Last ned i fulltekst - SIFO

26Sjøforsvaret i ny draktvar å tilby en ullfrotte med høy hals, fordi den høyhalsete bomullen er for kald alene.Det var ikke uvanlig at besetningen tok på seg både den høyhalsete bomullen og ullfrotteenunder uniformsjakken i kaldt vær, blant annet fordi mange jobbet med jakkenåpen i halsen.Ripstopp-funksjonen i arbeidsuniformen, som er et integrert rutenett/cellemønster iselve tekstilene, fungerer heller ikke tilfredsstillende i følge informantene. De haropplevd at tøyet likevel kan bli revet opp, noe de mente hadde sammenheng med atkvaliteten ikke var god nok. Flere informanter ønsket at også tjenesteantrekket, somikke hadde integrert ripstopp og var i et stoff som tålte mer slitasje og var mer standhaftigmot rifter. Noen av informantene mente at fargekvaliteten generelt var dårligpå klærne, og ønsket at de var mer vaskeekte og tålte bedre den daglige bruken.Overtrekk jakke og bukse/tjenesteantrekketInformantene mente at overtrekksjakken til tjenesteantrekket ikke beskytter godt nokmot vind og vann. Dette er viktige egenskaper ved klærne for dem som jobber utendørs.Regntøyet som er ment å ha utenpå uniformen, ble ikke alltid brukt selv om detvar regnvær, og når besetningen ble utsatt for sjøsprøyt, ble de fort våte og kalde.Informantene mente dessuten at regntøyet var altfor tett og ikke ventilerte godt nok.Overtrekksbuksen var ikke mye brukt, fordi den ikke var vanntett. Isteden ble buksentil arbeidsuniformen brukt.Arbeidsuniformen (M/2000/US)En hovedinnvending som informantene framførte mot arbeidsuniformen var at stoffetvar stivt, ikke minst den stive kragen var ubehagelig. En annen innvending var at jakkener for bred over magen, og at flere derfor gikk ned en størrelse for at den skullepasse i forhold til dette, men som dermed førte til at den ble for kort på ermene. Viderevar kritikken at jakkeermene enten var for trange eller for vide, og at ingen av detre innstillingene nederst på ermene passer. Når det gjaldt buksene, så var et genereltønske at de burde være litt videre. Flere av kvinnene ønsket at buksene fantes i ulikestørrelser, slik at de kunne få dem med lengre ben, uten at de samtidig fikk større livvidde.Et generelt problem med tekstilene var at de ble fort slitte.KvinneuniformeneKvinnemodellen av tjenesteantrekket ble i liten grad brukt. Det hadde sammenhengmed at snittet oppleves dårlig tilpasset deres kropp og dermed var ukomfortable åbruke. Informanten som er sitert tidligere i denne rapporten mente at buksen har etoverdrevent feminint snitt. Den var altfor smal i livet, vid i lårene og smal nederstigjen. Hun mente også at skjørtet som hørte til tjenesteantrekket både var for smal oghøy i livet. 19 Når det gjaldt jakken beskrev hun den som bedre tilpasset kvinnekroppen.I følge henne hadde den ikke et like utpreget feminint snitt. Den skilte seg fraherremodellen med en litt annen passform og noen detaljer.19 Informant A, 2010 (transkripsjon, s. 7)