Nr. 2/2010 - Norsk Sau og Geit

lammeprodusenter, med omtanke foregen økonomi, må stille seg fremover.Kan det være slik at det økonomisk vilvære mer rasjonelt å levere lettere lamtidlig på høsten enn å forsøke og fôredem frem til høye gjennomsnittsvekter?Hvor mye MÅ tilveksten være?Som et minimum må tilveksten,omsatt i kroner, være lik eller størreenn prisfallet pr. kg. Dette fremstårsom selvfølgelig - men hvor mangelammeprodusenter vet hva tilvekstenda må være?Se for deg at du har sanket et lampå 40 kg levendevekt og at avregningsprisen,inkl. grunntilskudd, kommendeuke er kr 46,-. Slaktevekten er et spørsmålom hold, men teoretisk vil lammetveie 16 kg slaktet (Slakte-% på 40).Grafene i diagrammet uttrykker hvormye tilveksten må være ved et gitt prisfallfor å gi samme utbetaling som førprisfall. Eksempelvis gir 16 kg slaktevekten utbetaling på kr 736,- (før alletillegg). Er det varslede prisfallet påkr 1,50, må tilveksten være 540 g for ågi samme utbetaling (blå linje).Verdien av fôrLammene trenger imidlertid noe fôrfor å få god tilvekst. Et lam på slutt -fôring kan godt legge i seg et parfôrenheter (FEm) i døgnet. Godthåbeite kan ha en fôrenhetspris på 50øre, mens tidlig høstet rundballefôrikke unormalt koster kr 1,50 pr. FEm.Førstnevnte må generere ytterligeretilvekst tilsvarende kr 7,- (rød linje),mens i det siste tilfellet må tilvekstenkompensere ytterligere kr 21,- (grønnlinje) pr. uke.Skal vi holde oss til eksemplet medet prisfall på kr 1,50 pr. kg, så må densom gir rundballefôr ha en tilvekst påminimum 1 kg på lammet pr. uke for åunngå økonomisk tap!Realistisk tilvekst- Hvor mye, realistisk sett, legger et lampå seg på høstfôring?For å kunne ta stilling til dette, måden enkelte gå gjennom tidligerenotater fra egen besetning. Norturaeiernehar i tillegg tilgang til bra faghjelpfra sine rådgivere, og særlig påNorturas nettsider finnes mye fagstoffom dette temaet. Videre bør artikkelen«Sluttfôring av lam» i Sau og Geit4/2008 (s. 16 og 17) være obligatorisklesning.Variasjonen i daglig tilvekst er stor.Selv ved tidlig høstet rundballefôr ertilveksten ofte under 200 g pr. døgn(uten kraftfôr). Høstbeite vil kunne ginoe bedre tilvekst, men da må det væreprima!Arbeidsbelastning og alternativtbruk av fôrGrafene inkluderer ikke timekostnadenefor bonden. Bonden skal ha vederlagfor tilsyn, flytting mellom beiter,fôring etc. Videre har svært mangesauegårder i minste laget med høst -beiter. Fôret som går til lammetilvekstgir, med andre ord, tapt verdiskapingpå andre dyr. Verdien av disse faktoreneer det ikke mulig å fastslå konkret,fordi variasjonen er svært stor fra gårdtil gård. Poenget er at bonden må gjøreen vurdering av disse faktorenesbetydning i egen drift, når valget omslaktetidspunkt skal tas.Tilvekstkurven har vi, for enkel -hetens skyld, laget lineær. I praksis viltilvekstkurven være fallende, ettersombeitet blir dårligere utover høsten.Målet med denne artikkelen er å gjøredriftslederen i lammeproduksjonenbedre egnet til å ta bedre økonomiskebeslutninger – i dette tilfellet når hvilkelam bør sendes til slakt.Dag Høiholt-Vågsnesdallerud@gmail.comSau og Geit nr. 2/2010 • 31