Travle tiderTETT OPPFØLGING: I alt er HVSKS, medsine om lag 50 ansatte, involvert i vanvittige45 utviklings-prosjekter.Ny befalsskole. HK-416. Nettverksbasert forsvar. Military Observation Team. Nordisksamarbeid. På Heimevernets skole- og kompetansesenter er dødtid etfremmedord.Hvis noe endres i Heimevernet, kan du satsebåde kone, barn, gard og grunn på at Heimevernetsskole- og kompetansesenter (HVSKS)har en finger med i spillet. HVSKS har værtden mest sentrale aktøren i Heimevernetsomstillingsprosess siden 2004.– Vi har et helhetlig ansvar for utdanning ogtrening i Heimevernet. I tillegg er vi Generalinspektørensviktigste verktøy for å ivaretamaterielle anskaffelser. Og utviklingsaspektetpå dette med materielle anskaffelser gjør segmer og mer gjeldende, kommenterer KnutNytun, sjef for HVSKS.Viktig med tidlig suksessI fjor fikk HV-skolen i oppdrag å opprette enny befalsskole på Porsangermoen. Den skalvære underlagt HVSKS.– Det betyr selvfølgelig en ytterligere arbeidsmengdefor oss, men vi er lovet både stillingerog midler for å få det til, meddeler Nytun.– Det er forferdelig viktig at befalsskolen vioppretter er en suksess fra dag én. Garnisoneni Porsanger skal være et godt sted åvære befalselev, kommenterer oberstløytnanten.VåpenskoleHVSKS fikk status som Heimevernets våpenskolei 1993, og har siden vært sentral i alleanskaffelser og utviklinger av våpen og annetmateriell til Heimevernet, senest i innfasingenav HK-416.– Vi så behovet, gjennomførte prosjektet ogutdannet personell. Det er nettopp det somer unikt med arbeidsmetodene på skolen vår:Utdannerne utvikler og utviklerne utdanner.Da unngår man at noen lever i sin egen lilleboble og ikke forstår de store sammenhengene,uttaler oberstløytnant Kjell Olav Myhre,sjef for utvikling og utdanning ved HV-skolenOptimal utnyttelseHVSKS jobber mye med å utvikle et enhetligledelseskonsept på taktisk nivå for å løseutfordringene i kystsonen.42 HV-bladet // Juli 2009– Brorparten av befolkningen og de flesteviktige skjermingsverdige objekter liggeri kystsonen. Heimevernet er spesielt godtegnet til operasjoner i kystsonen. Dette pågrunn av lokalkjennskap, styrkesammensetting,sivilt nettverk og muligheten til enhetligkommando og kontroll.– Når oppdraget krever det, etablerer vien taktisk mobil samvirkekommando medoffiserer fra Sjøheimevernet, Landheimevernetog Luftheimevernet. På denne måten fårvi en optimal utnyttelse av de kapasitetenesom Heimevernet rår over. Vi får en bedresituasjonsforståelse og en vanvittig myeraskere beslutningssyklus. Dette er Heimevernetsmåte å tilnærme seg et nettverksbasertforsvar.– Denne utviklingen går raskt fordi Heimeverneter en såpass ubyråkratisk organisasjonmed korte kommandolinjer og endringsvilligpersonell, legger han til.HV i AfghanistanHeimevernet har bidratt med et MilitaryObservation Team (MOT) til hærens innsats iAfghanistan. Et nytt er under opptrening.– HV-distriktene stiller personell til rådighetsom hæren selekterer til team, forklarer KjellOlav Myhre.– Under opptrening støtter vi med kurs til HK-417. Underveis i hærens opptrening bidrar vimed små kompetansedrypp, fortsetter han.Når soldatene kommer tilbake fra Afghanistan,går de inn i Heimevernet igjen.– Slik får Heimevernet nye erfaringer og nykompetanse inn i organisasjonen, konkludererMyhre.Viktig rådgiverI alt er HVSKS, med sine om lag 50 ansatte,involvert i vanvittige 45 utviklingsprosjekter.Som følge av det vidstrakte engasjementeter det da naturlig at HV-skolen fungerer somen av de viktigste rådgiverne til Generalinspektøreni Heimevernet (GIHV), generalmajorBernt Iver Ferdinand Brovold.