Nr. 2/2010 - Norsk Sau og Geit

slaktet etter nedskjæring. Derimot fantman høy genetisk sammenhengmellom kjøttfylde målt med datatomografpå levende lam, og det som bleobservert på nedskåret slakt. Moderatetil høye sammenhenger ble også funnetmellom muskeldybde målt ved ultralyd,og kjøttfylde av de mest verdifullemusklene på lammene, fortalte Vangen.- Dette viser styrken ved å brukedatatomografi og ultralyd som redskapved utvalg av dyr for produktkvalitet,som i en farlinje, påpekte han, menunderstreket at spesielt for datatomografier det utfordringer om en tenkerseg dette brukt i større omfang.Biologiske betraktningerI et annet foredrag på avlskonferansenkom Odd Vangen inn på flere andreforhold som tilsier at en farlinje vilkunne spille en rolle i avlsarbeidet forkjøttfulle kvalitetslam framover. Etmoment som han framhevet, er deugunstige genetiske sammenhengenesom eksisterer mellom en del viktigefar- og morlinjeegenskaper, og somkan redusere avlsframgangen for egenskapeneom en prøver å forbedre dem isamme linje.- De genetiske sammenhengene kanogså utvikle seg til å bli enda merugunstige jo mer suksessfull avlen forproduksjon er, sa han.Han tok også opp mulige uønskedeendringer som kan oppstå for egen -skaper som ikke er direkte inkludert iavlsmålet, om en ensidig avler for øktproduksjon. Sammen hengen mellomtilvekst og slaktemodenhet er alleredenevnt. Et annet eksempel er at avl forøkt tilvekst også fører til sauer medstørre voksenvekt. Store dyr er tyngre åhåndtere, og de trenger mer plass ogvedlikeholdsfôr.- Om sauene blir for store, kan detogså gå utover evnen deres til å utnyttebeiteressursene i fjellet, mente Vangen.- Deler en avlsarbeidet inn i en farogmorlinje derimot, vil en i morlinjakunne ha mer kontroll på egenskapersom voksenvekt, da «produksjonsegenskaper»ikke vil være så sterkt vektlagt idenne linja. Dette vil kunne bidra til enmer funksjonell sau i framtiden, hevdethan.Erfaringer fra andre landVangen var også opptatt av at det er entrend mot mer bruk av kryssingsavl ihusdyravlen internasjonalt. Av interessanteinternasjonale forskningsresul -tater det siste tiåret refererte han blantannet til at såkalte trerasekryssingerhar utviklet seg til en vanlig produksjonsformpå sau i andre land, og atfarlinjer med ekstra god kjøttfylde idisse landene har vist seg å være lønnsomt.I denne sammenheng var hanblant annet inne på at bruk av ulikeraser i far- og morlinja vil kunne gi enekstra gevinst i slakteutbytte, i form avkryssingsfrodighet hos avkommene.- Interessen for ulike raser og ulikvektlegging av egenskaper i saueholdet,både på grunn av produksjonsforholdog -betingelser, ønsket om mer variasjoni produktspekteret av lam, og ogsådelvis på grunn av mer hobbypregedeinteresser, er i det hele tatt noe somkunne blitt bedre utnyttet gjennomfar- og morlinjer, mente han.- Dette ville kunne gjøre flere interesserti avlsarbeid, og dermed føre til atavlsframgangen ble større, argumen -terte han.Vangen var ikke fremmed for atkrysningslam kom til å utgjøre i hvertfall 40% av det norske lammekjøtt -markedet i framtiden.- Dette betyr i tilfelle at ca. 20% avalle sauene som er med i avlsarbeidetbør tilhøre farlinja, mens ca. 80% avsauene bør tilhøre morlinja, avsluttethan foredraget sitt med.Av Leiv Sigbjørn EikjeFarlinjas avlsmål ogpraktiske organiseringAvlssjef i Norsk Sau og Geit(NSG), Thor Blichfeldt, snakketom hvordan NSG sittengasjement i en eventuellfarlinje kunne tenkes å se ut.Om en velger å satse på en farlinje,sa Blichfeldt, blir det viktig at enkan tilby farlinjeværer over helelandet. Dette er mulig å få til omfarlinja blir en del av virksomheteni dagens væreringer med Norsk KvitSau, sa han. På denne måten kanalle de som ikke er med i det organiserteavlsarbeidet få kjøpt seg enkjøttvær til bruksdyrkryssing. Atfarlinja blir en del av værering -virksomheten gjør også at de somkjøper avlsværer vil få tilbud om bådefarlinje- og kombinasjonslinjeværer frade samme besetningene. Dermed vilfaren for sjukdoms smitte bli mindre,understreket han.Om en farlinje i NSG sin regi skalstarte opp i nærmeste framtid, må en tautgangspunkt i de slakteegenskapenesom det i dag blir betalt for, fortsattehan, - det vil si slaktevekt, og slakte -kvalitet målt med EUROP-systemet. Daøkt slaktevekt er det som betyr mest forøkonomien, bør denne egenskapenvektlegges med hele 50% i enseleksjons indeks, mens slakteklasse ogfettgruppe bør vektlegges med 25%hver, mente han.Samtidig vil ingen vektlegging avlammetall og andre søyeegenskaperAVLSSJEF: Thor Blichfeldt var initiativtakerentil landets aller første nasjonaleavlskonfe ranse for sauenæringa og bidrogsjøl med flere faginnlegg.antagelig gjøre farlinja, isolert sett,mindre lønnsom enn kombina -sjonslinja, minnet han om. Derfor erdet viktig at farlinja ikke blir størreenn nødvendig. Samtidig må denvære så stor at en har mulighet for ådekke etterspørselen etter «kjøtt -værer», sa han. En farlinje bør derforha mellom 5000 og 10.000 sauer,mente Blichfeldt. Dette representereret lavere antall enn det Vangenantydet.18 • Sau og Geit nr. 2 /2010