhalvåret er også svømmehallen 

åpen. 

To ansatte fra Sigdalsheimen deltar 

dessuten på kommunens kostveiledningskurs. 

En dag i uken sørger PU for 

salatdag ved Sigdalsheimen. 

Personene på bildet er fra venstre: ordfører Knut Tore 

Eidal, virksomhetsleder Marit Stenseth, beboer på 

Sigdalsheimen Marie Jacobsen og fysioterapeut Elsa 

Tveiten. 

”Dette er blitt veldig populært”, 

kan Stenseth fortelle. ”Da kommer 

også mange andre fra kommunen 

innom”. 

”Vi har og hatt røykekuttkurs 

med veldig god oppslutning”, 

forteller Tveiten. ”Der er vi nok 

best i fylket nå”. 

De slår fast at tiltakene for et bra 

arbeidsmiljø i Sigdal fungerer 

fint, noe også ordfører Knut Tore 

Eidal sier seg enig i. ”Jeg hører 

ikke noe galt, så da fungerer det 

nok bra”, sier Eidal i en munter 

tone. 


9

10 

KLP-stigespillet 

MÅL! 

Tilbake for fullt i arbeidslivet 

har du stor suksess og kommunen 

belønner deg med en velfortjent 

lønnsforhøyelse. Dette 

har også en positiv virkning på 

fremtidens pensjon. Gå tre 

ruter fram. 

13 

Etter fullført utdannelse får du 

jobb som personalkonsulent i 

Snillesand Kommune. Snart har 

du til sammen tre års medlemskap 

i KLP og SPK, og dermed har du 

opparbeidet deg pensjonsrettigheter 

i KLP. 

START 


27 

40 

Gratulerer! Du har nådd pensjonsalderen 

med full opptjening 

hos KLP, og pensjonen din vil 

hvert år livet ut øke i takt med 

grunnbeløpet i folketrygden. 

26 

11 

11 

Tre måneder før du trer inn i 

pensjonistenes rekker må du 

huske på å søke om pensjon. 

Stå over ett kast. 

28 29 30 31 

Du har fylt 62 og kan i henhold 

til tariffavtalen gå av med 

AFP. Pensjonen beregnes etter 

egne regler, ut fra opptjening i 

folketrygden. Hvis du velger 

du å ta ut femti prosent AFP 

og blir i halv stilling, beholder 

du også 50 prosent opptjening 

i KLP. Gå to ruter fram. 

14 15 16 17 

Du er klar for full innsats i 

arbeidslivet og er tilbake i 100 prosent 

stilling. Snillesand Kommune 

går så det suser og årene fyker av 

gårde. Som KLP-medlem har du 

nå opparbeidet deg ti års ansiennitet. 

39 

25 

Det blir for hektisk med små barn 

og to fulle jobber. Du velger derfor 

å jobbe 50 prosent et år for å 

få hvilepulsen tilbake. Dermed 

beholder du 50 prosent opptjening 

i KLP. 

1 Du er student og har fått jobb 2 3 

som kommunegartner i tre varme 

sommermåneder. Du jobber til 

sammen mer enn 168 timer i et 

kvartal, og du blir dermed innmeldt 

i KLP. Kommunen betaler 

deg 106 kroner i timen for luking, 

vanning og forefallende arbeid. To 

prosent av lønna går til KLP, og 

kommunen står for den resterende 

innbetalingen på ca 15 prosent. 

38 

24 

10

290 000 yrkesaktive og 130 000 pensjonister er medlemmer i KLP. Veien fram til 

fulle pensjonsrettigheter gjennom KLP er 30 år lang og full av utfordringer. 

KLP-stigespillet tar deg fram til pensjonsalderen uten at du mister verdifulle poeng 

på veien. 

37 

9 

Det er omstruktureringer i kommunen, 

og jobben som personalkonsulent 

er ingen dans på roser. 

Etter flere sykemeldinger får du 

til slutt 50 prosent attføringspensjon. 

Dette får heldigvis ingen 

konsekvenser for medlemskapet 

ditt i KLP. 

Pensjonistdagene nærmer seg i36 

voldsomt tempo. Ta kontakt med 

arbeidsgiveren din eller KLP. Da 

vil du få veiledning om rettigheter, 

om hvordan du skal gå frem og 

om hvilke skjema som må fylles 

ut. I tillegg bør du kontakte trygdekontoret 

for å få vite hvilke rettigheter 

du har i folketrygden. 

Gå tre ruter fram. 

