Last ned i fulltekst - SIFO

Del 3 29OverlevelsesdraktenOverlevelsesdrakten er svært viktig for personellets sikkerhet og mulighet for overlevelsei en krisesituasjon. Den finnes bare i én størrelse (one size). Under feltarbeidetpå minerydderen fikk de to tilstedeværende kvinnelige forskerne fra prosjektet demonstrerten påkledning med overlevelsesdrakten. Det viste seg at den passer godt tillitt høye menn, sammenliknet med lavere menn og kvinner generelt. Forskeren fikkprøve overlevelsesdrakten og opplevde nærmest å «drukne» i den. Den ene informantenhadde problemer med at hodet hennes var for lite, slik at det var vanskelig å fådrakten tett inntil og få den til å holde seg på plass rundt hodet. Dermed vil overlevelsesdraktenkunne bli fylt med vann hvis man må gå fra borde. Et annet problem er athvis en person får på seg en stor drakt, blir det vanskelig for eksempel å kunne klatrei en stige. Det var et tilfelle hvor benene til en i besetningen bare var halve lengden avdraktens ben. En av de kvinnelige informantene fortalte at hun på grunn av dettebrukte mye krefter på å holde seg fast og dra seg opp etter armene når hun hadde påseg overlevelsesdrakten.KonklusjonGenerelt var det behov for større utvalg når det gjaldt størrelser av uniformsklærne.Det ble etterlyst større variasjoner i bredder og lengder, for at personellet skulle kunnefå klær som passet bedre. Dessuten virker det som tekstilene ikke har god nok kvalitettil de påkjenninger klærne blir utsatt for. Kvinnene har egne behov når det gjelderklærne, i forhold til hvordan de passer og fungerer for dem, men ikke alle ønsketen egen kvinnemodell som skiller seg fra mennenes. Noen av dem ønsket at bekledningenskal være lik og uniform for alt personell, slik at de som kvinner ikke skillerseg ut. Noen av kvinnene gjorde noen justeringer på klærne ved å sy om litt på snittet,for å få dem til å passe litt bedre. Det var også tilfeller av annen tilpasning av bekledning,for eksempel genseren som ble klippet opp og sydd nederst på ermene.Det virket som det ble delt ut mye tøy, spesielt undertøy, som ikke ble brukt. Dendårlige passformen og kvaliteten gjorde at nesten ingen brukte undertøyet som tilhørteuniformen. Ingen av informantene etterspurte et forbedret undertøy, siden de foretrakkå bruke sitt private. Derimot ble det etterspurt et alternativ ullfrotte i høy hals,eller en Bøff som muligens kunne erstattet denne. Det var også et sterkt ønske om skosom både kunne holde varmen og som ikke var så tette at de ble klamme når de blebrukt innendørs. Et annet presserende behov virket å være overlevelsesdrakter i flerestørrelser.Det er også behov for uniformsklær og -utstyr som kan holde personellet tørre ogvarme. Det gjelder i særdeleshet sko, men også luer, hansker og votter. Informanteneønsket generelt sett et annet uniformsutstyr enn det de hadde tilgang på. Men klær blirikke bedre enn den måten de brukes, og det som kan kalles skjevbruk av uniformsklærnevirker å være utbredt. Det dreier seg om hva som velges av klær til ulike situasjoner,og at visse typer klær og kombinasjoner av klær brukes for lite eller for mye.Det virker som mange av informantene ikke alltid bruker uniformsklærne etter denhensikten produsenten har hatt. For eksempel brukes buksen som er en del av arbeidsuniformenistedenfor den som tilhører tjenesteantrekket, og regntøyet brukeslite. Besetningen kler seg ikke alltid lag på lag, som kan være nødvendig for å holdevarmen, og med regntøy, for å holde seg tørre. Når det gjelder slitasje og vaskeekthet,