Juristkontakt 5 - 2002

Spillet om lovgiverneDet havarerte fusjonsforsøket mellom Telenor og Telia er blantde enkeltsakene som Fredrik Sejersted mener har bidratt tilStortingets skjerpede kontroll med Regjeringen.SkandalelisteDet Sejersted kaller den andre kontrollbølgen, fant sted etter atklimaet for å kontrollere den utøvende makt hardnet til motslutten av 80-tallet. Det hadde sammenheng med at opposisjonen,i mangel på reelle regjeringsalternativer, begynte å rendyrkesin rolle som nettopp opposisjon og vaktbikkje. Mangeav kontrollfunksjonene vokste frem etter konkrete enkeltsaker.Skandalelisten fra perioden 1990 til 2000 er lang og førte tilflere større parlamentariske granskinger. Norges Bank-bygget,Uni Storebrands Skandia-raid, Mossad-saken, Moland-saken,ny direktør på Rikshospitalet, norsk våpeneksport, Televerketskryssubsidiering, Winix- og Tress-sakene om feilslått offentligIT satsning, støtten til ungdomsorganisasjonene, Lund-rapporten,Furre-saken, bankkrisen, kostnadene for Nordhordlandsbroenog fastlandsforbindelsene til Magerøya og Nordkapp,barnepikesaken og adopsjonssaken hvor statsråder grep inni ordinær saksbehandling, Gardermoenprosjektet, Telianorfusjonen,overskridelsene i Nordsjøen og utbyggingen av Rikshospitaleter noen av de største.Både statsråder og embetsmenn ble satt på «tiltalebenken»,og hoder rullet. Ikke minst fikk de åpne høringene mye å si.Stille revolusjonDe viktigste kontrollfunksjonene som kom, var Kontroll- ogkonstitusjonskomiteen og det nye samspillet denne fikk medRiksrevisjonen. Tidligere sendte Riksrevisjonen én rapporti året til Stortinget, men nå oversender den enkeltrapporter omsærlig viktige granskinger. Oppfølgingen av Riksrevisjonen erdermed kraftig utvidet. Samtidig fikk den nye komiteen storbetydning, både i kraft av sin egen virksomhet og ved å værekatalysator for andre prosesser.– Det er når man ser den samlede oversikten over kontrollreformene,det blir tydelig at det har skjedd en total reform ogen relativt stille revolusjon, sier Fredrik Sejersted, som arbeiderhos Regjeringsadvokaten.I tillegg til Kontroll- og konstitusjonskomiteen og Riksrevisjonensnye rolle har det kommet flere kontrollinstanser. Kontrollutvalgetfor de hemmelige tjenester (EOS-utvalget) somblant annet leverte rapporten om overvåkingen av Berge Furreog felte både statsråd og embetsmenn, EØS-utvalget som driverparlamentarisk kontroll med Europa-politikken, flere parlamentariskegranskningskommisjoner (tidligere ble slike kommisjonerutpekt av Regjeringen), innføring av åpne, TV-overførtehøringer, innføring av spontanspørretimen, en endring avSivilombudsmannens rolle mot å kunne drive mer systematiskeundersøkelser og lage særskilte rapporter, samt åpne høringeri komiteene.Mer skjønn enn jus– Dette har fått rettslige og politiske konsekvenser som jegmener er på sin plass. Alt bråket som har vært rundt en rekkesaker, er helt utmerket fordi det ansvarliggjør Regjeringen.Kontroll er tross alt en kjernefunksjon i alle parlamenter, sierSejersted.Han understreker at det må dreie seg om å kontrollerei etterkant og avviser at dette kan smake av Stortingsregjereri.– Kontroll er egentlig det motsatte av nettopp dette og forutsetterat det er et skille i arbeidsfordelingen mellom Regjeringog Storting, påpeker Sejersted.Han tror heller ikke at dette kan føre til at det blir mer jusenn politikk på Stortinget.– Det var mer av det på 1800-tallet. På 1900-tallet ble detmindre, men jussen gir seg heller utslag i kriteriene for kontroll.Spørsmålet blir ofte om en statsråd har gjort noe ulovligeller om det er gjort noe som er dumt. Det er selvfølgelig ikkesikkert det er gjort noe som er klokt, selv om det ikke er juridiskfeil. Heldigvis etterprøver Stortinget mer etter skjønn ogser mindre på jussen i en sak. Men det er klart at et juridiskargument har stor gjennomslagskraft og brukes som et våpenbåde defensivt og offensivt, sier han.Hvem styrer embetsverket?«Stortinget kjenner bare statsråden» er en velkjent frase i politikken.Utgangspunktet er at Stortinget ikke skal føre kontrollmed embetsmenn, men i praksis kommer også disse i søkelysetnår fokus settes på en statsråd. I vårt naboland Danmark hardet pågått en debatt om embetsmannens rolle en stund. Nårdepartementer fremstår mer som politiske sekretariater, kanskillene mellom politikere og embetsmenn oppfattes somuklare.I Storbritannia er det påstander om at politiske rådgivereforsøker å påvirke embetsverket i stor grad. Her hjemme harembetsverket kommet mer i fokus etter flere granskinger. Mestkjent er hendelsene etter Furre-saken i 1997, men også i en delandre saker har embetsmenn måtte forklare seg på Stortinget.Fredrik Sejersted mener det er en noe sterkere kontroll fraStortinget også direkte mot embetsverket.– Diskusjonen om embetsmannsrollen er veldig gammel,men har ligget i ro hos oss en stund. Det kan nok være nyttig åta den opp også her i landet, sier han.ap • ro • pos´[translatørbyrå]• Et av Norges største og ledende translatørbyråer• Bred juridisk kompetanse - 2 fast ansatte jurister• 17 ansatte medarbeidere, hvorav 6 statsautoriserte translatører• Rask levering• Rutiner for kvalitetssikring• Rammeavtaler med flere store bedrifterApropos Translatørbyrå ASKarl Johans gate 16 BPostboks 266 Sentrum0103 OsloTelefon (+47) 22 47 44 00Telefaks (+47) 22 47 44 01E-post: apropos@apropos-translator.noInternett: www.apropos-translator.noJuristkontakt 5 • 2002 11