32 33 Du har gjort solid karriere i dine år 34 i 

23 

22 

18 19 Gratulerer! Du har blitt forelder! 20 

Du og ektefellen din har bestemt 

dere for å være hjemme med den 

lille babyen et helt år. Tiden deler 

dere likt mellom dere. I permisjonstiden 

får du utbetalt 80 prosent 

av vanlig lønn, og dermed 

opparbeider du deg også medlemskap 

i KLP som om du jobber 80 

prosent. Gå to ruter fram! 

4 5 6 

Du er trøtt og lei av studiene og 

får deg jobb som lærervikar i to 

år. Dermed blir du medlem av 

Statens Pensjonskasse (SPK). 

De rettighetene du opparbeider 

deg der kan du senere ta med deg 

som medlem av KLP. Gå tre ruter 

fram. 

8 

35 

Snillesand Kommune. Lønna er god, 

men arbeidsdagene er lange og hektiske. 

Du ønsker å trappe ned, men er redd 

dette kan få uheldige konsekvenser for 

størrelsen på pensjonen din. En rask 

telefon til KLP er alt som skal til for å 

avklare spørsmålet. Du har vært medlem 

av KLP i 32 år, og siden KLP legger til 

grunn dine 30 beste år når pensjonen 

skal beregnes, kan du godt unne deg 

kortere dager. Gå rett til mål! 

21 

7 

Ringerike månedens 

virksomhet 

Ringerike ble kåret til månedens 

virksomhet i KS i april. I 1997 

vedtok kommunen en arbeidsgiverpolitisk 

plattform der seniorpolitikk 

kom inn som begrep første 

gang. To år etter ble det satt i verk 

et personalpolitisk prosjekt med 

fokus på medarbeidere på 45+. 

Resultatene er i dag målbare. 

www.ringerike.kommune.no 

Jobber seg syke 

Arbeidstilsynet har gjennomført 

800 tilsyn ved sykehus i landets 

fem helseregioner. Resultatet er at 

det er et enormt sprik mellom 

oppgaver og ressurser. Høyt 

arbeidspress og mangel på oppfølging 

fører til at ansatte ikke har 

andre utveier enn å sykmelde seg, 

viser tilsynsprosjektet «God 

vakt». 

Fædrelandsvennen 02.05.06 

Ja til etiske 

fondsregler 

Bærums fondsmidler skal ikke 

investeres i våpen og røyk. Det 

bestemte kommunestyrepolitikerne. 

I tråd med rådmannens forslag 

stemte kommunestyret for å holde 

fondspengene unna selskaper som 

tjener godt på tobakk, selger 

våpen eller ikke følger FNs 10 

prinsipper for samfunnsansvarlig 

adferd. 

Budstikka Asker og Bærum, 27.04.06 

Penger på 

sparegrisen 

Pengene som kommer inn til KLP 

forvaltes som sparemidler for å gi 

best mulig avkastning til alle 

kunder. Det er KLP 

Kapitalforvaltning som tar seg av 

denne delen av jobben. Pengene 

plasseres i aksjer, renter, eiendom, 

obligasjoner og lån. Det siste 

betyr at du som KLP-medlem kan 

få glede av innbetalingene i form 

av gunstige lån til hus og bil eller 

andre investeringer. KLP er forpliktet 

til såkalt full fondsdekning. 

Dette betyr at KLP til en 

hver tid har satt av nok penger for 

å dekke pensjonsforpliktelsene 

sine. 


11

12 

KRAFTtak for 

Distrikts-Norge 

Etablering av småkraftverk 

sørger for mer fornybar 

energi til norske husstander 

og kan derfor bidra til 

å redusere produksjonsunderskuddet 

av kraft i 

Norge. I tillegg skaper det 

nye muligheter for distriktene. 

Flere lokale bønder 

har forstått verdien som 

ligger i fallrettighetene, og 

bygger sine egen småkraftverk. 


FOTO Jan Lillehamre 

I Masfjorden kommune, et par 

timers kjøring nord for Bergen, 

ligger Svartdalen Kraft. Hit kom 

veien fra riksveien først på slutten 

av 80-tallet. Før det var det 

ferje og vei inn. De vel 130 menneskene 

som bor her i bygda 


Andvik, har tradisjonelt levd av 

det naturen har hatt å by på. 

Fiske og jordbruk representerer 

imidlertid ikke nok inntekt lenger, 

og befolkningen har begynt å 

finne andre inntektskilder. For 

John Johnsen har et småkraftverk 

vært svaret. 

