Last ned i fulltekst - SIFO

30Sjøforsvaret i ny draktså vil dette bli et større problem hvis noen plagg brukes stort sett hele tiden, istedenforat det byttes mellom flere ulike påkledninger. Utfra dette blir informasjon om korrektuniformsbruk og -sammensetning viktig for at besetningen skal kunne ha enfunksjonell, behagelig og mer varig arbeidsbekledning om bord. Problemet for bærerneblir da de mange klesskifter som må gjøres, som de mener er upraktisk og dermedikke foretar.Utdeling, utskifting og utseende til bekledningenPersonellet får utdelt uniformsbekledningen når det begynner i tjenesten. Tidligerefikk hver enkelt utdelt to sett både av tjenesteantrekket og arbeidsuniformen. Overtrekkjakke og bukse (piet) er avdelingsutstyr og finnes om bord på fartøyene til benyttelse.Uniformsreglementet sier at personellet til enhver tid skal ha komplett uniformsutstyr,og at utstyr som blir ødelagt eller går tapt skal kompletteres umiddelbart.25 Nytt utstyr fås ved henvendelse til bekledningsdepotet. Fartøyene har også etmindre uniformslager om bord som reserve hvis utstyr blir ødelagt på oppdrag. Det erikke tillatt å bruke privat tøy. Uniformsreglementet setter også krav til vedlikehold,stell og oppbevaring av uniformene og utskifting av slitte plagg og effekter, for at deskal se «proper» ut og slik at klærnes fasong beholdes og varigheten forlenges. 26Til tross for reglementets krav til uniformenes utseende, kan det være stor forskjell iforhold til synlig slitasje. En del av personellets uniformer bærer preg både av ulik oglengre tids bruk. Det er mulig å se slitasjeforskjeller på uniformene til de som jobberfor eksempel på dekke eller som maskinist, i forhold til de som har en kontorjobb.Men i følge han så er det lett å se ut fra slitasjen på uniformene. De som sitter på kontorser alltid ut til å ha nye uniformer, mens de som jobber på fartøy, og spesielt desom jobber på dekk eller som maskinist, har uniformer som er blassere og mer slitt.Tilsvarende observerte forskeren fra SIFO. Da hun sammenliknet den ubrukte uniformensom hun bar på feltarbeidet med dem som de kvinnelige informantene hadde,så var de vesentlig blassere, slitte over det hele og noe frynsete nederst på kantene ogpå ermene. Noen av informantene påpekte slitasjen som oppsto på grunn av vissearbeidssituasjoner ute og i maskinen. Erfaringen var at spesielt bukseknærne var etslitasjepunkt. På fartøydekket er det blant annet en ru overflate som kan rive opptøyet i visse operasjoner hvor det var nødvendig å bevege seg fram og tilbake påknærne, for eksempel i forbindelse med havari, behandling av skadde, montering avdykkerflasker osv.Praksis for utskifting, uttak og stell av klærInformantene var usikre på hvilke retningslinjer som gjelder for utskifting av uniformsutstyr,hva de kunne få av klær, hvor mye og hvor ofte. De visste heller ikkehva retningslinjene sa om når klær var for slitte eller ikke så ordentlige ut. De flesteav informantene mente at de maks kunne få skiftet ut uniformene to ganger i året, ogklaget over at de som sliter ut klærne oftere ikke fikk skiftet dem ut. Det ble også fortaltom en episode hvor en hadde gått for å bytte noen klær, men som hadde fått beskjedom at de ikke var nok slitt til å få nye selv om fargen nærmet seg grå. Flere av25 Uniformsreglementet for Sjøforsvaret SAP-7(F), s. 1926 Ibid.