Last ned i fulltekst - SIFO

Del 3 25IndividualiseringBruk av smykker, slik som øredobber, eller halskjede, som en annen av de kvinneligeinformantene brukte, er en form for individualisering av uniformen. På samme måtesom kvinnene bruker smykker til uniformen om bord, bruker menn klokker. De vargjerne iøynefallende, skinnende og blanke, og noen påfallende store. Flere av mennenehadde også ring på fingeren, noen fordi de var gift eller forlovet, mens andre bareringen de får i Sjøforsvaret etter endt utdannelse (bachelor grad). En annen form forindividualisering, eller utstyring, av uniformen som flere på fartøyet benyttet, er nøklersom er festet til stroppen i buksen og som dermed er synlige nedenfor jakken oggenseren. Noen hadde også en lommekniv festet samme sted. De to kokkene om bordbar både flashgear, et stort nøkkelknippe og en større kniv festet til buksen på høyreside, slik at de fikk en slags, stor oppakning på den ene siden. Måten mange av besetningenputtet luen i sidelommen på buksen kan også være en form for individualiseringav uniformen. Som oftest er det den blå bereten som bæres slik. Den brettessammen på en bestemt måte og legges slik at den stikker litt ut, og med fronten avluen med gradsmerket synlig opp av lommen. En av offiserene gjør det på sammemåte med sin private lue (av merket Lowepro).Generelle erfaringer med uniformeneOppfatningene om den eksisterende uniformsbekledningen var blandete hos besetningenpå minesveiperen. Dette gjaldt både tjenesteantrekket og arbeidsuniformen.De fleste tilbakemeldingene dreide seg om overtrekksantrekket, den såkalte Piet beståendeav jakke og bukse – det vil si de klærne som senere ble laget i ny modell ogsom senere i rapporten vil bli omtalt som Fartøysbekledning. Spesielt noen av dekvinnelige informantene var misfornøyd. Andre av de kvinnelige informantene synesde passet greit og fungerte bra nok i arbeidshverdagen. Den mannlige delen av besetningenhadde mindre innvendinger mot uniformene. Felles for både kvinner og mennvar at de mente en god del kunne forbedres. Det ble påpekt at alle deler av uniformenble påpekt at hadde forbedringspotensialet.En generell tilbakemelding, var at ikke alle fikk klær som passet, eller var tilpassetgodt nok bæreren og de arbeidsoppgaver som skulle utføres. På spørsmål om hunønsket å endre noe på uniformen svarte en av de kvinnelige informantene:Jeg ville kanskje ha endra [-] passformen da. Det ville jeg gjort. [-] Dener jo jævlig svær da, den henger og dingler. 17Og om buksene fortalte hun følgende:Men altså, buksene er jo ikke laget for jentehofter, vil jeg si da. [Fordi deer for smale] Ja. Og så er de ofte for vide igjen i låra. Nå er jeg liten da.Presser meg inn i den… 18Mange klaget også over at de ikke klarte å holde varmen i uniformen, verken i klærne,på hodet, hender eller føtter. De frøys også i halsen. Et forslag som ble fremmet17 Informant C, 2010 (transkripsjon s. 20)18 Ibid. s. 21