Liten mot stor 

Det hele begynte for ti år siden 

da en av de store aktørene innen 

kraftutbygging la planer om å 

bygge ut det lokale vassdraget. 

Grunneierne, som også hadde 

fallrettighetene, ble, etter 

Johnsens eget utsagn, tilbudt ”en 

latterlig lav sum” for rettighetene. 

Grunneierne anså fremtidig 

verdi i elva som langt høyere. De 

bestemte seg for å takke nei til 

tilbudet, og heller bygge ut selv. 

De anså dette som et viktig prosjekt 

for å skape mer aktivitet i 

en bygd preget av fraflytting. 

Kjetland Kraft er bygd på en måte 

som er i ett med naturen rundt. 

– Du kan jo si at det var som 

kampen mot Goliat. Vi hadde jo 

ingen kunnskap om kraftutbygging, 

men fant ut at det måtte vi 

lære oss, sier Johansen, som i 

løpet av disse årene har opparbeidet 

seg så mye kompetanse at 

han stadig konfronterer Norges 

ekspertmiljøer inne kraftutbygging. 

Uberørt natur 

Selve kraftverket er plassert et 

stykke innenfor bygda. Det er 

anlagt en enkel vei inn til kraftstasjonen, 

som er plassert inni 

selve fjellet. En kilometer lang 

tunnel fører inn til kraftstasjonen, 

som er plassert i et lyst og rent 

lokale. Teknologien gjør det 

mulig for daglig leder Odd 

Skuggedal å styre kraftverket 

hjemmefra, men han tar seg gjerne 

en tur innom for å påse at alt 

går som det skal. 

– 17. januar 2006 klokka 17.14 

startet vi opp anlegget, sier 

Skuggedal stolt, og peker på en 

blankett som er montert på veggen 

i hallen. 

Svartdalen Kraft produserer cirka 

30 GWh, noe som tilsier kraft til 

om lag1500 husstander. Langt 

mer enn til en gjennomsnittlig 

norsk bygd. 

- Våre løsninger har vist seg både 

kostnadseffektive og veldig miljøvennlige, 

sier daglig leder og 

forklarer. 

- Vi valgte å grave kablene ned i 

veien vi bygde. På den måten 

slipper de å bli synlige og skjemmer 

derfor ikke i naturen som 

andre kraftledninger. Vi reduserer 

også behovet for vedlikehold. Det 

at vi la kraftstasjonen inni fjellet 

fremfor å legge den i eget bygg 

på utsiden, var også et smart 

trekk. Tenk for eksempel hvilken 

skade et ras kunne ha påført stasjonen. 

Nå ligger den beskyttet i 

fjellet. Det eneste man kan se av 

kraftstasjonen nå, er et hull i fjellet, 

inngangen vår. Det er dermed 

ingen grunn for naturvernere å 

protestere. 

– Den eneste motforestillingen 

Svartdalen Kraft 

Startet 17. januar 

Eies av Andvik Kraft AS, 

Fjellkraft AS, 

Kraftpartner ASA og andre. 

Årsproduksjon på 30 GWh 

Kjetland Kraft 

Startet 1. september 2004 

Eies av Albert Kjetland Kraft 

og Kraftpartner ASA. År 

Årsproduksjon på 6 GWh 

noen kritikere hadde, var at de 

”følte at naturen ikke enger var 

uberørt”. Slikt ”føleri” kan vi 

ikke ta hensyn til når vi snakker 

om utbygging av fornybar energi 

som også gir distriktene økte inntekter 

og arbeidsplasser, understreker 

Johnsen. 

Tidlig-ordfører Albert Kjetland 

lager nytt liv til gårdeen som 

har gått i slekt i mange generasjoner. 

Store investeringer 

Skuggedal og Johnsen er ennå 

ikke ferdige med sluttregningen, 

men det er snakk om totale investeringskostnader 

på rundt 64 millioner 

kroner. Det har derfor vært 

behov for eksterne investorer. 

Kraftpartner ASA, med KLP på 

sin eierside, har gått inn som 

eiere sammen med Andvik Kraft 

AS, Fjellkraft AS og andre mindre 

investorer. 

- Det er ikke penger å tjene de 

første årene, men etter hvert, og 

særlig med dagens strømpriser, 

gjør vi business, tror Johnsen. 

På spørsmål om hvorfor ikke 

flere grunneiere med fallrettigheter 

gjør det samme når det er 

penger å tjene, svarer han: 

- Det er nok mange som ønsker 

og planlegger å gjøre som oss. 

