Last ned i fulltekst - SIFO

46Sjøforsvaret i ny draktfalsutdanning, mot 118 av 596 i 2010. 41 For mennene ligger tallene relativt konstantepå over 800 i befalsutdanning. På minefartøyene i denne undersøkelsen er det vanligviskun et fåtall kvinner som er mønstret på samtidig. Det betyr også at det er svært fåav det overordnete personellet som er kvinner, og de fleste kvinnene jobber inne påfartøyene. I tillegg er det langt færre kvinner enn menn som har, og også ønsker å ha,lang karriere i Sjøforsvaret. Kjønnssegregeringen er med andre ord stor, og tallene forrekruttering og den lave stabilitet i den kvinnelige deltakelsen samsvarer med de utfordringenesom Forsvaret står overfor generelt.Årsakene til den lave deltakelsen er mange og sammensatte. En av årsakene antas åvære vanskeligheter med å kombinere familieliv og karriere i Forsvaret, noe som er etstørre problem for kvinner enn for menn. For eksempel er det slik at hvis en blir gravid,så blir vedkommende dimittert umiddelbart på grunn av potensielle farer somtjenesten på et marinefartøy representerer. Det kan virke som om det for mange kvinnerkan være vanskelig å komme tilbake til tjeneste igjen etter lengre tids fravær. Medbarn i familien er det videre et problem med at tjeneste i Sjøforsvaret innebærer langereiser og mye sammenhengende fravær i dager eller uker i strekk. Også arbeidstidenekan være vanskelig å kombinere med familieliv. Inntekten som en tjeneste i Sjøforsvaretgir avhenger av overtidsjobbing. I det hele tatt vil tjenestegjøring og arbeid iSjøforsvaret kunne gi usikkerhet med hensyn til inntekt, da det for kvinner som ergravide eller har omsorg for barn ikke får lov, ønsker eller kan være med på oppdragog reiser. Det er også normalt slik i arbeidslivet at det er vanskeligere for kvinner ennfor menn å være lenge borte, da det innebærer at den andre parten i et forhold må taansvar for hele omsorgen for barna og dermed får mindre tid til sin jobb. Det har vistseg at det er lettere for mange kvinner å påta seg omsorgsrollen i slike situasjoner ognedprioriterer karrieren hvis jobben krever fravær fra familien over lengre perioder.Nestkommanderende på et av fartøyene i undersøkelsen påpeker nettopp dette, at deter så mange kvinner som slutter og ikke kommer lenger enn til å være menige ombord. Jobb i Sjøforsvaret med de mange fraværsdøgnene og reisene lar seg ikke kombineremed familie. Men også menn på disse fartøyene finner dette vanskelig, noedenne nestkommanderende også gjør, og sier at han er avhengig av at kona tar foreldrepermisjonen,ellers hadde han ikke kunnet fortsette i sin jobb.Skjevhetene når det gjelder hva slags type arbeid og stillinger kvinner og menn har erogså stor, og relaterer seg ikke bare til ansiennitet og evne til å stige i gradene. En avde kvinnelige informantene fortalte at det hovedsakelig er flest kvinner som jobber iforpleining og sanitær 42 . Hun fortalte om to kvinner på et annet fartøy i Sjøforsvaretsom er henholdsvis maskinist og artillerioffiser, noe hun mente var veldig sjeldent.Ingen kvinner jobber som dekksmatroser, eller «gutta på dekk» som de gjerne kalles,som oppfattes som tøffere enn andre grupper om bord. 43 Det er dekksmatrosene somer mest utendørs, og som skyter og driver trålen etter miner. Således har de kanskjeden jobben om bord som framstår mest tradisjonelt maskulin ved å være fysisk ogtøff. Arbeidslivet i fartøyene er dermed til dels svært kjønnssegregert basert på typerjobber som kvinner og menn innehar.41Forsvaret på internett: http://forsvaret.no/om-forsvaret/fakta-om-forsvaret/Sider/tall-og-statistikk.aspx[3.3.2012]42 Informant B43 Ibid.