– Vi har en hyppig dialog med generalinspektøren.Det er tross alt han vi får oppdragenevåre av, så det ewr snakk om en ukentlig kontakt,kommenterer Knut Nytun, sjef for HVSKS.Ting kan tyde på at HVSKS opererer med 25timer i døgnet, åtte dager i uka og en dyp,dyp kaffebrønn.√ FAKTADMartin ØstmundsetArkivfotoette er noen av oppdrageneHeimevernets skole- og kompetansesenterer gitt for året 2009:– Støtt HV-distriktene i forbindelse medomstilling.– Viderefør samarbeid med NOBLE i forbindelsemed utvikling av materiell.– Oppdater direktiver og reglementer forHeimevernet.– Behandle saker etter pålegg fra Heimevernsstaben.– Etabler samarbeid med relevante avdelingeri og utenfor Forsvaret.– Vedlikehold og tilfør kompetanse til befali Heimevernet.– Utvikle kursplaner i samarbeid meddistrikter og regioner.– Gjennomfør kurs i henhold til produksjonsplanene.– Tilrettelegg for oppfølging og videreutdanningav befalsskoleelever.– Viderefør SAMSKANDIA.– Støtt etableringen av Heimevernetsstyrkebrønn for internasjonale operasjoner.– Støtt implementeringen av kulturreformen.
OMRÅDESJEFENhar ordetHva foregår oppe i hodet på en områdesjef?Vi som er områdesjefer er tilsatt i deltidsstillingog representerer koblingen mellomdistriktet OPL/F (de yrkestilsatte offiserene) ogstyrkestrukturen (tidligere kalt OPL/K), altsåHV avdelingene på bakken. Vår jobb er å omsetteoppdrag gitt av distriktet/høyere myndighettil relevant trening for egen avdelingmed målsetning om å få, eller opprettholdestatus FOK (Full operativ kapasitet) innenforavdelingens funksjonsområde.Min avdeling er en av de (heldige) som harhatt muligheten til å trene med mannskaperhvert år siden kvalitets- og kulturreformen bleinnført i 2005. Det er trist at min avdeling somen trenet avdeling bare tilhører halvpartenav F/O strukturen i HV. Skulle intensjonenefor kvalitetsreformen og kulturreformen blittfulgt, hadde alle avdelinger (eller i hvert fallmajoriteten) i F/O strukturen trenet årlig medmannskaper. I min enfoldighet trodde jeg atde økonomiske midlene som ble frigjort vedat HV reduserte bemanningen fra 80.000 til50.000 (nå 45.000), skulle medføre at de gjenværendeavdelinger og mannskaper skulletrenes opp til å være gripbare kapasiteter forForsvarssjefen. Nå har HV riktignok etablerten innsatsstyrke som er meget bra trenet ogutrustet, men vi må ikke glemme at I-styrkenkun utgjør en tiendepart av HV.Nytt materiell og økt kvalitet på selve opplæringenhar imidlertid gjort at de av oss somtilhører F/O styrkene, som har fått mulighetentil å trene årlig siden reformen, har oppnåddet nivå som jeg med mine 24 års fartstid i HVikke trodde var mulig. Dette har også gjorttjenesten både for befal og mannskaper myemer interessant og meningsfylt. At HV sinhovedoppgave har blitt definert til å verneverdier og infrastruktur i fred, krise og krig,har faktisk medført at det er mye enklere foren områdesjef å ”selge inn” årets trening formannskapene nå enn det var tidligere år.En områdesjefs arbeidsår kan hovedsakeligdeles inn i to, halvåret før og etter avdelingenstrening. Halvåret før er naturlig nok preget avøkende grad av grønn tenkning, fram til mangår helt over i grønn modus når selve treningenstarter. Man kan kanskje beskrive det somen slags metamorfose: Fra sivilist til soldat.Det er kanskje i dette konvergensområdet atHV sin styrke ligger. Vi som tjenestegjør somledere i HV tar med oss vår kompetanse fradet sivile og omsetter dette til militære aktiviteter.Siden vi ikke er oppdratt i systemet påsamme måte som de stadig tjenestegjørende,kan våre veier til målet være ganske forskjelligei forhold til hvilken vei mange yrkesoffisererville