Ett hinder er selvsagt mangel på 

kompetanse, men det finnes 

instanser man kan bruke. En 

annen årsak er mangel på nettkapasitet. 

Bare i Sogn og Fjordane

er det planlagt 60 tilsvarende 

småkraftverk. Disse er foreløpig 

på skissestadiet fordi det mangler 

nettkapasitet. De store aktørene 

må prioritere dette dersom vi skal 

klare å bygge ut flere miljøvennlige 

og effektive småkraftverk. 

På tunet 

Noen få kilometer fra Andvik, i 

luftlinje vel og merke, bor Albert 

Kjetland. Han er fortsatt bosatt 

på gården han overtok som 14åring 

da faren hans døde. 

Kjetland har jobbet i skoleverket 

og vært ordfører i tillegg til å 

drive som sauebonde. Nå er det 

småkraftverket som er hans attåtnæring. 

– Hovedelva ble for mange år 

siden solgt til kraftaktører. Men 

sideelva har jeg fallrettigheten til. 

Så da det for noen år siden ble 

lansert storstilte planer om gedigen 

utbygging i området, bestemte 

jeg meg for å realisere mitt 

eget kraftverk – dog i mindre 

skala som ikke ville ha enorm 

inngripen i naturen, forteller 

Kjetland. 

Resultatet er et lite bygg nær sagt 

på tunet, som huser kraftstasjonen 

med en årsproduksjon på 6 

GWh. Kjetland Kraft, der også 

Kraftparter er inne som investor 

og eier, har tjent penger fra de 

startet opp 1. september 2004. 

- Vi har hatt investeringer på 

rundt 9,5 millioner kroner. 

Potensialet for inntjening er stort. 

Det er imidlertid ikke tanken på å 

bli rik som driver den tidligere 

ordføreren. 

- Det har bodd mennesker på 

denne gården i 500 år. Om det 

fortsatt skal leve mennesker her i 

fremtiden, må vi finne andre inntektskilder. 

Småkraftverk er i så 

måte en god løsning, både for 

menneskene og naturen, mener 

Albert Kjetland. 

Odd Skuggedal er daglig leder i Svartdalen Kraft, mens hans svigerfar 

John Johnsen var den som tok initiativet til småkraftverket 

Svartdalen Kraft. 

Penger å tjene 

Med dagens og forventede 

fremtidige kraftpriser, ser 

KLP på småkraftsektoren 

som et interessant område 

å investere i. Det var 

årsaken til at KLP gikk inn 

på eiersiden i Kraftpartner 

ASA. I tillegg skaper 

denne virksomheten økt 

sysselsetting og økte inntekter 

til distriktene. 



Den dag i dag kan vi se spor 

etter flere av de rundt 2000 mindre 

kraftverkene som lå spredt 

rundt i bygdene i landet på 

1940-tallet. De sørget for energi 

til møller og sagbruk, og ga 

strøm til gårdene. Etter hvert 

begynte vi å tenke stort innenfor 

energiforsyning, og det var ikke 

lenger lønnsomt å drive småkraftverk. 

Disse ble derfor lagt 

ned. Det var først på 80-tallet at 

noen ildsjeler igjen fattet interesse 

for slike mindre kraftverk. 

Høye renter og lav pris på kraft, 

satte imidlertid en stopper for 

mange av utbyggingsplanene. 

– Nå er situasjonen motsatt; vi 

har lave renter og høy kraftpris. 

Tiden er derfor mer moden for å 

etablere småkraftverk. Det finnes 

allerede et par hundre småkraftverk 

rundt om i Norge. 

Det sier Stephen Kunz, admini- 

strerende direktør i Kraftpartner 

ASA. Kraftpartner har som målsetting 

å bli en ledende aktør i 

det nordiske markedet for småskala 

vannkraftverk. KLP eier 

15 prosent av selskapet. 

Kraftpartner fusjonerer om kort 

tid med sin konkurrent Fjellkraft 

AS, og blir dermed en betydelig 

aktør på dette markedet. 

Leier fallrettigheter 

Selskapets forretningsidé er å 

kartlegge områder der naturforholdene 

ligger til rette for å 

bygge småkraftverk. Deretter tar 

de kontakt med eierne av fallrettighetene, 

og ber om å få inngått 

en leieavtale. 

– Vi står for prosjektering, bygging 

og drifting av småkraftverk. 

