Nr. 2/2010 - Norsk Sau og Geit

LederSkal det være matproduksjoni Norge i framtiden…?Ja, dette er nå i ferd med å bli ethovedspørsmål foran årets jordbruksforhandlingerog i manges øyne ervilkårene som kommer gjennom åretsjordbruksavtale helt avgjørende forvidere drift.Ikke bare jordbruket, men allearbeidstakere i Norge går nå inn i enperiode med lønnsforhandlinger.Forventningene er helt naturlig høyeetter at vi har en tid bak oss medfinanskrise og stor usikkerhet. En kanvel imidlertid si at vi her i landet ikkehar merket så mye til denne krisensom mange hadde fryktet. Finans -viterne går imidlertid i disse dager utog advarer med at «krisen» slett ikkeer over.Uansett er det presisert at det i årer lavtlønnsgruppene som skal prioriteresi lønnsoppgjørene. Jaha, tenkermange av oss da – det betyr jo atdet er landbrukets tur, for her liggerinntektene fremdeles langt underlønnsnivået i industrien. Dette gir joforventninger om et løft for bøndene.Men hva skjer så? Jo, både stats -minister Jens Stoltenberg og finans -minister Sigbjørn Johnsen går friskt utog varsler at det må vises moderasjoni kravene fra jordbruket. Videre gårArbeiderpartiets nestleder, HelgaPedersen, ut og påpeker at det i årbare må bli snakk om omfordeling.Dette betyr vel, i dette tilfellet, noeslikt som at det skal tas fra noen somikke har så mye og gis til andre somheller ikke har så mye. Men dette erjo slett ingen løsning for inntekts -utviklingen i landbruket.Landbruks- og matminister LarsPeder gikk også tidlig ut og snakketom omfordeling, men har etter hvertgått over til å varsle nøye prioritering.Nå sant skal sies har jordbruket desiste 3-4 årene fulgt andre yrkes -grupper i inntektsutviklingen. Det vil siat næringa ikke har sakket akterut iforhold til de andre. Men statsrådBrekk har også tatt til orde for atgapet til andre grupper skal tettes ogdet er berettigede forventninger om atdette blir fulgt opp. Det bør også værehelt klare ambisjoner hos jordbruktsforhandlingsparter om å styrke denposisjonen næringa har. En bør gi denrødgrønne regjeringen klar melding omat det er i år det virkelig må synliggjøresom det er politisk vilje til å opprettholdeen egen matproduksjon iNorge.Hvordan er så småfeholdets forventningertil årets jordbruksforhandlinger?Det er en kjennsgjerning atdet, spesielt for saueholdet, har værtnoen brukbare oppgjør de senereårene, som har gjort at dennenæringa har tatt igjen mye av detgapet som var opp til de øvrige produksjonenei landbruket. Dette vil si atbåde geite- og sauenæringa liggernesten på nivå med de andre produksjonene.For Norsk Sau og Geit er deten klar forutsetning at denneposisjonen må følges opp.I NSGs innspill er det beitetilskudd,og da først og fremst tilskudd tilutmarksbeite, som er prioritert høyst. Itillegg er det gitt innspill til avtale -partene om oppfølging av både prisog husdyrtilskudd nettopp for ikkeigjen å sakke akterut i forhold til deandre produksjonene. At det må gis tilskuddtil påsatte lam og kje har værten gjenganger i mange år, og dette ersvært viktig for næringa. Videre er oppfølgingenav prosjektet «Friskeregeiter» og behovet for satsning på«radiobjeller» med i NSGs innspill.Landbruks- og matdepartementethar i løpet av vinteren satt i gangforberedelsene til en ny stortings -melding om landbruk og matpolitikk.Grunnleggende målsetninger er åsikre selvforsyningen gjennom øktmatproduksjon, der miljømål er ivaretatt.Videre er det et mål med variertlandbruk over hele landet. Meldingenskal være klar til behandling iStortinget våren 2011. Det ergjennom arbeidet med dette atgrunnlaget for landbruket i det nestetiåret skal legges, og næringa blir bedtom å komme med innspill.Det norske landbruket går altsåsvært spennende tider i møte, bådenår det gjelder det kommende jordbruksoppgjøretog den nye stortingsmeldingen,men når alt kommer til alter det kun én ting det hele står ogfaller på – og det er politisk vilje!Sau og Geit nr. 2/2010 • 3