valgt. Det er i dette jeg tror HV sinegenart og styrke ligger. Vi kan tillate oss åvære litt rabulister og tenke langt utenfor denboksen jeg ser mange yrkesoffiserer er inne i.Det gjelder bare å se mulighetene.Under årets trening 2008, skulle områdeneSki/Enebakk og Vestby/Ås øve sammen.Oppdraget var å gjennomføre en nasjonaloperasjon som startet med innkalling ogoppdragstrening på Heistadmoen, derettertaktisk forflytning til operasjonsområdet somlå i hjemkommunen for gjennomføring av enobjektsikringsoperasjon. Målsettingen skullevære å vise fram HV i lokal teig. Hvordantreningen utover skulle være var i stor gradopp til oss. Espen Jul Larsen (sjef Ås/Vestby)og jeg har planlagt og gjennomført mangeHV-treninger sammen. Ingen av oss er kjentfor å ha spesielt mange hemninger i forholdtil hva vi mener er mulig å gjennomføre meden motivert HV-avdeling. Med andre ord:relativt frie rammer og et ideelt utgangspunktfor de med den legningen at de primært bareser muligheter.Resultatet av oppdraget vi fikk ble ”ØvelseFollo”, der blant annet rådhusene i Ski ogVestby ble besatt som objekter, og de respektivekommunesentre ble inntatt av en stormengde HV-soldater i full stridsutrustning.Med andre ord stor grad av militær synlighet.Ambisjonen var å framstå som det ”nye” HVi form av soldater med nytt moderne utstyr,bedre trening i form av at de var evaluert tilFOK (full operativ kapasitet), og som faktiskviste en stolthet for uniformen. Øvelsen barpreg av mye samspill med sivile etater sompoliti, kommune-administrasjon, beredskapsråd,brannvesen, samt publikum. Et virkemiddelsom blant annet ble benyttet i gjennomføringenvar å etablere en samfunnskontaktgruppe som ivaretok deler av den sivilekontakten. Øvelsen bar preg av å være et betydeligutstillingsvindu mot det sivile med enhøy risikoprofil, der forskjellen mellom suksessog fiasko var liten. Heldigvis gikk operasjonenbra for begge avdelingene og ble god PRfor HV og Forsvaret. En årsak til dette var vår(HV sin) evne til å se muligheter og løsningerutenfor ’boksen”, eller HV sin egenartsom noen ville kalt det. Denne delen av den”gamle” HV-kulturen bør dyrkes som en styrkeog et fortrinn videre gjennom kultur og kvalitetsreformen.Det krever imidlertid en ledelsepå distriktsnivå som evner å gi avdelingeneden friheten under ansvar som er nødvendigfor å kunne utnytte dette mulighetsrommet.Min oppfatning er at distriktsledelsen ved HV02 har denne evnen, noe som bidrar sterkt tilå gjøre min jobb som områdesjef spennendeog ut utfordrende.Får HV de økonomiske rammene som var forutsetningenfor kvalitets og kulturreformen,er det min påstand at HV vil være en gripbarstyrke som er godt egnet til å verne verdierog infrastruktur i samfunnet. HV må ikke forvekslesmed en hæravdeling med kapasitetertil å drive manøverkrigføring, men vurderessom en kompetent og gripbar styrke i forholdtil vakt og sikring, noe jeg vanskelig kan saat samfunnet skal kunne klare seg uten. Tildette formålet er HV, etter min mening, sværtkosteffektivt og godt egnet, noe som blantannet Øvelse Follo viste. Det gjelder bare forde som prioriterer fordelingen av forsvarbudsjettetå se denne verdien. Vårt ansvarsom områdesjefer i denne sammenheng er åbenytte de mulighetene som finnes til å væregode representanter og ambassadører for HVgjennom synlighet både sentralt og lokalt,samt en profesjonell holdning til de oppgavenevi er satt til å løse. Det gjelder bare åutnytte og få avkastning på den ubenyttedekapitalen som allerede ligger. Alternativet erat verdiene går tapt, noe jeg mener samfunnetikke har råd til.Kaptein Stian NorløffJuli 2009 // HV-bladet 43