Vi inngår en avtale om leie 

av fallrettighetene i 40 år, og 

etablerer da et aksjeselskap der 

utleier kan velge å bli medeier 

eller kun få leieinntektene i de 

årene avtalen varer. Når de 40 

årene er omme, går rettighetene 

vederlagsfritt tilbake til bonden 

eller vedkommendes arvinger, 

forteller Kunz. 

Ifølge Kunz har vi nordmenn et 

spesielt forhold til kraft og 

vannfall. 

– Vi har en slags nasjonalfølelse 

for dette, og vil for enhver pris 

unngå å selge ut rettighetene til 

vann og kraft. Dette er også bakgrunnen 

for at vi leier, og ikke 

forsøker å kjøpe fallrettighetene, 

forteller han. 


13

14 

Et år 

med 

Mozart 

– Åja-åja-åja-å, synger 

Oslo Domkor. Nesten 50 

sangere varmer opp til en 

ny søndag med Mozart. 

TEKST Øyunn Syrstad Høydal 

FOTO Asle Huse 

Hver måned, hele året igjennom, 

vil en av høymessene i Oslo 

Domkirke bygges rundt en messe 

av Mozart for kor, solister og 

orkester. I tillegg fremfører Oslo 

Domkor de samme messene som 

konserter over hele Østlandsområdet 

i komponistens eget 

jubileumsår. 

På befaling 

Koret sitter i en halvsirkel under 

stjernene i en halvkald Oslo 

Domkirke og synger seg gjennom 

noteark etter noteark signert 

Mozart. Dirigent Tor Morten 

Halvorsen har vaglet seg opp på 

en krakk og plassert noter og 

mobiltelefon foran seg. 

– Pass på takt 20 – alle stemmer! 

Det heter KYRIE – det er noen 

som synger noe som ligner på en 

”i” der det skal være en ”y”. 

Halvorsen hører godt, han hører 

ustemte konsonanter som skal 

være stemte, vokaler som ikke 

får nok klang, korte toner som 

burde vært lange og en altrekke 

som forsvinner i kraftige basser 

Stiftelsen Kristindagene i Sel har 

siden 1990 arrangert en egen kulturfestival 

oppkalt etter Sigrid 

Undsets verdensberømte roman 

Kristin Lavransdatter. Stiftelsen 

har som formål å øke kunnskapen 

om den tilknytningen Sigrid 

Undset hadde til bygda, og om 

middelalderkulturen, med 

utgangspunkt i romanene om 

Kristin Lavransdatter og i 

middelaldergarden Jørundgard. 

Årets kulturfestival går av stabelen 

28. juni til 2. juli, og byr 

blant annet på en maleriutstilling 


Oslo Domkor har hatt pensjonsordning i KLP siden 2000. 

og sterke tenorer. Og koret følger 

konsentrert befalingene fra dirigentkrakken. 

”Et par proffe unntak” 

Oslo Domkor består av nærmere 

50 sangere. Koret deltar i høymessene 

i domkirken og under 

offisielle kirkelige arrangementer 

som kronprins-bryllup og gudstjensten 

ved Stortingets åpning. 

Dessuten gir koret egne konserter. 

av Gabrielle Kielland, et eget 

seminar om Signrid Undset, 

Friluftsmesse og ikke minst flere 

friluftsoppsetninger av Kristin 

Lavransdatter. Den utendørse 

forestillingen er bygd på Tormod 

Skagestad Arnulf Hagas dramatisering 

av ”Kransen”, den første 

romanen i Undsets triologi. Haga 

har regien på forestillingen for 

fjerde året på rad. 

KLP sponser årets arrangement 

med 20.000 kroner. 

Mer informasjon finnes på 

www.kristindagene.no 

Frode Løvik har sunget i domkoret 

i over to år, men startet 

sangkarrieren i Bryne Skolekor 

en gang for over 30 år siden. Han 

karakteriserer koret som ”godt 

øvede amatører – med et par 

proffe unntak”. 

Hver tirsdag, året igjennom, er 

det prøve. Og det er et relativt 

stort materiale sangerne skal 

synge seg varme på i løpet av 

noen korte kveldstimer. 

Seniorpolitikk er foreslått som en 

del av livsfasepolitikken i 

Psykiatrien i Vestfold HF som 

har 400 medarbeidere i aldersgruppen 

55 – 65 år. I årene fremover 

vil foretaket fortsette rekrutteringsarbeidet 

av nye medarbeidere, 

men faktum er at av dagens 

ansatte vil nær 600 være pensjonister 

i løpet av en 10 års periode. 

I februar arrangerte derfor personalenheten 

i Psykiatrien i 

Vestfold HF et seniorseminar i 

samarbeid med KLP. Målet med 

– I forbindelse med Mozart-messene 

har det vært mye nytt, men 

det er fantastisk å være med på 

dette. Opprinnelig skrev Mozart 

denne musikken til bruk i gudstjenesten, 

og det er flott å være 

med og bruke den til dette formålet. 

Korprøvene er noe jeg alltid 

gleder meg til, og for min del 

fungerer de som rein hverdagsterapi. 

Støtte til kulturfestival Vellykket seniorseminar 55+ 

seminaret var å gi den enkelte økt 

bevissthet på hvilke muligheter 

og endring man står overfor de 

neste årene. Likeledes skulle den 

enkelte få avklarende svar på 

spørsmål vedrørende å jobbe 

videre eller ta ut AFP. I programmet 

skulle man gi den enkelte 

informasjon om juridiske forhold 

vedrørende arv og skifte pluss 

aktivitet og livsglede skulle være 

tema under seminaret.

Vil du bli med i et nytt nettverk 

for risikohåndtering? 

Vet hvordan du kan unngå 

ryggskader ved å bruke 10 

sekunder ekstra? Du finner 

det på EIRM.net! 

Det handler om redusere risiko i 

norske kommuner: Skade på personer, 

bygninger, erstatningskrav, 

fugleinfluensa, terror, barneulykker, 

HMS, trafikk etc. 

Vi har gått ut til alle kommuner/fylker 

med invitasjon til medlemskap 

i vårt nettverk EIRM. Alt i 

alt har vi nå over 100 medlemmer 

og målsettingen vår i år er 

300 medlemmer! 

Dette er et personlig medlemskap 

– dersom du er interessert i medlemskap 

sender du en mail til 

EIRM@klp.no og vi sender deg 

brukenavn og passord. Det er 

gratis ut 2007! 

Risiko handler om uønskede hen- 

Pensjon 

KARI BAKKEN 

Spørsmål: 

I forbindelse med en av våre 

ansatte døde nylig fikk vi en henvendelse 

fra hans fraskilte ektefelle. 

Hun lurte på om hun har 

rett til etterlattepensjon. Han har 

giftet seg om igjen etter at de ble 

skilt. 

Fra fravær til 

nærvær… 

I helsevesenet har det vært vanlig 

å stille spørsmålet om hvorfor 

folk blir syke, for deretter å 

behandle sykdommen, eller kanskje 

forebygge den. Når denne 

andelen av ansatte er i mindretall, 

hvorfor er vi da ikke mer 

nysgjerrige å på hvorfor de andre 

holder seg friske? Med en salutogenetisk 

(frisk) synsmåte ønsker 

man i større grad å fokusere på 

hvilke faktorer som fremmer 

helse, gir påfyll, energi, motiva- 

delser, men også om utfordringer 

og offensivt arbeid i kommuner/fylke. 

Vårt nettverk EIRM 

gir deg informasjon og impulser 

om arbeid med risiko og skader. 

Dersom noe mangler gir du oss 

beskjed så skaffer vi informasjon 

og legger det ut på nettsiden. 

Som markedsleder innen kommunal 

sektor, engasjerer vi oss i 

dette arbeidet, og er i god dialog 

med mange kommuner for å bistå 

på ulike områder. Et av tilbudene 

i vårt skadeforebyggende program 

er å tilby gratis medlemskap 

i EIRM. Dette er et kunnskapsnettverk 

innen risikostyring 

og risikoledelse. Medlemskapet 

gir tilgang til et web-bibliotek 

med fagstoff innen risikostyring 

og skadeforebyggende arbeid, 

samt et on-line kurs i taktisk/strategisk 

risikoledelse. KLP er alene 

Svar: 

Siden dere spør går jeg ut fra at 

han var medlem av en pensjonsordning 

i KLP når de ble skilt. I 

så fall har hun beholdt rett til 

ektefellepensjon hvis de hadde 

vært gift i minst 10 år og hun var 

minst 45 år ved skilsmissen. Det 

er også en forutsetning at hun 

ikke fraskrev deg denne retten 

når de undertegnet skilsmissepapirene. 

Siden han har giftet seg på nytt 

skal ektefellepensjonen deles 

mellom den nye og den fraskilte 

ektefellen. Pensjonen deles da i 

forhold til hvor mange år hver av 

dem var gift med avdøde. 

sjon og flyt hos den enkelte. 

Vi ser derfor med glede at mange 

av våre kunder inviterer oss med 

i prosjekter der nettopp helsefremmende 

faktorer står sentralt: 

I Gjøvikregionen utdanner de 

interne coachere, i Molde står 

medarbeiderskap på agendaen og 

i Sarpsborg ser renholderne på 

mulighetene som ligger i ergonomi 

og livsstil. Disse og mange 

flere prosjekter kan nevnes, og 

vitner om at det nytter å se på de 

positive sidene av arbeidslivet. 

Av denne grunn skal vi sammen 

med Statens arbeidsmiljøinstitutt 

også arrangere en nasjonal konfe- 

Skade 

EINAR ELDØY 

om dette tilbudet i norsk forsikring, 

takket være det gode samarbeidet 

med Kommuneforsikring, 

som eier selskapet. 

Nytt av året er en egen KLP-inngang 

på EIRM-siden, hvor vi 

samler fagstoff som er spesielt 

rettet mot norske kommuner. 

Inngangen er under utvikling, og 

vi mottar gjerne ønsker og kommentarer 

om hva en eventuelt 

savner der. 

Er det noe du er særlig interessert 

i? Du kan søke på EIRM.net 

Etterlattepensjon til fraskilte 

Folketrygden har strengere regler 

for ektefellepensjon til fraskilte. 

Der må ekteskapet ha vart i minst 

25 år eller minst 15 år hvis de 

hadde barn sammen. Dessuten 

gjelder denne retten bare når den 

tidligere ektefellen dør innen 5 år 

etter skilsmissen. 

Både i folketrygden og i KLP 

faller retten til ektefellepensjon 

bort når man gifter seg igjen. 

Hvordan pensjonen beregnes er 

avhengig av både de etterlattes 

alder og når avøde ble medlem i 

pensjonsordningen første gang. 

Dette kan du lese mer om på 

KLPs hjemmesider eller bestille 

vår brosjyre om etterlattepensjon. 

HMS 

ØYVIND 

ARNEGÅRD 

ranse om ”Friskfaktorer i 

arbeidslivet” den 7. og 8. november 

senere i år. 

Partnerskap for 

folkehelse 

21 kommuner i Buskerud har 

gått sammen om å sette fokus på 

fysisk aktivitet. I 21 dager i perioden 

22. april til 13. mai har hver 

av kommunene hatt sin dag med 

spesielle aktiviteter. Bak arrangementet, 

som naturlig nok har fått 

navnet ”Tjueen21”, står 

Buskerud Idrettskrets og 

Buskerud Fylkeskommune. 

Arrangementet startet i 

Drammen, og de andre 20 kommunene 

fulgte opp, en kommune 

for hver dag. Arrangementene 

hadde en varighet på 2-3 timer, 

og besto av ulike fysiske 

aktiviteter for store og små, 

underholdning av lokale krefter, 

appell om betydningen av å holde 

seg i form og ikke minst en egen 

konkurranse der kommunene 

imellom kjempet om å være best 

innen spasering og andre aktiviteter 

for sentrale personer i kommunen. 

Til hvert kommunearrangement 

stilte arrangørene med egen tilhenger 

med utstyr til innebandy, 

bowling og så videre. 

Buskerud-kommunene setter nok 

pris på om andre kommuner tar 

stafettpinnen og går sammen om 

tilsvarende arrangement og kan 

gi tips og råd i planlegging og 

gjennomføring. 

2,3 mrd til 

KLPs kunder 

Kommunal Landspensjonskasse 

(KLP) avholdt 27. april sin 

ordinære generalforsamling hvor 

blant annet årsberetning og årsregnskap 

for 2005 ble behandlet. 

Generalforsamlingen vedtok at 

det skal avsettes 1,2 milliarder 

kroner til tilleggsavsetninger og 

2,3 milliarder kroner til kundenes 

premiefond. Årets overskudd på 

137 millioner kroner, overføres 

til KLPs egenkapitalfond. 

Samfunnsansvar 

KLP har nå lansert sin 

Samfunnsansvarsrapport 2005. 

Rapporten er et første steg på 

veien mot å redegjøre for selskapets 

mål og resultater i et utvidet 

samfunnsperspektiv. KLPs ambisjon 

har vært å presentere en rapport 

som tar for seg de ulike initiativ 

og aktiviteter som bygger 

opp under selskapets grenseflater 

med omverdenen. 


15

avisen 

nr 3 mai 2006 

Feier for andres dør 

Ett av de sikreste tegnene 

på at våren har kommet, 

er alt søppelet, skitten og 

grusen som kommer frem 

når snøen forsvinner fra 

veiene. Det er da folk som 

Bjørn Tore og hans feiemaskin 

er et gledelig syn. 



Hva er den største utfordringen 

når våren kommer 

og gatene skal feies? 

– Det må være feilparkerte biler 

som gjør det vanskelig å komme 

frem og få feiet der det trengs. 

Hva var det som fikk deg til 

å ta denne jobben? 

– Tilfeldigheter. Jeg kjente noen 

som jobbet her, og søkte meg inn 

i etaten. Deretter har jeg blitt. 

Godt arbeidsmiljø og varierte 

oppgaver gjør at jeg trives. 

Og oppgavene er …? 

– Våren feier jeg alle de lokale 

veiene samt gang- sykkelveiene 

langs riksveiene. Det er ca. 400 

kubikk sand og grus som skal 

opp. Og det tar sin tid når jeg i 

en fart på 1-2 kilometer i timen 

skal spyle og koste 120 kilometer 

vei. Når jeg er ferdig med denne 

jobben, og feiret det med bløtkake 

på avdelingen, tar jeg til med 

å asfaltere. Vinteren går med til å 

brøyte snø og strø. Slik går året. 

Er det særlig ille i år etter 

en snørik vinter på 

Østlandet? 

– Det er klart det er mye grus i 

år. Og når snøen ligger til midten 

av april, så får vi kortere tid på 

oss til å rydde veiene. Alt skal jo 

helst være klart til 17. mai, og 

ungene gleder seg til å ta frem 

sykkelen og sykle på grusfri 

asfalt. I år har vi nok 14 dager 

kortere tid på oss vi hadde i fjor. 

Så vi må holde tempo! 

Blir det ikke litt ensomt her i 

bilen? 

– Jeg liker å jobbe alene. Men 

når vi har større asfalteringsjobber, 

jobber vi flere sammen. De 

mindre lappe-jobbene tar jeg 

alene. Når jeg er ute og spyler og 

feier, må jeg også inn og fylle 

vann på tanken med jevne 

mellomrom. Tanken tar 1000 

liter, og det går unna på et par 

timer. Da får jeg anledning til å 

slå av en kort prat med kollegene. 

Du sitter i støy uten hørselsvern. 

Er det i tråd med HMSreglene? 

– Nei, jeg synder nok litt der. 

Men jeg blir så varm i ørene av å 

ha dem på. Og blir det for ille, 

skrur jeg bare radioen høyere på. 

Er det mye søppel og hundebæsj 

som plager deg? 

– Vi har satt opp 160 søppelkasser 

rundt om i kommunen, og 

folk er stort sett flinke til å kaste 

hundeposene. Og her i boligstrøkene 

rydder folk rundt sine egne 

hus. Det er litt problemer med 

søppel rundt enkelte gjenvinningsstasjoner 

og gatekjøkken, 

men det å rydde opp i dette er 

ANSVARLIG UTGIVER: KLP Forsikring 

POSTADRESSE: Postboks 1733, Vika, 0121 Oslo 

BESØKSADRESSE OSLO: Karl Johansgt 41B 

BESØKSADRESSE BERGEN: Vågsalmenningen 16 

B -postabonnement 

ikke vårt ansvarsområde. 

Kommunen bruker faktisk speidere 

til å plukke søppel. Vi har 

ikke kapasitet. 

Er jobben krevende? 

– Den er krevende i den forstand 

at jeg må være fokusert og følge 

veikanten for ikke å slurve. Det 

kan bli litt slitsomt å stirre i bakken 

mange timer om dagen. Det 

er ikke så mye jeg får med meg 

av det som foregår rundt meg 

mens jeg jobber. Og det går iallfall 

ikke an å snu seg etter sommerkledde 

damer. Det går utover 

kvaliteten på jobben! 

Returadresse: 

KLP Forsikring 

Postboks 1733, Vika, 

0121 Oslo 

Navn: 

Bjørn Tore Nordlie 

Alder: 40 

Stilling: 

Fagarbeider med kompetansebevis 

som 

maskinfører 

Arbeidssted: 

Vei og park i 

Oppegård kommune 

Ansatt siden: 1988 

ANSVARLIG REDAKTØR: Ole Jacob Frich 

PROSJEKTLEDELSE: Dale+Bang 

LAYOUT: Elin Heim 

TRYKK: Kampen Grafisk AS 

OPPLAG: 23.000 Ettertrykk tillatt når kilde oppgis.

NAV - KLP

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?